Dere som gikk - hvordan står dere i samlivsbruddet når barn er involvert?

[AnonymBruker]

Overskriften sier det meste, jeg lurer rett og slett på hvordan dere som gikk fra partner står i samlivsbruddet?

Jeg er redd for at jeg rett og slett ikke skal klare å stå u det. 

Det vil være jeg som ødelegger livet til barnet som er hen jeg bryr meg mest om i hele verden. Jeg har prøvd å holde ut lenge og ønsker å holde ut lengre for hen sin skyld. Har selv skilte foreldre og vet hvor vondt og vanskelig en skilsmisse er.

Alle tror at mannen min er en helgen. Han gjør en del praktisk og legger til rette for at jeg kan følge min karriere. Samtidig er det bare økonomisk rot, brutte løfter og stadig påminnelser om at jeg virkelig er heldig som han en mann som ham. Han er helt tydelig på at det ikke finnes andre menn som kunne ville ha lyst til å være sammen med meg.

Han kan også finne på å si at jeg er heldig som har ham som ikke er så interessert i sex, ingen annen mann ville akseptere så lite sex som vi har. I mitt stille sinn tenker jeg at det heller ikke er så mange kvinner som hadde hatt interesse av et sexliv i 20 år hvor alt handler om å tilfredsstille ham, alle mine innspill på hvordan det kan gjøres for at begge skal ha utbytte ignoreres. 

Venner, min familie og lokalsamfunnet synes dette virkelig er en fantastisk mann. De kommer alle til å gi meg en kald skulder hvis/når jeg går.
Barnet vårt kommer til få livet sitt ødelagt av en mamma som bare tenker på seg selv og ødelegger hele familien. 

Hvordan er det overhode mulig å stå i dette?

Anonymkode: 39ee7...5ec

[AnonymBruker]

Det virker som dere gjensidig forakter hverandre. I tillegg til å ødelegge hverandre med det, vil dere ødelegge barnet om dere fortsetter som dette sammen. 

Vennene dine og familien liker mannen din, men de vet ikke hvordan det er å være gift med ham. 

 

Anonymkode: 15720...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det virker som dere gjensidig forakter hverandre. I tillegg til å ødelegge hverandre med det, vil dere ødelegge barnet om dere fortsetter som dette sammen. 

Vennene dine og familien liker mannen din, men de vet ikke hvordan det er å være gift med ham. 

 

Anonymkode: 15720...f44

Ja, vi ødelegger hverandre og det er ikke bra for barnet. Hadde bare håpet vi kunne funnet en måte å få det til å fungere på for barnet sin del. 

Venner og familie ser bare et glansbilde av ham. Men vet ikke hvordan jeg skal klare å stå helt på egne bein uten noe som helst nettverk.

ts

Anonymkode: 39ee7...5ec

[Gjest BethD]

Kom deg til HELVETE vekk fra denne mannen. Du kommer til å ødelegge ditt liv og barnet sitt om du blir! Det Kan jeg love deg!

[AnonymBruker]

Er det noen som har lyst til å dele litt rundt hvordan dere enten står i, eller har stått i en slik situasjon? 

ts

Anonymkode: 39ee7...5ec

[AnonymBruker]

Vi er i 2022. Det er ikke noe unormalt med skilsmisse. Det er ikke noe galt med deg, så du kommer til å klare helt fint å stå på egne ben. Du har jobb. Hvis ikke, finner du deg en. Du kommer til å finne bolig til deg og ungene. Og jeg antar at du vet en ting eller to om å ta deg av både husarbeide og unger. Etterhvert vil du kanskje finne deg en kjæreste også. At du er så fryktelig å være sammen med, er kun stygge ord mannen din sa for å skade deg. Dette må IKKE forveksles med sannhet! Hvis nettverket ditt forlater deg pga skilsmissen, så var de ikke ekte venner/familie uansett ❤️

Anonymkode: 82990...9f8

[AnonymBruker]

Ønsker han å forbli gift?

Folk skiller seg. Jeg tar alltid utgangspunkt i at det er to sider av en sak, og mye innad et forhold ingen andre vet om. Jeg tror ikke folk vil være så kategoriske som du tror, i hvert fall ikke dine egne venner og familie.

Anonymkode: 17e8d...46c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ønsker han å forbli gift?

Folk skiller seg. Jeg tar alltid utgangspunkt i at det er to sider av en sak, og mye innad et forhold ingen andre vet om. Jeg tror ikke folk vil være så kategoriske som du tror, i hvert fall ikke dine egne venner og familie.

Anonymkode: 17e8d...46c

Både ja og nei. Han sier at han ikke vil mer, men tar ingen ytterligere initiativ. Dette er nok i stor grad knyttet til at han er økonomisk avhengig av meg/oss.

ts

Anonymkode: 39ee7...5ec

[AnonymBruker]

Jeg skrev ned all den dritten han lot meg gjennomgå, og de gangene jeg tvilte litt, åpna jeg den lista på mobilen. Wake up call hver gang. 

Det kommer til å gå kjempebra ❤

Anonymkode: 062ac...671

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg skrev ned all den dritten han lot meg gjennomgå, og de gangene jeg tvilte litt, åpna jeg den lista på mobilen. Wake up call hver gang. 

Det kommer til å gå kjempebra ❤

Anonymkode: 062ac...671

Tusen takk for godt tips.

ts

Anonymkode: 39ee7...5ec

[Anjatapinjata]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg skrev ned all den dritten han lot meg gjennomgå, og de gangene jeg tvilte litt, åpna jeg den lista på mobilen. Wake up call hver gang. 

Det kommer til å gå kjempebra ❤

Anonymkode: 062ac...671

Skriver under på denne. Jeg fikk en aha opplevelse av en sang fremført på tv av alle ting. Da skjønte jeg hvor mye jeg hadde mistet meg selv og at det var på tide å ta ansvar for meg selv og barnet vårt. Stemningen var forgiftet rett og slett. 

Jeg som deg visste jeg klarte meg selv økonomisk. Eksen måtte bo her en stund etter bruddet, det var vel kanskje det værste med hele greia. Og at han fornektet alt til å begynne med.

Eneste jeg angrer på er at jeg ikke gikk før.

[AnonymBruker]

Gjør det som er rett for deg og barnet ditt. 
Når du har det bra så vil barnet merke det ganske fort. 
Og når det gjelder omgivelsene dine så kan du di om at hvis de synes han er så fantastisk så er det hjertelig velkommen til å ta over og bo sammen med han… 

Anonymkode: 13221...928

[AnonymBruker]

jeg vokste opp i et hus hvor de voksne kun hadde forakt ovenfor hverandre og behandlet hverandre dårlig. dette gikk selvfølgelig utover barna. har aldri tilgitt min mor for at hun ikke dro. kommer ikke til å gjøre det heller, og har lite kontakt med henne i voksen alder. 

du gjør ingen - minst av alt barn - noen tjeneste ved å holde sammen. skilsmisse er ingenting mot smertene et barn går gjennom hver dag i dette marerittet. 

Anonymkode: fc3fa...43c

[AnonymBruker]

Jeg gikk også fra en som mange syns var en fin fyr og flink pappa. 
For meg hjalp det at det var noen som visste hvorfor jeg gikk. Nå er det mange som ser hvordan han egentlig er. 
Barnet trenger aller mest foreldre som har det bra, fremfor at de er gifte. 
 

Anonymkode: 2d7d0...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

jeg vokste opp i et hus hvor de voksne kun hadde forakt ovenfor hverandre og behandlet hverandre dårlig. dette gikk selvfølgelig utover barna. har aldri tilgitt min mor for at hun ikke dro. kommer ikke til å gjøre det heller, og har lite kontakt med henne i voksen alder. 

du gjør ingen - minst av alt barn - noen tjeneste ved å holde sammen. skilsmisse er ingenting mot smertene et barn går gjennom hver dag i dette marerittet. 

Anonymkode: fc3fa...43c

Jeg har også vokst opp med foreldre som kun har hatt forakt for hverandre og som ikke har hatt det bra hverken som gifte eller skilte. Jeg skulle nok ønske at de heller hadde funnet en måte å leve sammen på. 

ts

Anonymkode: 39ee7...5ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har også vokst opp med foreldre som kun har hatt forakt for hverandre og som ikke har hatt det bra hverken som gifte eller skilte. Jeg skulle nok ønske at de heller hadde funnet en måte å leve sammen på. 

ts

Anonymkode: 39ee7...5ec

dette er ikke riktig tankegang. folk skal ikke tvinges sammen fordi noen andre mener de burde. man må respektere seg selv og andre. 

i dine sko hadde jeg tatt riktig valg for mine barn - slik at de slapp å vokse opp til å leve som meg, i mangel på respekt for meg selv og andre. 

Anonymkode: fc3fa...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

..han er økonomisk avhengig av meg/oss.

ts

Anonymkode: 39ee7...5ec

Hva må skje for at han skal bli økonomisk uavhengig? 

Anonymkode: 15720...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har også vokst opp med foreldre som kun har hatt forakt for hverandre og som ikke har hatt det bra hverken som gifte eller skilte. Jeg skulle nok ønske at de heller hadde funnet en måte å leve sammen på. 

ts

Anonymkode: 39ee7...5ec

Det er jo et moment å huske på. Med felles barn skal man jo forholde seg til ekspartneren i hvert fall til deres barn fyller 18 (og selvsagt noe etter det, men langt mer sporadisk). Det er jo ikke slik at samarbeidet blir bedre etter en skilsmisse, ofte blir det verre, for hanskene er kastet og man har ingenting å tape. Dere må innom FVK, men de kan ikke hjelpe dere mer enn dere hjelper dere selv.

Når du sier han er økonomisk avhengig av deg, er det kun du som er i full jobb? Hvorfor klarer han seg ikke økonomisk, og hvordan er dette en "hemmelighet"?

Anonymkode: 17e8d...46c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

dette er ikke riktig tankegang. folk skal ikke tvinges sammen fordi noen andre mener de burde. man må respektere seg selv og andre. 

i dine sko hadde jeg tatt riktig valg for mine barn - slik at de slapp å vokse opp til å leve som meg, i mangel på respekt for meg selv og andre. 

Anonymkode: fc3fa...43c

Det er ingen som tvinges så lenge de finner ut av det. Det er heller ikke konsensus blant psykologer på hva som faktisk er best for barna (snakker da kun om et kjølig forhold, ikke forhold med krangling, fysisk eller psykisk vold), slik sitter egentlig bare igjen med et rent egoistisk valg.  

ts

Anonymkode: 39ee7...5ec

[AnonymBruker]

Vedrørende økonomi så har han så mye gjeld at han må inn under gjeldsordning hvis vi går fra hverandre. Det ønsker jeg hverken for ham eller barn.

ts

Anonymkode: 39ee7...5ec