"møtt veggen" - hvordan komme meg opp igjen

[AnonymBruker]

Dere som har "møtt veggen" av ulike årsaker...

og som var så langt nedi gjørma at dere ikke klarte plukke dere selv opp, ikke klarte finne strategier for å klare hverdagen (har barn(50/50), full jobb...det vanlige livet, )

hvor startet dere med å få hjelp... jeg får sykmeldingen hos fastlegen, men utover det så får jeg ta tiden til hjelp sier han.

Det er vel mange underliggende årsaker til at en møter veggen..... men når jeg knapt orker å ta dere en brødskive eller dusje... Jeg greier ikke finne energi eller motivasjon  og jeg aner heller ikke hvor jeg skal starte...med å bli bedre.

oj, dette ble usammenhengende. men jeg er så sliten.

Anonymkode: 2f86a...239

[AnonymBruker]

Det er ikke hjelp å få. Utbrenthet er en oversett og avglemt sykdom innenfor helsesektoren. Det finnes ingen hjelp, og ofte sitter du igjen med en sykemelding og en haug med dårlige råd du ikke bør lytte på. 

Du må ta en dag av gangen, du må gi deg selv tid, du må kvitte deg med grunnen til utbrentheten (for godt!) og du må rett og slett bare finne metoder for å komme deg igjennom hverdagen. Du må hvile, aktivitetstilpasse (ikke push deg, men vær aktiv innenfor dine terskler), du må gi deg selv tid, du må stresse ned, du må unngå bekymringer, du må puste og du må ta avstand til alt rundt deg som bryter deg ned. Og så er det bare å håpe på at du kommer deg mer og mer til hektene igjen. Får du psykiske problemer også, som er vanlig, så bør du få hjelp til det. Og så må du bite det i deg og søke hjelp fra nære og kjære.

Anonymkode: 815a5...1d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er ikke hjelp å få. Utbrenthet er en oversett og avglemt sykdom innenfor helsesektoren. Det finnes ingen hjelp, og ofte sitter du igjen med en sykemelding og en haug med dårlige råd du ikke bør lytte på. 

Du må ta en dag av gangen, du må gi deg selv tid, du må kvitte deg med grunnen til utbrentheten (for godt!) og du må rett og slett bare finne metoder for å komme deg igjennom hverdagen. Du må hvile, aktivitetstilpasse (ikke push deg, men vær aktiv innenfor dine terskler), du må gi deg selv tid, du må stresse ned, du må unngå bekymringer, du må puste og du må ta avstand til alt rundt deg som bryter deg ned. Og så er det bare å håpe på at du kommer deg mer og mer til hektene igjen. Får du psykiske problemer også, som er vanlig, så bør du få hjelp til det. Og så må du bite det i deg og søke hjelp fra nære og kjære.

Anonymkode: 815a5...1d0

Takk❤ 

Anonymkode: 2f86a...239

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk❤ 

Anonymkode: 2f86a...239

Du bør forresten spiser og drikke godt. Ikke underprioriter dette. 

Og så må du prioritere hverdagen. Gjør ting du har lyst til å gjøre. Gjør ting som gir deg noe. Kutt ut det som du ikke vil gjøre og som ikke gir deg noe, eventuelt som bryter deg ned. 

Du bør også si nei til andre når de spør deg om noe. Enten hjelp, råd eller invitasjoner. Fokuser på deg selv. 

Det du ikke må gjøre gjør du heller ikke inntil videre. 

Anonymkode: 815a5...1d0

[AnonymBruker]

Og akseptér situasjonen din. Ikke lat som om at du ikke er syk når du er det. Ikke stress ovenfor jobb og arbeidslivet. Du får ingen medalje for at du kommer raskt tilbake og ender opp enda sykere og på uføretrygd etterpå. 

Jobb betyr INGENTING når det er snakk om utbrenthet, liv og helse. 

Du bør også bytte jobb, for det er vel stor sjanse for at det er jobben som er grunnen til utbrentheten. Isåfall bør du aldri gå tilbake til en jobb som har sendt deg inn i utbrenthet. 

Har du opplevd utbrenthet én gang, så øker sjansene for at du opplever det en ny gang, og da en verre gang, igjen. 

Seriøst, det som har gitt deg utbrenthet må elimineres ut av livet ditt. Hva enn dette er...! 

Anonymkode: 815a5...1d0

[Lissien]

Hei. 
Syns det er synd å lese at noen skriver at det ikke er hjelp å få, for det kan det absolutt være. Det som er synd er at det ofte kan ta sin tid om man ikke har mulighet til å gå privat. 
Jeg møtte veggen så det sang for ett år siden og er fortsatt sykmeldt. Det er selvfølgelig individuelt hvor lang tid det vil ta å komme seg på beina igjen, men mitt viktigste tips er å ikke stresse med å komme tilbake så fort som mulig. Det er lettere sagt enn gjort og jeg må ærlig innrømme at tålmodigheten min er det som har blitt satt mest på prøve det siste året. 
Hva som har hjulpet meg: 

Psykomotorisk fysioterapi

Avspenning 

Gjøre ting som gir meg glede

Gråte når jeg føler for det, kjenne på følelsene som kommer

Snakke med noen (i mitt tilfelle har det vært både psykomotoriker og familie)

Jeg har fortsatt en vei å gå før jeg føler meg noenlunde normal igjen og jobber fortsatt med å akseptere situasjonen jeg står i. 

Det er viktig å vite at det vil sannsynligvis gå mye opp og ned både energimessig, når det kommer til motivasjon og tålmodighet, men det blir bedre! 
 

God bedring til deg! Om du trenger noen å chatte med, send meg pm

 

 

[AnonymBruker]

Lissien skrev (28 minutter siden):

Hei. 
Syns det er synd å lese at noen skriver at det ikke er hjelp å få, for det kan det absolutt være. Det som er synd er at det ofte kan ta sin tid om man ikke har mulighet til å gå privat. 
Jeg møtte veggen så det sang for ett år siden og er fortsatt sykmeldt. Det er selvfølgelig individuelt hvor lang tid det vil ta å komme seg på beina igjen, men mitt viktigste tips er å ikke stresse med å komme tilbake så fort som mulig. Det er lettere sagt enn gjort og jeg må ærlig innrømme at tålmodigheten min er det som har blitt satt mest på prøve det siste året. 
Hva som har hjulpet meg: 

Psykomotorisk fysioterapi

Avspenning 

Gjøre ting som gir meg glede

Gråte når jeg føler for det, kjenne på følelsene som kommer

Snakke med noen (i mitt tilfelle har det vært både psykomotoriker og familie)

Jeg har fortsatt en vei å gå før jeg føler meg noenlunde normal igjen og jobber fortsatt med å akseptere situasjonen jeg står i. 

Det er viktig å vite at det vil sannsynligvis gå mye opp og ned både energimessig, når det kommer til motivasjon og tålmodighet, men det blir bedre! 
 

God bedring til deg! Om du trenger noen å chatte med, send meg pm

 

 

Det som har hjulpet deg skrev jeg også, selv om jeg skrev at det ikke var noe hjelp å få. Og i følge deg så er det heller ingen hjelp å få, du må gjøre jobben selv. 

Men jeg kunne kanskje nevnt fysioterapi som den eneste måten å få hjelp på. Likevel er denne hjelpen svært begrenset, om det i det hele tatt hjelper. Av erfaring er det mange med utbrenthet som ikke engang klarer å gjennomføre fysioterapi pga utmattelse, belastning, stress osv, og i noen tilfeller kan belastningen rundt fysioterapi faktisk gjøre det verre. 

Bunnbudskapet i det jeg skrev er at du må gjøre jobben selv og ta vare på deg selv gjennom forskjellige teknikker. Det er den eneste hjelpen du kan få. Selvhjelp. Ellers må du be om hjelp fra andre til behovene du har, men du kan ikke regne med at dette gjør særlig underverker for utbrentheten. 

Jeg har selv vært gjennom utbrenthet 2 runder. Èn i 2010 og én i 2017. Og ja, jeg har søkt hjelp overalt, og kan utifra mine erfaringen si at hjelpen er svært begrenset om i det hele tatt. Jobben må gjøres på egenhånd. 

Anonymkode: 815a5...1d0

[Lissien]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det som har hjulpet deg skrev jeg også, selv om jeg skrev at det ikke var noe hjelp å få. Og i følge deg så er det heller ingen hjelp å få, du må gjøre jobben selv. 

Men jeg kunne kanskje nevnt fysioterapi som den eneste måten å få hjelp på. Likevel er denne hjelpen svært begrenset, om det i det hele tatt hjelper. Av erfaring er det mange med utbrenthet som ikke engang klarer å gjennomføre fysioterapi pga utmattelse, belastning, stress osv, og i noen tilfeller kan belastningen rundt fysioterapi faktisk gjøre det verre. 

Bunnbudskapet i det jeg skrev er at du må gjøre jobben selv og ta vare på deg selv gjennom forskjellige teknikker. Det er den eneste hjelpen du kan få. Selvhjelp. Ellers må du be om hjelp fra andre til behovene du har, men du kan ikke regne med at dette gjør særlig underverker for utbrentheten. 

Jeg har selv vært gjennom utbrenthet 2 runder. Èn i 2010 og én i 2017. Og ja, jeg har søkt hjelp overalt, og kan utifra mine erfaringen si at hjelpen er svært begrenset om i det hele tatt. Jobben må gjøres på egenhånd. 

Anonymkode: 815a5...1d0

Joda, selvsagt må man gjøre den største jobben selv, det gjelder jo det meste her i livet. Men man kan definitivt få hjelp til å peile ut hvilken vei man skal gå. Psykomotorisk fysioterapi er ikke vanlig fysioterapi og handler ikke om å trene seg opp på samme måte som ved vanlig fysioterapi. Det er samtaler, veiledning og informasjon om avspenning og kartlegging av hvordan kroppen reagerer når den er f.eks i en stresset situasjon. Jeg hadde aldri klart å gå til vanlig fysio for trening og behandling på mitt verste. 
Psykolog er jo også et alternativ og det kunne jeg godt ha gått til, men har ikke følt behovet pga den behandlingen jeg har. Har også fått tilbud om å bli henvist til rehabilitering, så jo- det finnes tilbud der ute selv om det kanskje ikke er så mange. Syns det var en litt lite oppløftende måte å svare et menneske som har møtt veggen på at det ikke finnes hjelp å få. Kanskje var det ikke det for deg da du ble utbrent, men for meg har den hjelpen jeg har fått vært uerstattelig. Ja, jeg har definitivt gjort mye selv, men jeg har blitt veiledet og motivert til å holde ut i mine mørkeste stunder. Er ikke det hjelp så vet ikke jeg! 
 

[AnonymBruker]

Lissien skrev (11 minutter siden):

Joda, selvsagt må man gjøre den største jobben selv, det gjelder jo det meste her i livet. Men man kan definitivt få hjelp til å peile ut hvilken vei man skal gå. Psykomotorisk fysioterapi er ikke vanlig fysioterapi og handler ikke om å trene seg opp på samme måte som ved vanlig fysioterapi. Det er samtaler, veiledning og informasjon om avspenning og kartlegging av hvordan kroppen reagerer når den er f.eks i en stresset situasjon. Jeg hadde aldri klart å gå til vanlig fysio for trening og behandling på mitt verste. 
Psykolog er jo også et alternativ og det kunne jeg godt ha gått til, men har ikke følt behovet pga den behandlingen jeg har. Har også fått tilbud om å bli henvist til rehabilitering, så jo- det finnes tilbud der ute selv om det kanskje ikke er så mange. Syns det var en litt lite oppløftende måte å svare et menneske som har møtt veggen på at det ikke finnes hjelp å få. Kanskje var det ikke det for deg da du ble utbrent, men for meg har den hjelpen jeg har fått vært uerstattelig. Ja, jeg har definitivt gjort mye selv, men jeg har blitt veiledet og motivert til å holde ut i mine mørkeste stunder. Er ikke det hjelp så vet ikke jeg! 
 

Hjelp og hjelp. Jeg vil kalle det mer støtte enn noe annet. Ingenting av det du skriver er gode løsninger på utbrenthet. Og det er slettes ikke sikkert at andre er like heldige som deg som får hjelp når de først kommer inn hos psykolog eller psykomotorisk fysioterapi, hvis dem i det hele tatt får innpass. Det er ikke uvanlig at man får avslag til søknad hos psykolog på bakgrunn av "lette psykiske plager" i en utbrenthettilstand. Dette skal egentlig behandles gjennom førstelinja, som er lege. 

Men okei, jeg kan godt moderere meg til at du kan få støtte innenfor visse hjelpemidler, selv om det langt ifra er sikkert at du får det. Det er avhengig av hvem du møter, hvis du får møte dem, og hvilken kompetanse og interesse dem har for din tilstand. Møter du feil person i rollene du søker hjelp i, så kan du risikere tilbakeslag. Enten som følge av overbelastning, økt stress, mindre mestring og feilrådgivning. Så husk å vite hva du trenger hjelp til og hva dine behov er. 

Til syvende og sist er utbrenthet en tilstand du selv må finne dine veier ut av, og en jobb du må gjøre på egenhånd. Det handler om å ta vare på seg selv innenfor dine rammer.

Anonymkode: 815a5...1d0

[Lissien]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hjelp og hjelp. Jeg vil kalle det mer støtte enn noe annet. Ingenting av det du skriver er gode løsninger på utbrenthet. Og det er slettes ikke sikkert at andre er like heldige som deg som får hjelp når de først kommer inn hos psykolog eller psykomotorisk fysioterapi, hvis dem i det hele tatt får innpass. Det er ikke uvanlig at man får avslag til søknad hos psykolog på bakgrunn av "lette psykiske plager" i en utbrenthettilstand. Dette skal egentlig behandles gjennom førstelinja, som er lege. 

Men okei, jeg kan godt moderere meg til at du kan få støtte innenfor visse hjelpemidler, selv om det langt ifra er sikkert at du får det. Det er avhengig av hvem du møter, hvis du får møte dem, og hvilken kompetanse og interesse dem har for din tilstand. Møter du feil person i rollene du søker hjelp i, så kan du risikere tilbakeslag. Enten som følge av overbelastning, økt stress, mindre mestring og feilrådgivning. Så husk å vite hva du trenger hjelp til og hva dine behov er. 

Til syvende og sist er utbrenthet en tilstand du selv må finne dine veier ut av, og en jobb du må gjøre på egenhånd. Det handler om å ta vare på seg selv innenfor dine rammer.

Anonymkode: 815a5...1d0

🤷🏻‍♀️ Uenig i veldig mye i det du skriver, men da får vi bare være uenige. Enig i at det er en tilstand man må jobbe beinhardt for selv med å komme ut av, utover det ser jeg vi ikke kommer til å bli enige. Helt greit for meg. Jeg har gått god hjelp og støtte, du har åpenbart ikke. Det vil ikke da si at trådstarter ikke vil komme til å få hjelp om hun oppsøker det. Hun spurte om tips, jeg har gitt mine og det har funket bra for meg. Det er ikke sikkert det vil funke for henne, men det finner hun vel ut av. 

Endret 31. mars 2022 av Lissien

[AnonymBruker]

Min søster er utbrent. Lignende situasjon som deg. Hun får psykologhjelp. Gratis. Tok kontakt med fast legen. Men er alvorlig for henne. Hun har mange fysiske symptomer i tillegg. 

Anonymkode: d2b68...51f

[AnonymBruker]

Lissien skrev (8 minutter siden):

🤷🏻‍♀️ Uenig i veldig mye i det du skriver, men da får vi bare være uenige. Enig i at det er en tilstand man må jobbe beinhardt for selv med å komme ut av, utover det ser jeg vi ikke kommer til å bli enige. Helt greit for meg. Jeg har gått god hjelp og støtte, du har åpenbart ikke. Det vil ikke da si at trådstarter ikke vil komme til å få hjelp om hun oppsøker det. Hun spurte om tips, jeg har gitt mine og det har funket bra for meg. Det er ikke sikkert det vil funke for henne, men det finner hun vel ut av. 

Ja, helt i orden at vi er uenige, er derfor det er et diskusjonsforum  Tror nok at vi har forskjellige opplevelser og møtt forskjellige mennesker med forskjellig kunnskap i ulike hjelperoller. 

Jeg har for øvrig vært på 3 ukers rehabilitering også, uten at det ga meg noe som helst av verdi for å hjelpe meg. Tvert imot, vil jeg si. Jeg ble mer nedbrutt av oppholdet. For den biopsykososiale behandlingsmodellen med opptrening og psykologi var ikke noe som appellerte til meg og min tilstand, og var ikke det jeg trengte. 

Men! Vi er uansett enige om mange forskjellige ting om selvhjelp. Om ikke annet  Vi har skrevet flere ting som TS bør gjøre. Redusere stress, ro ned, minimere kravene mot seg selv, søke støtte fra omgivelsene, gjøre ting som gir deg noe, fjerne ting som bryter en ned, ta vare på seg selv, endre destruktive tankemønstre osv. Dette er vi helt enige om, selv om du har fått støtte til dette, så har jeg konkludert med det samme på egenhånd. Og, litt interessant faktisk, så er vi begge enige i at fysioterapeut ikke er særlig lurt. 

Anonymkode: 815a5...1d0

[AnonymBruker]

Jeg hadde presset meg så lenge at jeg i tillegg til utbrenthet utviklet depresjon og angst. Jeg ble sykemeldt og en vurdering av psykolog via NAV sitt «Raskere tilbake»-tiltak. Psykologen vurderte at jeg behøvde flere timer enn det tiltaket var ment for, så fastlegen henviste meg til privat psykolog med offentlig driftsavtale. Jeg måtte vente ca 4 mnd på time.

»Raskere tilbake»-ordningen er skrotet, men helseforetakene/NAV skal ha noe tilbud. Spør fastlegen, som kan melde behov til NAV.

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/tiltak-og-virkemidler-for-a-forebygge-og-folge-opp-sykefravaer

Anonymkode: df99a...4f1

[Lissien]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, helt i orden at vi er uenige, er derfor det er et diskusjonsforum  Tror nok at vi har forskjellige opplevelser og møtt forskjellige mennesker med forskjellig kunnskap i ulike hjelperoller. 

Jeg har for øvrig vært på 3 ukers rehabilitering også, uten at det ga meg noe som helst av verdi for å hjelpe meg. Tvert imot, vil jeg si. Jeg ble mer nedbrutt av oppholdet. For den biopsykososiale behandlingsmodellen med opptrening og psykologi var ikke noe som appellerte til meg og min tilstand, og var ikke det jeg trengte. 

Men! Vi er uansett enige om mange forskjellige ting om selvhjelp. Om ikke annet  Vi har skrevet flere ting som TS bør gjøre. Redusere stress, ro ned, minimere kravene mot seg selv, søke støtte fra omgivelsene, gjøre ting som gir deg noe, fjerne ting som bryter en ned, ta vare på seg selv, endre destruktive tankemønstre osv. Dette er vi helt enige om, selv om du har fått støtte til dette, så har jeg konkludert med det samme på egenhånd. Og, litt interessant faktisk, så er vi begge enige i at fysioterapeut ikke er særlig lurt. 

Anonymkode: 815a5...1d0

Joda, vi er nok enige i mye, egentlig 😊 Og det er jo det som er vanskelig med utbrenthet, noe funker for noen men ikke for andre. Det er en heftig øvelse i å bli kjent med seg selv og sine følelser/reaksjoner/toleransevindu og det er absolutt ikke enkelt. Det er det tøffeste jeg har vært gjennom noensinne og derfor er jeg veldig glad for den hjelpen jeg har fått. Det er jo så utrolig stor forskjell på hvor hardt utbrentheten rammer også. Noen blir «bare» ekstra sliten mentalt og fysisk og kommer seg fort, mens andre holder på i årevis. Selv var jeg sengeliggende i starten, klarte knapt å komme meg på do selv og jeg fikk panikkangst, svimmelhet, utmattelse, insomni, smerter i hele kroppen…. Men ja, enda så går det fint an å bli verre enn det jeg var. 
Jeg har troen på fysioterapi jeg, men det kommer helt an på hvor i forløpet man er og hvor mye fysioterapeuten kan om det helhetlige menneske. Jeg kunne gått til fysio og begynt med rolig opptrening nå, men aldri i livet om jeg hadde klart det i starten. 
Tror det viktigste er å se på tiltak fra hvor i utbrentheten man er. Det hjelper ikke å pøse på med selvhjelpsbøker og andre ting som bare fyller på en kropp og hjerne som trenger hvile. Så ja, utbrentheten for meg har vært et heftig studie i å bli kjent med egen kropp og eget hode. En dyrekjøpt lærdom som jeg skal gjøre alt for å ikke havne tilbake i. 

[AnonymBruker]

Lissien skrev (31 minutter siden):

Joda, vi er nok enige i mye, egentlig 😊 Og det er jo det som er vanskelig med utbrenthet, noe funker for noen men ikke for andre. Det er en heftig øvelse i å bli kjent med seg selv og sine følelser/reaksjoner/toleransevindu og det er absolutt ikke enkelt. Det er det tøffeste jeg har vært gjennom noensinne og derfor er jeg veldig glad for den hjelpen jeg har fått. Det er jo så utrolig stor forskjell på hvor hardt utbrentheten rammer også. Noen blir «bare» ekstra sliten mentalt og fysisk og kommer seg fort, mens andre holder på i årevis. Selv var jeg sengeliggende i starten, klarte knapt å komme meg på do selv og jeg fikk panikkangst, svimmelhet, utmattelse, insomni, smerter i hele kroppen…. Men ja, enda så går det fint an å bli verre enn det jeg var. 
Jeg har troen på fysioterapi jeg, men det kommer helt an på hvor i forløpet man er og hvor mye fysioterapeuten kan om det helhetlige menneske. Jeg kunne gått til fysio og begynt med rolig opptrening nå, men aldri i livet om jeg hadde klart det i starten. 
Tror det viktigste er å se på tiltak fra hvor i utbrentheten man er. Det hjelper ikke å pøse på med selvhjelpsbøker og andre ting som bare fyller på en kropp og hjerne som trenger hvile. Så ja, utbrentheten for meg har vært et heftig studie i å bli kjent med egen kropp og eget hode. En dyrekjøpt lærdom som jeg skal gjøre alt for å ikke havne tilbake i. 

Ja, utbrenthet er et maraton, og ikke en spurt. Derfor er det viktig å akseptere tilstanden. Utbrenthet er noe som i de fleste tilfellene endrer deg totalt for livet. Derfor er det viktig å finne grunnen til utbrentheten og da eliminere denne, slik at du ikke blir stående i den. 

Noe som har vært viktig for meg er kosthold. Spise rene, sunne matvarer. Hjemmelaget. Jeg har kuttet ut gluten, brød og melk, noe som kanskje har vært det viktigste jeg har gjort. Jeg er ganske sikker på at magen på ett eller annet nivå spiller inn rundt utbrenthet, enten direkte eller indirekte. Men, dette er min anekdote. Vi har vel alle forskjellige innganger, symptomer, plager og utfall av utbrentheten. Man må som sagt finne sin egen vei. Og ofte står man på denne veien alene.

Anonymkode: 815a5...1d0

[AnonymBruker]

Jeg kjenner veldig let5 på stress og angst feks...og når jeg blir sykmeldt for 2 uker i slengen....og etter en uke så begynner leder å spørre når jeg kommer tilbake og hvor mye etc. Jeg vet jo det er av hensyn til arbeidsplassen, men jeg klarer ikke slappe av når det et så mye (føles mye for meg som rt utbrent) som kreves av en foe å være sykmeldt.... 

Bare å måtte gå til ny legetime...kun for ny sm...får aldri hjelp Eller spørsmål om hvordan  det er med meg eller hva jeg trenger av hjelp...

Anonymkode: 2f86a...239

[AnonymBruker]

Vær ute i frisk luft er god medisin. 

Anonymkode: d68ac...16b

[Lissien]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg kjenner veldig let5 på stress og angst feks...og når jeg blir sykmeldt for 2 uker i slengen....og etter en uke så begynner leder å spørre når jeg kommer tilbake og hvor mye etc. Jeg vet jo det er av hensyn til arbeidsplassen, men jeg klarer ikke slappe av når det et så mye (føles mye for meg som rt utbrent) som kreves av en foe å være sykmeldt.... 

Bare å måtte gå til ny legetime...kun for ny sm...får aldri hjelp Eller spørsmål om hvordan  det er med meg eller hva jeg trenger av hjelp...

Anonymkode: 2f86a...239

Her må du være tydelig både til lege og leder mener jeg. Her er et sted å starte med tanke på å sette grenser for seg selv. Fortell at du blir stressa av å få så kort sykmelding og på spørsmål om når du kommer tilbake på jobb. Det er jo nettopp det du skal unngå nå, stress. Vet det er vanskelig og spesielt om man har en leder som ikke viser forståelse. Selv var jeg meget frustrert over legen min som overhode ikke skjønte alvoret i min situasjon før det smalt fullstendig. Dessverre finnes det både leger og ledere som ikke kan nok om dette og da er det om å sette enda tydeligere grenser for seg selv. Helsa kommer først, uten den har man lite å bidra med. Legg bort dårlig samvittighet, det har du ingen grunn til å ha. Enklere sagt enn gjort det også, men viktig sak å jobbe med. Fokuset bør være å gjøre ting for deg selv for å få det bedre og det må nesten bare ta den tiden det tar. En lege kan sykmelde lenger enn to uker i slengen, så ville startet der om det stresser deg. Og om legen din ikke spør hvordan du har det, ville jeg byttet lege 😬

Endret 31. mars 2022 av Lissien

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2022 den 13.56):

Jeg hadde presset meg så lenge at jeg i tillegg til utbrenthet utviklet depresjon og angst. Jeg ble sykemeldt og en vurdering av psykolog via NAV sitt «Raskere tilbake»-tiltak. Psykologen vurderte at jeg behøvde flere timer enn det tiltaket var ment for, så fastlegen henviste meg til privat psykolog med offentlig driftsavtale. Jeg måtte vente ca 4 mnd på time.

»Raskere tilbake»-ordningen er skrotet, men helseforetakene/NAV skal ha noe tilbud. Spør fastlegen, som kan melde behov til NAV.

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/tiltak-og-virkemidler-for-a-forebygge-og-folge-opp-sykefravaer

Anonymkode: df99a...4f1

Hvilke symptomer hadde du da var utbrent? Og hvordan forsvant de?

Anonymkode: bc024...eff

[AnonymBruker]

Hvile og riktig kosthold var det jeg startet med. Jeg ble anbefalt av legene å hvile så mye som mulig for jeg var helt på bunnen med 0 energi etter ekstreme påkjenninger. 

Så når jeg hadde litt energi så var det ut i frisk luft eller gjøre noe lystbetont. Etterhvert begynte jeg å gå turer før jeg begynte med litt styrketrening 2 ganger i uken. Litt og litt bygde jeg meg opp igjen med aktivitet og riktig kosthold. 

 

Anonymkode: f1e68...728