4 år - en alder med mye trass,sutring og mas?

[AnonymBruker]

Trenger innspill fra dere som har hatt 4-åringer i hus. Min 4-åring har nemlig blitt fryktelig krevende i det siste, og jeg lurer på om dette er typisk for alderen, men har aldri hørt om 4-års trass..?

Hun har alltid vært viljesterk og termperamangsfull, men nå har det eskalert ganske mye. Er det normalt at en 4-åring skal diskutere alt mulig, er «utspekulert», sutrete og blir hysterisk dersom ting ikke er akkurat som hun vil? F.eks ble hun helt umulig i dag da jeg flyttet noen av lekene hennes i sofaen. Hun vil også gjerne bestemme hvor jeg skal sitte i sofaen og ble kjempesint da jeg nektet å flytte meg til der hun mente jeg skulle sitte.
Ved leggetid er hun også en mester i å hale ut tiden og være litt utspekulert. F.eks om jeg på forhånd sier vi kun hører en lydbok eller leser en bok, så går hun med på det der og da, men midt inni lesingen kan hun plutselig ombestemme seg og si hun vil velge en ny. Når hun får nei kan hun bli helt i fra seg. Og slik går no dagen…Er så mange kamper hele dagen jeg blir så sliten. Ellers en veldig flink jente som er godt likt av både barn og voksne. Er dette bare en fase? Eller hva er deres erfaringer? 

Anonymkode: e8916...2b4

[AnonymBruker]

Forferdelig alder!! Liker nesten ikke ungen lenger, ass. Som en mini-tenåring. Håper det blir bedre snart.

Anonymkode: eb3e2...5b4

[AnonymBruker]

Hadde det ikke med eldste som er gutt, men yngste har seriøst gitt meg grå hår 😂 hun har også et veldig temperamentet og blir fort sur. Hun vil gjøre alt selv fra a til å og Gud forby om jeg for eksempel tar på tannkrem for henne. Jeg øver en del med henne på at hun ikke kan være så rigid, hun kan ikke styre omgivelsene sine hele tiden. Noen ting skal hun selvfølgelig få bestemme selv, men ikke alt. Får bare stå i det tenker jeg og så går vel stormen over. Veldig slitsomt ja, særlig med min som hyler i tillegg. 

Anonymkode: 0c1d4...8b3

[AnonymBruker]

Det er en skrekkelig tid ja. 

Lag avtaler med henne i forkant. 

Anonymkode: e6648...018

[AnonymBruker]

Det kunne like gjerne være jeg som skrev innlegg - I feel you!

Har en 4-åring som er helt lik! Han skal også «bestemme» over oss, og blir kjempesint om han ikke får det som han vil. Han kan også finne ut midt under historielesingen, at nei, han skal ha en ny bok, og blir sint når han ikke får bestemme. Han er også veldig sånn når det kommer til når jeg for eksempel spør om hvilken drikke han vil ha. «Vil du ha vann eller melk til maten?» Så sier han kanskje melk, jeg skal til å fikse melk, så sier han nei, vann, jeg går bort til krana - nei, han skal ha melk. Siste mulighet, sier jeg, vil du ha vann eller melk? Han svarer melk, jeg serverer melk, og gir da blanke når han begynner på nytt om at han skal ha vann istedet, og blir kjempesint når han ikke får lov til å ombestemme seg. 

Skal drøye ut tiden så i det uendelig når det kommer til alt, og jeg har funnet ut at det som funker best er konsekvenser. «Når kl er 19.30 skal du legge deg, og har vi ikke kommet oss på rommet før den tid fordi du drøyer ut tiden, blir det ingen lesing». Har faktisk blitt noen kvelder uten lesing på grunn av dette. Han blir kjempesint, men lærer til neste gang at det ikke hjelper å bruke førti år på å spise kveldsmat, pusse tenner og ta på pysj. 

Jeg håper det går over, for akkurat nå er ikke jeg heller særlig begeistret for 4-åringen om dagen. Han kan gjøre meg gal, men prøver å være så konsekvent, rolig og trygg i situasjoner, selv om det noen ganger renner over hos meg.

Anonymkode: 14722...d5d

[AnonymBruker]

Skulle til å skrive om lignende tema, men søkte opp og fant denne først.

Min er 3 år og SUUUR og grinete for alt. Hun har det godt og vi er trygge, omsorgsfulle og samtidig bestemte foreldre, men hver dag kjemper vi fra morgen til kveld. Ingenting er bra nok. Kverulering og ombestemmelser. Virker som hun er sur bare for å være sur. Har jo lest at dette er alderen for å teste grenser, men trodde jo dette skulle bli bedre når de var i 3-4 årsalderen og språket er mer på plass?

Følger tråden din, og håper noen har noen gode råd og tips🌞

Anonymkode: 63dbd...367

[AnonymBruker]

Har også en sånn her i hus! Min 4 åring er gutt og jeg har inntrykk av at gutter er mindre utspekulert da. Eller det er kanskje tilfeldig. Men det andre kjenner jeg meg igjen i. Han har blitt en liten diktator. Vil bestemme alt, ha full service og oppvartning, dikterer oss. Vi er konsekvente, forklarer og setter grenser. Men det er mye sånn «neeeeei! Du skal ikke sitte der, du skal sitte deeer!», «jeg vil ha en stor skål med frukt og den vil jeg ha i sofaen mens jeg ser tv!», «du får ikke være her, du må gå», «det er jeg som bestemmer over tingene mine!» osv osv.

Vet ikke hva vi skal gjøre. Vi gir ikke etter når han dikterer oss. Prøver å sette grenser men møter han på noen ting. Feks «vil ikke ha den luen, vil ha deeen!» det får han bestemme, men ikke «du får ikke sitte deeeer!». Blir litt sprø, men samtidig så er det jo en fin alder hvor de mestrer mye selv og er blitt ganske så modne på enkelte områder også.

Anonymkode: b3ac6...041

[AnonymBruker]

Oh yes!

Forsøker å komme han i forkjøpet med å lage avtaler/"advare" om hva som snart skal skje. Forsøker å gjøre ting forutsigbart for han slik at han ikke blir revet ut av lek f.eks for å pusse tennene.

Og så lar vi han få bestemme enkelte ting slik at han ikke føler at vi bestemmer alt for han (f.eks hvilke klær han skal ha på, gir han to, maks tre, valgmuligheter).

Anonymkode: c86d0...85a

[AnonymBruker]

Og så er vi ganske streng på hvordan han sier ting...Han får ikke drive å kommandere oss med sur/sint stemme. Han får spørre pent. 

Anonymkode: c86d0...85a

[AnonymBruker]

Har 4- åringen yngre søsken? som kan innvirke på oppmerksomhetsbehovet/kontrollbehovet hos 4-åringen?

Anonymkode: 1db23...e0f

[AnonymBruker]

Dette er resultatet av foreldrestilen dere har utøvd. Den lille narsisissten blir svaret. Les dere opp og se hvilken bjørnetjeneste dere gir barnet deres.

Anonymkode: e6b78...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er resultatet av foreldrestilen dere har utøvd. Den lille narsisissten blir svaret. Les dere opp og se hvilken bjørnetjeneste dere gir barnet deres.

Anonymkode: e6b78...90c

Der kom hobbypsykologen på plass. Slutt! Vanlig at unger blir trass! De blir ikke narsissister fordet!!!! 

Anonymkode: 91216...568

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dette er resultatet av foreldrestilen dere har utøvd. Den lille narsisissten blir svaret. Les dere opp og se hvilken bjørnetjeneste dere gir barnet deres.

Anonymkode: e6b78...90c

Forundrer meg alltid over slike svar. Med andre ord så har dere barn som sitter rett opp og ned som ikke har sterke meninger om noen ting? Som aldri har utbrudd? Det er ikke noe bra det heller..

Anonymkode: c86d0...85a

[AnonymBruker]

Jess 😅👀

Pleide prøve ta ting piano, og gjenta at man ikke kan kommandere folk rundt sånn.

Når hun bestemmer hvor du skal sitte i sofaen er det bare å si «nei, jeg bestemmer over meg selv - og så kan du bestemme hvor DU sitter». 
 

Det kan være lurt å speile dette over på dem mtp å sette grenser: «Ingen skal tvinge og bestemme over din kropp, og du kan ikke tvinge og bestemme over min». 

Om hun HYLER må du bare si at «jeg får vondt i ørene av hyl, om du trenger hyle litt så kan du for eksempel hyle i en pute på rommet ditt så ikke naboene blir redde». 
 

Husker jeg en gang viste sønnen min at han kunne hyle/smelle i sofaputa, og det ble plutselig ganske festlig for ham. Roet seg mye fortere av det enn «hysj» liksom. 
 

Hadde ingen lange pedagogiske avhandlinger til ham, bare innimellom litt «her kan du ikke klikke sånn, men om følelser må ut så kan du jo for eksempel prøve dette» (hyle i pute, slå i en madrass og ikke i noe hardt så man får vondt osv».

Husker han ble litt overrasket når jeg argumenterte med «ikke slå det fordi da får du vondt og blir enda mer frustrert, slå i noe mykt istedet - se sånn». Han bare 👀😄 
Tror han følte seg mer møtt og forstått på en lettvint måte enn «alt er veldig komplisert, du er kjip». 
 

 

Anonymkode: 9b0e1...913

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg ofte sa direkte og rolig at «du får ikke lov å kommandere og sjefe meg rundt sånn, og andre skal heller ikke kommandere og sjefe sånn med deg». 

Ble hakket mer vanskelig å trasse i evigheter på det når jeg også snakket om HANS grenser som skulle respekteres. 

Anonymkode: 9b0e1...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har 4- åringen yngre søsken? som kan innvirke på oppmerksomhetsbehovet/kontrollbehovet hos 4-åringen?

Anonymkode: 1db23...e0f

Jepp, vi har en 5 mnd gammel baby i hus. Skal sies at 4-åringen er svært omsorgsfull og snill med sin lillesøster. Men synes problemene jeg nevner har eskalert etter at babyen kom.

ts

Anonymkode: e8916...2b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jepp, vi har en 5 mnd gammel baby i hus. Skal sies at 4-åringen er svært omsorgsfull og snill med sin lillesøster. Men synes problemene jeg nevner har eskalert etter at babyen kom.

ts

Anonymkode: e8916...2b4

kan godt være sjalusi da

Anonymkode: 826e5...12d

[AnonymBruker]

Har en på 4,5... Hjelp og trøste, alt er en kamp. Han er den største kverulanten jeg har møtt, og moralens strengeste vokter🤣 Håper dette er noe som går over kjappt🙈

Anonymkode: b2a40...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Trenger innspill fra dere som har hatt 4-åringer i hus. Min 4-åring har nemlig blitt fryktelig krevende i det siste, og jeg lurer på om dette er typisk for alderen, men har aldri hørt om 4-års trass..?

Hun har alltid vært viljesterk og termperamangsfull, men nå har det eskalert ganske mye. Er det normalt at en 4-åring skal diskutere alt mulig, er «utspekulert», sutrete og blir hysterisk dersom ting ikke er akkurat som hun vil? F.eks ble hun helt umulig i dag da jeg flyttet noen av lekene hennes i sofaen. Hun vil også gjerne bestemme hvor jeg skal sitte i sofaen og ble kjempesint da jeg nektet å flytte meg til der hun mente jeg skulle sitte.
Ved leggetid er hun også en mester i å hale ut tiden og være litt utspekulert. F.eks om jeg på forhånd sier vi kun hører en lydbok eller leser en bok, så går hun med på det der og da, men midt inni lesingen kan hun plutselig ombestemme seg og si hun vil velge en ny. Når hun får nei kan hun bli helt i fra seg. Og slik går no dagen…Er så mange kamper hele dagen jeg blir så sliten. Ellers en veldig flink jente som er godt likt av både barn og voksne. Er dette bare en fase? Eller hva er deres erfaringer? 

Anonymkode: e8916...2b4

helt vanlig

Anonymkode: e6eaf...731

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dette er resultatet av foreldrestilen dere har utøvd. Den lille narsisissten blir svaret. Les dere opp og se hvilken bjørnetjeneste dere gir barnet deres.

Anonymkode: e6b78...90c

Vanlig barneutvikling påvirkes i begrenset grad av foreldrestilen  Jeg håper du ikke har barn.

 

TS, helt vanlig. This too shall pass. Som flere har skrevet - det hjelper å lage avtaler eller ''advare'' på forhånd. Med rutiner og god forberedelse på forhånd er det lettere. Som regel handler denne perioden om å teste og utvide grenser og finne ut hva de kan komme unna og hvor mye de kan bestemme. Hvis de får bestemme noen ting, kan de lett gå med på å ikke bestemme andre ting (som er ''større'' og viktigere for deg).

Eksempel: Her fikk de bestemme klærne til barnehagen denne dagen (fikk velge mellom 3 alternativer jeg har forberedt på forhånd) og frokosten sin og innhold i matboksen (igjen velge mellom 3 alternativer jeg har valgt på forhånd), så er det jeg som bestemmer ytreklær de skal ha på seg ut fra vær og hva det er til middag. Når de kjenner at de kan kontrollere sin hverdag til en viss grad, er de mer villige å være med på mer upopulære beslutninger.