Ny jobb, god miljø men verdens kjipeste kollega...

[AnonymBruker]

Jeg har nå vært i ny jobb i en måned og er fortsatt under opplæring. Jeg jobber på det minste teamet på bygget og vi er bare 2 stk med mitt ansvarsområde. Resten av teamet sitter i Oslo og også sjefen. Han andre på mitt team er han som er "fadderen" min på jobb og har ansvar for min opplæring. 

 

Jeg trives egentlig veldig godt med miljøet og oppgavene og mestrer dem godt, MEN... Denne personen, som da er mitt eneste teammedlem i min by, er det kjedeligste og trausteste mennesket som eksisterer. Han smiler aldri, tuller aldri, ler aldri.. Jeg er veldig ekstrovert, veldig blid og har mye å by på og vi er heldigvis flere slike på arbeidsplassen. Problemet er at jeg hele tiden føler jeg må være sammen med denne personen fordi han ikke har noen andre å jobbe med da vi altså bare er 2 stk. Jeg kan velge å sette meg med noen andre fordi vi får bestemme selv hvor vi skal sitte, men da blir det så tydelig igjen at jeg ikke sitter med teammedlemmet mitt. Han er ikke utestengt på noen måte, alle er blid og imøtekommende, men jeg opplever liten sosial innsats fra han.

 

Hver gang vedkommende er borte fra jobb så er det en befrielse for meg fordi jeg endelig kan være meg selv og jobbe rundt andre som gir energi og latter i hverdagen, også er det som at en regnskur kommer over meg når han kom tilbake på jobb igjen. På jobbfest sitter han og er tydelig flau over meg hvis jeg synger eller danser eller er i festhumør. Heldigvis drar han etter maten så da går det an å ha det gøy igjen. 

 

Alt er altså bra med jobben min bortsett fra han, som er det eneste mennesket jeg faktisk MÅ være med og som jeg er avhengig av opplæringsmessig. Gruer meg til å sitte med han men gleder meg til å møte resten..

 

Hvordan løser jeg dette? Har nesten lyst til å slutte fordi jeg føler meg så låst...

Anonymkode: 19694...74f

[Nysgjerrig_bris]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har nå vært i ny jobb i en måned og er fortsatt under opplæring. Jeg jobber på det minste teamet på bygget og vi er bare 2 stk med mitt ansvarsområde. Resten av teamet sitter i Oslo og også sjefen. Han andre på mitt team er han som er "fadderen" min på jobb og har ansvar for min opplæring. 

 

Jeg trives egentlig veldig godt med miljøet og oppgavene og mestrer dem godt, MEN... Denne personen, som da er mitt eneste teammedlem i min by, er det kjedeligste og trausteste mennesket som eksisterer. Han smiler aldri, tuller aldri, ler aldri.. Jeg er veldig ekstrovert, veldig blid og har mye å by på og vi er heldigvis flere slike på arbeidsplassen. Problemet er at jeg hele tiden føler jeg må være sammen med denne personen fordi han ikke har noen andre å jobbe med da vi altså bare er 2 stk. Jeg kan velge å sette meg med noen andre fordi vi får bestemme selv hvor vi skal sitte, men da blir det så tydelig igjen at jeg ikke sitter med teammedlemmet mitt. Han er ikke utestengt på noen måte, alle er blid og imøtekommende, men jeg opplever liten sosial innsats fra han.

 

Hver gang vedkommende er borte fra jobb så er det en befrielse for meg fordi jeg endelig kan være meg selv og jobbe rundt andre som gir energi og latter i hverdagen, også er det som at en regnskur kommer over meg når han kom tilbake på jobb igjen. På jobbfest sitter han og er tydelig flau over meg hvis jeg synger eller danser eller er i festhumør. Heldigvis drar han etter maten så da går det an å ha det gøy igjen. 

 

Alt er altså bra med jobben min bortsett fra han, som er det eneste mennesket jeg faktisk MÅ være med og som jeg er avhengig av opplæringsmessig. Gruer meg til å sitte med han men gleder meg til å møte resten..

 

Hvordan løser jeg dette? Har nesten lyst til å slutte fordi jeg føler meg så låst...

Anonymkode: 19694...74f

jeg visste ikke at ekstroverte var inne på dette forumet, trodde det var forbeholdt introverte sofagriser som meg selv:P uansett, jeg er i eksakt samme situasjon som deg. Hvor jeg jobber med en mann som er 30 år eldre og alle andre kollegaene er i Baltikum. Han er veldig negativ, bruker hersketeknikker, holder tilbake informasjon, og later som alt er fryd og gammen når vi har teammøte. Så jeg er den eneste som ser og opplever problemet. Alle andre på kontoret som sitter i samme området unngår denne personen som pesten men det kan ikke jeg fordi vi er de eneste i det norske teamet og det blir for åpenlyst. Hold ut hvis du kan, for ofte er det org-endringer som kan produsere nye positive endringer. Hvis ikke så går det an å slutte, jeg er litt usikker hva jeg skal gjøre selv. Jeg tror min energivampyr snart skal pensjonere seg

[AnonymBruker]

Nysgjerrig_bris skrev (1 minutt siden):

jeg visste ikke at ekstroverte var inne på dette forumet, trodde det var forbeholdt introverte sofagriser som meg selv:P uansett, jeg er i eksakt samme situasjon som deg. Hvor jeg jobber med en mann som er 30 år eldre og alle andre kollegaene er i Baltikum. Han er veldig negativ, bruker hersketeknikker, holder tilbake informasjon, og later som alt er fryd og gammen når vi har teammøte. Så jeg er den eneste som ser og opplever problemet. Alle andre på kontoret som sitter i samme området unngår denne personen som pesten men det kan ikke jeg fordi vi er de eneste i det norske teamet og det blir for åpenlyst. Hold ut hvis du kan, for ofte er det org-endringer som kan produsere nye positive endringer. Hvis ikke så går det an å slutte, jeg er litt usikker hva jeg skal gjøre selv. Jeg tror min energivampyr snart skal pensjonere seg

Hehe nei vi er her vi også, men er sofagris i det minste 😂

 

Denne personen er ikke direkte kjip da. Aldri stygg eller nedlatende, men vi er bare ikke på samme bølgelengde. Tror ikke han mener å være nedlatende når han blir flau, men synes åpenbart det genuint er kleint med folk som tør å ta plass og drite seg ut litt for stemninga sin del.

 

Det gjør det vanskelig at det kun går på personlige preferanser og bølgelengde, total mismatch.. Ingenting å bebreide for, vedkommende gir god opplæring og er veldig flink I jobben sin.. Yter alltid mer enn forventet, virker det som.

Anonymkode: 19694...74f

[AnonymBruker]

altså... jeg er som han du beskriver. synes ekstroverter er slitsomme, og setter ikke pris på det når de prøver å "adoptere" meg. hadde jeg vært deg, så hadde jeg holdt meg til de folka du trives me. jeg tror ikke han kommer til å savne deg.

nå høres dette veldig surt ut, men jeg mener det virkelig ikke slik. det jeg prøver å si er: vær deg selv. han er.

Anonymkode: 5e4cb...c6b

[AnonymBruker]

Hvor gammel er ts og hvor gammel er denne traurige kollegaen?

Anonymkode: aeb42...d1c

[Nysgjerrig_bris]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hehe nei vi er her vi også, men er sofagris i det minste 😂

 

Denne personen er ikke direkte kjip da. Aldri stygg eller nedlatende, men vi er bare ikke på samme bølgelengde. Tror ikke han mener å være nedlatende når han blir flau, men synes åpenbart det genuint er kleint med folk som tør å ta plass og drite seg ut litt for stemninga sin del.

 

Det gjør det vanskelig at det kun går på personlige preferanser og bølgelengde, total mismatch.. Ingenting å bebreide for, vedkommende gir god opplæring og er veldig flink I jobben sin.. Yter alltid mer enn forventet, virker det som.

Anonymkode: 19694...74f

jeg forstår! håper du finner ut av det:-) Kan f.eks sette opp en pros and cons liste basert på hva andre her foreslår. også må jeg bare si at jeg setter veldig pris på dere ekstroverte mennesker. Dere trekker oss ut av skallet, skaper fantastisk atmosfære, alltid lekne, lite selvhøytidelige og god energi💛

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

altså... jeg er som han du beskriver. synes ekstroverter er slitsomme, og setter ikke pris på det når de prøver å "adoptere" meg. hadde jeg vært deg, så hadde jeg holdt meg til de folka du trives me. jeg tror ikke han kommer til å savne deg.

nå høres dette veldig surt ut, men jeg mener det virkelig ikke slik. det jeg prøver å si er: vær deg selv. han er.

Anonymkode: 5e4cb...c6b

Jeg prøver ikke å adoptere på noe vis, men han har meg som sagt på opplæring og vi jobber på samme team. Jeg er avhengig av hjelpen hans, og det hadde vært veldig rart om jeg da satte meg med andre for så å løpe bort for hjelp som er ganske hyppig. Det ser heller ikke bra ut og jeg sender et ugreit signal ved å gjøre det, noe som heller ikke er intensjonen.

 

Han viser ingen misnøye ved å sitte med meg, jeg modererer meg selvfølgelig veldig sammen med han. Og det er litt det som er problemet. Vi går overens fordi jeg ikke er meg selv og tilpasser meg hans energinivå og måte å være på. Det gjør meg trist i lengden. Hvis jeg da plutselig flytter meg fra han så er ikke det nødvendigvis forståelig, og det hadde også vært veldig unaturlig.

 

Nysgjerrig_bris skrev (7 minutter siden):

jeg forstår! håper du finner ut av det:-) Kan f.eks sette opp en pros and cons liste basert på hva andre her foreslår. også må jeg bare si at jeg setter veldig pris på dere ekstroverte mennesker. Dere trekker oss ut av skallet, skaper fantastisk atmosfære, alltid lekne, lite selvhøytidelige og god energi💛

Takk for gode råd, og fint å høre at vi ikke er helt ulidelige haha 😄

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvor gammel er ts og hvor gammel er denne traurige kollegaen?

Anonymkode: aeb42...d1c

Vi er begge i 30-åra.

Anonymkode: 19694...74f

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har nå vært i ny jobb i en måned og er fortsatt under opplæring. Jeg jobber på det minste teamet på bygget og vi er bare 2 stk med mitt ansvarsområde. Resten av teamet sitter i Oslo og også sjefen. Han andre på mitt team er han som er "fadderen" min på jobb og har ansvar for min opplæring. 

 

Jeg trives egentlig veldig godt med miljøet og oppgavene og mestrer dem godt, MEN... Denne personen, som da er mitt eneste teammedlem i min by, er det kjedeligste og trausteste mennesket som eksisterer. Han smiler aldri, tuller aldri, ler aldri.. Jeg er veldig ekstrovert, veldig blid og har mye å by på og vi er heldigvis flere slike på arbeidsplassen. Problemet er at jeg hele tiden føler jeg må være sammen med denne personen fordi han ikke har noen andre å jobbe med da vi altså bare er 2 stk. Jeg kan velge å sette meg med noen andre fordi vi får bestemme selv hvor vi skal sitte, men da blir det så tydelig igjen at jeg ikke sitter med teammedlemmet mitt. Han er ikke utestengt på noen måte, alle er blid og imøtekommende, men jeg opplever liten sosial innsats fra han.

 

Hver gang vedkommende er borte fra jobb så er det en befrielse for meg fordi jeg endelig kan være meg selv og jobbe rundt andre som gir energi og latter i hverdagen, også er det som at en regnskur kommer over meg når han kom tilbake på jobb igjen. På jobbfest sitter han og er tydelig flau over meg hvis jeg synger eller danser eller er i festhumør. Heldigvis drar han etter maten så da går det an å ha det gøy igjen. 

 

Alt er altså bra med jobben min bortsett fra han, som er det eneste mennesket jeg faktisk MÅ være med og som jeg er avhengig av opplæringsmessig. Gruer meg til å sitte med han men gleder meg til å møte resten..

 

Hvordan løser jeg dette? Har nesten lyst til å slutte fordi jeg føler meg så låst...

Anonymkode: 19694...74f

Synger og danser.. ? 🤪🤸‍♀️ ok om du jobber i barnehage. 

[Kratt_]

lillevill skrev (3 minutter siden):

Synger og danser.. ? 🤪🤸‍♀️ ok om du jobber i barnehage. 

Eller på jobbfest som faktisk var anledningen her 😜

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan løser jeg dette? Har nesten lyst til å slutte fordi jeg føler meg så låst...

 

En del av det å være voksen er jo å ha voksne kollegaer. Han er din leder, en du skal lære av ( fadder har man på skolen ) Dere har ikke kjemi, og dere har forskjellig måter å være på, og sånn er det på jobb. Du får vel lønn for jobben du gjør, og det du får penger for er å gjøre jobben. En del av avtalen er ikke å hoppe og danse og tulle. Om ikke du er i barnehagen. Jeg hadde vært utrolig irritert om min kollega danser og synger mens jeg prøver å jobbe. 

[lillevill]

Kratt_ skrev (1 minutt siden):

Eller på jobbfest som faktisk var anledningen her 😜

Åja, beklager. 🤪 Vel når jeg tenker etter så synes jeg også sånne berter som synger og danser på fest er flaut faktisk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg prøver ikke å adoptere på noe vis, men han har meg som sagt på opplæring og vi jobber på samme team. Jeg er avhengig av hjelpen hans, og det hadde vært veldig rart om jeg da satte meg med andre for så å løpe bort for hjelp som er ganske hyppig. Det ser heller ikke bra ut og jeg sender et ugreit signal ved å gjøre det, noe som heller ikke er intensjonen.

Han viser ingen misnøye ved å sitte med meg, jeg modererer meg selvfølgelig veldig sammen med han. Og det er litt det som er problemet. Vi går overens fordi jeg ikke er meg selv og tilpasser meg hans energinivå og måte å være på. Det gjør meg trist i lengden. Hvis jeg da plutselig flytter meg fra han så er ikke det nødvendigvis forståelig, og det hadde også vært veldig unaturlig.

opplæringsperioden går over, og da kan du gjøre hva du vil. det er for så vidt denne innstillinga jeg finner slitsomt med hypersosiale folk. det er ikke sånn at du dør av å være rolig i et par uker. du får mer enn nok tid til å bli kjent med alle etter hvert. han som gir deg opplæring er ikke kjip. for å være ærlig, virker du nokså umoden ts. 

Anonymkode: 5e4cb...c6b

[AnonymBruker]

Jeg syns helt ærlig at du bare må finne deg i det, sånn er det i arbeidslivet. En kan ikke forvente at alle er like. Du har heller ikke vært der særlig lenge, og kanskje dere får bedre kjemi etter hvert. 

Anonymkode: 5e0c2...cd6

[AnonymBruker]

Det er bare ikke alle man matcher med, og sånn er det er selv introvert og ble gørrsliten av de ekstroverte på jobb som skulle prate heeeele tida, mens jeg satt der og savnet stillhet.

Bare vær snill og høflig, og godta at folk er ulike.

Anonymkode: d6d54...103

[lillevill]

Tror dette er en av utfordringene ved å være nyansatt ( etter studie ) og få sin første voksen jobb. Da er man ikke i en gjeng med masse unge mennesker på skolen, men er en del av et team som har ansatte i alle aldre. 

Disse menneskene er ikke dine VENNEr. De er kollegaer som du skal samarbeide med for å gjøre en god jobb.  Lær det du kan av de som er mer erfarne, og husk at du har venner som du har god kjemi med, og kollegaer som du skal ha en god tone med. Du skal ikke le og danse med han på 40. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Denne personen er ikke direkte kjip da. Aldri stygg eller nedlatende, men vi er bare ikke på samme bølgelengde. Tror ikke han mener å være nedlatende når han blir flau, men synes åpenbart det genuint er kleint med folk som tør å ta plass og drite seg ut litt for stemninga sin del.

 

Det gjør det vanskelig at det kun går på personlige preferanser og bølgelengde, total mismatch.. Ingenting å bebreide for, vedkommende gir god opplæring og er veldig flink I jobben sin.. Yter alltid mer enn forventet, virker det som.

Så han er hyggelig, og flink til å lære fra seg, men du vil slutte fordi dere er forskjellig? Hvordan skal du greie en annen jobb, om du ikke takler en person som er eldre enn deg og mer moden?  

[AprilLudgate]

Tja.

Her tenker jeg delproblemet er deg?

Du sier «ekstrovert» og så at du synger og danser på jobb? 
Ser du nevner jobbfest - men det er likevel mer enn snittet av «oss ekstroverte» vil jeg jo si 😅

Du må må jobbe med samarbeidsevner og skjønne at dette er jobb. Et sted mange svært ulike personligheter treffes, og i teamsammenheng er det en fordel. 
 

Har jobbet med endel særinger jeg, og mye eldre/yngre/sure osv - null problem da vi jo skal jobbe. Jeg skal ikke date dem, eller være venn med alle på fritiden. 
 

Sålenge han ikke er slem er problemet så langt ditt.

Og du er litt kjip også. Eller: du er veldig kjip som omtaler en helt OK grei kollega som «verdens kjipeste» basert på absolutt ingen dårlig oppførsel. 
 

Har dere free seating siden du må velge helt fritt og ikke innen avdeling? 

Endret 3. april 2022 av Fløff

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 timer siden):

En del av det å være voksen er jo å ha voksne kollegaer. Han er din leder, en du skal lære av ( fadder har man på skolen ) Dere har ikke kjemi, og dere har forskjellig måter å være på, og sånn er det på jobb. Du får vel lønn for jobben du gjør, og det du får penger for er å gjøre jobben. En del av avtalen er ikke å hoppe og danse og tulle. Om ikke du er i barnehagen. Jeg hadde vært utrolig irritert om min kollega danser og synger mens jeg prøver å jobbe. 

Han er ikke min leder nei, som jrg har skrevet så sitter min leder i Oslo. Og om jeg hiver meg med på allsang på fest med resten av gjengen og takker ja når noen byr opp til en runde sving så får de som synes det er flaut bare synes det 😄 akkurat det var bare for å beskrive hvilken type person han er. Man møter jo ikke opp på fest og blir flau når folk fester.

Anonymkode: 19694...74f

[AnonymBruker]

Bedre å ha en kjip introvert kollega enn en kjip ekstrovert kollega, for det har jeg! Han snakker til meg som om jeg var et barn, skryter gjerne av ting han har kjøpt seg, skal alltid legge seg borti hvordan andre gjør ting osv. Kommenterer gjerne utseende mitt også. Da er det bedre å ha en introvert kollega som ikke gjør så mye ut av seg.

Dessuten syns jeg mer synd på den introverte kollegaen din. Du vet ikke hvor vanskelig det er i visse tilfeller å være introvert. Vi har lyst å være åpne og blide, men vi klarer ikke! Han setter nok stor pris på at du fortsatt sitter sammen med han og inkluderer han. Det bør du fortsette med.

Anonymkode: 971d6...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Han er ikke min leder nei, som jrg har skrevet så sitter min leder i Oslo. Og om jeg hiver meg med på allsang på fest med resten av gjengen og takker ja når noen byr opp til en runde sving så får de som synes det er flaut bare synes det 😄 akkurat det var bare for å beskrive hvilken type person han er. Man møter jo ikke opp på fest og blir flau når folk fester.

Anonymkode: 19694...74f

For en som er introvert så er det å møte opp en seier i seg selv. Betyr ikke at han vil danse og ta på seg en rolle han ikke passer inn i.

Anonymkode: 971d6...91b

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 timer siden):

Tror dette er en av utfordringene ved å være nyansatt ( etter studie ) og få sin første voksen jobb. Da er man ikke i en gjeng med masse unge mennesker på skolen, men er en del av et team som har ansatte i alle aldre. 

Disse menneskene er ikke dine VENNEr. De er kollegaer som du skal samarbeide med for å gjøre en god jobb.  Lær det du kan av de som er mer erfarne, og husk at du har venner som du har god kjemi med, og kollegaer som du skal ha en god tone med. Du skal ikke le og danse med han på 40. 

Så han er hyggelig, og flink til å lære fra seg, men du vil slutte fordi dere er forskjellig? Hvordan skal du greie en annen jobb, om du ikke takler en person som er eldre enn deg og mer moden?  

Så merkelig at du skriver at han er eldre enn meg og i 40-åra, hvorfor det? 😅 Jeg har allerede skrevet at vi er i 30-åra. Jevne i alder, men jeg er eldst 😊

 

Nå har jeg vært i arbeidslivet i 13 år, er ikke nyutdannet og dette er ikke min første jobb 😊 jeg har selvfølgelig jobbet med flere typer mennesker opp igjennom, og den siste stillingen min satt jeg i i 6 år. Jeg har likevel aldri opplevd å måtte dempe personligheten min og å passe på å ikke være for blid eller le på jobb for å komme overens med noen, og jeg har heller aldri fått tilbakemelding på at jeg er for mye eller snakker hele tiden. Jeg er ikke høylytt eller bråkete, og det har jeg heller ikke skrevet. Jeg savner å ta en kaffe sammen, å vite hva kollegaen har gjort i helga, å le i lunsjen slik de andre gjør. Man dauer ikke av å ha et glimt i øyet eller å dra litt på smilebåndet om noen prøver å være litt hyggelig. Det er ikke snakk om å rikke opp et stand up-show og å danse på bordet kl 08 om morgenen her slik mange tydeligvis tror at der er å være ekstrovert 😄

 

Men alle synspunktene hjalp egentlig veldig på problemstillingen min, og jeg har nå i kveld besluttet at jeg kommer til å søke ny jobb 😊 Jeg har alltid levert veldig gode resultater og alltid stortrivdes på jobb, jeg har alltid vært opptatt av godt arbeidsmiljø og de rundt meg og det er veldig viktig for meg. Denne gangen traff jeg rett og slett ikke et miljø på det teamet jeg sitter på som passer meg, og jeg ser meg derfor videre 😊 jeg skal trives på jobb jeg også, og slik som det er nå så gjør jeg ikke det og jeg ønsker heller ikke å lage noen konflikt eller tråkke noen på tærne 😊

 

Takk for at dere tok dere tid!

Anonymkode: 19694...74f