Gjøre familie fornøyde, eller følge egne drømmer?

[AnonymBruker]

Har alltid i stor grad levd etter familiens pipe. Har nå i voksen alder behov for å gå min egen vei. Dette sårer og skuffer familien, fordi det  medfører endring for dem som de ikke ønsker.  Riktig å følge eget hjerte? Eller gå på akkord med seg selv for å gjøre de rundt fornøyde fordi de har vært veldig snill med meg opp igjennom? 

Anonymkode: bd42f...754

[AnonymBruker]

Følg hjertet, og gjør det du ønsker. Du vil nok angre senere om du ikke gjør det. 

Anonymkode: 0f0ee...b7d

[Mamajune11]

FØLG DINE EGNE DRØMMER. 

[Mamajune11]

Lev for DEG selv - IKKE for familien din. 
Du skylder dem ingenting! 

[Gjest Geitis]

Klart du skal følge dine drømmer! Det er bare du som skal leve ditt liv, ikke de. 

[AnonymBruker]

Du må følge hjerte og leve ditt liv! Du har kun det ene!

Familien vil nok ha det samme gamle og trygge. De vil etter hvert forhåpentligvis akseptere dine valg.

Jeg tok noen valg som ikke falt i god jord hos familien. Jeg har også gått på tryne. Vel verdt det fordi jeg visste hvorfor jeg valgte som jeg gjorde. Familien min har aldri snudd ryggen til meg.

 

Anonymkode: 6fab1...3a4

[AnonymBruker]

Ts. Jeg skulle sagt noe for lenge siden, har følt meg så forpliktet fordi de har hjulpet meg så mye. Og så har frustrasjonen og følelsen av å være fanget i noe jeg ikke ønsket vokst seg større og større... Når det da først kom for en dag, skjønner jeg at det smalt fra klar himmel for de.. Og er veldig lei for det.. Men syns likevel deres reaksjon er uriemlig. Blir mødt med at jeg må bruke tis for da kommer jeg til å ombestemme meg, i tillegg ilegges jeg tanker og følelser som de mener jeg handler på bakgrunn av, men som ikke har noe med saken i det hele tatt... Så nå er jeg stemplet som en slem djevel av hele familien

Anonymkode: bd42f...754

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har alltid i stor grad levd etter familiens pipe. Har nå i voksen alder behov for å gå min egen vei. Dette sårer og skuffer familien, fordi det  medfører endring for dem som de ikke ønsker.  Riktig å følge eget hjerte? Eller gå på akkord med seg selv for å gjøre de rundt fornøyde fordi de har vært veldig snill med meg opp igjennom? 

Anonymkode: bd42f...754

Følg DINE EGNE drømmer og veier!!!

Anonymkode: 8c025...283

[AnonymBruker]

Ts. Jeg føler selv at det riktige er å følge egne veier. Men hardt å bli stemplet som egoistisk og slem av familien. Utrolig hvor mye makt ord har fra de som har oppdratt en... 

Anonymkode: bd42f...754

[Olive_North]

Du må bare slippe normer og forventninger, og hvertfall den emosjonelle gjelden de har gitt deg. 
Jeg gjorde det for to år siden, og hele livet mitt har blitt så mye bedre. Angst, spenninger og hele kroppen fungerer plutselig.

Det tok litt tid før familien ble vant, og litt gnag har det vært. Men jeg flyttet langt bort, og det har hjulpet fordi man ikke blir fysisk involvert i dramaet. Men set kommer til å gå bedre enn du tror 

[AnonymBruker]

Ts. Tusen takk for all støtte til å følge hjertet! Det føles som å hive seg ut i fritt fall, men da er det vertfall godt å vite at jeg ikke nødvendigvis er gal og ond 🙃 

Anonymkode: bd42f...754

[AnonymBruker]

Wow, du anonymiserte jo såpass at det ikke går å skjønne situasjonen. Men kanskje nettopp derfor kjenner jeg meg så sykt igjen!

Jeg har noen store planer, blant annet flytting ut av kommunen, som mine foreldre ikke liker. Jeg føler at jeg alltid har vært redd for å ta store valg av frykt for å såre foreldre. Og jeg er godt voksen, altså. Det er så vanskelig å gå ut av gamle spor, rett og slett å vite hva man selv vil, fordi man tar negative tilbakemeldinger så personlig og føler det er vanskelig å ta de valgene som mislikes.

Jeg får ikke høre at jeg er slem, men egoistisk og at jeg må tenke meg veldig om, og at det jeg vil ikke er riktig ifølge dem. 

Veldig interessant å se noen som er i en følelsesmessig lignende situasjon.

Anonymkode: 5379e...4da

[AnonymBruker]

Noen ganger vil familien deg vel, og deres råd er gode. F.eks fullfør utdanningen, ikke selg leiligheten for å reise jorden rundt etc. 

Andre ganger er deres forventninger egoistisk motivert, og da stiller det seg naturligvis annerledes. 

Spør om begrunnelse for deres syn?

Anonymkode: e618b...6d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Wow, du anonymiserte jo såpass at det ikke går å skjønne situasjonen. Men kanskje nettopp derfor kjenner jeg meg så sykt igjen!

Jeg har noen store planer, blant annet flytting ut av kommunen, som mine foreldre ikke liker. Jeg føler at jeg alltid har vært redd for å ta store valg av frykt for å såre foreldre. Og jeg er godt voksen, altså. Det er så vanskelig å gå ut av gamle spor, rett og slett å vite hva man selv vil, fordi man tar negative tilbakemeldinger så personlig og føler det er vanskelig å ta de valgene som mislikes.

Jeg får ikke høre at jeg er slem, men egoistisk og at jeg må tenke meg veldig om, og at det jeg vil ikke er riktig ifølge dem. 

Veldig interessant å se noen som er i en følelsesmessig lignende situasjon.

Anonymkode: 5379e...4da

Faktisk litt ala din situasjon 🙃 ordene har fryktelig mye makt, og man begynner fort å tvile på seg selv..særlig er det vanskwlig når jeg ikke blir tatt på alvor, "du tenker sånn fordi..", "du trenger.., ikke..", at mine tanker og følelser blir undergravd på en måte... Er lettere å bare danse etter deres pipe.. Samtidig skjønner jeg jo at det er vanskelig for dem, men ingenting blir bra av å tvinges inn i noe

Anonymkode: bd42f...754

[AnonymBruker]

Umulig å si uten å vite hva drømmen er, og din livssituasjon. 

Er du en mor som ønsker å flytte til Latvia for å bli profesjonell fiolinspiller eller singel og vil studere i Oslo.. Stor forskjell 

Anonymkode: 880b9...16e

[AnonymBruker]

Lev ditt liv! Dine foreldre har gjort sine valg i livet, nå må du få gjøre dine valg. Jeg var flink pike og gjorde som mine foreldre ville, på bekostning av mine ønsker…..gjett om jeg angrer!! Føler at hele livet mitt er blitt tatt fra meg og jeg har i perioder mislikt mine foreldre for at de ikke kunne støtte mine ønsker og valg.

Anonymkode: 8e216...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Faktisk litt ala din situasjon 🙃 ordene har fryktelig mye makt, og man begynner fort å tvile på seg selv..særlig er det vanskwlig når jeg ikke blir tatt på alvor, "du tenker sånn fordi..", "du trenger.., ikke..", at mine tanker og følelser blir undergravd på en måte... Er lettere å bare danse etter deres pipe.. Samtidig skjønner jeg jo at det er vanskelig for dem, men ingenting blir bra av å tvinges inn i noe

Anonymkode: bd42f...754

Jøss. Enda mer interessant. Ikke at du har det kjipt, da. Men at du har en lignende situasjon. Var rart å lese siden jeg kjenner igjen følelsene. Helt enig i at man begynner å tvile på seg selv.

Jeg innså i går at en av hovedgrunnene til at jeg ofte ikke vet hva jeg vil, er fordi en del av meg alltid er bekymret for hva de skal tenke. Redd for å såre dem. Har egentlig et veldig bra forhold til dem.Men når jeg kommer med store ting som jeg vil, som de ikke har sett for seg, blir det masse kritikk, alt skal snakkes ihjel og man ender med angst og det fine blir  overskygget av redsel for deres meninger.

Det er jo ikke noe bra å leve som bare de vil om det er feil for deg, du har bare ett liv. Jeg prøver å fortelle meg selv det veldig mange ganger. 

Håper du finner ut av det! 

Anonymkode: 5379e...4da

[AnonymBruker]

Det er ditt liv, du har fått det i gave. Gjør det som gjør deg glad, du skylder ikke familien din noe. 

Anonymkode: 2b307...e1e