Du som fikk barn sent i livet - angret?

[AnonymBruker]

Dette er helt individuelt. Jeg har 2 menn i femtiåra på jobben som er småbarnsforeldre, og de kan ikke få fullrost tilværelsen. De har godt betalte jobber, bor i flotte hus og drar på utenlandsferier hver sommer. Han ene sa senest for et par uker siden hvor deilig det var å ha baby nå, i forhold til de to første barna som han og kona fikk for 20 år siden når de bodde i trang leilighet med dårlig råd og mange bekymringer 😆 Og ja  konene til disse to mannfolkene er også 49-50 år 😆 Jeg fikk siste som 35-åring og kunne aldri tenkt meg å starte på'n igjen, men det er sikkert fordi jeg nå har 3 barn å følge opp i fht lekser, hverdagsliv og konkurranseidrett 😅

Anonymkode: 048a7...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2022 den 21.41):

Fikk siste når jeg var 34. Med første mann var jeg 28. Begge brukte vi 1 år på med medisiner etc. Jeg skulle ønske vi hadde prøvd litt tidligere...men så er det alltid den der.. passer ikke nå.

Men nå er jeg 37 med en på 3 år og 9 år og føler at man ikke alltid henger med . Så jeg hadde nok ikke blitt gravid senere en dette

Anonymkode: 4d85e...e88

Føler at du ikke henger helt med? Altså, du er ikke særlig gammel..Veldig vanlig å få barn i den alderen.

Anonymkode: 55c92...b5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2022 den 21.41):

Fikk siste når jeg var 34. Med første mann var jeg 28. Begge brukte vi 1 år på med medisiner etc. Jeg skulle ønske vi hadde prøvd litt tidligere...men så er det alltid den der.. passer ikke nå.

Men nå er jeg 37 med en på 3 år og 9 år og føler at man ikke alltid henger med . Så jeg hadde nok ikke blitt gravid senere en dette

Anonymkode: 4d85e...e88

Men da er det jo helsen din det er noe galt med, ikke alderen. Jeg er 42, jobber 100 % og har en 12-åring, en 10-åring og en 6-åring. Jeg har ingen problemer med å henge med og det har heller ikke min mann som er 47. Hvordan går det for deg når det gjelder sykdom, kosthold og trening f eks? Min mann og jeg har i tillegg langt bedre jobber og bedre økonomi enn vi hadde for 10 år siden, det hjelper også mye. Igjen; her er det ikke alderen din som er problemet. Du var f eks yngre enn meg når du fikk sistemann, og du har i tillegg ett barn mindre enn meg. Det å "ikke henge med" høres virkelig ikke riktig ut for ei dame på 37.

Anonymkode: 048a7...a38

[AnonymBruker]

Fikk første da jeg var 37 og andre 39. Om jeg angrer? Egentlig ikke, selv om jeg hadde sett for meg å få barn mye tidligere. 
Som par har vi gjort «vårt», vi føler ikke vi må gi slipp på noe (sosialt, fester, reiser osv), fordi det har vi gjort. Nå er det barna som har fokus, vi er trygge på oss selv som foreldre og har kanskje en annen ro enn vi ville hatt som 25 -åringer. I tillegg har jeg tatt «sjanser» i arbeidslivet, som jeg sikkert ikke ville gjort om jeg hadde ansvar for hus og hjem med små barn. 
 

Anonymkode: 9bf6f...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jo, det er veldig vanlig å bli besteforeldre når man er rundt 55 år. 

Anonymkode: 3a9db...b2f

Nei, det er ikke veldig vanlig. 

Anonymkode: 40020...afc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg fikk ikke barn sent, men min mann var relativt sent ute (han er eldre enn meg). Han var 40 når sistemann ble født.

Våkennetter har vært ekstremt mye tyngre for ham denne gang, og han ble (og er fortsatt) utbrent. Mann med god helse og som alltid har kunna stå på, men så lite søvn etter passerte 40 var beintøft.

I tillegg kjenner han mye på at han ikke vil få «pause» fra hjemmeboende barn før han nærmer seg å bli pensjonist.

Han kunne ikke velge å begynne før, da han ikke hadde truffet noen å få barn med før meg (x’en ønsket ikke barn), og vi begynte under ett år etter at vi møttes.

Han/vi kunne valgt å fått ett barn mindre, men vi ønsket 3 barn og valgte å hoppe i det.

Angrer han? Ja og nei. Han kunne jo aldri tenkt seg ett liv uten minstemann, nå som vi har fått ham, men han hadde ikke gjort det igjen. Jeg ville heller ikke gjort det igjen, det har ikke vært greit for noen av oss at han har tålt søvnmangelen såpass mye dårligere (og med flere barn, samt at sistemann har hatt en litt røff start, så har jeg ikke klart å ta alt av våkennetter alene heller).

Vi anbefaler ingen å få barn sent, det har vært tøft og ikke noe vi ville gått for om vi skulle tatt valget på ny.

Anonymkode: aa476...f2b

Men - er det alderen eller er det at dere får tre barn? Jeg ser flere med tre barn angrer på at de ikke fikk dem før og anbefaler ikke å få barn sent osv. men er det egentlig tre barn som velter lasset, ikke selve alderen? 

Anonymkode: 90104...9fa

[fru Alving]

Dette er så individuelt og det blir ekstra komplisert av at folk har ulike liv. Noen eldre mødre har hatt hjemmeboende barn i 20 år og mer og er slitne fordi de har vært omsorgsgivere lenge. Noen har fått en etterlengtet baby i voksen alder og har en stødig partner, gode jobber og bra økonomi. 

Så er det og vanskelig å sammenligne yngre og eldre førstegangsmødre fordi de to gruppene er så forskjellige. Det er ikke helt tilfeldig hvem som får barn tidlig og hvem som får det sent. For å sette det på spissene er mange av de eldre mødrene ofte damer som har "gjort noe annet" de har tatt utdanning, satset på karriere, reist og opplevd mye. Ofte har de da med seg erfaringer som gjør noe med dem og gjerne bidrar til positive ting for barna.

Men for å slå et slag for unge mødre til sist, helsen er selvsagt bedre i gjennomsnitt, fertiliteten og og unge mødre bekymrer seg mindre og er flinkere til å tilpasse seg endringer og de er nærmere barna i alder så det er og en positiv ting.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2023 den 1.38):

Men om man er åpen og ung i sinnet så tror jeg man kommer langt med det, og om man ikke bor midt i tjukkeste byen så raser det fleste rundt på firehjuling, scooter, moped som 16åringer. Og nå er sparkesykler her. Og sykkelen har alltid vært der. Så det er lett å gjøre ungdom mer selvstendig. 

Anonymkode: 8fdb2...982

Om man bor midt i tjukkeste byen er barna gjerne drevne på å ta kollektiv transport alene fra 12-års alderen, så de kommer seg lett rundt over alt på egenhånd her også.

Anonymkode: 2948a...e20

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke gammel som i at jeg ikke lenger er med i moderne kultur pga alder, men gammel som i at etter 2 barn i 40-åra er jeg sliten på en måte jeg   som tidligere var i svært god form, aldri har opplevd før  Har mamma-venninner i 10-30 år yngre enn meg. Føler meg ikke annerledes i mentalitet eller interesser. Hun som er i dårligst form er også 24 år yngre enn meg. Der bor barna hennes 50% hos pappaen og når de er hos henne er moren hennes der mye av tida. 

Anonymkode: cbe91...6cb

[AnonymBruker]

Gammel tråd men fortsatt relevant, så svarer 

Har 4 barn og er 34 år. I og med at jeg ønsket så mange barn fra starten av har jeg bevisst fått barn tidligere enn planlagt. Veldig glad for det. 

Syns det er en koselig tanke at ungene er store når jeg bikker 40. Kunne aldri tenkt meg å begynne etter 35 da jeg ønsket å være en ung mor. Merker allerede at første barnet var mye enklere enn siste barnet. Man er sprekere som 20 åring 😅

Men var heldig å fant kjærligheten tidlig. Hadde jeg funnet mannen min sent i livet hadde jeg selvfølgelig fått barn om jeg så var 40, men da hadde det blitt med kanskje 2 barn. 

Anonymkode: 008a9...d11

[AnonymBruker]

Vi fikk tvillinger da begge var 45 år. Våkenetter og småbarnstid var like enkel som da vi var unge studenter i 20-årene og fikk den første. Nå som de er 12 år angrer vi absolutt ikke, det er fortsatt fantastisk. Men vi har snakket om at dersom vi hadde valgt igjen ville vi ikke gjort det rett og slett fordi en fredelig alderdom hadde vært fin den og.  Vi trodde vi måtte ha flere enn ett barn, men enebarn hadde gått fint det og. Når ryggen verker og vi har lyst å ta det rolig er vi på fotballturnering søndag morgen.

Anonymkode: 5ac77...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei, det er ikke veldig vanlig. 

Anonymkode: 40020...afc

Her jeg bor er det ganske vanlig, å få barn når en er over rundt 25 er ikke vel ikke uvanlig heller?  🤷‍♀️

Jeg fikk første barn da jeg var akkurat fylt 29, og tvillinger da jeg var 30, så mine vil jo da være 25 og 26 når jeg er 55.. Bor på sentrale østlandet..

Kommer fra vestlandet, og har en venninne som fikk barn da hun var 23.. Og hun ble mormor da hun var 47.. Og hun er langt fra alene..

Jeg sitter ikke noe fasit altså.. Og sier heller ikke at bare for det min oppfatning er at det er vanlig, så er det det altså. 
🙂
 

 

 

Anonymkode: 2ba6c...31a

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn da jeg var 34 og 37. Levde ut en lang ungdomstid før det, bodde i andre land og følte meg tilfreds med det livet jeg hadde uten barn. Men så møtte jeg barnefaren og jeg ble gravid etter kort tid. Elsker barna mine over alt annet og vi har det veldig bra sammen. Nå er jeg over 50,  i overgangsalderen og har fortsatt tenåringer i hus. Samt har blitt alene med barna. Det har selvsagt vært  (og er) slitsomt til tider. Mye bekymringer ift økonomi, ungdomsmiljø osv. Men angret? Det har jeg aldri gjort. 

Anonymkode: 6bdcc...b96

[katties]

Jeg hadde nok hatt mer energi før, men begynte ikke tidligere fordi jeg hverken hadde finanser eller utdanning, var ikke gift (selv om vi hadde vært sammen 7 år, men fikk barn etter 11 år sammen). I tillegg måtte hodet omstille seg litt - jeg tror ikke jeg ville satt pris på å ha barn med mindre jeg selv VALGTE det. Så: hadde vært praktisk med alt på stell tidligere, men jeg angrer nok ikke - det ble slik det ble av en grunn.

Endret 28. september 2023 av katties

[kløverpiken]

Aldri angret 😍

[AnonymBruker]

lille_fiol skrev (På 1.4.2022 den 22.25):

Er vel ikke veldig vanlig å bli besteforeldre som 55åringer?😅

Er det ikke? Du trenger ikke å være tenåringsmor for å bli bestemor som 55 åring akkurat… 

Anonymkode: 206cb...01e

[Brunello]

Det finnes ikke et ideelt tidspunkt å få barn på. Det er positive sider både ved å få tidlig og sent. Ideelt sett ville jeg fått tidlig, men hatt med meg alle fordelene ved å få barn sent. Det eneste «uslåelig» gode argumentet for å få barn tidlig, er at da vil man ha de i livet sitt lenger.

Men min høyst privat observerte skilsmissestatistikk (mine tre barns venner og klassekameraters foreldre), tilsier at det er størst sjanse for å holde sammen om man får barn senere. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (40 minutter siden):

Det finnes ikke et ideelt tidspunkt å få barn på. Det er positive sider både ved å få tidlig og sent. Ideelt sett ville jeg fått tidlig, men hatt med meg alle fordelene ved å få barn sent. Det eneste «uslåelig» gode argumentet for å få barn tidlig, er at da vil man ha de i livet sitt lenger.

Men min høyst privat observerte skilsmissestatistikk (mine tre barns venner og klassekameraters foreldre), tilsier at det er størst sjanse for å holde sammen om man får barn senere. 

Her er det motsatt, såpass at jeg har tenkt på det og jeg pleier ikke å tenke på sånne ting akkurat.
I min eldste sin klasse er de godt over 30 stykker, de fleste foreldrene er i midten av 30 årene og til midten av 40 årene. Og det er bare under en håndfull av barna som er «skilsmissebarn». Dette er da folk som har fått unger på samme alder som meg (midten av 20 årene) og de som er eldre enn meg har da gjerne eldre unger som de fikk i tidlig/midten av 20 årene. 
 

Min manns familie er det akkurat likt. Min familie derimot 😅

Anonymkode: 206cb...01e

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg fikk barn tidligere ja, men det var ikke et alternativ da jeg ikke traff noen menn før jeg traff mannen i midten av 30 årene. 

Så det er jo vanskelig å angre på noe som ikke var et reelt alternativ. 

Anonymkode: 40883...737

[AnonymBruker]

Fikk mitt første og foreløpig eneste i fjor som 35-åring. Føler meg ikke spesielt gammel, men vet jo at mange foreldre er yngre enn meg. Jeg kunne gjerne startet før, men angrer absolutt ikke. Jeg ville ikke vært det nydelige barnet mitt foruten.

Her var det mannen som ville vente + livet som skjedde med sine opp og nedturer. Plutselig hadde jeg dårlig tid, haha. Jeg vil egentlig ha to, men tror det bare blir en. 

Anonymkode: 0f541...acf