+

[Nowayback]

.

Endret 20. juli 2023 av DelvisPresley

[AnonymBruker]

Jeg er utenfor, men jeg trives med tilværelsen. 

Anonymkode: 1facb...373

[AnonymBruker]

Vel, vil du ikke så vil du ikke, og det er helt greit! Selv er jeg motsatt av deg, men jeg har vært sammen med en som er som deg. Det viktigste er vel at du finner deg ei som er litt lik - for store ulikheter i livsstil blir totalkræsj. Skal du få deg dame, derimot, er det viktig at du er fleksibel og villig til å inngå kompromisser, ellers går du ikke. Da går det enten til helvete, eller så føler hun seg tvunget til å tilpasse seg dine rutiner og behov, noe som gjør at hun utsletter seg selv i forholdet.

Anonymkode: 145bc...aac

[Nowayback]

-

Endret 20. juli 2023 av DelvisPresley

[AnonymBruker]

Pappadrømmen skrev (13 minutter siden):

Ting forandrer seg sikkert drastisk om man mot formodning skulle møte den rette. Problemene man ser for seg på forhånd blir da kanskje bare bagateller. Det finner jeg ut av hvis jeg noen gang får oppleve gjensidig kjærlighet. Dessverre har jeg knapt opplevd å ha romantiske følelser for noen (bortsett fra et par crush).

Nåja, og jo - det kan nok hende og man kan håpe. Det kommer an på hvor rigid du er. Min eks var oppetter ørene etter meg, men han klarte rett og slett ikke å være fleksibel. Han var for redd for å gå ut av comfortsonen. Ha det i minne og lykke til med å finne din kjærlighet

Anonymkode: 145bc...aac

[Nowayback]

æ

Endret 20. juli 2023 av DelvisPresley

[AnonymBruker]

Pappadrømmen skrev (7 minutter siden):

Takk. Jeg lever ok med å være singel, og skjønner at det blir vanskelig for meg å finne noen. Noen dager sørger jeg over det, mens andre dager går det greit. Det kan føles sårt å være annerledes, og jeg tror det med introvert personlighet er enda et større hinder for menn enn kvinner når det gjelder å finne kjærligheten.

 

Er dette din første dag på KG? Det virker som om 90 % av alle her (både damer og menn) kaller seg selv for introvert. Så du kan neppe kalles "annerledes".

Ei heller er det et hinder for å finne deg partner og kjærlighet, men man må ofte utenfor sitt eget hus. Hvis du ikke nettdater, altså ❤️ 

Anonymkode: ee99b...f59

[AnonymBruker]

Du skal leve ditt eget liv, ikke etter hvordan andre lever.

Slutt å tenk på at du skal være en kopi, en sau som følger strømmen og normer. Lev ditt liv!  

Anonymkode: e796a...c23

[AnonymBruker]

Du har hvertfall helsa med deg og dermed et valg. Gjør noe med det for å få det livet du ønsker 

Tenk på alle syke som ikke har noe valg og er tvunget til å leve isolert og utenfor hele livet og for syke til å delta i aktivitet og reiser 

Anonymkode: 9497e...ce3

[AnonymBruker]

Pappadrømmen skrev (På 31.3.2022 den 20.54):

Syns det er vanskelig å falle utenfor det som oppleves at 90 % av befolkningen er. Livslystne og skal gjøre noe hele tiden.

De ekstroverte har mange fordeler; får seg lettere og flere venner, partnere, jobber osv. Som introvert er man utenfor normalen, rett og slett. Mange ting blir en del vanskeligere.

Personlig er jeg inngrodd i egne rutiner og på mange måter vil jeg ikke endre dem. Samtidig ser jeg hvilke ulemper det gir. Jeg føler jeg må være som idealet for å være et suksessfullt menneske. Jeg har ikke lyst til å reise og oppleve verden og har ikke lyst til å gjøre noe hele tiden. For meg er det stress om det dukker opp noe spontant som jeg føler jeg må være med på. Jeg sier ofte nei til tilbud og forespørsler.

Samtidig fører det til at jeg sitter her uten venner (så godt som) og små fremtidsutsikter for å kunne få en partner og familie. Samtidig ser jeg at personligheten min kunne hatt det utfordrende ved å ha en kjæreste og barn. Da skjer det jo noe hele tiden. Tanken på å måtte bli kjent med hennes familie og alle sammenkomster det fører med seg, får meg til freake litt ut. Føles ikke verdt det.

Noen som kjenner seg igjen i å være utenfor og rett og slett være et like kjedelig menneske som meg..?

Jeg har forståelse for at det er vanskeligere for menn enn for kvinner. Men kjedelige kvinner finnes også. Jeg har ikke mange venner men ønsker meg ikke fler. Det er nok for meg å ta en kaffe eller gå en tur et par ganger i måneden. Er ikke så glad i å reise, jo kanskje kortere turer men ikke langt og lenge. Jeg har interesser og hobbyer men jeg sitter helst hjemme fredag og lørdag kveld for å se på tv. Er glad jeg ikke har venner som vil dra meg ut på byen og fest i helgene, det er jeg veldig ferdig med. Det er jo noe av det gode med å bli voksen, at man kan være seg selv fullt ut. Men som sagt, hvis man savner en å dele livet med så forstår jeg at man føler man må tilby et rikt og spennende liv. 

Anonymkode: fd190...304

[Nysgjerrig_bris]

Pappadrømmen skrev (På 31.3.2022 den 20.54):

Syns det er vanskelig å falle utenfor det som oppleves at 90 % av befolkningen er. Livslystne og skal gjøre noe hele tiden.

De ekstroverte har mange fordeler; får seg lettere og flere venner, partnere, jobber osv. Som introvert er man utenfor normalen, rett og slett. Mange ting blir en del vanskeligere.

Personlig er jeg inngrodd i egne rutiner og på mange måter vil jeg ikke endre dem. Samtidig ser jeg hvilke ulemper det gir. Jeg føler jeg må være som idealet for å være et suksessfullt menneske. Jeg har ikke lyst til å reise og oppleve verden og har ikke lyst til å gjøre noe hele tiden. For meg er det stress om det dukker opp noe spontant som jeg føler jeg må være med på. Jeg sier ofte nei til tilbud og forespørsler.

Samtidig fører det til at jeg sitter her uten venner (så godt som) og små fremtidsutsikter for å kunne få en partner og familie. Samtidig ser jeg at personligheten min kunne hatt det utfordrende ved å ha en kjæreste og barn. Da skjer det jo noe hele tiden. Tanken på å måtte bli kjent med hennes familie og alle sammenkomster det fører med seg, får meg til freake litt ut. Føles ikke verdt det.

Noen som kjenner seg igjen i å være utenfor og rett og slett være et like kjedelig menneske som meg..?

jepp 100%. jeg føler jeg er for kompleks til å noen gang fungere i en normal relasjon. Og at jeg er den eneste introverte jeg kjenner. Alle andre er ute å fester, er på teater, reiser til New York, det tar liksom aldri slutt med opplevelser og eventyr. mens jeg bare sitter hjemme og Loker på kvinenguiden.no. Jeg har hatt kjærester før men livet gjør meg mer og mer inneslutta fordi jeg ikke klarer å relatere meg til noen. Og jo eldre jeg blir jo mer "gror" tankemønstrene mine på forskjellige ting. Spesielt sånne rutiner du nevner. Jeg håper jeg treffer noen før jeg blir helt whacko😅 

[Solstrålenjeg]

Pappadrømmen skrev (På 31.3.2022 den 20.54):

Syns det er vanskelig å falle utenfor det som oppleves at 90 % av befolkningen er. Livslystne og skal gjøre noe hele tiden.

De ekstroverte har mange fordeler; får seg lettere og flere venner, partnere, jobber osv. Som introvert er man utenfor normalen, rett og slett. Mange ting blir en del vanskeligere.

Personlig er jeg inngrodd i egne rutiner og på mange måter vil jeg ikke endre dem. Samtidig ser jeg hvilke ulemper det gir. Jeg føler jeg må være som idealet for å være et suksessfullt menneske. Jeg har ikke lyst til å reise og oppleve verden og har ikke lyst til å gjøre noe hele tiden. For meg er det stress om det dukker opp noe spontant som jeg føler jeg må være med på. Jeg sier ofte nei til tilbud og forespørsler.

Samtidig fører det til at jeg sitter her uten venner (så godt som) og små fremtidsutsikter for å kunne få en partner og familie. Samtidig ser jeg at personligheten min kunne hatt det utfordrende ved å ha en kjæreste og barn. Da skjer det jo noe hele tiden. Tanken på å måtte bli kjent med hennes familie og alle sammenkomster det fører med seg, får meg til freake litt ut. Føles ikke verdt det.

Noen som kjenner seg igjen i å være utenfor og rett og slett være et like kjedelig menneske som meg..?

Har du vært utredet for autismespekterforstyrrelse? Du beskriver en jeg kjenner, som nylig ble diagnostisert i voksen alder. 

Endret 2. april 2022 av Solstrålenjeg

[Gjest Ghostface]

Man blir dessverre vant til det. Har aldri vært spesielt reiselysten og kjenner ikke noen å henge med. Mens andre gjør noe hele tiden.

[AnonymBruker]

Jeg er lik som deg, noen ganger kan det komme tanker om at jeg burde vært mer normal.. «burde burde burde»… Men jeg er jo hvis jeg tenker over det veldig fornøyd med mitt liv. Jeg er for det meste hjemme. Jeg har venner men jeg er ikke så mye med de, snakker mest på snap/messenger. Jeg liker ikke hytteturer, ferie, reiser, naturen, familiebesøk eller byn og det er helt greit.  
 

Jeg er K27, og det jeg først og fremst har synes har vært vanskelig er å få andre til å akseptere at jeg er som jeg er, både venner, familie og kjærester har alltid hatt forventninger til meg som jeg ikke kan tilfredstille, men jeg er alltid ærlig, så får de ta det som de vil. Det er vanskelig å finne partnere som er lik meg, begge mine ekser har vært ekstroverte og det er ikke en god match i det hele tatt for det er alltid vi introverte som skal tilpasse oss og være mer «normal», men det er jo litt vanskelig å finne likesinnede når begge parter sitter hjemme…

 

Jeg tror at det er viktig å tenke på hva som er aller best for deg og leve det livet DU vil og ikke tenke så mye på hva som kunne ha vært. Jeg har lagt fra meg tanken om barn for lenge siden da jeg vet at det er en livsstil jeg ikke hadde trivdes med.

Anonymkode: 4281d...460

[AnonymBruker]

Jeg har, ærlig talt, aldri brydd meg og denne problemstillingen. Jeg vet nøyaktig hva jeg trenger fra verden for å bli lykkelig, og jeg nøler ikke med å gå etter det. 

Introvert, ekstravert, sosial, sjenert... Tullebegrep for tullinger som bruker frykt som kompass og unnskyldninger som rasjonalisering. Det finnes kun to ting i hele verden: det du vil ha, og veien dit. 

Velkommen til voksenlivet. 

Anonymkode: 43826...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har, ærlig talt, aldri brydd meg og denne problemstillingen. Jeg vet nøyaktig hva jeg trenger fra verden for å bli lykkelig, og jeg nøler ikke med å gå etter det. 

Introvert, ekstravert, sosial, sjenert... Tullebegrep for tullinger som bruker frykt som kompass og unnskyldninger som rasjonalisering. Det finnes kun to ting i hele verden: det du vil ha, og veien dit. 

Velkommen til voksenlivet. 

Anonymkode: 43826...21e

det er ikke tullebegrep eller unnskyldninger, det er ganske gode beskrivelser. Voksenlivet? er du helt ute å kjøre i blåbærbanen eller? nå må du ta deg sammen altså

Anonymkode: 6da61...7ff

[Gjest O.G.]

Dere tror fremdeles på det folk viser frem på sosiale media?

[Nowayback]

-

Endret 20. juli 2023 av DelvisPresley

[AnonymBruker]

Pappadrømmen skrev (På 3.4.2022 den 14.43):

Nei, og jeg er litt motstander av å lete etter diagnoser. Jeg tror ikke dette uansett stemmer på meg, men er ikke interessert i å ha en merkelapp.

Jeg skjønner deg gått. Det er psykologer som har villet diagnosere meg på nytt fordi de er ikke fornøyd med "bare" ADHD diagnosen, de lurer på om det er autisme i tillegg, men jeg synes jeg har nok diagnoser, ellers takk. 😄 Men altså, jeg kjenner noe autister som er vanvittig kule folk, så det er ingen skam heller, det er bare litt mye å ta innover seg. 

Anonymkode: 122d1...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg skjønner deg gått. Det er psykologer som har villet diagnosere meg på nytt fordi de er ikke fornøyd med "bare" ADHD diagnosen, de lurer på om det er autisme i tillegg, men jeg synes jeg har nok diagnoser, ellers takk. 😄 Men altså, jeg kjenner noe autister som er vanvittig kule folk, så det er ingen skam heller, det er bare litt mye å ta innover seg. 

Anonymkode: 122d1...47d

De fleste får jo en feil diagnose, eller har ikke noe som helst.

Derfor man må slutte med tullet å merkelappe mennesker, bare fordi m an skal ha noe å identifisere seg  med. "Åja, så det er DET jeg har"....ok liksom. Da kan jeg leve videre, for nå vet jeg det.

Ser dere ikke hvor dumt dette er? Alle kan passe inn i mange diagnoser uten å ha noe.

 

Anonymkode: e796a...c23