"Hvis jeg bare kjøper denne tingen så blir alt bra"

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venninner som er nære nok til at jeg kan diskutere dette med dem, så håper at kanskje noen snille fremmede her inne kan spille litt ball med meg for at jeg skal kunne forstå meg selv bedre.

For når jeg føler meg overveldet av livet bruker jeg mye tid på å finne et hjelpemiddel for å gjøre livet lettere, og som jeg tror kan fikse nærmest alle mine problemer. Jeg har en tendens til å legge altfor mye håp og forventninger i det å kjøpe en ting. Jeg tror at den tingen skal fikse alt. Men når jeg har kjøpt den tingen og det viser seg at den ikke fungerer fullt så perfekt som jeg hadde sett for meg blir jeg så skuffet. Og så begynner jeg å lete etter neste ting jeg kan kjøpe, og så blir jeg skuffet over den tingen også. Osv. 
Sånn holder jeg på. Å drive å søke rundt på nettet for å finne den perfekte tingen tar mye tid, og er jo egentlig bare sløsing med tid. Hadde jeg i stedet brukt den tiden fornuftig kunne sikkert mye vært løst. Jeg har ikke tall på hvor mange smarte hjelpemidler jeg har kjøpt oppgjennom. 

For å komme med et konkret eksempel: moren min er gammel og jeg må hjelpe henne med mye praktiske gjøremål. Hun får bittelitt hjemmehjelp en gang i måneden og de rekker såvidt å støvsuge midt på gulvet og vaske do før de må haste videre. Resten må jeg gjøre. Jeg bestemte meg for å kjøpe robotstøvsuger, og brukte mange timer på research for å finne den aller beste. Tenkte "bare den kommer i hus så slipper jeg å bruke tid på å støvsuge, så kan jeg heller sitte å prate litt med mamma", hadde altfor høye forventninger. Ble selvfølgelig skuffet, for uansett hvor bra en robotstøvsuger er så er den ikke magisk.

Et annet eksempel: skotørkeren. I en stressende og krevende periode ble jeg helt overveldet av at ungene hadde våte sko i slapseføret. Syntes det var så stress å måtte huske å sette skoene på baderomsgulvet når vi kom hjem fra barnehagen. Tenkte "bare jeg får kjøpt en skotørker så vil alt bli bra". Brukte masse tid på research for å finne den aller beste og aller mest praktiske modellen. Skulle få den tilsendt i Posten og klarte nesten ikke vente. Sa til meg selv "hold ut til torsdag for da kommer skotørkeren og da blir alt bra". Og da den kom så ble jeg likevel skuffet. Det er ikke skotørkerens feil for den fungerer jo som den skal, men jeg hadde helt vanvittige forventninger til den. Jeg tror nærmest jeg forventet at den skulle hente ungene i barnehagen for meg. 


Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg lar meg selv bygge så høye forventninger til disse tingene. For jeg vet jo at jeg forventer for mye og at jeg kommer til å bli skuffet, men når jeg prøver å minne meg selv på det så vil jeg liksom ikke høre. Jeg er helt ensporet på at jeg skal kjøpe den tingen og at bare jeg får den i hus så er det slutt på stress og hverdagsproblemer. 

Er det noen her som forstår seg på dette?
Er det noen som har det likt? 

Anonymkode: 7a2ab...ff4

[AnonymBruker]

Det er mange mulige innspill her.

Kan handle om alt fra shoppingavhengighet til at man prøver å få tankene over på noe annet. Min erfaring er at slikt er en måte å håndtere følelser på og at når man f. eks finner "grunner" til at den tingen må man ha fordi x og y så handler det om å rettferdiggjøre kjøpet.

Ville forsøkt å se dette i sammenheng med hvordan du har det ellers i livet med psyken og relasjoner til andre.

Anonymkode: 190ed...c09

[Million]

Har du viljestyrke til å prøve og innføre en bestemt periode med shoppe-stopp for deg selv? Det vil si, helt nødvendige klær og ev utstyr til barna må du få lov å kjøpe, men alt annet (inkl klær til deg selv) blir det shoppestopp på - la oss si i 6 måneder? Ikke bare sparer du penger, men det kan også gå opp for deg hvor mye penger du faktisk har brukt på dingser og ting, penger som nå plutselig får stå i fred på kontoen!

Anbefaler deg å prøve. Jeg hadde shoppestopp på klær til meg selv i 4 måneder for et par år siden, og det var deilig. Vanskelig i starten, ja, men befriende når jeg først kom inn i tralten og sa til meg selv "neeeei, ikke gå inn på den nettsiden/til den nettbutikken, du blir bare fristet. Hold deg helt vekk!"

[Judy Grimes]

Men disse dingsene du kjøper er vel nyttige? Du ender opp med tørre sko og mer tid til å snakke med mor? Får du ikke noe som helst tilfredsstillelse av å ha gjort et godt kjøp, endt opp med det beste produktet?

Jeg vet ikke hva som gjør at du tror at én ting skal fikse hele livet ditt. Hver enkelt ting kan bare "fikse" det den er ment å fikse, men resultatet blir jo (forhåpentligvis) at du får en enklere hverdag, litt etter litt. Ja, du brukte kanskje mye tid på å finne den robotstøvsugeren, men den vil jo i fremtiden spare deg en del tid, som du kan bruke på andre ting.

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver og tror det er mange som har det slikt.

Jeg har det slikt innen helsekost og håper jeg treffer på ett vidunder produkt.

Det er flere som har det slik og kan f.eks si «når jeg blir ferdig utdannet, så blir alt bedre». «Når jeg får ny jobb og tjener litt bedre, så blir alt så mye bedre». «Når jeg  går ned fem kilo, så blir alt så mye bedre».«Når jeg… Når jeg…» Det samme gjelder innen løping, sykling osv. Folk skal alltid bli bedre og bedre og prestere og prestere og tenker ofte «Når jeg .., osv osv, så blir alt så mye bedre».

Sikkert mange som kjenner seg igjen i disse utsagnene og har lest om dette innen psykologien, men kommer ikke på akkurat nå hva det heter. 
 

Jeg misunner dem som klarer å falle til ro med det dem har. Men sånn er det i jobben også. Nå som jeg endelig etter flere år har slitt med å få kontroll på oppgavene mine, så vil dem nå at jeg skal utvikle meg enda mer. Er ikke godt nok det jeg gjør tydeligvis i dag. Skal visst alltid bli en bedre versjon av deg selv 

Anonymkode: 854e8...05d

[AnonymBruker]

Jeg syns eksemplene dine ikke virker som bortkastede ting. Selv om jeg skjønner du syns du bruker mye tid og krefter. 

Samtidig er du jo løsningsorientert? Du søker jo en løsning på ting som du ønsker bedring på i hverdagen, tar grep selv for å gjøre noe aktivt med problemet. 

Jeg anser meg selv som ganske realistisk og nøktern, men kan ha helt underlige 'forventninger' til ting noen ganger. Eksempel: jeg var oppgitt over meg selv fordi jeg stadig snoker etter sjokolade. Så fant jeg en nydelig porselenskrukke med tiltalende mønster og farger. Det MÅTTE jo bare bli løsningen selv om den var dyr! Logikken min? Jo, krukka skulle stå på kjøkkenbenken, den ville jeg fylle med hjemmebakte havrekjeks og da kom jeg til å være fornøyd med å ta en havrekjeks istedet for sjokolade 🙄 Slike forventninger er jo bare nødt til å gå i knas....

 

Anonymkode: 247df...be7

[AnonymBruker]

Kjenner meg også igjen. Bare at for meg er det kunst- og hobbygreier. 

Jeg har alltid hatt lyst til å være kreativ og å skape ting. Men jeg har ikke noe medfødt talent for sånt, det er matte og tørre realfag jeg er flink i, og jeg er stuck i en kjedelig kontorrottejobb. 

Så på fritida surfer jeg rundt på nett på jakt etter ting som skal få ut kunstneren i meg. Hvis jeg kjøper de fine kvalitetsblyantene der så kommer jeg til å bli så inspirert, og jeg kan følge alle tutorialsene på nett av andre som har de samme blyantene, og da kommer jeg endelig til å lære meg å tegne! Eller jeg finner et stoff med et nydelig mønster, og hodet blir fullt av alt det fine jeg kan lage av det. 🤩

Jeg shopper vanligvis fredag-lørdag-søndag, så går jeg hele uka og venter på pakken min. Torsdag får jeg den og tenker at jeg skal kose meg med den i helga. Men i helga er jeg sliten og orker ingenting, og jeg husker heller ikke hva det var jeg skulle lage av det stoffet. Eller det er ikke like fargerikt og fint i virkeligheten. 

For meg føles det ikke som noe kjempeproblem. Jeg er jo glad mens jeg handler og når jeg venter og gleder med til pakken skal komme. Jeg kjenner ikke så mye på skuffelsen, jeg er nok litt i denial og tenker hele tiden at en vakker dag skal jeg ha masse tid og energi, og da har jeg alt jeg trenger klart! Jeg sliter også med trøstespising/overspising, og når jeg netthandler klarer jeg å undertrykke det. 

Men jeg blir lei meg når jeg ser alle de ubrukte tingene mine og tenker på hva de kunne blitt brukt til hvis noen som var kreative på ordentlig hadde hatt dem. Og hvis jeg hadde brukt tida på å bruke blyantene mine istedenfor å bare shoppe, kunne jeg kanskje kunnet tegne nå. Jeg handler ikke mer enn jeg har råd til, men over tid blir det jo store summer likevel.

Anonymkode: 40bc9...572

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg litt. Kan ofte tenke at om jeg finner den perfekte buksen så er alt bra. Eller om kjøper min favorittbodylotion så er neste dag perfekt. Det høres skikkelig dust ut. Tror det handler mest om at jeg har så mange problemer ellers at jeg tenker at en ting kan gi meg glede i et lite sekund om ikke annet. Men jeg er jo igrunnen fullstendig klar over at det ikke er ting som skal til for at jeg skal være glad. Noen dager får jeg lyst til å bare kaste alt jeg eier.

Anonymkode: dad0a...ffa

[AnonymBruker]

Synes dere er rare 🤪 🤭 handler det ikke om å lage bedre struktur i hverdagen da? Analysere problemene man har og lage en plan. Ibstedet for å shoppe for å fikse hver lille heftelse. Ha en rull med do papir i gangen, ugnene kan stappe papir i skoa. Da tørker de jo. 

Robotstøvsuger hos en gammal dame er kansje ikke beste løsningen. Hun snubler kansje i den? Og smuler hun egentlig så mye?

Anonymkode: 00243...385