Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi har vært sammen noen år og er nok  over den forelsket  tiden.  Men vi er glade i hverandre. Vi har begge barn  om vi har 50 50   så   vi bor  ikke  sammen. En av grunnene  er vel ar jeg er så sliten etter å vært  en helg med han. Ikke sover jeg så godt. Jeg bruker lang tid på å sovne og   han snorker og er veldig glad I kose i søvne. Dytter  meg nesten  ut av senga sover vel på 50 cm resten av senga  har han.   står opp veldig tidelig  og vil da ha selskap så vekker  meg.   Det er jo en ting  . Men at det gjør med så sliten?

Vi spiser mye da og selv om jeg sier nei takk til en del og  mye mindre  porsjoner  føler  jeg nesten plikt til å spise  mye  jeg egentlig  ikke skal. Han kjeder spiser mye og det er nok ikke bra.

Men ellers gjør jo vi ikke så mye mest  hjemme på sofa å slapper av mulig en gå tur i butikk eller  noe. Er jo mye  hvile . 

Så hvorfor  våkner jeg opp på søndag og føler  meg nesten syk og vil  hjem?

Anonymkode: 29c33...dd3

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som om han tapper deg for energi. 

Anonymkode: 43220...532

  • Liker 4
Skrevet

Høres ikke som du trives med livet han lever. Hvorfor akseptere at du må spise mer, sove dårlig og ikke gjøre det du har lyst til? Hvorfor krever du ikke litt mer? Hva vil gjøre deg lykkelig?

Kan du tilbringe en natt med ham og så dra hjem og ha søndagen alene? Ville det hjelpe?

  • Liker 3
Skrevet

det er vel helst det med at du ikke får sove at du blir så sliten. høres ut som du ikke klarer å slappe ordentlig av sammen med ham. hadde tatt det som et rødt flagg og kuttet ut. skal jo ikke være sånn.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ikke sov sammen, da. 

Anonymkode: 18b77...b67

Gjest QL2yBCGXlW
Skrevet

Si til han at energinivået ditt er veldig redusert, og at du nærmest føler deg syk etter å ha vært der

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

... hvorfor  våkner jeg opp på søndag og føler meg nesten syk og vil  hjem?

Anonymkode: 29c33...dd3

Fordi du sover for dårlig, spiser for mye og ikke har opplevd noe godt for sjela. 

Anonymkode: 18b77...b67

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Akkurat det at du spiser for mye kan du ikke skylde på han. Du velger selv hva du putter i munnen.

Du setter for lite grenser for deg selv. Det er derfor du blir så sliten. Overnatte kan du sikkert gjøre, men sånn som han holder på i søvne, så sier det seg selv at du må sove i egen seng om du skal være uthvilt neste morgen. Ellers må du rett og slett sove hjemme og bare komme på dagsbesøk. Ethvert normalt menneske skjønner at du ikke kan overnatte hvis du ikke får sove skikkelig. Så det går nok helt fint å forklare. Har han et gjesterom, så er jo det en grei løsning.

Synes du at dere kjeder dere med å bare sitte i sofaen, så foreslå noe du har lyst til å gjøre! Om dere har null felles interesser, passer dere egentlig sammen?

Anonymkode: 2bba3...e6b

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
9 hours ago, AnonymBruker said:

Akkurat det at du spiser for mye kan du ikke skylde på han. Du velger selv hva du putter i munnen.

Du setter for lite grenser for deg selv. Det er derfor du blir så sliten. Overnatte kan du sikkert gjøre, men sånn som han holder på i søvne, så sier det seg selv at du må sove i egen seng om du skal være uthvilt neste morgen. Ellers må du rett og slett sove hjemme og bare komme på dagsbesøk. Ethvert normalt menneske skjønner at du ikke kan overnatte hvis du ikke får sove skikkelig. Så det går nok helt fint å forklare. Har han et gjesterom, så er jo det en grei løsning.

Synes du at dere kjeder dere med å bare sitte i sofaen, så foreslå noe du har lyst til å gjøre! Om dere har null felles interesser, passer dere egentlig sammen?

Anonymkode: 2bba3...e6b

Det med spising   vel der er litt skyldfølelse over det.. Han vokste opp uten  nok  mat og viss du ikke spise det han lager og elsker det . Blir han såret ..  om trent som en bestemor.    Det funker mye bedre når han er hos meg  for da er jeg sjefen over  mat .  Søvn sliter jeg med uansett men  ja lettere  å sove  alene  må ha mine rutiner og ritualer og helst pysj . 

Vi har  desverre ikke mye tilfelles  og det merker jeg mere og mere ..  jeg  har begynt  å være mere aktiv  på  de dagene vi ikke er sammen . Med trening og hobby  men kan ikke snakke om det til han. Han sliter med å holde konsentrasjon og det kjeder han.  Altså han liker å høre meg snakke meg får ikke noe inputt tilbake. Han er hekta  på sine ting så lenge vi diskuterte  de går det bra.

Vi bor såpass  lagt fra hverandre  at jeg må overnatte og der blir 2 3 dager avgangen.  

Og jeg føler jeg må han er ensom egentlig  . Jeg er vel det faste i hans liv. Han har hatt mange venninner men de bruker vel han som enten pykisk søpplebøtte eller vaktmester.  Og jeg vet han egentlig  ikke liker det men vil beholde venner.  Derfor unngår  jeg mye prat om vanskelige ting . 

 Jeg vet jeg har vokst litt fra han. Han liker seg der han er  . Jeg vil mere opp og ut. Men  han er den beste vennen  jeg har og viss  jeg gjør det slutt mister jeg han helt.   Dilemma.. 

Anonymkode: 29c33...dd3

AnonymBruker
Skrevet

Sliten av å være med kjæresten!? Dette kjenner nok mange menn seg igjen i.

Anonymkode: 30a24...e51

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det med spising   vel der er litt skyldfølelse over det.. Han vokste opp uten  nok  mat og viss du ikke spise det han lager og elsker det . Blir han såret ..  om trent som en bestemor.    Det funker mye bedre når han er hos meg  for da er jeg sjefen over  mat .  Søvn sliter jeg med uansett men  ja lettere  å sove  alene  må ha mine rutiner og ritualer og helst pysj . 

Vi har  desverre ikke mye tilfelles  og det merker jeg mere og mere ..  jeg  har begynt  å være mere aktiv  på  de dagene vi ikke er sammen . Med trening og hobby  men kan ikke snakke om det til han. Han sliter med å holde konsentrasjon og det kjeder han.  Altså han liker å høre meg snakke meg får ikke noe inputt tilbake. Han er hekta  på sine ting så lenge vi diskuterte  de går det bra.

Vi bor såpass  lagt fra hverandre  at jeg må overnatte og der blir 2 3 dager avgangen.  

Og jeg føler jeg må han er ensom egentlig  . Jeg er vel det faste i hans liv. Han har hatt mange venninner men de bruker vel han som enten pykisk søpplebøtte eller vaktmester.  Og jeg vet han egentlig  ikke liker det men vil beholde venner.  Derfor unngår  jeg mye prat om vanskelige ting . 

 Jeg vet jeg har vokst litt fra han. Han liker seg der han er  . Jeg vil mere opp og ut. Men  han er den beste vennen  jeg har og viss  jeg gjør det slutt mister jeg han helt.   Dilemma.. 

Anonymkode: 29c33...dd3

Spis det du vil ha. Punktum. Om han blir såret av at andre ikke forspiser seg, så er det en vanske han har som du ikke trenger å jatte med på. Om din manglende spising plager han, så kan han oppsøke hjelp om han ønsker det. At du overspiser hjelper han på ingen måte. Og du skader deg selv og forholdet dere har.

Reduser det til en overnatting. Reis til han lørdag morgen og reis hjem søndag kveld. Har han ikke gjesterom så legg deg på sofaen om du ikke får sove. Det er bedre enn ingenting.

Ser du at forholdet ikke er liv laga, så er det ikke rettferdig hverken for deg eller han å være sammen når du egentlig ikke vil.

Anonymkode: 2bba3...e6b

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...