Hvorfor snakkes fagbrev ned?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder å svare barnslige drittunger, men ok - jeg skal gjøre et unntak. Du tar kun høyde for lønnsvilkår. Selv om du har rett i at lønna på papiret er høyere for ledere, mange saksbehandlere og andre med høy utdanning, så glemmer du en viktig ting. Mange av disse arbeidsplassene har fast lønn, uten mulighet for overtid. Det betyr at mange jobber langt mer enn 8 timer per dag, som saksbehandler hadde jeg f. eks. tidligere 10-12 timers dager, men lønna lå fast uansett. Hvis man legger på 2-3 timer hver dag, så blir den reelle årslønna en del lavere hvis man justerer til en åtte timers dag. 

For øvrig forstår jeg ikke hvorfor du kun ser på renhold i oljebransjen, ....

 

Anonymkode: 59535...546

Morsomt at du klikker helt i vinkel og kommer med personangrep, til tross for at det er bare jeg som har fakta på min side med tanke på det vi diskuterer. Tydeligvis er du såret over et eller annet 😆

Nei, du, jeg tar høyde for fakta. Muligens at du kunne lært litt hva det betyr, istedet for å gå for mental gymnastikk, og bortforklare alt som ikke passe ditt virkeligsfjerne bilde.

Nå har du fått en svært lang liste over yrker fra SSB, nemlig mer enn 360 yrker, og jeg forholder meg til deres gjennomsnittelige lønn. 

igjen, er det arbeidsforhold du klager over, så prøv å lese litt når det gjelder arbeidsforhold i en rekke fagbrev bransjer er helt jævlig. Masse overtid, der folk ikke får betalt. Arbeidsulykker. Sosial dumping og masse svart jobb. Alt dette har jeg linket til på forrige side i denne tråden.

Jeg ser ikke "kun på renholdsbransjen". Jeg tilbakeviser bare rett og slett all denne glorifiseringen av en rekke fagbrev, som overhodet IKKE er noe å tilby til unge mennesker. Tømrer, maler, renhold, snekker - alt det kommer ikke i nærheten av hvor bra det er å ha mastergrad og en grei jobb på et kontor, som du sitter og syter over.

Tviler egentlig på at du jobber med saksbehandling i det hele tatt, men her er greia, om du faktisk gjør det, så slutt i jobben, og gå for maler eller tømrer? Hva er problemet? 😂 Så tar det ei uke eller to før arbeidsplassen erstatter deg, for det er nok av folk som anser saksbehandler stillingene som veldig attraktive. 

 

Anonymkode: b78b3...035

[AnonymBruker]

Fagbrev er lavstatus. Sånn har det alltid vært. De som er mindre begavet ender gjerne opp med fagbrev (sammen med polakkene)

Anonymkode: ea669...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Morsomt at du klikker helt i vinkel og kommer med personangrep, til tross for at det er bare jeg som har fakta på min side med tanke på det vi diskuterer. Tydeligvis er du såret over et eller annet 😆

Nei, du, jeg tar høyde for fakta. Muligens at du kunne lært litt hva det betyr, istedet for å gå for mental gymnastikk, og bortforklare alt som ikke passe ditt virkeligsfjerne bilde.

Nå har du fått en svært lang liste over yrker fra SSB, nemlig mer enn 360 yrker, og jeg forholder meg til deres gjennomsnittelige lønn. 

igjen, er det arbeidsforhold du klager over, så prøv å lese litt når det gjelder arbeidsforhold i en rekke fagbrev bransjer er helt jævlig. Masse overtid, der folk ikke får betalt. Arbeidsulykker. Sosial dumping og masse svart jobb. Alt dette har jeg linket til på forrige side i denne tråden.

Jeg ser ikke "kun på renholdsbransjen". Jeg tilbakeviser bare rett og slett all denne glorifiseringen av en rekke fagbrev, som overhodet IKKE er noe å tilby til unge mennesker. Tømrer, maler, renhold, snekker - alt det kommer ikke i nærheten av hvor bra det er å ha mastergrad og en grei jobb på et kontor, som du sitter og syter over.

Tviler egentlig på at du jobber med saksbehandling i det hele tatt, men her er greia, om du faktisk gjør det, så slutt i jobben, og gå for maler eller tømrer? Hva er problemet? 😂 Så tar det ei uke eller to før arbeidsplassen erstatter deg, for det er nok av folk som anser saksbehandler stillingene som veldig attraktive. 

 

Anonymkode: b78b3...035

Nei, jeg klikket ikke i vinkel men kalte deg med rette for det du er, basert på hvordan du har svart andre i denne tråden. Jeg foreslår at du selv leser deg litt opp om fagbrev, eller blir kjent med folk som har det. De aller fleste jeg kjenner som er eksempelvis elektriker eller tømrer har det ganske greit, og stort sett med god lønn. En annen ting er at fagforeningene i disse bransjene har stått på, så de får som regel både tariffestet eller avtalt overtid hvis de jobber mye mer enn 8 timer - det samme kan ikke sies i svært mange yrker som er basert på en høyere utdannelse. 

Ja, det kan hende jeg gjør det senere i livet når jeg blir lei av 10-12 timers dager. For all del, jeg trives ok med å jobbe mye for tiden. 

Tvil alt du vil på andre her inne, jeg gir egentlig blaffen i det. Meninger som dine er uansett null verdt for meg, og igjen basert på hvordan du svarer her inne bør du oppsøke hjelp. 

Anonymkode: 59535...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fagbrev er lavstatus. Sånn har det alltid vært. De som er mindre begavet ender gjerne opp med fagbrev (sammen med polakkene)

Anonymkode: ea669...aa1

Herregud, for en ekkel holdning. Folk som har litt mellom ørene er ikke så trangsynte, generaliserende og nedlatende som deg.

Anonymkode: 8c6ac...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, jeg klikket ikke i vinkel......

De aller fleste jeg kjenner som er eksempelvis elektriker eller tømrer .....og stort sett med god lønn. 

Ja, det kan hende jeg gjør det senere i livet når jeg blir lei av 10-12 timers dager.

Tvil alt du vil på andre her inne, jeg gir egentlig blaffen i det. 

Anonymkode: 59535...546

1. Keep coping, darling.

2. Der kom den Jeg-kjenner-argumentet, Me-KnoWs-SeVEral-PeoPLe. Satt og venta på den. Er det sånn at du fortsatt vil ha oss til å tro at du har høyere utdanning, mens du bruker flittig "jeg-kjenner-argumentet", som er selvsagt verdt null i praksis. Anekdotiske eksempler tørker man seg bak med. Det vet alle som har tatt høyere utdanning.

3. Jepp, gjør det. Så kan du ha 14 til 15 timers dager som murer eller maler 😂 . Lover deg, er skikkelig gøy. Bare å glede seg.

4. Ser ikke ut som du gir blaffen i noe, siden du er på en skikkelig Rage offensiv. 

For øvrig, enda en fin artikkel til deg her. 

Kanskje du kan starte som lærling, nr 12 på denne lista (Maler). Da har du 22.730 kroner brutto i månedslønn. Det synes jeg er passende for deg siden du synes maler er kjempegøy å anbefale til andre, mens du angivelig sitter på kontor, som du selv hevder.

Trenger du en kalkulator for å finne ut av hvor mye brutto per år er: 22.730 x 12? Som du må betale skatt av.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/katrine-27-er-en-av-norges-darligst-betalte-larlinger-6.158.671091.23b1f9e865

Oisann, elektriker er på lista også, nr 19. Hvorfor starter du ikke på en elektriker lærlinglønn som starter på 19.280 kr brutto i måneden? Hva er problemet? Er ikke det greit lønn? 🤣 

Huff da, hvor mye blir det per år brutto: 19.280 x 12? Skikkelig lønn dette for det første året som lærling. Det er bare å bøye seg i støvet for f#en 🙂

Næmmen, har du sett, tømrere og snekkere er nr 25 på denne lista over lærlinglønn. Brutto per måned: 18.770. 

Det er bare å bøye seg i støvet for denne lærlinglønna også. 18.770 x 12 måneder det første året - da snakker vi helt BOSS lønn! 😁

Nei, du har rett, vi må anbefale til både kvinner og menn, at de tar både tømrer og malerfaget i større grad, ja.

 

Anonymkode: b78b3...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

1. Keep coping, darling.

2. Der kom den Jeg-kjenner-argumentet, Me-KnoWs-SeVEral-PeoPLe. Satt og venta på den. Er det sånn at du fortsatt vil ha oss til å tro at du har høyere utdanning, mens du bruker flittig "jeg-kjenner-argumentet", som er selvsagt verdt null i praksis. Anekdotiske eksempler tørker man seg bak med. Det vet alle som har tatt høyere utdanning.

3. Jepp, gjør det. Så kan du ha 14 til 15 timers dager som murer eller maler 😂 . Lover deg, er skikkelig gøy. Bare å glede seg.

4. Ser ikke ut som du gir blaffen i noe, siden du er på en skikkelig Rage offensiv. 

For øvrig, enda en fin artikkel til deg her. 

Kanskje du kan starte som lærling, nr 12 på denne lista (Maler). Da har du 22.730 kroner brutto i månedslønn. Det synes jeg er passende for deg siden du synes maler er kjempegøy å anbefale til andre, mens du angivelig sitter på kontor, som du selv hevder.

Trenger du en kalkulator for å finne ut av hvor mye brutto per år er: 22.730 x 12? Som du må betale skatt av.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/katrine-27-er-en-av-norges-darligst-betalte-larlinger-6.158.671091.23b1f9e865

Oisann, elektriker er på lista også, nr 19. Hvorfor starter du ikke på en elektriker lærlinglønn som starter på 19.280 kr brutto i måneden? Hva er problemet? Er ikke det greit lønn? 🤣 

Huff da, hvor mye blir det per år brutto: 19.280 x 12? Skikkelig lønn dette for det første året som lærling. Det er bare å bøye seg i støvet for f#en 🙂

Næmmen, har du sett, tømrere og snekkere er nr 25 på denne lista over lærlinglønn. Brutto per måned: 18.770. 

Det er bare å bøye seg i støvet for denne lærlinglønna også. 18.770 x 12 måneder det første året - da snakker vi helt BOSS lønn! 😁

Nei, du har rett, vi må anbefale til både kvinner og menn, at de tar både tømrer og malerfaget i større grad, ja.

 

Anonymkode: b78b3...035

Du trenger seriøst hjelp. 

Anonymkode: 59535...546

[PetterKanin]

Fåtallet som snakker ned fagbrev mangler nok endel innsikt i hva de uttaler seg om. Ikke så mye å bry seg om, egentlig.

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

1. Keep coping, darling.

2. Der kom den Jeg-kjenner-argumentet, Me-KnoWs-SeVEral-PeoPLe. Satt og venta på den. Er det sånn at du fortsatt vil ha oss til å tro at du har høyere utdanning, mens du bruker flittig "jeg-kjenner-argumentet", som er selvsagt verdt null i praksis. Anekdotiske eksempler tørker man seg bak med. Det vet alle som har tatt høyere utdanning.

3. Jepp, gjør det. Så kan du ha 14 til 15 timers dager som murer eller maler 😂 . Lover deg, er skikkelig gøy. Bare å glede seg.

4. Ser ikke ut som du gir blaffen i noe, siden du er på en skikkelig Rage offensiv. 

For øvrig, enda en fin artikkel til deg her. 

Kanskje du kan starte som lærling, nr 12 på denne lista (Maler). Da har du 22.730 kroner brutto i månedslønn. Det synes jeg er passende for deg siden du synes maler er kjempegøy å anbefale til andre, mens du angivelig sitter på kontor, som du selv hevder.

Trenger du en kalkulator for å finne ut av hvor mye brutto per år er: 22.730 x 12? Som du må betale skatt av.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/katrine-27-er-en-av-norges-darligst-betalte-larlinger-6.158.671091.23b1f9e865

Oisann, elektriker er på lista også, nr 19. Hvorfor starter du ikke på en elektriker lærlinglønn som starter på 19.280 kr brutto i måneden? Hva er problemet? Er ikke det greit lønn? 🤣 

Huff da, hvor mye blir det per år brutto: 19.280 x 12? Skikkelig lønn dette for det første året som lærling. Det er bare å bøye seg i støvet for f#en 🙂

Næmmen, har du sett, tømrere og snekkere er nr 25 på denne lista over lærlinglønn. Brutto per måned: 18.770. 

Det er bare å bøye seg i støvet for denne lærlinglønna også. 18.770 x 12 måneder det første året - da snakker vi helt BOSS lønn! 😁

Nei, du har rett, vi må anbefale til både kvinner og menn, at de tar både tømrer og malerfaget i større grad, ja.

 

Anonymkode: b78b3...035

En lærlingelønn på ca. 20000 er ca. 25-30000 mer enn en student (som har tatt opp studielån) har ...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2022 den 21.56):

Hvorfor formulerer du deg i trådtittel som at dette er vanlig bare fordi et foreldrepar sa det?! Jeg har aldri hørt negativt snakk om fagbrev.. Ikke det at jeg er fasit. Men det blir som at jeg sier til deg "advokater er alltid homofile", så skal du starte en tråd med tittel: hvorfor mener alle at advokater er homofile? 

Det. Blir. For. Dumt. 

Anonymkode: 536c1...c07

Hjelpes. Beklager så meget. Men mener at, med tanke på hvor mange som tar høyere utdanning og hvor mange faglærte Norge mangler og kommer til å mangle i årene som kommer, så tyder det på at kanskje en del foreldre er enige med de jeg beskrev i HI.

Anonymkode: 019de...eb1

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (3 timer siden):

En lærlingelønn på ca. 20000 er ca. 25-30000 mer enn en student (som har tatt opp studielån) har ...

Nei, det er det ikke, og dine svar er feil, som vanlig. En student kan regne med å få 50.543 kroner netto per år, i og med at 40% av 126.357 kroner i studielån, kan omgjøres til stipend. Forbeholdt at studenten ender opp med en grad til slutt. 40% av 126.357 kr i studielån er 50.543 kroner netto i lomma, per år. 

Siden en student kan tjene ca 200.000 kroner brutto i år (2022), så stemmer ikke beregningen din. Nå har du fått oversikt over lærninglønninger, og mange ligger på 20.000 brutto per måned.

Husk også at sett bort fra det faktumet at en student ved universitetet får 50.543 kr netto i året, så har studenten også lov til å tjene 65.000 kroner skattefritt før studenten trenger å begynne å betale skatt.

Ergo, starter en student på 115.000 kroner netto i året, hvis studenten tjener 65.000 kr i året, og resterende beløpet på 50.543 kroner er stipend.

Er man student som jobber innenfor helse- og omsorgssektoren, så gjelder ikke inntektsgrensa på 200.000 kroner. De studentene har lov å tjene over 200.000 kroner uten å miste stipendet.

https://lanekassen.no/nb-NO/presse-og-samfunnskontakt/nyheter/unntak-fra-inntektsgrensene-for-studenter-i-barnehage-og-skole/

Dermed er forskjellen overhodet ikke i nærheten av det du forfekter eller vil ha folk til å tro. Det laveste utgangspunktet for en student er dermed 50.543 kroner per år, som ellers økes videre til rett over 115.000 kroner netto hvis studenten makser ut den skattefriegrensa på 65.000 kroner.

Den gjennomsnittelige studenten tjener 10.000 kroner per måned. Det vil si 120.000 kroner brutto i året. For å gjenta det nok en gang, slik at du får det med deg, ytterliggere 50.543 kroner kommer på toppen av dette som stipend, ved omgjøring etter fullført grad.

https://www.utdanningsnytt.no/ntb-student-studiefinansiering/studenter-far-en-stadig-storre-del-av-inntektene-sine-gjennom-jobb/297166

For en inntekt på 120.000 kroner brutto, må en gjennomsnittelig student betale 11.041 kroner i skatt. Ergo, beholder studenten 109.000 kroner netto av det beløpet + 50.543 kroner netto for stipendet.

Det er i praksis 160.000 kroner netto, per gjennomsnittelig student her i landet, og det med NULL kroner i studielån.

For å sammenligne med en lærling, som må betale ca 36.000 kroner i skatt ut av et bruttobeløp på 240.000 kroner.

Forskjellen mellom en lærling og en gjennomsnittelig student er minimal, i dette tilfellet 44.000 kroner netto, per år.

Ta også med det faktumet at noen som tar enten bachelor eller mastergrad / profesjonsutdanning, kommer mest sannsynlig til å jobbe lenger enn noen med et fagbrev, så ser man at fagbrev er verdt lite, fra det økonomiske perspektivet. I tillegg er det ofte ingen helsemessig gevinst av å velge fagbrev, da mange slutter lenge før de har fylt 67 år som følge av helseproblemer.

Det blir fullstendig feil å snakke om at noen blir "lønnet tidligere", uten å ta med også at de må slutte i jobben tidligere også. 

 

 

 

Anonymkode: b78b3...035

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nei, det er det ikke, og dine svar er feil, som vanlig. En student kan regne med å få 50.543 kroner netto per år, i og med at 40% av 126.357 kroner i studielån, kan omgjøres til stipend. Forbeholdt at studenten ender opp med en grad til slutt. 40% av 126.357 kr i studielån er 50.543 kroner netto i lomma, per år. 

Siden en student kan tjene ca 200.000 kroner brutto i år (2022), så stemmer ikke beregningen din. Nå har du fått oversikt over lærninglønninger, og mange ligger på 20.000 brutto per måned.

Husk også at sett bort fra det faktumet at en student ved universitetet får 50.543 kr netto i året, så har studenten også lov til å tjene 65.000 kroner skattefritt før studenten trenger å begynne å betale skatt.

Ergo, starter en student på 115.000 kroner netto i året, hvis studenten tjener 65.000 kr i året, og resterende beløpet på 50.543 kroner er stipend.

Er man student som jobber innenfor helse- og omsorgssektoren, så gjelder ikke inntektsgrensa på 200.000 kroner. De studentene har lov å tjene over 200.000 kroner uten å miste stipendet.

https://lanekassen.no/nb-NO/presse-og-samfunnskontakt/nyheter/unntak-fra-inntektsgrensene-for-studenter-i-barnehage-og-skole/

Dermed er forskjellen overhodet ikke i nærheten av det du forfekter eller vil ha folk til å tro. Det laveste utgangspunktet for en student er dermed 50.543 kroner per år, som ellers økes videre til rett over 115.000 kroner netto hvis studenten makser ut den skattefriegrensa på 65.000 kroner.

Den gjennomsnittelige studenten tjener 10.000 kroner per måned. Det vil si 120.000 kroner brutto i året. For å gjenta det nok en gang, slik at du får det med deg, ytterliggere 50.543 kroner kommer på toppen av dette som stipend, ved omgjøring etter fullført grad.

https://www.utdanningsnytt.no/ntb-student-studiefinansiering/studenter-far-en-stadig-storre-del-av-inntektene-sine-gjennom-jobb/297166

For en inntekt på 120.000 kroner brutto, må en gjennomsnittelig student betale 11.041 kroner i skatt. Ergo, beholder studenten 109.000 kroner netto av det beløpet + 50.543 kroner netto for stipendet.

Det er i praksis 160.000 kroner netto, per gjennomsnittelig student her i landet, og det med NULL kroner i studielån.

For å sammenligne med en lærling, som må betale ca 36.000 kroner i skatt ut av et bruttobeløp på 240.000 kroner.

Forskjellen mellom en lærling og en gjennomsnittelig student er minimal, i dette tilfellet 44.000 kroner netto, per år.

Ta også med det faktumet at noen som tar enten bachelor eller mastergrad / profesjonsutdanning, kommer mest sannsynlig til å jobbe lenger enn noen med et fagbrev, så ser man at fagbrev er verdt lite, fra det økonomiske perspektivet. I tillegg er det ofte ingen helsemessig gevinst av å velge fagbrev, da mange slutter lenge før de har fylt 67 år som følge av helseproblemer.

Det blir fullstendig feil å snakke om at noen blir "lønnet tidligere", uten å ta med også at de må slutte i jobben tidligere også. 

 

 

 

Anonymkode: b78b3...035

Her var det mye rot, og vanskelig å se hva du egentlig prøver å presentere. Det ser imidlertid ut som om du mener det at det en student kan tjene på å jobbe ved siden av studiene er en differanse i inntekten. Det er det ikke. Studenten må betale for sitt livsopphold inder studier, mens en lærling får lønn som dekker sitt livsopphold. Ergo ligger differansen på dette nivået.

En lærling har på samme måte som en student også muligheten til å ha en annen jobb ved siden av lærlingejobben. Man kan ikke dermed si at en lærling som tjener 20000 på lærlingejobben og 10000 på en annen jobb tjener 30000 som lærling ...

 

Endret 3. april 2022 av PetterKanin

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (10 minutter siden):

Det ser imidlertid ut som om du mener det at det en student kan tjene på å jobbe ved siden av studiene er en differanse i inntekten. Det er det ikke. Studenten må betale for sitt livsopphold under studier, mens en lærling får lønn som dekker sitt livsopphold. Ergo ligger differansen på dette nivået.

En lærling har på samme måte som en student også muligheten til å ha en annen jobb ved siden av lærlingejobben.

 

Dette er igjen, feil, fra din side. Lærling må dekke sitt eget livsopphold på samme måte som studentene. Nå har du fått en utregning som viser at den gjennomsnittelige studenten her i landet sitter med 160.000 kroner netto, etter at de har fått 50.543 kr i stipend, og betalt 11.000 kroner i skatt ut fra et oppptjent bruttobeløp på 120.000 kr i året.

Skatten er altså minimal for en student som tjener 120.000 kr brutto i året, og så kommer stipendet på 50.543 kroner på toppen av dette. Alt dette, uten en eneste krone i studielån.

Selvfølgelig kan en lærling begynne å jobbe enda mer enn normert arbeidsuke. Men det kan også studenten, for det er veldig få studenter som bruker 40 timer i uka på studier. 

Studenten kan også være kreativ. Jobbe enda mer, og akseptere 50% av stipendet fra Lånekassen, kun et semester per år, i stedet for to semestre per år.

Ser du hva som skjer når en student går for 50% stipend fra Lånekassen? Da øker studentene sin inntektsgrense fra 200.000 kr brutto til 488.000 kroner brutto i året.

https://lanekassen.no/nb-NO/stipend-og-lan/omgjoring-av-basislan/

Det betyr at en student kan velge å jobbe betydelig mer, og studere mindre, nemlig 50%, i stedet for 100%, og da får deltidsstudenten fortsatt litt over 25.000 kroner i året i stipend, altså halvparten av 50.543 kroner.

Det er ikke noe sted en lærling kan slå dette systemet. I praksis kan en deltidsstudent (50%) ta en vanlig, ufaglært stilling på 75 eller 80%, og likevel tjene mer enn lærlingen, selv om lærlingen skulle jobbet 20% overtid, utover normert tid per uke.

En student har dermed full fleksibilitet i å velge mellom 100% studier der inntektsgrensa er på 200.000 kr brutto i året, og der de første 65.000 kronene er skattefrie, med ytterliggere 50.543 kroner som blir ren stipend. 

Alternativ 2). Gå for høyere stillingsprosent, og da øker bruttobeløpet en deltidsstudent tjene fra 200.000 til 488.000 kroner i året, samtidig som man fortsatt får halve stipendbeløpet på 25.000 kr per år.

En lærling derimot, som velger å jobbe normert fulltid, får ingen stipend ved 20.000 kr brutto lønn per måned.

Inntektsgrensa for en lærling er svært lav med tanke på det å kvalifisere seg til stipend. Lønna er til og med dritdårlig selv når lærlingen er ferdig i lære. Startlønna de første par - tre årene etter at lærlingen er ferdig med fagbrevet, er fortsatt til å le av. 

 

 

 

Anonymkode: b78b3...035

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dette er igjen, feil, fra din side. Lærling må dekke sitt eget livsopphold på samme måte som studentene. Nå har du fått en utregning som viser at den gjennomsnittelige studenten her i landet sitter med 160.000 kroner netto, etter at de har fått 50.543 kr i stipend, og betalt 11.000 kroner i skatt ut fra et oppptjent bruttobeløp på 120.000 kr i året.

Skatten er altså minimal for en student som tjener 120.000 kr brutto i året, og så kommer stipendet på 50.543 kroner på toppen av dette. Alt dette, uten en eneste krone i studielån.

Selvfølgelig kan en lærling begynne å jobbe enda mer enn normert arbeidsuke. Men det kan også studenten, for det er veldig få studenter som bruker 40 timer i uka på studier. 

Studenten kan også være kreativ. Jobbe enda mer, og akseptere 50% av stipendet fra Lånekassen, kun et semester per år, i stedet for to semestre per år.

Ser du hva som skjer når en student går for 50% stipend fra Lånekassen? Da øker studentene sin inntektsgrense fra 200.000 kr brutto til 488.000 kroner brutto i året.

https://lanekassen.no/nb-NO/stipend-og-lan/omgjoring-av-basislan/

Det betyr at en student kan velge å jobbe betydelig mer, og studere mindre, nemlig 50%, i stedet for 100%, og da får deltidsstudenten fortsatt litt over 25.000 kroner i året i stipend, altså halvparten av 50.543 kroner.

Det er ikke noe sted en lærling kan slå dette systemet. I praksis kan en deltidsstudent (50%) ta en vanlig, ufaglært stilling på 75 eller 80%, og likevel tjene mer enn lærlingen, selv om lærlingen skulle jobbet 20% overtid, utover normert tid per uke.

En student har dermed full fleksibilitet i å velge mellom 100% studier der inntektsgrensa er på 200.000 kr brutto i året, og der de første 65.000 kronene er skattefrie, med ytterliggere 50.543 kroner som blir ren stipend. 

Alternativ 2). Gå for høyere stillingsprosent, og da øker bruttobeløpet en deltidsstudent tjene fra 200.000 til 488.000 kroner i året, samtidig som man fortsatt får halve stipendbeløpet på 25.000 kr per år.

En lærling derimot, som velger å jobbe normert fulltid, får ingen stipend ved 20.000 kr brutto lønn per måned.

Inntektsgrensa for en lærling er svært lav med tanke på det å kvalifisere seg til stipend. Lønna er til og med dritdårlig selv når lærlingen er ferdig i lære. Startlønna de første par - tre årene etter at lærlingen er ferdig med fagbrevet, er fortsatt til å le av. 

 

 

 

Anonymkode: b78b3...035

En lærling får lønn under utdanning, altså positiv inntekt som følge av å være under utdanning. En student låner penger (de fleste) under utdanning for å dekke sine utgifter. I perioden de er studenter går de altså i minus på å væee studenter sammenlignet med lærlinger som går i pluss på å være lærlinger. 

Hva angår 50% kan en lærling også jobbe i en 50% lærlingejobb(men da dobbelt så lenge) og jobbe resten for full lønn.

Den kreative regningen du prøver på går rett og slett ikke opp når man tar hensyn til realitetene.

Man må se det å være lærling opp mot det å være student, ikke det å være lærling opp imot det å være i jobb og studere samtidig. Jobbinntekten har ingenting med det å være student å gjøre, med mindre du får pengene for å være student. Og det er da altså en sjeldenhet.

Endret 3. april 2022 av PetterKanin

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (3 minutter siden):

En lærling får lønn under utdanning, altså positiv inntekt som følge av å være under utdanning. En student låner penger (de fleste) under utdanning for å dekke sine utgifter. I perioden de er studenter går de altså i minus på å væee studenter sammenlignet med lærlinger som går i pluss på å være lærlinger. 

Hva angår 50% kan en lærling også jobbe i en 50% lærlingejobb(men da dobbelt så lenge) og jobbe resten for full lønn.

Den kreative regningen du prøver på går rett og slett ikke opp når man tar hensyn til realitetene.

Man må se det å være lærling opp mot det å være student, ikke det å være lærling opp imot det å være i jobb og studere samtidig. Jobbinntekten har ingenting med det å være student å gjøre, med mindre du får pengene for å være student. Og det er da altså en sjeldenhet.

Du mente spesifikt at en lærling sitter med et sted mellom 25.000 og 30.000 kroner mer per måned. Dette er fullstendig feil, all den tid mange lærling lønninger runder så vidt 20.000 brutto per måned.

Jeg har regnet det ut for deg, og det har ingenting med kreativ utregning å gjøre. Det er et faktum at en student starter med minimum 50.543 kroner i stipend - netto. Det er et absolutt minimum, så lenge man består med karakter E og ender dermed opp med fullført grad. Det er også et faktum at de første 65.000 kroner for en student er skattefrie med tanke på opptjening, og det er også et faktum at den gjennomsnittelige studenten sitter igjen med 160.000 kr netto i året, da inkludert stipend. 

Differansen mellom en lærling og mange studenter på helt vanlige studier er dermed ca 44.000 kroner netto i året.

For en inntekt på 120.000 kr brutto i året, så jobber studenter 13,7 timer i uka. 

https://www.utdanningsnytt.no/ntb-student-studiefinansiering/studenter-far-en-stadig-storre-del-av-inntektene-sine-gjennom-jobb/297166

Hvis vi tar med alle ukene i løpet av ett år, nemlig 52 uker, så innebærer det 712 timer jobb for studentene, med en timelønn på rett under 170 kroner. 

Studenter innenfor veldig mange retninger slik som lektor, samfunns- og statsvitenskap, geografi, historie, filosofi, pedagogikk, sosiale fag, antropologi og sosiologi, bruker et sted mellom 25 og 30 timer i uka på studier. 

Profesjonsutdanninger derimot, krever at man må bruke betydelig mer tid på studiene, slik som odontologi, medisin, siv-ing med flere, men igjen, dette blir irrelevant, da disse elitestudiene er så godt betalt når studentene kommer ut i jobb, at de knuser det aller, aller meste som er av fagbrev på VGS-nivå der ute uansett.

La oss gjenta igjen noe svært viktig som du liker å ignorere gang på gang. Det går ikke an å snakke om at en kommer "tidligere i lønnet arbeid", for å så ignorere noe helt sentralt, nemlig at de aller fleste som har høyere utdanning, kan også stå lenger i jobben sin på grunn av bedre helse. Det betyr at lærlingene sin såkalte "økonomiske fordel" er minimal, selv når vi sammenligner med mange studier som man lett kan komme inn på, slik som sosiologi, pedagogikk og historie, for å nevne noen eksempler. 

Så er det alltid interessant at de som snakker så positivt om fagbrev, synes at det er uproblematisk å tvinge noen til å velge noe de absolutt ikke liker eller er egnet til.

Jeg ønsker nok en gang, lykke til, til disse fagbrev-tilhengere i mediene, når det gjelder å overtale ei ung kvinne som ønsker å ta mastergrad, å heller gå for helsefagarbeider i stedet 😂

Anonymkode: b78b3...035

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Du mente spesifikt at en lærling sitter med et sted mellom 25.000 og 30.000 kroner mer per måned. Dette er fullstendig feil, all den tid mange lærling lønninger runder så vidt 20.000 brutto per måned.

Jeg har regnet det ut for deg, og det har ingenting med kreativ utregning å gjøre. Det er et faktum at en student starter med minimum 50.543 kroner i stipend - netto. Det er et absolutt minimum, så lenge man består med karakter E og ender dermed opp med fullført grad. Det er også et faktum at de første 65.000 kroner for en student er skattefrie med tanke på opptjening, og det er også et faktum at den gjennomsnittelige studenten sitter igjen med 160.000 kr netto i året, da inkludert stipend. 

Differansen mellom en lærling og mange studenter på helt vanlige studier er dermed ca 44.000 kroner netto i året.

For en inntekt på 120.000 kr brutto i året, så jobber studenter 13,7 timer i uka. 

https://www.utdanningsnytt.no/ntb-student-studiefinansiering/studenter-far-en-stadig-storre-del-av-inntektene-sine-gjennom-jobb/297166

Hvis vi tar med alle ukene i løpet av ett år, nemlig 52 uker, så innebærer det 712 timer jobb for studentene, med en timelønn på rett under 170 kroner. 

Studenter innenfor veldig mange retninger slik som lektor, samfunns- og statsvitenskap, geografi, historie, filosofi, pedagogikk, sosiale fag, antropologi og sosiologi, bruker et sted mellom 25 og 30 timer i uka på studier. 

Profesjonsutdanninger derimot, krever at man må bruke betydelig mer tid på studiene, slik som odontologi, medisin, siv-ing med flere, men igjen, dette blir irrelevant, da disse elitestudiene er så godt betalt når studentene kommer ut i jobb, at de knuser det aller, aller meste som er av fagbrev på VGS-nivå der ute uansett.

La oss gjenta igjen noe svært viktig som du liker å ignorere gang på gang. Det går ikke an å snakke om at en kommer "tidligere i lønnet arbeid", for å så ignorere noe helt sentralt, nemlig at de aller fleste som har høyere utdanning, kan også stå lenger i jobben sin på grunn av bedre helse. Det betyr at lærlingene sin såkalte "økonomiske fordel" er minimal, selv når vi sammenligner med mange studier som man lett kan komme inn på, slik som sosiologi, pedagogikk og historie, for å nevne noen eksempler. 

Så er det alltid interessant at de som snakker så positivt om fagbrev, synes at det er uproblematisk å tvinge noen til å velge noe de absolutt ikke liker eller er egnet til.

Jeg ønsker nok en gang, lykke til, til disse fagbrev-tilhengere i mediene, når det gjelder å overtale ei ung kvinne som ønsker å ta mastergrad, å heller gå for helsefagarbeider i stedet 😂

Anonymkode: b78b3...035

Du tar med inntekt som studenten har utenom studiene i regnestykket. Dette blir selvsagt feil når det ikke er inntekt studentene har som følge av studiene.

Det at studentene har jobb i tillegg til studie avkrefter fin påstand om lønnsomheten i det å være student. Hadde studenter tjent like godt som lærlinger i kraft av å være studenter hadde de færreste jobbet.

Dette skjønner du også, innerst inne. 

Endret 3. april 2022 av PetterKanin

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2022 den 11.50):

 Er det cherry picking vi diskuterer her, når det gjelder "renholdere på oljeplatform"?  Hvor mange renholdere jobber på oljeplatform, er vi heldige som er det kanskje snakk om totalt 500 stykker? Fortell nå, sammenlignet med alle renholdere som jobber på Fastlandet - som det er mange, mange tusener av. Du og et par andre her gir gjerne inntrykk av at en renholder bare kan spasere rett inn på en oljeplattform og kreve 600.000 😆

 

Dette kan jeg bekrefte! Det er EKSTREMT vanskelig å komme ut på plattform som renholder med fagbrev. 

De påstår de vil ha folk med fagbrev og yrkeserfaring, men dette stemmer ikke. 
De som velges ut når de trenger flere folk er sjelden renholdere, men folk med bakgrunn fra helt andre fag. feks vernepleiere, frisører eller butikkansatte. De som er på plattform med fagbrev i renhold er ansatte som har tatt fagbrevet lenge ETTER at de fikk jobb. 
Virker nesten som de prøver å spare penger ved å ansette folk uten fagbrev og ansienitet i faget. 
Jeg har jobbet i 10 år, har fagbrev, mange kurs og topp referanser og har søkt i flere år uten å få napp. Mens logistikkarbeidere og barnehagelærere flys ut hele tida.... Og jeg kjenner mange andre renholdere i samme situasjon. Vi søker og søker mens de med bakgrunn fra helt andre fag velges ut.

Det finnes ikke logisk. 
jeg vurderer å søke og ikke nevne fagbrevet mitt eller tidligere jobber. 

Anonymkode: 22bac...073

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2022 den 11.57):

En bekjent som er lærer på ungdomsskolen fortalte at hun fikk kjeft av foreldre fordi hun fremsnakket fagutdanning. Nei, mitt barn skal gå på universitetet! Fagbrev er for tapere!

Altså, det finnes så mange ulike fagretninger! Mange av de er du så og si garantert jobb med og du kan komme ut i lønnet arbeid tidlig. Om man vil gå videre etterpå så er det også mulig. Jeg skjønner ikke greia. Alle kan ikke ta mastergrad! Og alle trenger det heller ikke.

Anonymkode: 019de...eb1

Nå er arbeidsledigheten lav i Norge, så at man får jobb er ikke så gjevt som det en gang var. Og å komme ut i lønnet arbeid tidlig er ikke alles mål. Jeg tok tegning form og farge på VGs, og det har jeg alltid angret bittert på. Måtte drive å videreutdanne meg etter at jeg fikk barn og ting ble generelt mye tynge enn det hadde trengt å være. Jeg kommer ikke til å oppmuntre mine barn til å ta fagbrev, livet er mer enn å komme tidlig ut i arbeid. 

Anonymkode: 83ce9...766

[Anonymburker]

Vi får etter hvert en overflod av bachelor og mastergrader, mens vi mangler folk som holder landet i gang.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2022 den 17.00):

Fagbrev leder sjelden til et liv i noe annet enn lavere middelklasse.

Anonymkode: 33464...bec

Hva er galt med middelklassen? Bedre det enn en falsk fasade og ulykkelig hele livet ..

Anonymkode: f5a03...8e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette kan jeg bekrefte! Det er EKSTREMT vanskelig å komme ut på plattform som renholder med fagbrev. 

De påstår de vil ha folk med fagbrev og yrkeserfaring, men dette stemmer ikke. 
De som velges ut når de trenger flere folk er sjelden renholdere, men folk med bakgrunn fra helt andre fag. feks vernepleiere, frisører eller butikkansatte. De som er på plattform med fagbrev i renhold er ansatte som har tatt fagbrevet lenge ETTER at de fikk jobb. 
Virker nesten som de prøver å spare penger ved å ansette folk uten fagbrev og ansienitet i faget. 
Jeg har jobbet i 10 år, har fagbrev, mange kurs og topp referanser og har søkt i flere år uten å få napp. Mens logistikkarbeidere og barnehagelærere flys ut hele tida.... Og jeg kjenner mange andre renholdere i samme situasjon. Vi søker og søker mens de med bakgrunn fra helt andre fag velges ut.

Det finnes ikke logisk. 
jeg vurderer å søke og ikke nevne fagbrevet mitt eller tidligere jobber. 

Anonymkode: 22bac...073

Vernepleiere? Hva skal det være godt for? 🤔

Anonymkode: f5a03...8e7