Barneloven skal gjelde uansett

[AnonymBruker]

Dette er når foreldrene ikke bor sammen lenger.

Barneloven sier at barnet har rett til samvær med begge foreldre. Den dier også at mor/far har rett til samvær med barnet. 
 

Så har vi tilfeller hvor en forelder viser svært liten interesse for barnet når de bor sammen. Skifter ikke bleier da det er æsj, klarer ikke trøste, våkner ikke da barnet skriker på nattestid. Blir kvalm når barnet kaster opp/gulper eller har diaré.  Velger heller å sove/game enn å finne på noe med barnet. Ender med brudd og holder seg borte fra barnet i flere uker. Nekter betale bidrag til tross for krav fra NAV. Plutselig ønsker samværsforelder 50/50 noe som hovedforsørger nekter da barnet nå ikke er trygg på samværsforelder. Blir flere meklinger og samtaler med fvk uten noen enighet.

Barnet er ikke trygg med samværsforelder. Barnet er ennå så liten at det ikke kan uttrykke seg (nesten 2 år)

Jeg holder på å gå på veggen, jeg har snart ikke mere krefter til å argumentere med samværsforelder som ikke vil forstå. 

Jeg mener barneloven tar mer hensyn til foreldrene enn til selve barnet. Det kan jo faktisk ende opp med at vår nesten 2 åring skal havne 50/50 hos en person det et utrygt med og som overhodet ikke viste interesse da foreldrene bodde sammen. Er det virkelig riktig? 

Anonymkode: fb5c0...b53

[Gjest theTitanic]

Du har rett I det. De voksnes rettigheter trumfer barnets. Fordi det er mye ord mot ord. Hvordan skal vi vite når en forelder virkelig er dårlig og når foreldrene kun syntes dårlig om hverandre?  Det er ikke alle barn som har godt av å være hos den ene forelderen, men likevel har denne rett til å forbedre seg og håpet er at barnet skal ha godt av kontakten med denne. Når det er sagt så lemper mange samværsforeldre alt ansvaret til den ene når foreldrene  bor sammen,men faktisk tar grep når den innser at de må gjøre oppgavene selv sin del av tiden. Det er også mange foreldre som føler seg litt hjelpeløse og uvitende om hva de skal gjøre med småbarn, og som er mye flinkere forelder når barnet vokser til litt. 

Din ex må selvsagt, og jeg vil tro, at han faktisk kommer til å bytte bæsjebleier på barnet. Bidrag med krav fra nav vil han heller ikke komme unna, men det tar tid. Sannsynligvis vil han ta godt vare på barnet på sine dager. Om ikke vil han få et vrangt sutrete barn og ikke orke alt maset det vil gi, og slutte med samværet. Skjønner mammahjertet ditt blør, men du får gi exn litt tiltro og håpe på det beste. 

Det å bo 50/50 og bo i en bag og flytte hver uke mellom to ulike hjem på to ulike steder er ikke barnets beste, men foreldrenes. Det er en super løsning for de voksne. Sjelden en god løsning for barnet.

Sånn er det bare. 

[AnonymBruker]

Du må bare slutte å prøve å overbevise far. Det er bortkastet energi. Bare si nei.  Da må han gå til retten, og sjansen hans for å vinne er liten.

Anonymkode: b4380...4f8

[Gjest Suzanne]

theTitanic skrev (16 minutter siden):

Det å bo 50/50 og bo i en bag og flytte hver uke mellom to ulike hjem på to ulike steder er ikke barnets beste, men foreldrenes. Det er en super løsning for de voksne. Sjelden en god løsning for barnet.

50/50 kan så absolutt være til barnets beste. Det krever imidlertid at foreldrene er voksne nok til å holde konfliktnivået så lavt som mulig. Foreldrene må også holde seg for god til å snakke negativt om den andre forelderen. Det er veldig viktig! 

I bunn må det foreligge en klar samværsavtale mellom far og mor på fordelingen av ferier, uker og byttedag. Denne burde ikke avvikes. Det må også være avtalt at mor og far ikke kan flytte innenfor x antall km fra hverandre.

Vi satte grensa på 10 km, men fordi det ble så mye kjøring i rushtiden, flyttet vi så nærme hverandre at barnet kan gå fra far til mor på 2 min (det er selvsagt ikke alltid så ideelt for foreldrene å bo så nærme, men alt for unga). 

Kjøring og henting følger ukene man har barnet. Vårt barn har aldri bodd i en bag, og vi har alltid sørget for at klær, leker osv er på plass når barnet kommer hjem fra f.eks barnehagen på mandagen.

50/50 er en fin løsning fordi den ikke favorisere noen av foreldrene mtp det juridiske og det økonomiske aspektet.

Når man har fått barn sammen forplikter man seg til å tilpasse seg en ordning som er minst belastende for barnet. Barnet har krav på samvær med begge foreldrene. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må bare slutte å prøve å overbevise far. Det er bortkastet energi. Bare si nei.  Da må han gå til retten, og sjansen hans for å vinne er liten.

Anonymkode: b4380...4f8

Dessverre så er barneloven så til de grader tilrettelagt for samværsforelder at til og med rusavhengige, de som har misbrukt eget barn skal ha lov til å ha samvær og evt vise at de er til å stole på. 

Les om metoden de bruker i rettsforberedende møter vedr samvær og du kan bli skremt av mindre. Det står svart på hvitt. Vårt barn er ikke fyllt 2 ennå, klarer ikke gjøre seg forstått men er utrygg på samværforeldren. Denne forelderen og barnet er som to fremmede og nå skal han ha 50/50. 
 

Skal ærlig innrømme at jeg vurdere flytte ut av landet, men er lettere sagt enn gjort uten jobb i annet land.

Anonymkode: fb5c0...b53

[AnonymBruker]

Suzanne skrev (1 time siden):

50/50 kan så absolutt være til barnets beste. Det krever imidlertid at foreldrene er voksne nok til å holde konfliktnivået så lavt som mulig. Foreldrene må også holde seg for god til å snakke negativt om den andre forelderen. Det er veldig viktig! 

I bunn må det foreligge en klar samværsavtale mellom far og mor på fordelingen av ferier, uker og byttedag. Denne burde ikke avvikes. Det må også være avtalt at mor og far ikke kan flytte innenfor x antall km fra hverandre.

Vi satte grensa på 10 km, men fordi det ble så mye kjøring i rushtiden, flyttet vi så nærme hverandre at barnet kan gå fra far til mor på 2 min (det er selvsagt ikke alltid så ideelt for foreldrene å bo så nærme, men alt for unga). 

Kjøring og henting følger ukene man har barnet. Vårt barn har aldri bodd i en bag, og vi har alltid sørget for at klær, leker osv er på plass når barnet kommer hjem fra f.eks barnehagen på mandagen.

50/50 er en fin løsning fordi den ikke favorisere noen av foreldrene mtp det juridiske og det økonomiske aspektet.

Når man har fått barn sammen forplikter man seg til å tilpasse seg en ordning som er minst belastende for barnet. Barnet har krav på samvær med begge foreldrene. 

 

Det er jo fint dere klarer å ha ett fint forhold, men det klarer ikke vi. Jeg bor 45 min unna og selv det føles ikke langt nok unna. 
 

Denne samværforelderen har til dags dato ikke løftet en finger for å gjøre noe for sitt eget barn. Ikke engang vært behjelpelig med ting og tang barnet trenger. Interessen har vært totalt fraværende, derfor er det skremmende at så fort barnebidragskravet kommer så skal det kreves 50/50.

Anonymkode: fb5c0...b53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dessverre så er barneloven så til de grader tilrettelagt for samværsforelder at til og med rusavhengige, de som har misbrukt eget barn skal ha lov til å ha samvær og evt vise at de er til å stole på. 

Les om metoden de bruker i rettsforberedende møter vedr samvær og du kan bli skremt av mindre. Det står svart på hvitt. Vårt barn er ikke fyllt 2 ennå, klarer ikke gjøre seg forstått men er utrygg på samværforeldren. Denne forelderen og barnet er som to fremmede og nå skal han ha 50/50. 
 

Skal ærlig innrømme at jeg vurdere flytte ut av landet, men er lettere sagt enn gjort uten jobb i annet land.

Anonymkode: fb5c0...b53

Be om en sakkyndig vurdering (men unngå for all del psykolog T. B, makan til slett jobb har jeg aldri sett...) 

Det kan også være far her, som hos oss, viser seg å ikke følge opp avtalen. Her "kjempet" far for noe han egentlig ikke ønsket, så etter å ha fått gjennomslag for en avtale har han ikke vist seg på flere år..... 

Anonymkode: a6436...93b

[AnonymBruker]

Det er jo også noen foreldre som er ubrukelige med spedbarn, men gjør en veldig bra jobb når barnet er i skolealder.

Anonymkode: 4c3a2...178

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dessverre så er barneloven så til de grader tilrettelagt for samværsforelder at til og med rusavhengige, de som har misbrukt eget barn skal ha lov til å ha samvær og evt vise at de er til å stole på. 

Les om metoden de bruker i rettsforberedende møter vedr samvær og du kan bli skremt av mindre. Det står svart på hvitt. Vårt barn er ikke fyllt 2 ennå, klarer ikke gjøre seg forstått men er utrygg på samværforeldren. Denne forelderen og barnet er som to fremmede og nå skal han ha 50/50. 
 

Skal ærlig innrømme at jeg vurdere flytte ut av landet, men er lettere sagt enn gjort uten jobb i annet land.

Anonymkode: fb5c0...b53

Samvær får de, ja. Men ikke 50/50.

Anonymkode: b4380...4f8

[Gjest Suzanne]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er jo fint dere klarer å ha ett fint forhold, men det klarer ikke vi. Jeg bor 45 min unna og selv det føles ikke langt nok unna. 
 

Denne samværforelderen har til dags dato ikke løftet en finger for å gjøre noe for sitt eget barn. Ikke engang vært behjelpelig med ting og tang barnet trenger. Interessen har vært totalt fraværende, derfor er det skremmende at så fort barnebidragskravet kommer så skal det kreves 50/50.

Anonymkode: fb5c0...b53

Vi klarte ikke det i begynnelsen, vi heller. Det eneste vi var enige om var at barnet skulle skånes mest mulig, og at fordelingen skulle være lik.

Det tok til sammen 5 år før vi fikk et godt forhold. Jeg hadde hovedomsorgen de første årene, 60/40 fordi jeg studerte.

Så kom plutselig NAV på banen og bestemte at far skulle betale bidrag. Da startet helvete på nytt. Ble ikke trodd av barnefar da jeg nektet for at det var meg som sto bak bidragskravet.

Saken endte nesten i retten, men jeg valgte å gi far hovedomsorgen fremfor å kaste bort tid og penger. Jeg hadde dessuten hatt enslig forsørger- fordelene i 2 år. Vi endte opp ca likt der også. Etter 3 år, hadde vi 50/50 i praksis, men 70/30 på papiret (til far). Han beholdt fordelene helt til for 3 år siden. 

Det spiller ingen rolle at jeg gikk på et stort økonomisk tap. Har svelget så mange kameler at det ikke er plass til flere. Å bevare et godt forhold etter et brudd innebærer nettopp dette. Økonomisk ruin, og en kamel- mage.

 

[AnonymBruker]

Jeg blir rett og slett kvalm av å tenke tanken på at min eks skal ha samvær med vårt barn. Eksen ruser seg ikke, er ikke voldelig, men sliter med ekstremt sinne. 
 

Jeg vurderer kreve at han går til behandling for sinne sitt, kan jeg det?

Anonymkode: fb5c0...b53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg blir rett og slett kvalm av å tenke tanken på at min eks skal ha samvær med vårt barn. Eksen ruser seg ikke, er ikke voldelig, men sliter med ekstremt sinne. 
 

Jeg vurderer kreve at han går til behandling for sinne sitt, kan jeg det?

Anonymkode: fb5c0...b53

Såklart du kan kreve, men han kan jo bare nekte å gjennomføre det 🥵 been there done that, nådde ikke inn her. Så her nekter jeg samvær, og han kan dra meg for retten...

Anonymkode: b07d9...9d1

[Amossa]

Du tar feil.  Det står ingenting i Barneloven om at mor/far har rett til samvær med barnet. 

Foreldre har ingen rettigheter til samvær, hverken far eller mor.  Men barnet har rett til samvær med begge sine foreldre. Videre står det at den som har den daglige omsorg har plikt for å sørge for at barnet får samvær med den andre forelderen.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Samvær får de, ja. Men ikke 50/50.

Anonymkode: b4380...4f8

det vet da ikke du

Anonymkode: 3bac4...d00

[AnonymBruker]

Amossa skrev (3 minutter siden):

Du tar feil.  Det står ingenting i Barneloven om at mor/far har rett til samvær med barnet. 

Foreldre har ingen rettigheter til samvær, hverken far eller mor.  Men barnet har rett til samvær med begge sine foreldre. Videre står det at den som har den daglige omsorg har plikt for å sørge for at barnet får samvær med den andre forelderen.  

Ok, jeg kan ikke nekte eksen samvær til evig tid. Da blir det snudd om på at jeg nekter barnet vårt samvær. Barneloven tar hensyn til barn som har greie foreldre, men ikke til de som har foreldre som ikke viser annen interesse enn å få ned bidraget.

Anonymkode: fb5c0...b53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

det vet da ikke du

Anonymkode: 3bac4...d00

Man kan aldri vite sikkert, men det er svært lite sannsynlig.

Anonymkode: b4380...4f8

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dette er når foreldrene ikke bor sammen lenger.

Barneloven sier at barnet har rett til samvær med begge foreldre. Den dier også at mor/far har rett til samvær med barnet. 
 

Så har vi tilfeller hvor en forelder viser svært liten interesse for barnet når de bor sammen. Skifter ikke bleier da det er æsj, klarer ikke trøste, våkner ikke da barnet skriker på nattestid. Blir kvalm når barnet kaster opp/gulper eller har diaré.  Velger heller å sove/game enn å finne på noe med barnet. Ender med brudd og holder seg borte fra barnet i flere uker. Nekter betale bidrag til tross for krav fra NAV. Plutselig ønsker samværsforelder 50/50 noe som hovedforsørger nekter da barnet nå ikke er trygg på samværsforelder. Blir flere meklinger og samtaler med fvk uten noen enighet.

Barnet er ikke trygg med samværsforelder. Barnet er ennå så liten at det ikke kan uttrykke seg (nesten 2 år)

Jeg holder på å gå på veggen, jeg har snart ikke mere krefter til å argumentere med samværsforelder som ikke vil forstå. 

Jeg mener barneloven tar mer hensyn til foreldrene enn til selve barnet. Det kan jo faktisk ende opp med at vår nesten 2 åring skal havne 50/50 hos en person det et utrygt med og som overhodet ikke viste interesse da foreldrene bodde sammen. Er det virkelig riktig? 

Anonymkode: fb5c0...b53

Ikke riktig barna har rett på samvær med sine foreldre. Barneloven gir ikke foreldre rett på samvær med sine barn

[Amossa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok, jeg kan ikke nekte eksen samvær til evig tid. Da blir det snudd om på at jeg nekter barnet vårt samvær. Barneloven tar hensyn til barn som har greie foreldre, men ikke til de som har foreldre som ikke viser annen interesse enn å få ned bidraget.

Anonymkode: fb5c0...b53

Barneloven skiller ikke, men gjelder alle barn.  Uansett hva slags foreldre de har.  Et barn har kort sagt en juridisk rett til å bli kjent med begge foreldrene sine. 

Hva foreldrenes intensjon er, har ikke interesse.  Din oppfatning av fars intensjon er nødvendigvis ikke riktig.  Hans oppfatning av dine begrunnelser for å nekte samvær, kan jo også være riktig - eller feil.  

Foreldre må ta seg selv i nakken å gå hardt inn for å komme fram til samværsavtaler.  Uenigheter og kritikk må tas opp når barn ikke hører på og evt via FVK.  Kompromisser må inngås og kameler spises.  

Føler man seg ikke trygg for at barnet har det bra, skal man selvfølgelig ikke levere et barn fra seg.  Da må man stå for det, og begrunne når det kommer til en evt rettsak.   Slike tilfeller finner også.

 

[AnonymBruker]

Det er ditt ansvar som forelder å sørge for at barnet ditt er trygt. Også om det gjelder fra den andre forelderen, om du har legitim grunn til å frykte at barnet ikke blir godt kjent ivaretatt. Du kan tilby korte samvær i starten, og si at dere heller kan utvide om det viser seg å fungere greit. Overnattingssamvær trenger du ikke utsette barnet for riktig enda. 

Det viktigste her er at du viser at du strekker deg for å muliggjøre at far og barn får vært sammen. 

Skriv dagbok. 

Anonymkode: ed3a2...4be