Jeg kan ikke få barn men samboer er altfor gammel uansett. Trenger noen utenfra til å uttale seg

[AnonymBruker]

Jeg er bare i slutten av 20 åra og samboer er 54.

Han vil ikke ha barn i en så høy alder. Hvertfall ikke bli pappa som kanskje 57-58 åring og jeg er helt enig.

Da vi møttes var samboer 48 år og hvis vi da hadde blitt foreldre kort tid etter så hadde jeg levd lykkelig med det og da mener jeg om det var naturlig med mirakel eller prøverør.

jeg kan ikke få barn naturlig og fått vite dette ETTER jeg ble sammen med samboer. Hadde mistenkt barnløshet fra jeg var rundt 20 samtidig som mistanken ble sterkere og sterkere med årene etter mange faste partnere men ingen barn. 
 

Hvis jeg skal ha barn må jeg prøve ut alle andre muligheter ,men han er jo for gammel så hvis DU/DERE var i denne situasjonen så lurer jeg på om dere hadde blitt like stressa med tanke på andre rundt og hva de spør om ? 
 

jeg får spørsmål om barn og selvfølgelig spørsmål fra enkelte som lurer på hva jeg gjør med en eldre person hvis jeg er avhengig av prøverør osv…. Det at jeg er sammen med en eldre syntes jeg jo på en måte er min sak og at kjærlighet er kjærlighet uansett alder. 
 

for å være ærlig har alt bare balla seg på å nå føler jeg meg hele tiden teit/latterlig/dobbelt pratende osv. Mange ganger når folk spør så får jeg meg ikke til å bare si det rett ut : jeg kan ikke få barn naturlig og han jeg er sammen med nå er for gammel og siden jeg elsker han så velger jeg bort muligheten for å prøve ut andre metoder for livet med barn.
 

Det er vel på en måte latterlig av meg ? Men ingen er sikret å få barn med prøverør heller ? 

Følelsesmessig skulle jeg ønske han var yngre og at vi kunne få barn, og at jeg var sammen med en annen mann som kunne være med på en slik prosess,

prøverør ikke kom på bane før en lege time 3 år tilbake. Før den tid hadde jeg ikke tenkt at det kom til å bli svaret.

 
Siden jeg vet at det ikke(!) er sikkert man lykkes ,så er jeg ikke villig å gjøre det slutt med samboer for å skyndte meg å finne en (eller annen) der ute som vil prøve å få barn på en annen måte. Jeg er redd for å da bare ende opp alene uten både samboer og barn. Samtidig vil jeg få en ufattelig kjærlighetssorg for min samboer som jeg IKKE vil forlate.
 

dette ble veldig rotete forklart men like rotete føles det ut i hodet mitt. 

noen innspill eller tanker som kanskje kan få meg til å ikke ‘’dramatisere’’ dette sånn 😕 er det rart av meg å gråte over dette ? Føler meg helt fanget følelsesmessig. Skulle så ønske det var en annen aldersgrense på å adoptere. Min nåværende samboer og meg har inntekt nok så her er det ikke som med eksem min hvor jeg hadde mye penger og han ingenting. Vi har råd til å adoptere for å si det sånn, men kan ikke fordi han er gammel. Veldig trist siden vi begge hadde kunne gitt det barnet et kjempe fint liv.

Anonymkode: 8b7c2...de3

[AnonymBruker]

Helt ærlig? Dra til Danmark og ta prøverør med donorsæd om du vil ha barn. Ikke gi opp barn for mannen, særlig ikke når han er så gammel at du vil bli alene store deler av livet uansett. 

Anonymkode: 8f434...acf

[AnonymBruker]

Hva med å ta til seg fosterbarn? ☺️ De er jo ofte litt eldre, og å få barn på denne måten kan gi akkurat like mye kjærlighet. La oss si dere hadde fått en 6 åring, så ville jo dette blitt det samme som om dere fikk barn med en gang mtp hvor gammel samboeren din vil være i ulike faser av barnets liv.

Anonymkode: f53bc...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Helt ærlig? Dra til Danmark og ta prøverør med donorsæd om du vil ha barn. Ikke gi opp barn for mannen, særlig ikke når han er så gammel at du vil bli alene store deler av livet uansett. 

Anonymkode: 8f434...acf

Men hvordan går man fram til mannen med noe sånnt ? 😆 er ikke det sånn at det faktisk er en annen manns sæd som skal opp i meg ? Er ikke det veldig sensitivt for mannen i forholdet? Jeg høres sikkert ut som en fjortis som nesten ikke vet hva en tiss er ,men jeg har fortrengt veldig mye og ikke levd meg så mye inn i alle alternativer fordi jeg er så redd for å bli skuffa. Har åsså fobi når det kommer til gynekolog. Men det er noe jeg må jobbe med og som ikke er noen stopper for meg for å få barn.  Tusen takk for tipset. Du har rett i at jeg blir alene og det er akkurat det jeg begynner å føle veldig på 😕 selv om det er langt fram i tid. Er redd for å virke egoistisk både ovenfor mannen og ovenfor mange andre der ute som er sterkt imot kunstig befruktning. Jeg selv er jo vokst veldig opp med : det er ikke noen menneskerett å få barn. Tror det påvirker litt her åsså.

Anonymkode: 8b7c2...de3

[AprilLudgate]

Mtja.

Om prøverør er et alternativ er du jo ikke infertil?

Kan jeg spørre hva diagnosen din ble? 
 

Men for å svare realistisk: med en så høy aldersforskjell vil du bli alene tidlig, og få pleieansvar for gammel partner veldig tidlig. 
Så…….ja. Det er jo en garanti man vet om. 

Angående adopsjon så er jo det for barnets del, ikke ufrivillig barnløse. Mye strengere kriterier der.

Jeg leser ham dithen at han ikke ønsker barn i sitt liv, heller ikke ditt biologiske uten ham. 
 

 

Endret 3. april 2022 av Fløff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva med å ta til seg fosterbarn? ☺️ De er jo ofte litt eldre, og å få barn på denne måten kan gi akkurat like mye kjærlighet. La oss si dere hadde fått en 6 åring, så ville jo dette blitt det samme som om dere fikk barn med en gang mtp hvor gammel samboeren din vil være i ulike faser av barnets liv.

Anonymkode: f53bc...2f7

Vi skulle gjerne gjort det og er enig i at det er en god ide. I min familie har det vært barnevern inne i bildet både med meg selv og andre barn. Jeg har en ganske tungt barndom å de fleste ville sikkert endt opp som fosterhjem for å hjelpe barn som har hatt det som seg selv , men for meg har det blitt motsatt. Jeg kommer desverre hele tiden å være redd for at barnet skal tilbake til foreldrene og det er alltid en fare der for adskillelse. En av de to barna som var mange år i fosterhjem hadde det kjempe bra der, men så vant moren rettsaken etter flere år og da så jeg hvor urettferdig det kan bli. Den dag i dag er gutten helt ødelagt på bare en 3 år periode og den andre (foster)familien får ikke møte gutten mere for det har den gale moren sørget for.

Jeg har en venninne som har gjort det du foreslår og hun stor trives på 8 året nå for et søsken par så sier ikke det er en dårlig ide  Bare meg som det ikke vil fungere for.

takk takk så mye  

Anonymkode: 8b7c2...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg er bare i slutten av 20 åra og samboer er 54.

Han vil ikke ha barn i en så høy alder. Hvertfall ikke bli pappa som kanskje 57-58 åring og jeg er helt enig.

Da vi møttes var samboer 48 år og hvis vi da hadde blitt foreldre kort tid etter så hadde jeg levd lykkelig med det og da mener jeg om det var naturlig med mirakel eller prøverør.

jeg kan ikke få barn naturlig og fått vite dette ETTER jeg ble sammen med samboer. Hadde mistenkt barnløshet fra jeg var rundt 20 samtidig som mistanken ble sterkere og sterkere med årene etter mange faste partnere men ingen barn. 
 

Hvis jeg skal ha barn må jeg prøve ut alle andre muligheter ,men han er jo for gammel så hvis DU/DERE var i denne situasjonen så lurer jeg på om dere hadde blitt like stressa med tanke på andre rundt og hva de spør om ? 
 

jeg får spørsmål om barn og selvfølgelig spørsmål fra enkelte som lurer på hva jeg gjør med en eldre person hvis jeg er avhengig av prøverør osv…. Det at jeg er sammen med en eldre syntes jeg jo på en måte er min sak og at kjærlighet er kjærlighet uansett alder. 
 

for å være ærlig har alt bare balla seg på å nå føler jeg meg hele tiden teit/latterlig/dobbelt pratende osv. Mange ganger når folk spør så får jeg meg ikke til å bare si det rett ut : jeg kan ikke få barn naturlig og han jeg er sammen med nå er for gammel og siden jeg elsker han så velger jeg bort muligheten for å prøve ut andre metoder for livet med barn.
 

Det er vel på en måte latterlig av meg ? Men ingen er sikret å få barn med prøverør heller ? 

Følelsesmessig skulle jeg ønske han var yngre og at vi kunne få barn, og at jeg var sammen med en annen mann som kunne være med på en slik prosess,

prøverør ikke kom på bane før en lege time 3 år tilbake. Før den tid hadde jeg ikke tenkt at det kom til å bli svaret.

 
Siden jeg vet at det ikke(!) er sikkert man lykkes ,så er jeg ikke villig å gjøre det slutt med samboer for å skyndte meg å finne en (eller annen) der ute som vil prøve å få barn på en annen måte. Jeg er redd for å da bare ende opp alene uten både samboer og barn. Samtidig vil jeg få en ufattelig kjærlighetssorg for min samboer som jeg IKKE vil forlate.
 

dette ble veldig rotete forklart men like rotete føles det ut i hodet mitt. 

noen innspill eller tanker som kanskje kan få meg til å ikke ‘’dramatisere’’ dette sånn 😕 er det rart av meg å gråte over dette ? Føler meg helt fanget følelsesmessig. Skulle så ønske det var en annen aldersgrense på å adoptere. Min nåværende samboer og meg har inntekt nok så her er det ikke som med eksem min hvor jeg hadde mye penger og han ingenting. Vi har råd til å adoptere for å si det sånn, men kan ikke fordi han er gammel. Veldig trist siden vi begge hadde kunne gitt det barnet et kjempe fint liv.

Anonymkode: 8b7c2...de3

En mulighet er jo prøverør med sæddonor. Du trenger ikke reise til Danmark. Dette gjøres både offentlig i Norge og ved private klinikker over hele landet.
 

Deg og mannen kan være særboere. Du bor alene med barnet men du beholder en kjærest. Mulig å lufte slike tanker med han og høre hva han synes. 
 

Anonymkode: 3b3d9...33d

[AnonymBruker]

Fløff skrev (6 minutter siden):

Mtja.

Om prøverør er et alternativ er du jo ikke infertil?

Kan jeg spørre hva diagnosen din ble? 
 

Men for å svare realistisk: med en så høy aldersforskjell vil du bli alene tidlig, og få pleieansvar for gammel partner veldig tidlig. 
Så…….ja. Det er jo en garanti man vet om. 

Angående adopsjon så er jo det for barnets del, ikke ufrivillig barnløse. Mye strengere kriterier der.

Jeg leser ham dithen at han ikke ønsker barn i sitt liv, heller ikke ditt biologiske uten ham. 
 

 

Legen stilte egentlig ikke en ordentlig diagnose slik jeg ser det men gynekolog finner ingen feil med ultralyd og annen sjekk. Har aldri hatt kjønnssykdommer. Er ung. Eneste jeg røyker da ,men er jo mange som gjør det. Aldri blitt gravid og aldri brukt P-piller fast/kun noen måneder av gangen åsså sluttet. Hatt flere kjærester i alle aldre så det er ikke grunnet mannens sæd kvalitet tydeligvis /lite sannsynlig. Jeg hadde uregelmessige menstruasjoner ifra alder 16-22 men etter det på datoen omtrent. Ble utsatt for overgrep i 6-7 års alder hvor en gutt på 15 hadde sex med meg og dette tror jeg kunne laget uro i hormonene mine. Hormonene er ikke sjekket hos lege. 
 

fastlege sa til meg på forrige time at med tanke på at jeg blir 30 år om ikke mange månedene og har alle disse symptomene og ikke har blitt gravid med langvarig forsøk tidligere da jeg var yngre og mer feril så jaa…så det ikke bra ut , og at utredning via sykehus er neste og at alt enn å bli gravid naturlig må prøves ut hvertfall. 
 

det nederste du skrev der,hva mente du med det? Jeg skjønte ikke helt  

å ja jeg er fullt enig i at det med hans alder er et faktum. 

 

Anonymkode: 8b7c2...de3

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Legen stilte egentlig ikke en ordentlig diagnose slik jeg ser det men gynekolog finner ingen feil med ultralyd og annen sjekk. Har aldri hatt kjønnssykdommer. Er ung. Eneste jeg røyker da ,men er jo mange som gjør det. Aldri blitt gravid og aldri brukt P-piller fast/kun noen måneder av gangen åsså sluttet. Hatt flere kjærester i alle aldre så det er ikke grunnet mannens sæd kvalitet tydeligvis /lite sannsynlig. Jeg hadde uregelmessige menstruasjoner ifra alder 16-22 men etter det på datoen omtrent. Ble utsatt for overgrep i 6-7 års alder hvor en gutt på 15 hadde sex med meg og dette tror jeg kunne laget uro i hormonene mine. Hormonene er ikke sjekket hos lege. 
 

fastlege sa til meg på forrige time at med tanke på at jeg blir 30 år om ikke mange månedene og har alle disse symptomene og ikke har blitt gravid med langvarig forsøk tidligere da jeg var yngre og mer feril så jaa…så det ikke bra ut , og at utredning via sykehus er neste og at alt enn å bli gravid naturlig må prøves ut hvertfall. 
 

det nederste du skrev der,hva mente du med det? Jeg skjønte ikke helt  

å ja jeg er fullt enig i at det med hans alder er et faktum. 

 

Anonymkode: 8b7c2...de3

Legen din har jo et visst poeng, men du må faktisk ha prøvd aktivt å bøi gravid eller ha påvist diagnose for å fp utredning. Så: blodprøver og GYN først  

Om du ønsker kan du få en generell utredning.

Den vil bestå i blodprøver, og sjekk hos gynekolog rundt eggløsning. 
Endometriose finner man ikke på UL. 
Overgrepet kam umulig ha påvirket dine fertile hormoner eller helse, med mindre det er fysiske skader som skal MYE til. Det hadde du måttet opereres for i etterkant, så det har du ikke. 
 

Jeg hadde hyppig sex med samme partner fra 24-31 uten noen prevensjon før vi startet prøving. Praktiserte *litt* sikkerhet, men ikke mye. Som deg uregelmessig mens i yngre år, så regelmessig. 

Vi prøvde aktivt (rundt eggløsning) 7 pp for å få vårt barn. Altså ikke infertil.

Søskenforsøk var det dog verre med, men vi rakk ikke prøve mange forsøk på IVF. 
 

Det jeg tenkte i siste setning var at jeg ikke tror du skal anta han er klar for å bo med noen som har barn, særlig ikke spedbarn. Om du skulle velge donasjon av sperm. 
 

Om helsen og økonomien din ellers er fin/stabil jobb/greit med nettverk, så…..tja. Hadde valgt å forsøke. Barn altså, om du faktisk HAR et barneønske.

Dette eventuelle barneønsket bli sterkt for deg i 30-årene og 40-årene. 
 

Ny partner får du nokså sikkert om han melder pass. 
 

Du kan jo ta utredningen først - er AMH på ekstremlave nivå så er det jo ingenting å diskutere med ham fra eller til.

Jeg hadde ALDRI gitt opp mitt barneønske for en mann jeg om relativt kort tid må være hjemmepleier for. Nope. 

Endret 3. april 2022 av Fløff

[AnonymBruker]

Hvis du brenner for å få barn så slå opp og finn en yngre mann som ønsker å være pappa, mange alternativer du kan bli gravid på. Ikke ofre drømmen din og dine beste mamma-år for en mann som dør om kanskje 10-15 år uansett! Da du endelig slipper å ta hensyn til han mer er du plutselig for gammel selv til å få barn og må leve ensom og uten familie når du selv blir pensjonist.. 

Anonymkode: 0b52d...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Legen stilte egentlig ikke en ordentlig diagnose slik jeg ser det men gynekolog finner ingen feil med ultralyd og annen sjekk. Har aldri hatt kjønnssykdommer. Er ung. Eneste jeg røyker da ,men er jo mange som gjør det. Aldri blitt gravid og aldri brukt P-piller fast/kun noen måneder av gangen åsså sluttet. Hatt flere kjærester i alle aldre så det er ikke grunnet mannens sæd kvalitet tydeligvis /lite sannsynlig. Jeg hadde uregelmessige menstruasjoner ifra alder 16-22 men etter det på datoen omtrent. Ble utsatt for overgrep i 6-7 års alder hvor en gutt på 15 hadde sex med meg og dette tror jeg kunne laget uro i hormonene mine. Hormonene er ikke sjekket hos lege. 
 

fastlege sa til meg på forrige time at med tanke på at jeg blir 30 år om ikke mange månedene og har alle disse symptomene og ikke har blitt gravid med langvarig forsøk tidligere da jeg var yngre og mer feril så jaa…så det ikke bra ut , og at utredning via sykehus er neste og at alt enn å bli gravid naturlig må prøves ut hvertfall. 
 

det nederste du skrev der,hva mente du med det? Jeg skjønte ikke helt  

å ja jeg er fullt enig i at det med hans alder er et faktum. 

 

Anonymkode: 8b7c2...de3

Ikke jeg som foreslo det med særboere, men det er klart et godt alternativ slik som situasjonen er. Det henger på om samboeren din ønsker barn i livet sitt eller ikke.

Særboere er par som er kjærester, men som ikke bor sammen. På den måten kan du ha ha et barn som du bor med og oppdrar, også kan du ha kjæreste ved siden, som altså ikke er far til barnet. Da vil du måtte gå gjennom sæddonor, enten i Norge eller Danmark. Det et da en annen mann som har donert sæd. Du vil ikke ha noe med han å gjøre, men sædceller vil enten bli ført inn i livmoren din ved eggløsning , slik at sædceller og eggcelle finner sammen «på egenhånd» (dette kalles icsi). Eller så vil eggceller hentes ut fra deg, befruktes/slås sammen med sæd fra donor, også plasseres disse inn i slimhinnen i livmoren din (dette kalles ivf). 

Dersom mannen din faktisk ønsker barn med deg kan man gå gjennom de samme prosessene. Men det vil da ikke være sæd fra donor, men sæd fra mannen din.
 

Uansett så høres det ut som du må gjennom en fertilitetsutredning. Gitt at du faktisk ønsker barn, at du ikke vil gi slipp på det ønsket. Jeg har ikke vært gjennom fertilitetsutredning, så kan ikke svare helt på hvordan det vil foregå. Men da sjekkes hormonnivåer, du vil få ultralyd hvor det sjekkes om det er «tett» noen plasser på vegen for egget, mannen vil bli testet for sædkvalitet osv.

Anonymkode: f53bc...2f7

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Legen stilte egentlig ikke en ordentlig diagnose slik jeg ser det men gynekolog finner ingen feil med ultralyd og annen sjekk. Har aldri hatt kjønnssykdommer. Er ung. Eneste jeg røyker da ,men er jo mange som gjør det. Aldri blitt gravid og aldri brukt P-piller fast/kun noen måneder av gangen åsså sluttet. Hatt flere kjærester i alle aldre så det er ikke grunnet mannens sæd kvalitet tydeligvis /lite sannsynlig. Jeg hadde uregelmessige menstruasjoner ifra alder 16-22 men etter det på datoen omtrent. Ble utsatt for overgrep i 6-7 års alder hvor en gutt på 15 hadde sex med meg og dette tror jeg kunne laget uro i hormonene mine. Hormonene er ikke sjekket hos lege. 
 

fastlege sa til meg på forrige time at med tanke på at jeg blir 30 år om ikke mange månedene og har alle disse symptomene og ikke har blitt gravid med langvarig forsøk tidligere da jeg var yngre og mer feril så jaa…så det ikke bra ut , og at utredning via sykehus er neste og at alt enn å bli gravid naturlig må prøves ut hvertfall. 
 

det nederste du skrev der,hva mente du med det? Jeg skjønte ikke helt  

å ja jeg er fullt enig i at det med hans alder er et faktum. 

 

Anonymkode: 8b7c2...de3

Jeg tenker her at det kan like godt være han som ikke er fertil . Det trenger ikke være deg. Det er ikke alle som er kompatibel .