Gå til innhold

Folk som er livredde for dem med borderline


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvordan tror dere livet er for dem som faktisk har det? Det er så mye stygge fordommer mot dem som har det at jeg blir fly forbannet!

Dere går rundt å tror at alle med borderline er folk som enten er kriminelle eller potensielle draps menn. Jeg har ei venninne med dette å hun opplever fordommer hele tiden fra ignorante folk. Dere burde virkelig sette dere ordentlig inn i hva denne diagnosen kommer av å hvorfor noen utvikler det før dere dømmer andre...Dere burde heller prøve og forstå. Borderline er en personlighetsforstyrrelse som kommer av traumer. INGEN utvikler borderline uten traumer. Det er en traumediagnose. Har dere hatt så perfekte liv at dere ikke klarer og se noe annet enn roser og regnbuer? Husk dette: Dere vet ikke en dritt om folkene dere møter på gjennom hele dagen. Dette gjelder naboene dine, klasse kamerater, kollegaer etc. Den som gliser hele tiden å virker og være så hyggelig på utsiden er den personen du burde være mest obs på. Dem er farligst av alle. Draps menn er dyssosiale å antisosiale (psykopater/sosiopater) å mange har narssisissme i tilegg. Hadde dere trodd at denne jenten hadde hatt borderline bare av og se på hun? Tror dere dem med borderline har et spesielt utseende? Tror dere alle har de samme symptomene som alle andre med borderline? Det er det samme som og si at alle som har AIDS har det helt likt som alle andre med AIDS.

 

https://www.kk.no/livet/det-er-lenge-siden-jeg-har-hatt-det-jeg-vil-omtale-som-en-normal-hverdag/67982097

Anonymkode: 38e4b...5e2

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet

"Vær varsom rundt de som er pågående, som er alt for hyggelig og alt for snill, for de har som oftest ikke gode intensjoner". 

Kan kjenne meg igjen ekstremt i det du sier med at man bør være mer obs på de som er alt for hyggelig. Har opplevd dette flere ganger i mitt liv. En person som var veldig pågående og så snill at hun skulle gjøre alle tjenester for meg viste seg å være den som var den mest fake og frekkeste personen jeg hadde møtt, sykelig sjalu, maktsyk og bare rett og slett motbydelig. Flere av mine venner har også opplevd lignende situasjoner. 

Man merker med en gang om et menneske er snill fordi de genuint er snille, eller om de "later" som om de er snille bare fordi det skal være til fordel for de selv. Egoisme. 

Ikke at det var noe du ville ha hjelp til i dette innlegget, men tolker det på som at du ville få ut hva du mener da du kanskje synes den behandlingen venninnen din får fra andre ikke er rettferdig? Man bør være varsom med å dømme, man vet aldri hva folk går gjennom. Slik er det ofte med bipolar lidelse også har jeg hørt, at folk med den lidelsen ofte blir dømt og karakterisert som "kriminelle". Kjenner flere som har lidelsen og er ikke i nærheten av å være kriminell av noe som helst slag. Man kan jo selv se det på Selena Gomez for eksempel, som selv sliter med bipolar lidelse. Hun har et hjerte av gull, ekstremt ydmyk og veldig snill person, så det betyr ikke at alle er "drapsmenn" eller "kriminelle". Selvfølgelig finnes det mennesker med borderline og bipolar lidelse som også er kriminelle og farlige, men der spiller også personlighet en viktig rolle, ikke bare en lidelse. 

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvor har du det fra? Jeg vet at EUPF kan trigges av traumer, men det er ikke en traumelidelse i seg selv? Det er PTSD, kompleks PTSD og dissosiative lidelser som er det. Andre diagnoser kan som sagt trigges av traumer, men ikke nødvendigvis. 

Jeg har EUPF og utviklet den før jeg hadde opplevd noe traumatiserende. Har PTSD i tillegg som jeg fikk etter den traumatiske opplevelsen, men da hadde jeg allerede EUPF som sagt. Og to av bestevenninnene mine har også EUPF men ingen av de har opplevd traumer. Men jeg er veldig enig med deg egentlig, jeg synes det er vondt med fordommer, men jeg har forståelse for at diagnosen kan få folk til å trekke seg unna. Alle med EUPF har relasjonsproblemer, det er et så sentralt symptom for diagnosen vår. Noen takler dette lettere, men det vil allikevel være vanskelig å være pårørende. Jeg og vennene mine må ofte trekke oss bort fra hverandre fordi det kan bli for krevende til tider for eksempel.. Men det går fint fordi vi "gir og tar". Jeg har andre venner som har måttet trekke seg unna meg i mine verste perioder og jeg har ingen sinne for det, jeg vet at jeg kan være mye til tider, spesielt for friske folk. Men en drapsmann er jeg ikke.. 😅 Jeg har aldri fått høre det, visste ikke folk tenkte sånn om oss. Noen forstår seg virkelig bare ikke på psykiske sykdommer. Trist at det må gå utover oss... 

Anonymkode: 20b80...f00

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor har du det fra? Jeg vet at EUPF kan trigges av traumer, men det er ikke en traumelidelse i seg selv? Det er PTSD, kompleks PTSD og dissosiative lidelser som er det. Andre diagnoser kan som sagt trigges av traumer, men ikke nødvendigvis. 

Jeg har EUPF og utviklet den før jeg hadde opplevd noe traumatiserende. Har PTSD i tillegg som jeg fikk etter den traumatiske opplevelsen, men da hadde jeg allerede EUPF som sagt. Og to av bestevenninnene mine har også EUPF men ingen av de har opplevd traumer. Men jeg er veldig enig med deg egentlig, jeg synes det er vondt med fordommer, men jeg har forståelse for at diagnosen kan få folk til å trekke seg unna. Alle med EUPF har relasjonsproblemer, det er et så sentralt symptom for diagnosen vår. Noen takler dette lettere, men det vil allikevel være vanskelig å være pårørende. Jeg og vennene mine må ofte trekke oss bort fra hverandre fordi det kan bli for krevende til tider for eksempel.. Men det går fint fordi vi "gir og tar". Jeg har andre venner som har måttet trekke seg unna meg i mine verste perioder og jeg har ingen sinne for det, jeg vet at jeg kan være mye til tider, spesielt for friske folk. Men en drapsmann er jeg ikke.. 😅 Jeg har aldri fått høre det, visste ikke folk tenkte sånn om oss. Noen forstår seg virkelig bare ikke på psykiske sykdommer. Trist at det må gå utover oss... 

Anonymkode: 20b80...f00

Som ved andre psykiske lidelser er årsakene til borderline komplekse og ukjente.[32] Ett funn er at mange av disse personene har en historie med traumer, overgrep eller omsorgssvikt i barndommen.[33] Forskere har foreslått forskjellige mulige andre årsaker som for eksempel en genetisk disposisjon, nevrobiologiske faktorer, eller forskjellige miljømessige faktorer.

Det er forskning som antyder at borderline og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er nært beslektet.[34] Videre tyder dokumentasjon på at borderline kan være en følge av en kombinasjon som kan omfatte en traumatisk barndom, sårbart temperament og stressende hendelser i ungdomsårene eller voksen alder.[35]

Anonymkode: 38e4b...5e2

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Ja, det er veldig skadelig at folk tror alle med borderline er like. Den eneste jeg er fæl mot er meg selv. Mine venninner omtaler meg som veldig omsorgsfull og god. Jeg har aldri konflikter med de ei heller drar jeg dem inn i min ustabilitet. Det var heller aldri konflikter rundt meg da jeg var i jobb. 

Det er ca 250 kombinasjoner av symptomer på borderline, og det varierer også hvor intens hvert enkelt symptom er.

Endret av Purple_Pixiedust
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Gjest MuggenKanari
Skrevet

Jeg har eupf, uten traumer I bunnen. Har blitt frisk så oppfyller ikke kriteriene lenger. Skjønner godt folk er redde for oss. Diagnosen har et dårlig rykte, brukes ofte for å beskrive gærninger og farlige mennesker i media, men det er ikke tatt ut av det blå. Veldig mange med eupf er faktisk ikke særlig enkle å være i et nært forhold med. Jeg har vært i forhold med to stykker og de traumene jeg har har jeg fått der. 

Det er en dritkjipt diagnose å ha. Vanskelig å få hjelp. Utrolig mange fordommer i helsevesenet som gjør at ting blir enda verre. Og når man får det i tillegg til fordommene utenfra, i tillegg til det vanvittige hatet man har for seg selv. Det er røft. 

AnonymBruker
Skrevet

Anonym 5e2(ts).

Dette må være et av de snodigste innleggene jeg har lest. 

Du kommer med en hel del  påstander som om de er skrevet i stein, deretter lenker du til noen kilder som ikke støtter påstandene dine. 

Jeg har utdanning innen dette fagfeltet, jobbet som miljøterapeut i en årrekke spesifikt med denne diagnosen samt 2 andre meget kompliserte diagnoser. 

Forstår at du er oppgitt over den stigmatisering de med denne diagnosen opplever og at du vil ta de i forsvar. 

Men for guds skyld, les deg mer opp om dette før du kommer med så sterke påstander.

En tenkt reell problemstilling, Kari på 19 år har EUPF, under behandling kommer det frem at hun har traumer fra barndommen. Både fra skolen og fra foreldrene sine. Det blir gjort undersøkelser da Kari ønsker en form for oppgjør(kompensasjonen) for tapt barndom. Under undersøkelsene finner vi ikke noe som indikerer at Kari har blitt mobbet eller forsømt av foreldrene. Det intervjues titalls personer. Advokaten som var på saken går fra å være veldig optimist til veldig forsiktig til deretter å gi beskjed til klienten at de ikke ønsker å gå videre med saken. 

Kari har sin opplevelse av barndommen, alle andre oppfatter hendelser  veldig ulikt fra Kari. 

Det ligger i sakens natur at Kari har veldig sterke følelser knyttet til enkelthendelser, eller hendelser generelt. Derav hennes diagnose. 

 

Anonymkode: 3ce40...a7f

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Anonym 5e2(ts).

Dette må være et av de snodigste innleggene jeg har lest. 

Du kommer med en hel del  påstander som om de er skrevet i stein, deretter lenker du til noen kilder som ikke støtter påstandene dine. 

Jeg har utdanning innen dette fagfeltet, jobbet som miljøterapeut i en årrekke spesifikt med denne diagnosen samt 2 andre meget kompliserte diagnoser. 

Forstår at du er oppgitt over den stigmatisering de med denne diagnosen opplever og at du vil ta de i forsvar. 

Men for guds skyld, les deg mer opp om dette før du kommer med så sterke påstander.

En tenkt reell problemstilling, Kari på 19 år har EUPF, under behandling kommer det frem at hun har traumer fra barndommen. Både fra skolen og fra foreldrene sine. Det blir gjort undersøkelser da Kari ønsker en form for oppgjør(kompensasjonen) for tapt barndom. Under undersøkelsene finner vi ikke noe som indikerer at Kari har blitt mobbet eller forsømt av foreldrene. Det intervjues titalls personer. Advokaten som var på saken går fra å være veldig optimist til veldig forsiktig til deretter å gi beskjed til klienten at de ikke ønsker å gå videre med saken. 

Kari har sin opplevelse av barndommen, alle andre oppfatter hendelser  veldig ulikt fra Kari. 

Det ligger i sakens natur at Kari har veldig sterke følelser knyttet til enkelthendelser, eller hendelser generelt. Derav hennes diagnose. 

 

Anonymkode: 3ce40...a7f

Venninnen min ble kastet ned trappen av sin far. Lugget og sparket fra tidlig alder. Mishandlet fysisk og psykisk. Hun trakk seg unna folk fra tidlig alder. Klarte ikke fullføre utdannelsen sin å har mellom 10-20 selvmordsforsøk. Hun skjelver på hendene så fort noen skriker til hun å orker ikke være med folk. Saken ble aldri anmeldt, men alt er loggført i journalene hennes. 

Anonymkode: 38e4b...5e2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Anonym 5e2(ts).

Dette må være et av de snodigste innleggene jeg har lest. 

Du kommer med en hel del  påstander som om de er skrevet i stein, deretter lenker du til noen kilder som ikke støtter påstandene dine. 

Jeg har utdanning innen dette fagfeltet, jobbet som miljøterapeut i en årrekke spesifikt med denne diagnosen samt 2 andre meget kompliserte diagnoser. 

Forstår at du er oppgitt over den stigmatisering de med denne diagnosen opplever og at du vil ta de i forsvar. 

Men for guds skyld, les deg mer opp om dette før du kommer med så sterke påstander.

En tenkt reell problemstilling, Kari på 19 år har EUPF, under behandling kommer det frem at hun har traumer fra barndommen. Både fra skolen og fra foreldrene sine. Det blir gjort undersøkelser da Kari ønsker en form for oppgjør(kompensasjonen) for tapt barndom. Under undersøkelsene finner vi ikke noe som indikerer at Kari har blitt mobbet eller forsømt av foreldrene. Det intervjues titalls personer. Advokaten som var på saken går fra å være veldig optimist til veldig forsiktig til deretter å gi beskjed til klienten at de ikke ønsker å gå videre med saken. 

Kari har sin opplevelse av barndommen, alle andre oppfatter hendelser  veldig ulikt fra Kari. 

Det ligger i sakens natur at Kari har veldig sterke følelser knyttet til enkelthendelser, eller hendelser generelt. Derav hennes diagnose. 

 

Anonymkode: 3ce40...a7f

Du er ingen psykiater

Anonymkode: 38e4b...5e2

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Anonym 5e2(ts).

Dette må være et av de snodigste innleggene jeg har lest. 

Du kommer med en hel del  påstander som om de er skrevet i stein, deretter lenker du til noen kilder som ikke støtter påstandene dine. 

Jeg har utdanning innen dette fagfeltet, jobbet som miljøterapeut i en årrekke spesifikt med denne diagnosen samt 2 andre meget kompliserte diagnoser. 

Forstår at du er oppgitt over den stigmatisering de med denne diagnosen opplever og at du vil ta de i forsvar. 

Men for guds skyld, les deg mer opp om dette før du kommer med så sterke påstander.

En tenkt reell problemstilling, Kari på 19 år har EUPF, under behandling kommer det frem at hun har traumer fra barndommen. Både fra skolen og fra foreldrene sine. Det blir gjort undersøkelser da Kari ønsker en form for oppgjør(kompensasjonen) for tapt barndom. Under undersøkelsene finner vi ikke noe som indikerer at Kari har blitt mobbet eller forsømt av foreldrene. Det intervjues titalls personer. Advokaten som var på saken går fra å være veldig optimist til veldig forsiktig til deretter å gi beskjed til klienten at de ikke ønsker å gå videre med saken. 

Kari har sin opplevelse av barndommen, alle andre oppfatter hendelser  veldig ulikt fra Kari. 

Det ligger i sakens natur at Kari har veldig sterke følelser knyttet til enkelthendelser, eller hendelser generelt. Derav hennes diagnose. 

 

Anonymkode: 3ce40...a7f

Og din faglige konklusjon er derav at personer med borderline har ikke opplevd traumer, men bare har så sterke følelser at de "overdriver"? Basert på en pasienthistorie? Er dette din generelle holdning til personer med borderline? 

Fakta er at de fleste har opplevd ulike typer traumer, MEN ikke alle med borderline har det. Man kan utvikle denne diagnosen uten traumer, men de fleste har hatt det veldig vanskelig. 

Jeg er så utrolig heldig med min behandler som virkelig ser meg for meg, som har jobbet med meg i 4,5 år og som ikke har gitt meg opp. Selv om det periodevis har skjedd så lite framgang. Den har dog begynt å komme nå da. 

Nå har jeg flere diagnoser og som min behandler sier så forsterker de hverandre og det hele er kompleks.

Du som helsepersonell bør (håper jeg!) vite at det er store individuelle forskjeller blant personer med borderline, og at mange har vært gjennom mye. 

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er en forskjell mellom å dømme folk moralsk og å vurdere om man er ressurssterk nok selv til at det er lurt å ha en relasjon.

En (litt) annen ting er at når noen har en diagnose å slå i bordet med blir det ofte slik at den andre personens svakheter og tilkortkommenheter blir dømt så mye hardere, og det oppleves urettferdig.

Anonymkode: 394c4...2e7

AnonymBruker
Skrevet
MuggenKanari skrev (47 minutter siden):

Jeg har eupf, uten traumer I bunnen. Har blitt frisk så oppfyller ikke kriteriene lenger. Skjønner godt folk er redde for oss. Diagnosen har et dårlig rykte, brukes ofte for å beskrive gærninger og farlige mennesker i media, men det er ikke tatt ut av det blå. Veldig mange med eupf er faktisk ikke særlig enkle å være i et nært forhold med. Jeg har vært i forhold med to stykker og de traumene jeg har har jeg fått der. 

Det er en dritkjipt diagnose å ha. Vanskelig å få hjelp. Utrolig mange fordommer i helsevesenet som gjør at ting blir enda verre. Og når man får det i tillegg til fordommene utenfra, i tillegg til det vanvittige hatet man har for seg selv. Det er røft. 

De fleste farlige kjente folk fra media er diagnostisert med narssissime å dyssosial pf. Ubåt-Madsen og ABB for eksempel. Det finnes noen få med borderline. Men det jeg har fått med meg er at mange av disse menneskene også er autister. Det er nesten like ille som noe annet. 

Anonymkode: 38e4b...5e2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Anonym 5e2(ts).

Dette må være et av de snodigste innleggene jeg har lest. 

Du kommer med en hel del  påstander som om de er skrevet i stein, deretter lenker du til noen kilder som ikke støtter påstandene dine. 

Jeg har utdanning innen dette fagfeltet, jobbet som miljøterapeut i en årrekke spesifikt med denne diagnosen samt 2 andre meget kompliserte diagnoser. 

Forstår at du er oppgitt over den stigmatisering de med denne diagnosen opplever og at du vil ta de i forsvar. 

Men for guds skyld, les deg mer opp om dette før du kommer med så sterke påstander.

En tenkt reell problemstilling, Kari på 19 år har EUPF, under behandling kommer det frem at hun har traumer fra barndommen. Både fra skolen og fra foreldrene sine. Det blir gjort undersøkelser da Kari ønsker en form for oppgjør(kompensasjonen) for tapt barndom. Under undersøkelsene finner vi ikke noe som indikerer at Kari har blitt mobbet eller forsømt av foreldrene. Det intervjues titalls personer. Advokaten som var på saken går fra å være veldig optimist til veldig forsiktig til deretter å gi beskjed til klienten at de ikke ønsker å gå videre med saken. 

Kari har sin opplevelse av barndommen, alle andre oppfatter hendelser  veldig ulikt fra Kari. 

Det ligger i sakens natur at Kari har veldig sterke følelser knyttet til enkelthendelser, eller hendelser generelt. Derav hennes diagnose. 

 

Anonymkode: 3ce40...a7f

Hva i alle dager vil du med dette? Antyder du at folk med borderline lyver? 

Anonymkode: 0eba2...21b

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er en forskjell mellom å dømme folk moralsk og å vurdere om man er ressurssterk nok selv til at det er lurt å ha en relasjon.

En (litt) annen ting er at når noen har en diagnose å slå i bordet med blir det ofte slik at den andre personens svakheter og tilkortkommenheter blir dømt så mye hardere, og det oppleves urettferdig.

Anonymkode: 394c4...2e7

Hva mener du med det siste? 

Jeg har ikke slått i bordet med at jeg har borderline i forbindelse med å ha gjort noe feil. Jeg har gjort mange feil, men jeg mener ikke jeg har mer rett til det enn personer uten diagnoser. Jeg vet forskjell på rett og galt selv om jeg har borderline. Min kombinasjon av diagnoser, traumer etc har så absolutt forkludret min dømmekraft, men aldri om jeg vil mene at det var greit bare fordi jeg var syk. Jeg personlig kjenner ingen som hater seg selv så mye som jeg gjør. Hadde min venninne feks gått på trynet med rus så hadde ikke jeg hatet henne. Derimot hater jeg meg selv for samme svakhet. Jeg har en tendens til å ta langt mer ansvar for mine feil enn styrker. I hvert fall sa min behandler det.

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg reagerer veldig på tonen i innlegget til ts. Det er unødvendig å være frekk og anklagende selv om du er engasjert.

jeg har vært nær venninne med to med borderline. De var vidt forskjellige både som personer og hvordan det påvirket dem. Likheten var at de var ekstremt ustabile og upålitelige. Jeg har stått ved deres side gjennom innleggelser og selvmordsforsøk, gjennom medisinutprøving og terapi, da hun ene brente ned huset sitt i affekt og hun andre løp etter meg med et strykejern for å drepe meg. I gode perioder er de begge fantastiske flotte kvinner.

men da jeg fikk barn, ble valget mitt enkelt. For hva jeg utsetter meg selv for, er en ting. Hva jeg utsetter barna for, er noe annet. Den ustabiliteten fortjener ikke ungene. Og etter jeg trakk meg unna, så kjenner jeg og hvor deilig det er å ikke gå på nåler lenger. Jeg er fremdeles glad i dem, snakker med dem innimellom. Men å slippe noen inn med en så alvorlig diagnose, gjør jeg ikke en gang til. 

Anonymkode: e05d7...170

  • Liker 5
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg reagerer veldig på tonen i innlegget til ts. Det er unødvendig å være frekk og anklagende selv om du er engasjert.

jeg har vært nær venninne med to med borderline. De var vidt forskjellige både som personer og hvordan det påvirket dem. Likheten var at de var ekstremt ustabile og upålitelige. Jeg har stått ved deres side gjennom innleggelser og selvmordsforsøk, gjennom medisinutprøving og terapi, da hun ene brente ned huset sitt i affekt og hun andre løp etter meg med et strykejern for å drepe meg. I gode perioder er de begge fantastiske flotte kvinner.

men da jeg fikk barn, ble valget mitt enkelt. For hva jeg utsetter meg selv for, er en ting. Hva jeg utsetter barna for, er noe annet. Den ustabiliteten fortjener ikke ungene. Og etter jeg trakk meg unna, så kjenner jeg og hvor deilig det er å ikke gå på nåler lenger. Jeg er fremdeles glad i dem, snakker med dem innimellom. Men å slippe noen inn med en så alvorlig diagnose, gjør jeg ikke en gang til. 

Anonymkode: e05d7...170

Høres mer ut som psykopater dem to der da

Anonymkode: 38e4b...5e2

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Folk med eupf lever med en intensitet som er helt hinsides hva vanlige folk orker å ha inpå seg. Kjipt men sant - og forståelig.

Anonymkode: 8fc98...502

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg reagerer veldig på tonen i innlegget til ts. Det er unødvendig å være frekk og anklagende selv om du er engasjert.

jeg har vært nær venninne med to med borderline. De var vidt forskjellige både som personer og hvordan det påvirket dem. Likheten var at de var ekstremt ustabile og upålitelige. Jeg har stått ved deres side gjennom innleggelser og selvmordsforsøk, gjennom medisinutprøving og terapi, da hun ene brente ned huset sitt i affekt og hun andre løp etter meg med et strykejern for å drepe meg. I gode perioder er de begge fantastiske flotte kvinner.

men da jeg fikk barn, ble valget mitt enkelt. For hva jeg utsetter meg selv for, er en ting. Hva jeg utsetter barna for, er noe annet. Den ustabiliteten fortjener ikke ungene. Og etter jeg trakk meg unna, så kjenner jeg og hvor deilig det er å ikke gå på nåler lenger. Jeg er fremdeles glad i dem, snakker med dem innimellom. Men å slippe noen inn med en så alvorlig diagnose, gjør jeg ikke en gang til. 

Anonymkode: e05d7...170

Jeg var en gang venn med ei som hadde ADHD å hun lot som hun var venn med meg i et helt år. Gradvis begynte hun å plage med ved å vandalisere hjemmet mitt og privat eiendom. Ringte med skjult nummer å trakasserte meg. Blokka hun til slutt å gikk videre. Har enda ikke blitt kvitt hun.....8 år etter er hun enda en plage for meg. Sendte hun en sms å konfronterte hun med hva hun holdt på med. Møtte motstand å hun truet med meg andmeldelse for trakassering av hun....æsj,for en jævla ekkel kjerring. Hu var nok mer enn ADHD.

Anonymkode: 38e4b...5e2

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg reagerer veldig på tonen i innlegget til ts. Det er unødvendig å være frekk og anklagende selv om du er engasjert.

jeg har vært nær venninne med to med borderline. De var vidt forskjellige både som personer og hvordan det påvirket dem. Likheten var at de var ekstremt ustabile og upålitelige. Jeg har stått ved deres side gjennom innleggelser og selvmordsforsøk, gjennom medisinutprøving og terapi, da hun ene brente ned huset sitt i affekt og hun andre løp etter meg med et strykejern for å drepe meg. I gode perioder er de begge fantastiske flotte kvinner.

men da jeg fikk barn, ble valget mitt enkelt. For hva jeg utsetter meg selv for, er en ting. Hva jeg utsetter barna for, er noe annet. Den ustabiliteten fortjener ikke ungene. Og etter jeg trakk meg unna, så kjenner jeg og hvor deilig det er å ikke gå på nåler lenger. Jeg er fremdeles glad i dem, snakker med dem innimellom. Men å slippe noen inn med en så alvorlig diagnose, gjør jeg ikke en gang til. 

Anonymkode: e05d7...170

Her må det jo være mer enn bare borderline? 

Uansett det må ha vært grusomt. Jeg forstår du trakk deg unna. Håper dog du ser at din anekdotiske opplevelse ikke er fasiten. De færreste er så ekstrem.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som ved andre psykiske lidelser er årsakene til borderline komplekse og ukjente.[32] Ett funn er at mange av disse personene har en historie med traumer, overgrep eller omsorgssvikt i barndommen.[33] Forskere har foreslått forskjellige mulige andre årsaker som for eksempel en genetisk disposisjon, nevrobiologiske faktorer, eller forskjellige miljømessige faktorer.

Det er forskning som antyder at borderline og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er nært beslektet.[34] Videre tyder dokumentasjon på at borderline kan være en følge av en kombinasjon som kan omfatte en traumatisk barndom, sårbart temperament og stressende hendelser i ungdomsårene eller voksen alder.[35]

Anonymkode: 38e4b...5e2

Hvorfor sier du dette? Det endrer ikke det faktum at EUPF IKKE er en traumelidelse. Det er ikke greit å drive å spre slik feilinformasjon. Da kommer jo folk til å gå rundt å anta at alle som sier de har EUPF har opplevd traumer og det stemmer bare ikke? 

Fordommer er dumme uansett. Du trenger ikke å bruke det at du har traumer som et skjold... 

Anonymkode: 20b80...f00

  • Liker 1
  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...