Du som fikk barn sent i livet - angret?

[AnonymBruker]

Fikk siste barn da jeg var 29 år. Syns det var perfekt. Kunne aldri tenkt meg å få barn etter 32-33.

Anonymkode: 6e292...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4/2/2022 den 19.38):

Å få barn etter 40 er vel det som er seint for oss kvinner. Det er jo selvsagt ulike grunner til at noen får barn seint i livet. Vi kvinner har en «best før» dato når det kommer til svangerskap pga overgangsalder. Mellom 40-50 kommer de fleste kvinner i overgangsalder  og det er klart at nattevåk, småbarn, trassalder osv tar ekstra på i den alderen. Uansett hvor mye enkelte hevder at joda, jeg trener, spiser sunt og er som en 25-åring - så er du ikke det. 

Anonymkode: 5121a...bf6

Dette er en sannhet med visse modifikasjoner s. Skrev tidligere her at jeg fikk som 42 åring. Mange fordeler med å være så gammel. Mer visdom, bedre økonomi, tar være på meg selv ( hverken røyker eller drikker)  har dyr og trives på turer. Tror barnet har det bedre hos meg nå enn om det hadde kommer når jeg var 25 og umoden. Jeg var overmoden og klarr som et egg. Føler jeg har masse å lære og vise barnet. Det negative er at barnet kanskej mistet sine foreldre i relativ ung alder.. Det syns jeg er trist å tenke på . Men det trenger ikke skje heller.

Anonymkode: 0850c...9e7

[AnonymBruker]

Var 36 og 38 da jeg ble gravid med mine to. Ønsket ikke barn før, og hadde ikke møtt mannen jeg ville dele livet med ennå.

Det positive er at jeg har hatt et RIKT liv før jeg fikk barn, som jeg håper det drypper litt av på barna. Både jeg og mannen har gode jobber med stabil inntekt, vi har sett mye av verden og liker å vise verden til barna.

Det negative er at jeg synes det er temmelig slitsomt med alt det praktiske som foreldremøter med mingling med andre mødre, kjøring og bringing til fritidsaktiviteter, oppdragelse av tenåringsjente som krever en god del av mental styrke. De gode samtalene jeg hadde sett for meg at vi skulle ha, er temmelig fraværende, og samtalene mellom meg og min datter går mest på at jeg maser om at hun må gjøre lekser/stå opp om morgene/rydde, og hun vrir seg unna, og så blir det dårlig stemning. Jeg er blitt så vant til å bare tenke på det JEG synes er interessant i første halvdel av livet, velge bort det som er slitsomt, bare være egoistisk og tenke på meg selv, at det gjør at dette hverdagsstresset, der jeg må inngå kompromiss hele tiden, går veldig inn på meg. Livet består av mye hardt arbeid, og å takle sure miner og holde seg oppreist i motvind. Da jeg ikke hadde barn, kunne jeg velge bort alt det som ikke bygget meg opp.

Jeg har mange venner fra før av, og synes det blir litt mye mas når de andre foreldrene i klassen har sosiale sammenkomster på nabolagets restaurant hver måned, eller korpset skal ha med foreldre på ørti dugnader der vi skal bonde og ha foreldrefester. Haha, eller så kommer det ikke av alderen min, men av at jeg ikke er så sosialt anlagt.....

Anonymkode: df3a6...bb4

[AnonymBruker]

lille_fiol skrev (På 1.4.2022 den 22.25):

Er vel ikke veldig vanlig å bli besteforeldre som 55åringer?😅

Er vel helt vanlig å være besteforelder når man er 55?!

Anonymkode: 3501b...f40

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for latterliggjøring, brukerdebatt og siteringer av slettede innlegg.
- Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

lille_fiol skrev (På 1.4.2022 den 22.25):

Er vel ikke veldig vanlig å bli besteforeldre som 55åringer?😅

Nja, jo. Det kommer jo litt an på når de startet selv, da. 😅 Mine foreldre er 52 og 49 og har allerede 4 barnebarn hvor den eldste er 7 år, og femte på vei. 

Selv er jeg 30 og eldst i søskenflokken, men foreløpig ingen barn. Litt oppløftende å se at vi (mannen og jeg) ikke er de "eneste" som har valgt å vente såpass lenge (møttes ikke før i 2018 heller da). Prevensjonen jeg går på skal i utgangspunktet fjernes på sensommeren neste år og planen da er å ikke sette inn noe nytt. Samtidig snakker vi litt om mulighetene for å ta ut denne før også, men har foreløpig ikke landet på noen beslutning der - vi er nok begge litt der at vi har mer vi ønsker å oppleve før vi "slår oss til ro", men samtidig er jeg jo veldig klar over at vi ikke blir yngre med årene akkurat.

Anonymkode: ef1a3...5c0

[Grüner]

lille_fiol skrev (På 1.4.2022 den 22.25):

Er vel ikke veldig vanlig å bli besteforeldre som 55åringer?😅

Synes ikke det er så ungt at du må sette latteremoji på det; i så fall er det du som har veldig gamle foreldre. Vet om mange som ble besteforeldre i den alderen. Hvis bestemor var 25 år da hun fikk barn og datteren 30 år da hun fikk barn, vil bestemor være 55 år. Det samme hvis både mor og bestemor var 27,5 år da de ble mødre. Vil ikke si det er purungt. Jeg synes i alle fall 55 år  er nærmere bestemoralder enn morsalder.

[AnonymBruker]

On 4/1/2022 at 10:37 PM, AnonymBruker said:

Venninna mi var i 40årene da hun fikk barnet,mannen enda eldre. Nå er barnet 11 år,de er enda eldre og hun er bekymret hva hvis en av foreldrene blir syk eller dør. Det er reell bekymring for hennefor hun er 55 år og mannen nesten 60 og barnet er ennå ikke selvstendig.

Anonymkode: b7c92...027

Jeg var 32, og fikk påvist lymfekreft i svangerskapet. Har etter det fått ett barn til, både jeg og barna er friske idag.

Krefttyper som lymfom, leukemi, brystkreft og gynkreft er vanlige hos unge kvinner. Man kan bli syk når som helst.

Man trenger forsåvidt ikke bli syk eller gammel for å dø fra barnet sitt. Holder med en bilulykke eller påkjørsel, sånn sett. Eller kanskje detter man ned fra en fjellknaus på tur?

Noen dør når de er 25, andre holder det gående til 100 og forbi. Det som er viktig, er at man er gode, stabile omsorgspersoner. Ingen av oss har noen lovnad om en morgendag.

Anonymkode: a68b3...af5

[AnonymBruker]

Er ikke noe problem med små barn når man er 40 pluss, det er store barn/tenåringer som er mest krevende. Det er da man må henge med i svingene når det gjelder det meste og det er ikke like enkelt når man selv er i en alder der man vanligvis begynner å ta ting litt mer med ro. 

Anonymkode: 4b6b7...812

[Mjalloh]

On 4/4/2022 at 10:14 AM, AnonymBruker said:

Var 36 og 38 da jeg ble gravid med mine to. Ønsket ikke barn før, og hadde ikke møtt mannen jeg ville dele livet med ennå.

Det positive er at jeg har hatt et RIKT liv før jeg fikk barn, som jeg håper det drypper litt av på barna. Både jeg og mannen har gode jobber med stabil inntekt, vi har sett mye av verden og liker å vise verden til barna.

Det negative er at jeg synes det er temmelig slitsomt med alt det praktiske som foreldremøter med mingling med andre mødre, kjøring og bringing til fritidsaktiviteter, oppdragelse av tenåringsjente som krever en god del av mental styrke. De gode samtalene jeg hadde sett for meg at vi skulle ha, er temmelig fraværende, og samtalene mellom meg og min datter går mest på at jeg maser om at hun må gjøre lekser/stå opp om morgene/rydde, og hun vrir seg unna, og så blir det dårlig stemning. Jeg er blitt så vant til å bare tenke på det JEG synes er interessant i første halvdel av livet, velge bort det som er slitsomt, bare være egoistisk og tenke på meg selv, at det gjør at dette hverdagsstresset, der jeg må inngå kompromiss hele tiden, går veldig inn på meg. Livet består av mye hardt arbeid, og å takle sure miner og holde seg oppreist i motvind. Da jeg ikke hadde barn, kunne jeg velge bort alt det som ikke bygget meg opp.

Jeg har mange venner fra før av, og synes det blir litt mye mas når de andre foreldrene i klassen har sosiale sammenkomster på nabolagets restaurant hver måned, eller korpset skal ha med foreldre på ørti dugnader der vi skal bonde og ha foreldrefester. Haha, eller så kommer det ikke av alderen min, men av at jeg ikke er så sosialt anlagt.....

Anonymkode: df3a6...bb4

Det der med 'tvungen sosialisering' tror jeg ligger i personligheten. Jeg var en del yngre enn deg da jeg fikk barn, og synes det er like slitsomt 😅 Føler også forsåvidt det er mye masing her også, tror det er normalt uansett alder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er ikke noe problem med små barn når man er 40 pluss, det er store barn/tenåringer som er mest krevende. Det er da man må henge med i svingene når det gjelder det meste og det er ikke like enkelt når man selv er i en alder der man vanligvis begynner å ta ting litt mer med ro. 

Anonymkode: 4b6b7...812

Dette er da svært individuelt. Alle mine tre tenåringsbarn har vært enkle og rolige. Det var de IKKE i barnehageårene😅 Da måtte vi bla ha ekstra hjelp og rådgiving med det ene barnet. Rart å tenke på at hun ble den roligste med årene.

Anonymkode: dcaf5...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2022 den 0.25):

Støtter denne, det er absolutt ikke vanlig å bli bestemor i 30 årsalderen. 
Antakelig er det ikke supervanlig på Bygda heller, men det finns alltid unntak antar jeg. 

Anonymkode: 13d2b...5d2

Ja, yngste som jeg husker fikk barn i vår bygd var 15 da hun fødte. Neste var 18. 

Anonymkode: 8fdb2...982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Er ikke noe problem med små barn når man er 40 pluss, det er store barn/tenåringer som er mest krevende. Det er da man må henge med i svingene når det gjelder det meste og det er ikke like enkelt når man selv er i en alder der man vanligvis begynner å ta ting litt mer med ro. 

Anonymkode: 4b6b7...812

Men om man er åpen og ung i sinnet så tror jeg man kommer langt med det, og om man ikke bor midt i tjukkeste byen så raser det fleste rundt på firehjuling, scooter, moped som 16åringer. Og nå er sparkesykler her. Og sykkelen har alltid vært der. Så det er lett å gjøre ungdom mer selvstendig. 

Anonymkode: 8fdb2...982

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2022 den 21.35):

 

Har du noengang angret på at du ikke begynte tidligere? eller har du faktisk angret på at du begynte?
hvorfor?

hilsen forvirret kvinne....vil gjerne høre deres erfaringer.. 

Anonymkode: 1c768...a34

Jeg begynte tidelig og sluttet sent

Eneste jeg merker det på er at økonomien er bedre så vi må holde igjen for ikke å skjemme de yngste ut med materialistiske ting

[Fru Uperfekt]

Trolltunge skrev (På 2.4.2022 den 0.39):

Venninner som fikk barn sent i livet har relativt ofte sagt at de burde ha fått barn tidligere, fordi de har mindre energi nå enn tidligere. Jeg som fikk barn tidligere mener imidlertid at de da glatt overser at det å ha barn er slitsomt, uansett alder. Det er helt naturlig å være utslitt ganske ofte når man har småbarn. Det var også jeg som fikk barn tidligere. Jeg tror ikke at de egentlig er mer slitne enn yngre mødre, de er det bare på annet tidspunkt i livet. 😄

Tja. Fikk første når jeg var 20 og siste når jeg var 42, hadde mindre onter og mer overskudd med de eldste men bedre økonomi med de yngste. 
 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2022 den 1.15):

Ehh.. om normalen for deg er besteforeldre under 40 da lever du på Bødga (med stor B!).

Anonymkode: 9c7c5...b29

Eneste jeg kjenner, utenom meg selv, som har blitt besteforeldre før 40 bor i by med stor B

[AnonymBruker]

Man kan ikke angre på at man fikk sent. Ikke alle kan bestemme når man skal få barn. 
Man skal jo ha en partner og det skal passe, uansett alder. Min venninne fikk barn når hun var 40, og nr 2 da hun var 42.. hun har levd livet før barna kom, og strevde i mange år med prøverør. Så hun var heldig at det klaffet. Men hun er jo veldig sliten, og det blir man jo med alderen.

Jeg fikk begge mine barn i midten av 20 årene, og var veldig klar for det. Nå er jeg 44 og har tenåringer. 
Hadde aldri orker småbarn nå. Men klart, jeg har vært gjennom småbarnstiden, våkenetter, lekser, aktiviteter og alt dette. 
Hadde jeg ikke vært gjennom alt dette hadde jeg nok sårt ønsket meg barn og det ville gått det også. 

Virker som de som bor i større byer venter med barn til de er nærmere 40, mens vi som bor i mindre byer får barn i 20 årene

 

Anonymkode: 4508f...8a7

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (54 minutter siden):

Eneste jeg kjenner, utenom meg selv, som har blitt besteforeldre før 40 bor i by med stor B

Enig! Kjenner flere som har blitt besteforeldre i 40 åra. Helt topp å ha ei ung og sprek bestemor.. 

Trist å bli 60 før man får barnebarn. 
Min mor ble bestemor i 40 åra, og eldste barnebarn er 24. hun har passet barnebarn, skiturer, ferier og er ei bestemor barnebarna (ungdommen) kan ha gode fortrolige samtaler med som fortsatt er sprek og fjong! 
Trist når tenåringer ikke har besteforeldre i live, men foreldre som nærmer seg 60 

Det er gøy å feste og leve livet fram til man er 25.. men hvor gøy er det å leve livet med fest og morro til man er langt opp i 30 åra? 

Men som sagt, alt kan ikke planlegges i livet. 
 

Anonymkode: 4508f...8a7

[Fighter83]

Jeg anbefalte en mannlig slektning å få barn da han spurte om det var for sent å få barn. Han var da 50 år. Han klarte ikke å få det til etter flere forsøk så endte med at det ikke ble noe. Har nå gått over 10 år siden den gang. Han angrer nok veldig på at han ikke startet før men han prøvde i det minste. Han fikk seg hund istedenfor😅 og er ellers en helt super "bestefarsfigur" for mine barn selv om han ikke er min pappa.

Man må nok gripe sjansen om man har den 💜

[AnonymBruker]

Ja, jeg angrer. Fikk de to siste altfor sent. Er konstant utslitt og vil bare være i fred. Får ikke sovet. Er drittlei og føler meg fanget. Er ikke en god mor. 

Anonymkode: cbe91...6cb