Hvordan er din mann som er bipolar?

[AnonymBruker]

Ønsker å høre om andres erfaringer, gode perioder og dårlige perioder. Min mann har bipolar 1.

Takk for alle svar. 

Anonymkode: 174cf...0fa

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg en mann per dags dato som er bipolar, men jeg har holdt på med en som er bipolar, type 2. I tillegg har jeg også ei venninne som tidligere var sammen med en som har bipolar 1. 

Han jeg holdte på med hadde ikke hyppige episoder av dyp depresjon, disse kunne forekomme 1-2 ganger i året. Resten av tiden var han helt normal, og noen ganger kunne hypomania forekomme hvor han plutselig hadde mye mer energi, mer taleevne og lysten på å være mer sosial, samtidig som at sexlysten var veldig stor. 

Da han var i sine episoder med depresjon, så var det umulig å få kontakt med han. Dette varte i ca. 1 uke. Absolutt ingenting hjalp, uansett om jeg viste masse empati, viste mer "kjærlighet" enn vanlig osv. så hjalp det ikke. Det var som om han rett og slett totalt ga faen i meg, ikke brydde seg om meg og ville bare at jeg skulle slutte å kontakte han. Plutselig kom han tilbake og latet som om ingenting hadde skjedd. Her holdte vi bare på, vi var ikke sammen.

Men ellers så var han helt normal, med noenlunde episoder her og der av "rastløshet", altså hypomania om jeg forstår det riktig. Dette var jo faktisk litt gøy, da han kom utenfor komfortsonen sin og hadde mye mer energi, kom med gode ideer til hva å finne på, var mer kreativ osv. Men ellers gikk det ganske fint, jeg lo bare merke til de episodene med depresjon da de var ganske tydelige og veldig sårbare for min del. 

Så har vi venninnen min som var sammen med en som har bipolar 1. Dette var noe helt annet enn det jeg opplevde. Hun gikk gjennom helt forferdelige mye dritt med han. Han var veldig aggressiv, voldelig og bare rett og slett helt umulig å leve med. Plutselig kunne han være en skikkelig sårbar person, veldig ydmyk og kjempe snill, og plutselig endret dette seg brått til at han ble et monster. Selvfølgelig spiller personlighet også en rolle, det er ikke bare lidelsen som definerer hele vedkommende som person. Kjenner flere som har vært i kontakt med andre folk som har bipolar 1, og disse var ikke i nærheten til å være lik han her som venninna mi holdte på med. 

 

Anonymkode: 46e8d...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå har ikke jeg en mann per dags dato som er bipolar, men jeg har holdt på med en som er bipolar, type 2. I tillegg har jeg også ei venninne som tidligere var sammen med en som har bipolar 1. 

Han jeg holdte på med hadde ikke hyppige episoder av dyp depresjon, disse kunne forekomme 1-2 ganger i året. Resten av tiden var han helt normal, og noen ganger kunne hypomania forekomme hvor han plutselig hadde mye mer energi, mer taleevne og lysten på å være mer sosial, samtidig som at sexlysten var veldig stor. 

Da han var i sine episoder med depresjon, så var det umulig å få kontakt med han. Dette varte i ca. 1 uke. Absolutt ingenting hjalp, uansett om jeg viste masse empati, viste mer "kjærlighet" enn vanlig osv. så hjalp det ikke. Det var som om han rett og slett totalt ga faen i meg, ikke brydde seg om meg og ville bare at jeg skulle slutte å kontakte han. Plutselig kom han tilbake og latet som om ingenting hadde skjedd. Her holdte vi bare på, vi var ikke sammen.

Men ellers så var han helt normal, med noenlunde episoder her og der av "rastløshet", altså hypomania om jeg forstår det riktig. Dette var jo faktisk litt gøy, da han kom utenfor komfortsonen sin og hadde mye mer energi, kom med gode ideer til hva å finne på, var mer kreativ osv. Men ellers gikk det ganske fint, jeg lo bare merke til de episodene med depresjon da de var ganske tydelige og veldig sårbare for min del. 

Så har vi venninnen min som var sammen med en som har bipolar 1. Dette var noe helt annet enn det jeg opplevde. Hun gikk gjennom helt forferdelige mye dritt med han. Han var veldig aggressiv, voldelig og bare rett og slett helt umulig å leve med. Plutselig kunne han være en skikkelig sårbar person, veldig ydmyk og kjempe snill, og plutselig endret dette seg brått til at han ble et monster. Selvfølgelig spiller personlighet også en rolle, det er ikke bare lidelsen som definerer hele vedkommende som person. Kjenner flere som har vært i kontakt med andre folk som har bipolar 1, og disse var ikke i nærheten til å være lik han her som venninna mi holdte på med. 

 

Anonymkode: 46e8d...51c

Syns ikke det er greit måten du sier han du holdt på «ga faen i deg» når han var deprimert uansett hvor mye empati og kjærlighet du ga.  Hadde du forventet at en brukket arm plutselig skulle bli helt fin om du bare viste mer empati, og at personen ga faen om armen var like brukket? Men syns kanskje han burde forklart litt etterpå at det var pga sykdom, isteden for å ikke si noe å late som den depressive perioden aldri skjedde.
Bipolar lidelse er faktisk en mer fysisk sykdom enn mange tror.  Det et under/ustabil produksjon av et nødvendig salt i kroppen som gir svingninger i bipolar lidelse. 
Han var også veldig heldig om det bare varte i en uke!

Anonymkode: 6dd3e...ca0

[AnonymBruker]

Eh… ustabil produksjon av et nødvendig salt? Som bipolar i 20 år har jeg ikke hørt om dette fenomenet. Topp om du linker til valide kilder på denne påstanden 😉 En fysisk sykdom er det heller ikke. 

Anonymkode: eebb6...d7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Eh… ustabil produksjon av et nødvendig salt? Som bipolar i 20 år har jeg ikke hørt om dette fenomenet. Topp om du linker til valide kilder på denne påstanden 😉 En fysisk sykdom er det heller ikke. 

Anonymkode: eebb6...d7f

Ja, det er ustabil produksjon av et salt i kroppen, er derfor liteum ofte ble gitt for å erstatte det.  Men det er ofte mye problemer med liteum siden kroppen ofte ikke helt vet hvordan den skal nyttegjøre seg av det. Derfor er andre legemidler som lamectal mer vanlig i dag.  En fysisk sykdom på den måten at det er en fysisk feil i kroppen som ikke produserer nok av dette saltet, og at depressive og hypomani/mani ikke nødvendig vis trenges trigges av noe.  
Jeg har lenge fått mye dritt både fra kjente og helsepersonell for at jeg ikke vet eller har noe god grunn for hvorfor jeg ble deprimert, men det er med det saltet og ikke nødvendig noe som triggere depresjonen.

Dette er informasjon jeg har fått fra spesialist jeg går til. 

Anonymkode: 6dd3e...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja, det er ustabil produksjon av et salt i kroppen, er derfor liteum ofte ble gitt for å erstatte det.  Men det er ofte mye problemer med liteum siden kroppen ofte ikke helt vet hvordan den skal nyttegjøre seg av det. Derfor er andre legemidler som lamectal mer vanlig i dag.  En fysisk sykdom på den måten at det er en fysisk feil i kroppen som ikke produserer nok av dette saltet, og at depressive og hypomani/mani ikke nødvendig vis trenges trigges av noe.  
Jeg har lenge fått mye dritt både fra kjente og helsepersonell for at jeg ikke vet eller har noe god grunn for hvorfor jeg ble deprimert, men det er med det saltet og ikke nødvendig noe som triggere depresjonen.

Dette er informasjon jeg har fått fra spesialist jeg går til. 

Anonymkode: 6dd3e...ca0

Men du. Det handler ikke om et salt… Lamictal funker som krutt på BP2 og det er ikke noe salt. Du får vise til valide kilder for påstandene dine.

Anonymkode: eebb6...d7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men du. Det handler ikke om et salt… Lamictal funker som krutt på BP2 og det er ikke noe salt. Du får vise til valide kilder for påstandene dine.

Anonymkode: eebb6...d7f

Nei lamectal er ikke et salt, fordi som jeg sier klarer ikke kroppen nyttegjøre seg av tilførsel.  Skulle gjerne lagt ut referanser til spesialisten jeg går til, men om man søker litt så finner du sikkert.  

Anonymkode: 6dd3e...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syns ikke det er greit måten du sier han du holdt på «ga faen i deg» når han var deprimert uansett hvor mye empati og kjærlighet du ga.  Hadde du forventet at en brukket arm plutselig skulle bli helt fin om du bare viste mer empati, og at personen ga faen om armen var like brukket? Men syns kanskje han burde forklart litt etterpå at det var pga sykdom, isteden for å ikke si noe å late som den depressive perioden aldri skjedde.
Bipolar lidelse er faktisk en mer fysisk sykdom enn mange tror.  Det et under/ustabil produksjon av et nødvendig salt i kroppen som gir svingninger i bipolar lidelse. 
Han var også veldig heldig om det bare varte i en uke!

Anonymkode: 6dd3e...ca0

....når skrev jeg at dette var noe negativt ment? Jeg prøvde å forklare meg? Han gjorde jo det, han ga jo faen i meg? Jeg visste ikke i den perioden at dette skyldtes bp i det hele tatt, før jeg leste meg opp på det ganske nøye. Det var da jeg forstod hvorfor han var som han var og ga han beklagelse for min reaksjon på hans holdning den gang. 

Anonymkode: 46e8d...51c

[AnonymBruker]

Eksmannen min er bipolar. I bunn og grunn gikk forholdet vårt ut på at jeg og barna måtte tilrettelegge og tilpasse oss til han og hans form. Alt handlet om han. 

Alt som vi ble enige om i gode perioder gjaldt ikke i de dårlige. Var mye manipulering i tillegg. Men tror ikke det gikk på diagnosen. Veldig veldig sjarmerende og karismatisk i gode perioder. 

Da det ble slutt sluttet han også på medisin. Nå har han svært lite samvær med barna.

Veldig opptatt av konspirasjonsteorier og tror ikke på noe media kommer med. Korona finnes ikke, vaksiner gir de oss for å drepe oss eller chippe oss, striper etter fly er gift som de prøver å drepe oss med, bigfoot finnes, og gudene vet hva.. har sluttet å høre etter.

Men! Dette er kun min eksmann. Har du møtt en med bipolar så har du møtt en med bipolar. Alle er forskjellige. Kjenner flere andre med bipolar som lever normale liv fordi de er godt medisinerte.

Anonymkode: 0902c...451