Hvordan komme videre etter å ha opplevd SVIK? Råd og tips ønskes!

[Bohemen]

Min mann gjennom 17 år svek meg. I 12 år holdt han skjult for meg noe som absolutt burde vært tematisert og avklart oss mellom i forkant. Jeg forlot han, men vi elsker hverandre og fant tilbake til hverandre etter få måneder. Nå etter 7 mnd. sammen igjen, har vi store problemer i forholdet. Jeg sliter med å tilgi han, og dette fører til opprivende scener med mye fortvilelse, sinne og forakt. Vi er i terapi, men syns ikke det hjelper nevneverdig.. Jeg er på vei til å gi opp og skille meg fra han. Jeg kjenner allerede på et stort nederlag hvis dette blir utgangen. Noen som har vært i tilsvarende situasjon og komme helskinnet gjennom det? 

[AnonymBruker]

Man kommer aldri over sviket og jeg angrer på at jeg gikk tilbake og prøvde på nytt for å holde sammen mens jeg bærte på smerten av sviket var mye verre enn om jeg bare hadde slått opp og fått han ut av livet mitt med en gang 

Anonymkode: 125b7...2ec

[Bohemen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man kommer aldri over sviket og jeg angrer på at jeg gikk tilbake og prøvde på nytt for å holde sammen mens jeg bærte på smerten av sviket var mye verre enn om jeg bare hadde slått opp og fått han ut av livet mitt med en gang 

Anonymkode: 125b7...2ec

Takk for ditt svar. Jeg kjenner på det du forteller om i din erfaring; jeg piner meg selv ved å kreve av meg selv at jeg må sluke den ene kamelen etter den andre. Jeg spør meg oftere og oftere om det er verdt det..? Når jeg ser oss som par nå og i frentiden, ligger dette vonde sviket som et sår som er svært krevende å få til å gro. Jeg er redd for at den kjærligheten jeg fremdeles føler for han vil dreie til hat, som jeg allerede kjenner på. 

[AnonymBruker]

Bohemen skrev (10 minutter siden):

Takk for ditt svar. Jeg kjenner på det du forteller om i din erfaring; jeg piner meg selv ved å kreve av meg selv at jeg må sluke den ene kamelen etter den andre. Jeg spør meg oftere og oftere om det er verdt det..? Når jeg ser oss som par nå og i frentiden, ligger dette vonde sviket som et sår som er svært krevende å få til å gro. Jeg er redd for at den kjærligheten jeg fremdeles føler for han vil dreie til hat, som jeg allerede kjenner på. 

Ja.. For meg forsvant kjærligheten selvom jeg virkelig kjempet og ønsket og var avhengig av han så klarte jeg ikke føle at jeg virkelig kunne elske han. Jeg hadde et indre hat for hva han hadde gjort og har mot meg selv for at jeg ikke var glad nok i meg selv til å bare gå men fortsatte å slite for noe som han allerede hadde ødelagt. Hans forsøk på å redde forholdet føltes bare som kunstig plaster på såret så det var jeg som kjempet kampen alene føltes det som, uten at han forstod hvordan jeg hadde det i det hele tatt. Han ventet at jeg bare skulle glemme det og at ting skulle være som det aldri hadde skjedd og det var nok derfor fordi jeg fortrengte det og prøvde å smøre over for å ikke få han sint på meg at hatet inni meg vokste større også. 

Han vred det om til at jeg var problemet og undergravde følelsene mine og viste at han ikke respekterte at det var en vanskelig prosess for meg, og ikke tok et faktisk ansvar for hva han hadde gjort. Da hjalp det lite å si "se meg i øynene unnskyld jeg elsker deg og kunne aldri gjort det igjen" når han trodde det skulle magisk viske ut alt og han slippe ytterligere ansvar 

Anonymkode: 125b7...2ec

[AnonymBruker]

Nederlaget er hans, ikke ditt.

Anonymkode: aa3a6...d6f

[AnonymBruker]

Kan anbefale dere å høre på de episodene om Kjærlighetspodden som handlet om utroskap. Selv om det handler om utroskap kan de også brukes om andre typer tillitsbrudd. 

Anonymkode: eeb4f...eb9

[AnonymBruker]

Og så synes jeg denne her kan være god for å kunne forstå hverandres perspektiver. 
 

https://psykologisk.no/2015/12/den-som-sviker-partneren-ma-forsta-to-ting/

 

Lykke til! 😘

Anonymkode: eeb4f...eb9

[Bohemen]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ja.. For meg forsvant kjærligheten selvom jeg virkelig kjempet og ønsket og var avhengig av han så klarte jeg ikke føle at jeg virkelig kunne elske han. Jeg hadde et indre hat for hva han hadde gjort og har mot meg selv for at jeg ikke var glad nok i meg selv til å bare gå men fortsatte å slite for noe som han allerede hadde ødelagt. Hans forsøk på å redde forholdet føltes bare som kunstig plaster på såret så det var jeg som kjempet kampen alene føltes det som, uten at han forstod hvordan jeg hadde det i det hele tatt. Han ventet at jeg bare skulle glemme det og at ting skulle være som det aldri hadde skjedd og det var nok derfor fordi jeg fortrengte det og prøvde å smøre over for å ikke få han sint på meg at hatet inni meg vokste større også. 

Han vred det om til at jeg var problemet og undergravde følelsene mine og viste at han ikke respekterte at det var en vanskelig prosess for meg, og ikke tok et faktisk ansvar for hva han hadde gjort. Da hjalp det lite å si "se meg i øynene unnskyld jeg elsker deg og kunne aldri gjort det igjen" når han trodde det skulle magisk viske ut alt og han slippe ytterligere ansvar 

Anonymkode: 125b7...2ec

Det er mange likhetstrekk ved min historie i din. Jeg ser det som et håpløst prosjekt mer og mer. Respekten for han forsvinner gradvis og min selvrespekt smuldrer opp. 

[Bohemen]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og så synes jeg denne her kan være god for å kunne forstå hverandres perspektiver. 
 

https://psykologisk.no/2015/12/den-som-sviker-partneren-ma-forsta-to-ting/

 

Lykke til! 😘

Anonymkode: eeb4f...eb9

Takk for link. Ser jeg har lest den tidligere. Var også tema i parterapi vi tok på nett. 

[Bohemen]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kan anbefale dere å høre på de episodene om Kjærlighetspodden som handlet om utroskap. Selv om det handler om utroskap kan de også brukes om andre typer tillitsbrudd. 

Anonymkode: eeb4f...eb9

Takk for tips! 

[Bohemen]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nederlaget er hans, ikke ditt.

Anonymkode: aa3a6...d6f

Ja..men jeg har «investert» svært mye i dette forholdet. Derfor kjenner jeg på et nederlag. 

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det har du to valg.. starte på en ny vei videre og legge fortiden fra deg, eller innse at det gjorde så stor skade at veien frem er blokkert. 

Men ikke skyld på ham hvordan du føler det, det er ikke det viktige her, det viktige er hvordan du føler det. 

Hvis jeg sa til deg at dere skal gro gamle sammen, hva er din første reaksjon på det? 

Ikke kompliser det for mye og dra inn ord som nederlag og svakhet eller hva det enn går i. Alt koker ned til to ting, kan du fortsette frem og legge dette bak deg eller ikke, og det er helt ok ting å svare på.

Ikke gjør ting fordi du burde eller skulle eller håper, finn frem grunnfølelsen i deg. Vil du dette? Er dette deg? 

Anonymkode: c544b...dfa

[AnonymBruker]

Bohemen skrev (3 minutter siden):

Ja..men jeg har «investert» svært mye i dette forholdet. Derfor kjenner jeg på et nederlag. 

Dette er ofte en grunn til at dårlige forhold får fortsette og fortsette, fordi man har investert så mye... ja, det har man ofte, men så må en vite når nok er nok, se tapet i ansiktet og gå før man taper enda mer.

 

Anonymkode: c544b...dfa

[AnonymBruker]

Jeg tenker alt avhenger av hvor mye den som svikter er villig til å gjøre. Du skrev at du/dere har lest den artikkelen. Lest han den også? Og forstod den? Er han villig til å virkelig gjøre en innsats for å rette opp igjen sårene tillitsbruddet skapte?

Jeg tenker det er det viktige. Forstår den andre dette og er villig til å gjøre jobben, da er det mulig å komme videre. Hvis ikke - da tror jeg ikke dette vil bli godt for deg til slutt og da kan du like godt avslutte nå. Jeg ville derfor fokusert sterkt på å forsøke å få den andre til å forstå og avklare hans vilje til å legge ned en innsats. 
 

Anonymkode: eeb4f...eb9

[Bohemen]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette er ofte en grunn til at dårlige forhold får fortsette og fortsette, fordi man har investert så mye... ja, det har man ofte, men så må en vite når nok er nok, se tapet i ansiktet og gå før man taper enda mer.

 

Anonymkode: c544b...dfa

Et nytt perspektiv for meg. Takk! 

[Bohemen]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2022 den 8.43):

Slik jeg ser det har du to valg.. starte på en ny vei videre og legge fortiden fra deg, eller innse at det gjorde så stor skade at veien frem er blokkert. 

Men ikke skyld på ham hvordan du føler det, det er ikke det viktige her, det viktige er hvordan du føler det. 

Hvis jeg sa til deg at dere skal gro gamle sammen, hva er din første reaksjon på det? 

Ikke kompliser det for mye og dra inn ord som nederlag og svakhet eller hva det enn går i. Alt koker ned til to ting, kan du fortsette frem og legge dette bak deg eller ikke, og det er helt ok ting å svare på.

Ikke gjør ting fordi du burde eller skulle eller håper, finn frem grunnfølelsen i deg. Vil du dette? Er dette deg? 

Anonymkode: c544b...dfa

Takk for innspill. Ja, det går lettere å ta en avgjørelse når man ikke blander inn alle de kompliserte følelsene. Før tenkte jeg alltid at vi skulle holde sammen resten av livet..og vi er jo allerede i livets høst. Jeg gar egentlig tatt en avgjørelse; jeg forlater han. Kjenner på lettelse! Og mye sorg. ….ja..der var de der kompliserte følelsene igjen..

[AnonymBruker]

Anerkjenner sviket som et svik. Vurder videre hva som er best for deg iht valgene videre iht det. Da finner du ut om det blir dere to eller bare du. Hvis han sitter å bortforklarer osv. Er det vel neppe noe håp. Hvis han virker å mene å be om tilgivelse er det håp

Anonymkode: 537fa...1fc

[AnonymBruker]

Bohemen skrev (20 minutter siden):

Takk for innspill. Ja, det går lettere å ta en avgjørelse når man ikke blander inn alle de kompliserte følelsene. Før tenkte jeg alltid at vi skulle holde sammen resten av livet..og vi er jo allerede i livets høst. Jeg gar egentlig tatt en avgjørelse; jeg forlater han. Kjenner på lettelse! Og mye sorg. ….ja..der var de der kompliserte følelsene igjen..

Da har du kommet et godt stykke - og det er ok å kjenne på sorg - men hvis du helt fundamentalt ikke har lust til å bli gammel med denne mannen (helt uavhengig av hvem som har gjort hva og hvor lang tid dere har vært sammen osv) så vet du kanskje hva du må gjøre. Og så er det helt ok å ta tid på å både si det til ham, gjøre det som skal gjøres osv

Jeg gikk fra min mann for 4 uker siden. Sviket handlet om vold i fortiden. Jeg gikk i månedsvis frem og tilbake, jeg tilgav ham og anerkjente at han gjør det han må for å ordne opp (går i terapi osv) og han har anerkjent hvor mye skade han har gjort. Men til syvende og sist gikk jeg fordi tanken på å være sammen med ham gjorde meg trist og deprimert. Og tanken på å være uten ham gjorde meg lettet. Utrolig tøff prosess men jeg kjenner en indre ro over å være uten ham nå

Anonymkode: f2eab...bd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da har du kommet et godt stykke - og det er ok å kjenne på sorg - men hvis du helt fundamentalt ikke har lust til å bli gammel med denne mannen (helt uavhengig av hvem som har gjort hva og hvor lang tid dere har vært sammen osv) så vet du kanskje hva du må gjøre. Og så er det helt ok å ta tid på å både si det til ham, gjøre det som skal gjøres osv

Jeg gikk fra min mann for 4 uker siden. Sviket handlet om vold i fortiden. Jeg gikk i månedsvis frem og tilbake, jeg tilgav ham og anerkjente at han gjør det han må for å ordne opp (går i terapi osv) og han har anerkjent hvor mye skade han har gjort. Men til syvende og sist gikk jeg fordi tanken på å være sammen med ham gjorde meg trist og deprimert. Og tanken på å være uten ham gjorde meg lettet. Utrolig tøff prosess men jeg kjenner en indre ro over å være uten ham nå

Anonymkode: f2eab...bd3

Brukte forøvrig 6mnd selv før jeg anerkjente hva jeg ville, så nye 6mnd før jeg flyttet ut. 

Anonymkode: f2eab...bd3

[AnonymBruker]

12 år er veldig lenge... Det kommer an på hva sviket er, for å være ærlig. Noen ting kunne jeg sikkert jobbet meg gjennom, andre ting hadde vært umulig for meg. 

Jeg kom meg gjennom svik en gang (utroskap). Måten vi jobbet oss gjennom det på, var å snakke om temaet å få ut alt som lå å ulmet. Når vi var 'ferdig' med å snakke om det, så hadde jeg to valg; akseptere det som det var, eller ikke akseptere, og dermed gå. Jeg aksepterte det som det var, og da måtte jeg slå meg til ro med at det hadde skjedd, men nå tilhørte fortiden. Å dra det opp i tide og utide er giftig, og det kan man ikke dersom man velger å tilgi. 

Nå var riktignok min x utro igjen 3 år senere, og denne gangen tilgav jeg ikke. Valgte å avslutte forholdet. 

Anonymkode: adf31...0bd