Jeg gruer meg til å føde

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg til å føde… er det noen som har noen gode ord som kan hjelpe meg?

Anonymkode: 4bf80...7b8

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg også til å føde men jeg klarte det. Tenk at milliarder av kvinner før deg har født i alt fra fødestuer på sykehus, til ute i jungelen alene.

Føder du på sykehus får du tilbud om alt fra varmtvanns fødsel i badekar eller basseng, akupunktur som er smertelindrende, lystgass eller epidural bedøvelse.

Du kan få en smertefri fødsel hvis du ønsker det.

En dame jeg kjenner har to barn og hun fortalte meg at hennes første fødsel var ikke vondere enn å drikke en kopp kaffe på en kafé.

Det var litt menstruasjonssmerter /murringer og vips var babyen ute.

Når hun skulle ha andre barnet var det skikkelig kraftige menstruasjonssmerter men hun fikk bedøvelse.

Dette går bra🤞🙂

Anonymkode: 78e95...9ac

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg i 9 måneder helt unødvendig, for det ble keisersnitt.

Anonymkode: 73f27...4b7

[AnonymBruker]

Stol på deg selv og at dette er noe du klarer. Det er viktig at du selv har troen! Kvinnekroppen er skapt for å gjennomgå en fødsel, men det krever også at du samarbeider. Hvis du gruer deg og er veldig redd, kan det faktisk stoppe eller forlenge fødselen. 

Hormonet oxytocin er også smertestillende, og det vil hjelpe deg gjennom prosessen. Dette klarer du!! 

Men! Hva er det du gruer deg til? Har du født før, eller er det første barn? 

Prøv å les deg opp og forbered deg på hva som vil skje. Kanskje det kan hjelpe deg å vite hva du har i vente? Veldig ofte handler det om å være forberedt. Men prøv å ikke lag en detaljert plan på hvordan fødselen skal gå, da man aldri vet hvordan man takler det eller hvordan fødselen utarter seg. Har du en for detaljert plan, kan det bli vanskelig å omstille seg hvis noe uforutsett skulle skje underveis. 

Hør med jordmor om sykehuset kan ta deg inn til samtale 😊

Her jeg jobber tilbyr vi samtale til damer med fødselsangst. Da kan vi gjennomgå en fødsel og eventuelt lage en plan samme. For mange er det svært nyttig, bare å ha for eksempel sett en fødestue eller blitt vist utstyr som eventuelt brukes.

Dette går fint! Ikke bruk den fine tiden til å grue deg og ha det fælt 😔 da blir svangerskapet ekstra slitsomt!! 

Anonymkode: 72c96...143

[AnonymBruker]

Jeg og gruer meg. Har født før. Kan bare anbefale å prate masse med jordmor om fødselsangsten. Tenk nøye gjennom hva du er redd for og hva som kan hjelpe deg. For meg er det redsel for å ikke få smertestillende. (Fikk ikke epidural før jeg var 8 cm, nesten ferdig med fødselen, fordi anestesilegen var opptatt) Jeg var og mye alene under fødselen, og vil ikke oppleve det igjen. Så for meg er det viktig å ha et fødselsbrev klart, der det står at jeg SKAL ha epidural når jeg trenger det, og at jeg ikke må være alene. 

Må bare si at når epiduralen ble satt var resten av fødselen helt overkommelig. 

 

Anonymkode: a4509...707

[Eneri]

Snakk om det med jordmor, det er mye hjelp å få. 

Får du tilbud om svangerskapskurs? Da jeg var gravid for maaange år siden, var vi en gruppe kvinner med termin ca samme tid som var på kurs sammen (i regi av kommunejordmora).

Ulike tema. En av timene fikk vi komme på omvisning på fødeavdelingen, det hjalp å se omgivelsene og badekar/seng/,"fødestol"/fødekrakk osv for dem som var veldig nervøse. 

En annen time var det film fra en fødsel og åpent for spørsmål. Ei syntes lyden av metallinstrumenter som skranglet i metallskål var grusom. Jordmora sa at slikt kunne de enkelt gjøre noe med ved å legge et klede under instrumentene.Ei venninne av meg var veldig opptatt av å forberede meg på at jordmora kom til å ha plastforkle utenpå uniformen, for det skremte henne til å tro det ville bli et blodbad. Jordmora sa at dette var noe de aldri hadde tenkt på var skremmende; for dem handlet det om praktiske hensyn og hygiene  Poenget mitt er at mye kan du bli tryggere på før fødsel, hvis du bryter det ned i enkeltdeler og identifiserer hva som gjør deg redd.

Kroppen din bygger et lite menneske inni deg på nesten magisk vis, og kroppen din har også god kontroll når det gjelder å ha krefter til å presse ut  babyen. 

Snakk om at du gruer deg, mange gjør det, og mye kan gjøre deg tryggere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du kan få en smertefri fødsel hvis du ønsker det.

Altså... Nei, det kan man ikke. Noen er heldige og har lette fødsler, men å påstå at man kan VELGE en smertefri fødsel er direkte løgn. 

Anonymkode: abd6f...7cc

[AnonymBruker]

Skjønner jeg godt. Er jo timesvis med tortur. Men du overlever nok

Anonymkode: df707...c0b

[AnonymBruker]

Samme hvor ille det blir, så er det midlertidig. Du blir ferdig. Ungen kommer ut. Vi bor i et land med bra helsetjeneste og det kommer til å gå bra med dere begge to, statistisk sett.

Anonymkode: 2e98d...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan få en smertefri fødsel hvis du ønsker det.

En dame jeg kjenner har to barn og hun fortalte meg at hennes første fødsel var ikke vondere enn å drikke en kopp kaffe på en kafé.

Ikke for å være en gledesdreper her, men let's be real.

Jeg synes ikke noe om at førstegangsfødende skal møte fødsel uten å være forberedt på smerte, for det har de aller aller fleste i varierende grad. Da er det bedre å forbedre seg mentalt og på hvordan man kan forsøke jobbe med kroppen. 

Ja, det finnes smertelindring og godt er det, men likevel er noe smerte å regne med altså. Også greit å være forberedt på at smertelindring ikke alltid fungerer som forventet/ønskelig. 

TS, les det opp på fødsel, det er mye trygghet i å forstå hva som skjer og hvilke hjelpemidler som noen ganger må benyttes i en fødsel. Snakk med jordmor om alt du måtte lure på. 

Anonymkode: 152b4...d76

[AnonymBruker]

Min fødsel ble helt annerledes enn hva jeg trodde.. på det værste var riene nesten uutholdelige- men idet epiduralen var satt var det ikke vondt i det hele.. ringte søster, spiste godteri og chips og virkelig storkoste meg.. 

Anonymkode: 5f693...d49

[AnonymBruker]

Jeg og gruer meg litt, men mest fordi jeg ikke vet hvordan det blir. Forrige fødsel var ekstremt vond helt tidlig, vondere enn pressrier og «ring of fire» på 1-3 cm åpning fordi babyen presset på nerver i ryggen (sannsynligvis). Men epidural reddet alt, og var en fantastisk befrielse! Det er klart planen å få så snart som mulig/behov neste gang, og da skal jeg klare det smertemessig i hvert fall! 

Men det er jo et drittkonsept med fødsel og renselse, sting, kateter, amming og fellesrom og ymse jordmødre (alt fra fantastiske mennesker til bitre, sure kjerringer), så jeg kjenner at jeg stålsetter meg for å møte på og bli utsatt for omtrent hva som helst.

Føles litt som jeg er en slaktegris som skal sendes inn til ufrivillig «behandling». 

Men det går forhåpentligvis bare et par dager, så er det over! 

Anonymkode: 33c7b...98a

[AnonymBruker]

Du sier ikke hvor langt du er på vei. I begynnelsen så gruet jeg meg sjukt mye. Men det gikk over etterhvert. For på slutten, så ville jeg bare ha barnet i armene og man føler seg så blæh, at man begynner på veien å glede seg til å få det overstått. Jeg tok imot et tips som hjalp meg mye. Og det er at de hevder at du får en bedre fødsel om du jobber med kroppen og ikke imot den. Den dagen det skjer. Så jeg bestemte meg for at når riene startet, da overlater jeg meg selv til jordmødrene som kan jobben sin. 

Ikke hør på alle skrekk historiene. Jeg ble faktisk overasket over hvor fin opplevelse det var, siden man bare hører skrekk historier. Men det er fordi de som hadde en fin fødsel ikke snakker like mye om det. Alt i alt opplevde jeg riene som kraftige kynnere mesteparten av fødselen og at det bare var noen kraftige rier siste timen / 30 minutter. Måtte sy et sting. Merket ikke noe til revnen eller sy ingen der og da og ikke etterpå heller. Morkaken kom ikke ut, og de vurderte keiser snitt etter fødsel. Heldigvis var det to dyktige jordmødre som fikk den ut. Mens de klemte meg helt flat. Men da hadde jeg fått så mye morfin at jeg syntes ikke det var så ille heller. 

Du får det du trenger, av medisiner og hjelp underveis. Ja det er en voldsom opplevelse. Men skjønte jo at når man har sett folk skrike under fødsel også er skrik for å presse ut. Iht å få nok kraft. Så de er ikke bare basert på smerte. Selv om jeg ikke kan si at det var smerte fritt, så husker jeg i dag ikke så mye rundt smerte. 

Anonymkode: 40ce2...391

[AnonymBruker]

Veldig rart å ikke grue seg til noe som potensielt er det mest smertefulle du kommer til å oppleve i hele livet ditt. Hvorfor tenker du at du ikke skulle grue deg?

Anonymkode: 70d84...398

[Myml1]

YouTube! Bridget teyler Har mange gode filmer som roer nervene og forbereder til fødsel  har selv født 3 store barn, det gikk megabra! 😄

[Arkana]

Jeg skjønner at de gruer deg, det tror jeg alle gjør før en fødsel. De fleste snakker om det som noe av det mest smertefulle de har opplevd og det er vanskelig å se for seg når man aldri har født før. En fødsel er en intens, men fantastisk opplevelse. Husk: Du er ikke alene, du har mannen din og dyktig helsepersonell med deg. For de fleste er det ikke vondt hele tiden og det er ikke like vondt hele tiden. Det begynner svakere og tar seg opp mot slutten og man har pauser mellom riene så utnytt disse og prøv å slappe godt av. Det finnes smertestillende, bruk det om du trenger det! Barnet ditt blir ikke bedre, friskere eller sterkere og du blir ikke en flinkere fødende av å ikke bruke smertestillende. Følelsen når det er over og du har barnet ditt på brystet gjør alt verdt det.   (Og husk, det er ikke verre enn at de fleste får mer enn ett barn.)

[AnonymBruker]

Tusen takk for så mange fine svar. Det hjelper. Det verste er at dette er min andre fødsel, og med en første fødsel som egentlig var kjempefin og rask og hvor det første jeg sa til samboer rett etterpå var at «dette var ikke så ille». Likevel gruer jeg meg nesten mer denne gangen. Skjønner ikke helt hvorfor.

Anonymkode: 4bf80...7b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tusen takk for så mange fine svar. Det hjelper. Det verste er at dette er min andre fødsel, og med en første fødsel som egentlig var kjempefin og rask og hvor det første jeg sa til samboer rett etterpå var at «dette var ikke så ille». Likevel gruer jeg meg nesten mer denne gangen. Skjønner ikke helt hvorfor.

Anonymkode: 4bf80...7b8

Kanskje nettopp derfor du gruer deg, fordi første var en slags lettelse? Du hadde vel trodd at det skulle være mye verre også ble det ikke sånn, så da sier hjernen at da må det jo bli fælt denne gangen. Men det kan fort gå like fint denne gangen 

Anonymkode: 99563...c6d

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå bra, normalt å grue seg litt ❤️

Anonymkode: cf24d...119

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kanskje nettopp derfor du gruer deg, fordi første var en slags lettelse? Du hadde vel trodd at det skulle være mye verre også ble det ikke sånn, så da sier hjernen at da må det jo bli fælt denne gangen. Men det kan fort gå like fint denne gangen 

Anonymkode: 99563...c6d

Enig her. Min første fødsel var kort (4 timer) og grei, oppe og gikk kort tid etterpå. Andre fødsel var enda kortere (3 timer) og enda greiere. 

Anonymkode: c744b...bf2