Langtidsprøver med positiv test som ikke kjenner gleden?

[AnonymBruker]

Er langtidsprøver, eller prøvde i litt over et år, og har blitt gravid. Er 7 uker på veg, og skal inn til ultralyd neste uke.

Har ønsket barn så inderlig sterkt, og når testen ble positiv har jeg aldri kjent på en større glede! Jeg gråt og var helt i fra meg. Og i de kommende 3-4 dagene etter positiv test fikk jeg skikkelig sommerfugler i magen konstant ved tanken.

Men så kom den fryktelige redselen for å miste. Ikke at jeg var/er livredd, føler ikke jeg kjenner på en sånn ordentlig redd følelse, men tror det jeg kjenner på er at det er så stor sjanse for å miste, at jeg faktisk ikke klarer å glede meg. Så altså ikke plaget med vond redsel, men en slags sperre for å glede meg. Er helt overbevist på at jeg ikke vil finne liv på ultralyd osv osv, og synes det er skummelt å måtte fortelle til folk at jeg er gravid etter 12 uker fordi hvis jeg mister så vil jeg sørge alene (med samboer selvsagt).

Har hatt litt sånn små murringer den første uken i magen, og ellers er symptomer tretthet, ekstremt dårlig kondis (anpusten av å gå opp en etasje) og veldig ømme bryster. Så har typiske graviditetshormoner og føler meg gravid. Men klarer ikke å glede meg, selvom dette var alt jeg ønsket!

 

Er det noen som har vært i ca lik situasjon som kan fortelle hvordan det gikk med deg?

Anonymkode: a39f2...eba

[AnonymBruker]

Ja, det varte en god stund med sånn uvirkelighetsfølelse og forventning om at det kunne gå galt hvert øyeblikk. Ikke så rart at det føles merkelig når man endelig får til noe man har prøvd på lenge. Det hjalp litt å dra på tidlig UL og enda mer da jeg begynte å kjenne bevegelse. 

Anonymkode: b9bde...d5b

[AnonymBruker]

Hadde det helt likt da det endelig klaffet. Det gikk sakte men sikkert over, men var ikke sånn at jeg plutselig våknet en dag og gledet meg. Var en glidende overgang. 

Anonymkode: 6c05f...034

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid ganske kjapt etter en MA. Det tok virkelig lang tid før jeg faktisk klarte å glede meg over graviditeten. Tror faktisk nærmere uke 30. Gikk liksom rundt å forberedte meg på å miste. Men det går heldigvis bra med de fleste! 

Anonymkode: c6f6b...edd

[AnonymBruker]

Ikke unormalt dette. Jeg klarte aldri helt å tro det skulle gå bra sist, og har det sånn denne gangen og. Den intense lykken og kjærlighet kom først i det sekundet han kom ut 💕

Gratulerer med graviditet 😊

Anonymkode: 292cd...180

[Blyana]

Jeg brukte nesten et år på å bli gravid etter en SA. Kjenner meg godt igjen. Kunne ikke starte glede meg nærmest før etter å ha passert 1 trimester, selv etter flere ultralyder hvor alt var bra. Men sakte men sikkert turte jeg begynne å se fremover og glede meg, planelegge ting osv. Har enda noen måneder til termin men er ikke så pessimistisk som jeg var.

[AnonymBruker]

Welcome to motherhood! Føler så med deg, men dette er veldig normalt. Hadde det helt likt, og hadde katastrofetanker hele veien (og sikkert også nå som baby har blitt småbarn).

Bare forbered deg på at du kommer til å ha alle følelser, alle tanker - både fine og helt forferdelige for resten av livet. Det kommer til å gå bra ❤️ Det er også helt innafor å snakke med folka dine eller profesjonelle. 
 

Gratulerer så mye, forresten! Du har så mye å gøede deg til 🤩

Anonymkode: 1ac7e...072

[Sofakona]

Jepp. Vi prøvde med nr 2 over et år med medisiner etc...når jeg plutselig stod der med positive test ble jeg glad..men jeg gikk vel 3-12 uker og var redd hver gang jeg gikk på do...jeg forventet å se blod og miste...så jeg var i en rar boble i en lang stund

[AnonymBruker]

Litt misvisende tittel med langtidsprøver - dette er innen normalen.

Men ja, hormoner kan klusse uansett. 
Det reflekterer ikke ønsket man har  

Anonymkode: a26e1...508

[Blyana]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Litt misvisende tittel med langtidsprøver - dette er innen normalen.

Men ja, hormoner kan klusse uansett. 
Det reflekterer ikke ønsket man har  

Anonymkode: a26e1...508

I følge flere gynekologer samt jordmor så var 11 måneder som jeg brukte lang tid...

[AnonymBruker]

Etter 4 års prøving og 4 MA/SA gledet jeg meg ikke før sønnen min låg levende på brystet mitt 💕🙏

Anonymkode: 52216...6d3

[AnonymBruker]

Prøvde i to år før det klaffet med ivf. Trodde at jeg skulle bli kjempeglad ved evt positiv test, men jeg klarte ikke å glede meg.. for tenk hvis det ble spontanabort. Tenkte at ting skulle bli bedre ved 12 uker, men da var jeg bekymret for at forsterket ikke er levedyktig før 23 uker ca. Men heller ikke da jeg var passert 23 uker så klarte jeg å kjenne skikkelig glede. Som ei over nevner, så var jeg ikke ordentlig glad før lille Emma ble lagt på brystet ❤️ Jeg tror at spenningen du har hatt i kroppen så lenge, sitter godt i. Det som hjalp meg var oftere kontroller og samtaler his jordmor. Dessuten å kjøpe ting til babyen. Lykke til ❤️

Anonymkode: d0648...e50

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode tilbakemeldinger❤️ Kjenner det er litt godt å høre at jeg ikke er helt alene - at det ikke er en unormal følelse. Veldig glad på deres vegne for den lille dere har fått!

Anonymkode: a39f2...eba

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg vært langtidsprøver, men tror for mange så er i alle fall første trimester bare en tung, seig smørje av en ventetid man må pine seg igjennom. Der er jo faktisk også en hviss usikkerhet sånn statistisk, så det er jo ikke akkurat helt irrasjonelt heller. Jeg har i alle fall klart å slippe skuldrene rimelig ned etter uke 12, og i alle fall etter oul 🙂 og da har man fortsatt ca et halvt år til med graviditet. Så du får med stor sannsynlighet god tid til å glede deg senere! Det blir også mer virkelig når magen begynner å synes og man har delt nyheten. 

Anonymkode: 53c4f...bca