Jente (11) tåler ikke tilsnakk, hva gjør man med det??

[AnonymBruker]

Jenta er 11, snart 12, og hun tåler veldig dårlig å bli tilsnakket. Det minste lille snev av hevet stemme fra vår side, og hun reagerer med en gang. Og da enten med å bli lei mutt, stille, lei seg eller å si «hvorfor er du sur??» og lignende. 

Altså, det går ikke an å snakke direkte eller alvorlig med henne for med en gang vi ikke smiler, eller vi snakker litt strengt så reagerer hun negativt. 

skjønner dette er vanlig i denne alderen. Men, hvordan i all verden skal vi få tatt opp saker og ting? Blir jo så dårlig stemning hele tiden. 
 

Btw, hun er førstefødte. 

Anonymkode: f014d...9d0

[regnbuebarn]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jenta er 11, snart 12, og hun tåler veldig dårlig å bli tilsnakket. Det minste lille snev av hevet stemme fra vår side, og hun reagerer med en gang. Og da enten med å bli lei mutt, stille, lei seg eller å si «hvorfor er du sur??» og lignende. 

Altså, det går ikke an å snakke direkte eller alvorlig med henne for med en gang vi ikke smiler, eller vi snakker litt strengt så reagerer hun negativt. 

skjønner dette er vanlig i denne alderen. Men, hvordan i all verden skal vi få tatt opp saker og ting? Blir jo så dårlig stemning hele tiden. 
 

Btw, hun er førstefødte. 

Anonymkode: f014d...9d0

Snakk med henne i stedet for til henne. Tenk på måten du legger frem ting på, og hvordan du sier ting. Og spør henne hvordan hun vil dere skal snakke til henne.  

[AnonymBruker]

Har hun alltid vert sånn? Eller nå i det siste. 

Anonymkode: d91c2...5b0

[AnonymBruker]

Vil tro det hjelper å la være å heve stemmen. 

Anonymkode: 1ee7a...045

[AnonymBruker]

Barn som ikke har fått emosjonell støtte/ikke blitt oppfordret til å kjenne på og dele følelsene sine, ender som oftest opp med å bli stille og holde inn følelsene når de føler seg urettferdig behandlet/får tilsnakk/kritikk osv. De vokser gjerne opp til å bli passiv aggressive, for det er den eneste måten de klarer å kommunisere at de ikke er fornøyde med noe. 

Jeg vokste opp på den måten. Foreldrene mine var flotte og engasjerte, men de var ikke flinke når det kom til følelser. De viste ikke mye følelser selv, og jeg følte ikke at mine følelser var trygge hos de. Jeg holdt hva jeg følte for meg selv, og ble mutt og stille om det var noe. Og ja, jeg er passiv aggressiv som voksen, men det er noe jeg jobber med. Jeg prøver å kommunisere verbalt om det er noe jeg ikke liker nå, men det sitter langt inne å skulle være åpen og kommunisere hva jeg føler. 

Noe å tenke på. Hun kan også ha aspergers og slite med å vise følelser/kommunisere de på en måte som passer alderen hennes. 

Anonymkode: 83e9c...8c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jenta er 11, snart 12, og hun tåler veldig dårlig å bli tilsnakket. Det minste lille snev av hevet stemme fra vår side, og hun reagerer med en gang. Og da enten med å bli lei mutt, stille, lei seg eller å si «hvorfor er du sur??» og lignende. 

Altså, det går ikke an å snakke direkte eller alvorlig med henne for med en gang vi ikke smiler, eller vi snakker litt strengt så reagerer hun negativt. 

skjønner dette er vanlig i denne alderen. Men, hvordan i all verden skal vi få tatt opp saker og ting? Blir jo så dårlig stemning hele tiden. 
 

Btw, hun er førstefødte. 

Anonymkode: f014d...9d0

Er du voksen selv? "Btw"?  Har du hørt om straff og konsekvenser? 

Anonymkode: 1efef...85a

[kraftwerk]

Hvorfor hever du stemmen hvis du skal snakke om noe med hun? Kanskje starte med å IKKE heve stemmen, hvis du vil ha noe konstruktivt ut av samtalen. 
 

Og som en annen sa, ikke snakk til hun, snakk med hun. Det er forskjell på hvordan man snakker til folk, når man tar opp forskjellige temaer. Og her er det faktisk ikke datteren din som er «vanskelig» heller, hun føler du er sint og negativt - og spør hvorfor. Da er det på tide å se innover!  Lykke til. 
 

En god ide kan også være å spørre hun hvordan hun vil at dere to skal kunne snakke om ting. 

[AnonymBruker]

Gjør det noe om hun blir litt sur i blant, da? Mange foreldre er livredde for at barna deres skal bli sure på dem, og blir curlingforeldre. Dette handler ikke om barnet, men om egne følelser. Man bør heller spørre seg om hvorfor det føles så ille for en selv om barnet reagerer negativt.

Voksne skal lære barn livsmestring, og en stor del av det, er å normalisere alle følelser. Det er lov å være sur, sint, trist, glad, tullete, spøkefull eller hva det måtte være, cluet er hvordan man håndterer følelsene sine. Hvis dere lar henne furte hver eneste gang, eller glatter over og tilfredsstiller, vil hun aldri lære dette. Er hun sånn mot andre også? Besteforeldre, venner, lærere?

Anerkjenn følelsene hennes gjennom en normal samtale. "Jeg forstår at du ble lei deg, men noen ganger må mamma bestemme", for eksempel. 

Anonymkode: f9fdc...301

[AnonymBruker]

Ser bare alenebarn samboeren min, moren hans på 70 tør ikke heve stemmen til egoen på 50 år 😆

Anonymkode: ab3bc...f40

[AnonymBruker]

Du ber henne skjerpe seg og at hun må lære seg til å få konstruktive tilbakemeldinger uten å bli mutt og sur av den grunn.

Det verste du gjør er å begynne med pedagogisk snakk på en rolig og avslappet måte til henne. Det er stort sett ikke sånn det fungerer ute i verden, så hev stemmen og si akkurat hva du mener.

Mine unger vokste opp med null dulling, så sant de ikke var syke eller slått seg etc. Vi koste mye, så de har ikke vokst opp i noe diktatur.

Anonymkode: f82ef...ef9

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 24812...bc7

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer du om sjefen din eller noen andre gir deg tilsnakk da?

Anonymkode: 7354c...917

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du ber henne skjerpe seg og at hun må lære seg til å få konstruktive tilbakemeldinger uten å bli mutt og sur av den grunn.

Det verste du gjør er å begynne med pedagogisk snakk på en rolig og avslappet måte til henne. Det er stort sett ikke sånn det fungerer ute i verden, så hev stemmen og si akkurat hva du mener.

Mine unger vokste opp med null dulling, så sant de ikke var syke eller slått seg etc. Vi koste mye, så de har ikke vokst opp i noe diktatur.

Anonymkode: f82ef...ef9

Jeg vil påstå at rådet ditt er det verste man kan gjøre. 

Hva betyr det å skjerpe seg, liksom? En 12-åring har ikke verktøy til å takle det voksne mener er konstruktive tilbakemeldinger. Du har lært barna dine å undertrykke egne følelser for å please deg, og det er i hvert fall ikke sunt.

Anonymkode: f9fdc...301

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

https://www.healthline.com/health/mental-health/childhood-emotional-neglect

 

Anonymkode: b8f15...033

Må du gi deg. Ungene har det helt supert idag og ingen av de har slitt psykisk. De lærte seg hvordan virkeligheten fungerer.

Anonymkode: f82ef...ef9

[AprilLudgate]

Tja, liker du å bli snakket til på samme måte? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vil påstå at rådet ditt er det verste man kan gjøre. 

Hva betyr det å skjerpe seg, liksom? En 12-åring har ikke verktøy til å takle det voksne mener er konstruktive tilbakemeldinger. Du har lært barna dine å undertrykke egne følelser for å please deg, og det er i hvert fall ikke sunt.

Anonymkode: f9fdc...301

Må du holde opp. De har virkelig hatt sine meningers mot opp igjennom oppveksten og det er helt lov. Jeg har lyttet, men også satt ned beina når de har vært urasjonellt.

Anonymkode: f82ef...ef9

[AnonymBruker]

Min unge har gått fra å være skikkelig easygoing og jevnt over blid og alltid mulig å korrigere med et glimt i øyet, til BÆM puberteten!!! 

Erfaringen fra eldre søstre er at det roer seg når de får mensen, men da må man tåle den oppførselen hver 4. uke 😉

Anonymkode: d024a...70e

[AnonymBruker]

Vi har det samme her med 11åringen. Han tåler ikke å bli snakket til, og hvertfall ikke med, om det er noe. Hever ikke stemmen til han, men noen ganger må man snakke til han om regler, ting vi skal etc. 

Det som hjelper litt her er å snakke om hvordan man snakker til hverandre og forventinger til hverandre. Mye av greia tror jeg er at hvertfall jeg sier ting som jeg tenker han må vite, men han tenker at det skjønner han siden han nå er stor. Og at det blir mye han tenker er mas. Det går over. 

Pleier å sukke oppgitt inni meg og si "suck it up buttercup", mens jeg prøver å forklare at man ikke kan ta seg nær av alt. 

Anonymkode: a37d7...00f

[AnonymBruker]

Fløff skrev (1 minutt siden):

Tja, liker du å bli snakket til på samme måte? 

Ts her: 

hva er galt med måten jeg snakker til henne på? Jeg sier ikke at jeg kjefter, for det gjør jeg ikke. Jeg er tydelig og noen ganger er jeg litt streng. Men jeg er en dame med mildt toneleie og jeg nekter å tro at jeg trsumatiserer henne med å snakke om alvorlige ting. Noen ganger er vi jo nødt til å kalle en spade for en spade. 
Noen ganger skjer det, men de fleste gangene så hever jeg ikke stemmen eller er streng, men jeg er direkte og sier hva jeg mener uten å rope eller være ufin. Likevel greier hun ikke motta kritikk. 
 

og ja, jeg snakker også MED henne og ikke til henne. Vi har ofte en dialog, hvor hun også får lov til å si hva hun tenker og føler. Selv om hun ikker sier så mye om akkurat det til meg med mindre jeg drar det ut av henne. 

Anonymkode: f014d...9d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min unge har gått fra å være skikkelig easygoing og jevnt over blid og alltid mulig å korrigere med et glimt i øyet, til BÆM puberteten!!! 

Erfaringen fra eldre søstre er at det roer seg når de får mensen, men da må man tåle den oppførselen hver 4. uke 😉

Anonymkode: d024a...70e

Ts her:

Heller hver 4.uke enn hver dag hele året 😬😜

Anonymkode: f014d...9d0