Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Var sammen med eksen 19 år. Vi har voksne barn sammen. Vi hadde et stygt brudd for noen år siden. Nå sier han at han vil prøve på ny og at det alltid har vært jeg som han har elsket. Han har endret seg positivt etter bruddet, og jeg kjenner jeg begynner å få følelser for han. Hva tenker dere?

Anonymkode: 10cfb...8bc

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Jeg tenker at hvis du har følelser for ham, og han for deg, så hvorfor ikke? Vær obs. på om det begynner å gå galt, og styr for all del unna noe stygt brudd igjen. Med andre ord, lær av fortiden, men livet er for kort til å droppe sjanser som dette, når begge føler det slik om hverandre.

Brente barn leker best! :P 

Endret av AnonaymBruker
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonaymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker at hvis du har følelser for ham, og han for deg, så hvorfor ikke? Vær obs. på om det begynner å gå galt, og styr for all del unna noe stygt brudd igjen. Med andre ord, lær av fortiden, men livet er for kort til å droppe sjanser som dette, når begge føler det slik om hverandre.

Brente barn leker best!

Takk for svar :) 

Anonymkode: 10cfb...8bc

Skrevet

Kommer litt an på hva som gjør at dere hadde stygt brudd før

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Myml1 skrev (21 minutter siden):

Kommer litt an på hva som gjør at dere hadde stygt brudd før

Vi var sterkt uenige om barneoppdragelsen - kranglet nesten aldri om andre ting. Men nå er som sagt barna voksne...

Anonymkode: 10cfb...8bc

AnonymBruker
Skrevet

Og hva synes de voksne barna om at dere begynner på igjen? 
Er det positivt,  eller frykter de at de gamle konfliktene kommer opp igjen? 
De ble vel vitne på et eller annet vis til dette bruddet ? 

Anonymkode: e0d11...cc7

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Og hva synes de voksne barna om at dere begynner på igjen? 
Er det positivt,  eller frykter de at de gamle konfliktene kommer opp igjen? 
De ble vel vitne på et eller annet vis til dette bruddet ? 

Anonymkode: e0d11...cc7

De syns det er positivt.

Anonymkode: 10cfb...8bc

Skrevet

Jeg tenker at man lett glemmer hvorfor det ble slutt i utgangspunktet. Altså det hele bildet. Jeg har vært der selv. Nå er det slutt igjen. Jeg skulle ha lært at se heller fremover og ikke tilbake. Verden består av mange mennesker, jeg lykkes ikke noe mer med eksen en andre, men jeg er da i det minste ferdig med å tråkke oppi den samme dritten gang på gang. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Hmmmmmm skrev (5 timer siden):

Jeg tenker at man lett glemmer hvorfor det ble slutt i utgangspunktet. Altså det hele bildet. Jeg har vært der selv. Nå er det slutt igjen. Jeg skulle ha lært at se heller fremover og ikke tilbake. Verden består av mange mennesker, jeg lykkes ikke noe mer med eksen en andre, men jeg er da i det minste ferdig med å tråkke oppi den samme dritten gang på gang. 

Selv om det gikk dårlig med deg så er det ikke sånn for alle. Forskjellen fra da og nå er at vi ikke har de samme belastninger i forholdet som da. Vi har nå kommunikasjon og gjensidig respekt, noe vi ikke hadde før, og årsakene til krangler som vi hadde er borte. Kanskje du har rett, at det ikke vil funke. Men vi skylder oss selv såpass å teste det ut.

Anonymkode: 10cfb...8bc

Skrevet

Jeg kjenner noen som gjorde det slutt i mange år, for å så finne tilbake til hverandre å gifte seg på nytt 

AnonymBruker
Skrevet

Tenk deg nøye om hvilke utfordringer dere hadde. Skriv en detaljert og usensurert liste. Ikke utelat noe. Er du bombesikker på at alt dette er bra nå? Det kan godt hende. Dere er begge eldre og har nok blitt mye modnere på den emosjonelle siden. Og bare det at dere ikke har barn, hjelper nok på. 

Hva med økonomi? Husarbeide? Skal dere bo sammen? Ville ihvertfall utsatt samboerskap en god stund for å se hvordan dere takler deres første "diskusjon". Sjekke at kommunikasjonen deres faktisk er så bra som dere tror.

Anonymkode: 2e602...6e2

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selv om det gikk dårlig med deg så er det ikke sånn for alle. Forskjellen fra da og nå er at vi ikke har de samme belastninger i forholdet som da. Vi har nå kommunikasjon og gjensidig respekt, noe vi ikke hadde før, og årsakene til krangler som vi hadde er borte. Kanskje du har rett, at det ikke vil funke. Men vi skylder oss selv såpass å teste det ut.

Anonymkode: 10cfb...8bc

Ikke sløs din eller andres tid her inne når du tydeligvis allerede har bestemt deg. Kjør på, du trenger ikke bekreftelse fra fremmede på nett.

Anonymkode: 699d8...25e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

En ting du skal tenke på er at alle par har utfordringer. Men par som ikke passer sammen "løser det" med å krangle, mens par som passer sammen løser det med å snakke sammen. Dere var "kranglefanter". At barna ble voksne forandrer ikke dette. Men at dere to ble eldre og forhåpentligvis modnere KAN ha endret dette. Forhåpentligvis. Men å fjerne det dere kranglet om gjør ikke kranglefanter til ikke være kranglefanter. For en gang i dette nye forholdet deres, så vil det dukke opp nye utfordringer. Vil dere snakke sammen da? Eller krangle?

Du sier at dere NÅ har gjensidig respekt. Jeg må si at jeg ALDRI(!!!) ville blitt sammen med en person som tidligere hadde vist at han ikke respekterte meg. Slikt har jeg nulltoleranse for! Hvordan fikk han respekt for deg nå? Fikk han det sånn bare helt plutselig, eller SA han at han fikk det? Eller har han blitt voksen, eller hvordan fant du ut at han NÅ respekterer deg i forhold til tidligere? Dette er viktig!! Respekt synes jeg er like viktig som kjærlighet i et forhold!

 

TENK DEG GRUNDIG OM!!

Anonymkode: 2e602...6e2

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 2.4.2022 den 21.54):

En ting du skal tenke på er at alle par har utfordringer. Men par som ikke passer sammen "løser det" med å krangle, mens par som passer sammen løser det med å snakke sammen. Dere var "kranglefanter". At barna ble voksne forandrer ikke dette. Men at dere to ble eldre og forhåpentligvis modnere KAN ha endret dette. Forhåpentligvis. Men å fjerne det dere kranglet om gjør ikke kranglefanter til ikke være kranglefanter. For en gang i dette nye forholdet deres, så vil det dukke opp nye utfordringer. Vil dere snakke sammen da? Eller krangle?

Du sier at dere NÅ har gjensidig respekt. Jeg må si at jeg ALDRI(!!!) ville blitt sammen med en person som tidligere hadde vist at han ikke respekterte meg. Slikt har jeg nulltoleranse for! Hvordan fikk han respekt for deg nå? Fikk han det sånn bare helt plutselig, eller SA han at han fikk det? Eller har han blitt voksen, eller hvordan fant du ut at han NÅ respekterer deg i forhold til tidligere? Dette er viktig!! Respekt synes jeg er like viktig som kjærlighet i et forhold!

 

TENK DEG GRUNDIG OM!!

Anonymkode: 2e602...6e2

Dessverre var det jeg som ikke respekterte eller så han så godt fordi jeg hadde en sykdom som var veldig utmattende.  Jeg ble veldig egosentrisk og sytete. Jeg tenker at som du sier at vi begge har blitt mer modne med alderen  / noen år fra hverandre,  og kommunikasjonen glir lettere. Men jeg vil så klart være på vakt for "røde flagg" 😀

Anonymkode: 10cfb...8bc

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 1.4.2022 den 18.38):

Var sammen med eksen 19 år. Vi har voksne barn sammen. Vi hadde et stygt brudd for noen år siden. Nå sier han at han vil prøve på ny og at det alltid har vært jeg som han har elsket. Han har endret seg positivt etter bruddet, og jeg kjenner jeg begynner å få følelser for han. Hva tenker dere?

Anonymkode: 10cfb...8bc

Tja du vet jo hva du går til. Så har du følser kan du jo bare prøve å se om det er liv laga. Ble sammen igjen med ex etter 3 år, det gikk fint. Selv om vi hadde det helt ræva før. Men det hadde vik jo pga ytre negativ påvirkning. Og han fant ut at det bare var tull

Anonymkode: 59836...a06

AnonymBruker
Skrevet

Mennesker forandrer seg hele livet og ofte til det bedre. Jeg var i et destruktiv forhold i 3-4 år før han sakte men sikkert modnet til og forbedret seg kraftig (samme gjorde nok jeg). Jeg er i dag så utrolig glad for at jeg ikke ga opp og fortsatte å håpe og tro på en endring. I dag, 8 år senere er samlivet vårt bare nydelig.

Så når du forteller at han har bedret seg positivt etter alle disse årene. Og dere i tillegg har kvittet dere ned årsaken til konfliktene i utgangspunktet, så sier jeg bare: Go for it!!❤️

Anonymkode: 5b995...fc4

Skrevet (endret)

Vi fant sammen igjen etter brudd, og har et mye bedre samliv nå. Tror det er viktig å ha seriøse samtaler om hva som gikk galt, og hvordan dere skal unngå å gå på tilsvarende smell igjen. 

Her var problemet at jeg slet meg ut på å ha for mye ansvar for alt mulig, mens han ikke innså hvor mye ting krevde, eller hvor lat/ufin/urimelig han var når han lot meg slite meg ut slik, og kalte det at jeg maste når jeg prøvde å ta opp problemet. 

Så ble kommunikasjonen ufin og urimelig på bakgrunn av dette. Jeg mistet respekt for ham som mann og partner, han var sur og sår fordi jeg "plutselig var blitt så vrang og vanskelig, og ikke ønsket å tilbringe tid med ham lenger".

Han hadde allerede før vi fant sammen igjen reflektert mye over sin rolle i at det gikk galt, og innsett hvor urimelig han hadde vært, men vi måtte likevel ha mange seriøse samtaler rundt hvordan vi ikke skulle havne i tilsvarende situasjon, samt gjøre faktiske endringer for å ikke havne der. (Fordele ansvar rettferdig. )

Helt annen årsak til brudd altså, men mitt råd er uansett å snakke skikkelig sammen om hvorfor ting gikk galt i dialog og respekt for hverandre, og avtale hvordan dere ikke skal komme dit igjen. Hva som må til for det. Hvordan man aldri skal snakke til hverandre for eksempel. At hverdagshyggelighet og respekt for hverandre er viktig jevnt over. At å ta opp utfordringer og problemer skal gjøres på ordentlig måte, og møtes på ordentlig måte, også om man i utgangspunktet er uenige, og må diskutere frem et kompromiss. Hvilke behov hver av dere følte på som mangel tidligere, og hvordan den andre kan se og møte dette på bra måter som bygger opp, ikke river ned. Hva dere mener dere bør tolerere av hverandre, og hvor grensene for å ikke tolerere går, og hvordan man da bør si fra. 

Å finne sammen igjen har fordelen med at man ikke begynner forholdet på 0, men allerede har god kjennskap til hverandres plusser og minuser, og hva som kan bli utfordringer mellom dere. Likevel dumt å ikke benytte velvilje og mottakeligheten for dialoger om ulikt i starten til å gå gjennom absolutt alt som har vært og kan bli problemer. Dumt å bare kaste seg ut og håpe på det beste. 

Vi har et veldig godt samliv og forhold nå. Jeg er uenig med vedkommende som skrev at dersom noen tidligere har vist lite respekt bør man aldri gi vedkommende en sjanse igjen. Jeg hadde ingen respekt for min mann da vi gikk fra hverandre, var fullstendig tomt for slikt, og i kampens hete behandlet han meg med null respekt også. Å ha gjort feil kan repareres, med refleksjoner, dialog og forståelse for hvordan ting ble som de ble, samt gjensidig ønske om å gjøre det bedre. Være bedre. Ha lært. 

For oss måtte det bli brudd da det ble det, men at vi ga hverandre en ny sjanse er jeg også utrolig glad for. Vi har begge lært mye. Vi har det bedre sammen nå enn noen gang tidligere. 🥰

(Det begynner å bli en del år siden både brudd og gjenforening nå, så endringer har ikke vært midlertidige. De er etablert og varige.)

Hvorfor ikke? At dere har feilet tidligere kan ha medført mye læring, og at dere står sterkere nå. 

Endret av Trolltunge
  • Hjerte 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...