Hvor mye deler dere med 17 åringen?

[AnonymBruker]

Hvor mye fra eget liv deler dere med barn på 17?

Kjenner de til alle vennene dine ved navn og at du har pratet om dem?

Snakker du om hvordan du har det? Altså ikke deler alle bekymringer eller deler som med en venninne, men vet de om du går gjennom en litt tøff periode?

Hvis du begynner å date noen/blir mer med en kompis, hvor tidlig/hvor mye deler du?

 

Jeg har ett godt og nært forhold til min 17 åring. Hun forteller meg mye, ikke alt, men det viktigste snakker vi om.

Jeg deler også ting fra mitt liv. Snakker om vennene mine, er ærlig når hun merker at jeg har det litt vanskelig, uten å legge noen byrde over på henne. (Som når jeg og faren hennes skilte lag og han gikk videre veldig fort, så snakket jeg positivt om far og nye kjæresten, men var ærlig når hun fant meg gråtende en morgen, at jeg sørger fortsatt, men det går bra.)

Har begynt å bli noe mer mellom meg og en kompis, og hun merker jo at det er noe. Jeg snakket jo om han når han bare var en kompis, men hun merket at jeg begynte å nevne han mye. Har forsøkt å skjerpe meg. Ikke sagt at det er noe mer, siden vi ikke er kjærester enda, men hun vet vel egentlig at det er noe mer.

 

Deler jeg for mye med 17 åringen?

Anonymkode: 78d35...946

[AnonymBruker]

Så lenge du ikke snakket stygt om far, og tar ansvar for hvordan du har det, går det nok fint. Det er fælt å se foreldre triste, og skilsmissebarn kan reagere med å ta rollen som buffer. Mitt råd er å kontinuerlig spørre hun trenger eller ønsker seg, og minne om at dere som voksne skal ivareta henne

Anonymkode: 2bc84...774

[girlie93993]

Når hun er i denne alderen så kan dere jo nærmest snakke som om dere er venninner da hun har såpass god forståelse nå. Du kan jo holde noe for deg selv til du vet om det skjer noe eller ikke, at hun ikke blir aalt for nysgjerrig osv. Tenker at det er fint å ha noen små ting man holder for seg selv og ikke deler med andre før det er 100% sikkert eller at man vet hvor man har hverandre, at man har lagt en tittel på det eller noe. Hvis hun vet at det er "noe" der, kan du jo si at dere er glade i hverandre og at du liker han, eller at du er litt interessert i han og det er det. Om det skjer noe mer mellom dere, så kan du jo fortelle. Trenger ikke lyve om hun spør, men heller svare "formelt" og ikke gi så mye detaljer. 

[AnonymBruker]

Ser her inne at folk flest sier 1 år før barna får vite noe, men det gjelder kanskje heller yngre barn?

Anonymkode: 78d35...946

[AnonymBruker]

Dette er så individuelt.

Jeg deler mye med 18’åring, men noe kan hun selvsagt skånes for. Spesielt såre ting tenker jeg, fordi hun er barnet mitt, ikke den jeg skal klage om opp og ned til.

Men jeg ville sagt dette. Jeg ville sagt det helt fra første date, og bare vært åpen om at du ikke vet hvor det går, men at du er out there.

Heller det enn at hun blir usikker. Takler hun det ikke. Snakker dere det ut.

Blir hun redd for sin posisjon, sier dy ingen kan ta den 

Jeg elsker at vi har ett så åpent forhold.

Anonymkode: de36d...03d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ser her inne at folk flest sier 1 år før barna får vite noe, men det gjelder kanskje heller yngre barn?

Anonymkode: 78d35...946

Ja, jeg synes ikke det.

17 åringer er ganske aktive innen sex og dating selv. De skjønner noe skjer. Dog å presentere barnet for en «date», det ville jeg ikke gjort.

Da ville jeg ventet ett stund.

Anonymkode: de36d...03d