Sykehjem og ensomhet

[Tatja]

En eldre venn av meg er havnet på sykehjem pga alderdom. Hun sier hun er alene på rommet, utenom når hun får stell og mat, og er ikke dusjet de 14 dagene hun har vært der.

HVER gang jeg er innom sykehjemmet, til ulike tider, så sitter de ansatte klynget sammen på vakteommet. De spiser og skravler. De ser overhodet ikke ut til å ha mye å gjøre, pasientene ligger på hver sine rom. 

Er dette vanlig? Pleier de ikke sette seg ved en seng og prate litt? 

[spektralkatt]

Det var trist å høre.... de skal jo ha en pause i løpet av vakten, som andre arbeidstakere. Men ikke sitte klynget på vaktrommet og prate hele tida, nei..

Det er jo meningen at de skal bruke tiden ute i avdelingen, og være sammen med de som bor der.. Og som du sier,  bruke tid, og prate med de som av ulike grunner oppholder seg mest på eget rom, også. 

 Men det er nok sånn at det kan utvikle seg ulike kulturer blandt ansatte.. og noen steder er det som sånn som du beskriver ja. 

[girlie93993]

Dit må du klage. Det er dessverre veldig mange sykehjem som er sånn, men du burde få familien til å klage om disse forholdene eller få henne flyttet til et annet sted. Det er ekstremt mange som opplever dårlige forhold hvor de er alene, ikke får hjelp når de trenger og dårlig mat og stell. Ville heller betalt mer for at f.eks min mor / nær familie skulle få det bra fremfor å oppleve noe sånn. Stakkars

[Loboto]

Er det gitt beskjed om at pasienten skal ha hjelp til dusj?

Det gjøres ikke om pasienten fint kan dusje selv. Det er nemlig ikke fra for pasienten om de får for mye hjelp. Da utvikler feks demenssykdommer seg "raskere" og pasienten blir raskere uten evne til å fungere selv. 

 

[Bie-damen]

Nei, dette er ikke vanlig. Jeg er sykepleier på demensavdeling, og vi er sammen med pasientene hele tiden. Er kun ute i pausen, hvis det da blir tid til pause... Men enkelte avdelinger kan nok ha en viss ukultur dessverre. Er det ikke fellesstue der?

[Snefriid]

Ikke vanlig der jeg jobber. Vi har ikke vaktrom og er som regel sammen hele gjengen hele dagen.

Kan bli litt vel mye til tider 😄 

Hvis noen vil være på rommet er jeg alltid innom for å skravle/ tilby hjelp. 

[spektralkatt]

Loboto skrev (9 timer siden):

Er det gitt beskjed om at pasienten skal ha hjelp til dusj?

Det gjøres ikke om pasienten fint kan dusje selv. Det er nemlig ikke fra for pasienten om de får for mye hjelp. Da utvikler feks demenssykdommer seg "raskere" og pasienten blir raskere uten evne til å fungere 

Altså, å lage slike avtaler med beboeren er jo en del av personalets oppgaver. Hun har jo sikkert en prinærkontakt,  som skal snakke med henne for å lage en plan for hva hun trenger av praktisk hjelp?   Siden du nevner demens, tror jeg det nå bli sittende alene og ikke ha sosial kontakt, er mye skadeligere en å få hjelp til å dusje hver 14 dag. Det er en misforståelse at å overlate  folk til seg selv, er det samme som å  aktivisere dem/ holde funksjoner ved like. Det er jo ikke sånn at folk får sykehjemsplass uten at det er et betydelig hjelpebehov nå til dags. 

Nå skal det sies, at demens oppstår ikke over natta, om man trenger litt hjelp en stund da. Så den bekymringen syns jeg ikke vi skal gi ts.  😊

[Nicathv]

Her kan man melde seg som besøksvenn:

https://www.rodekors.no/tilbudene/besoksvenn/?gclid=EAIaIQobChMIpumikuXg3QIVw9myCh1d3wvyEAAYASABEgLhq_D_BwE

[Lillemor_Meg]

Så trist å høre.
Det var ikke den erfaringen vi hadde da et eldre familiemedlem måtte flytte til sykehjem.

Der vårt eldre familiemedlem bodde, først på korttidsavdeling, siden på langtids, ble det oppfordret til sosialt samvær på fellesområdene, både under og mellom måltidene.
Var det fint vær fikk de tilbud fra frivillige om å bli fulgt ut på en liten gåtur, eller trilletur for de som satt i rullestol, eller bare for å sitte i hagen. 
På langtidsavdelingen hadde de en samlingsstund i fellesstuen hver formiddag, og de hadde også underholdning  hver 14.dag.

Men det var også slik at pleierne ikke kunne gjøre så mye annet enn å oppfordre til å være sosiale med de andre, eller å tilby å hjelpe.  (Jeg har dessverre mye erfaring med en eldre som en periode nektet å motta hjelpen som ble tilbudt)
Ville de eldre sitte på rommene sine, eller nektet å motta hjelp, var det lite pleierne kunne gjøre annet enn å stikke innom av og til.  De kunne prøve med mild overtalelse, men kunne ikke tvinge dem til å motta hjelp, eller å gå ut i fellesområdene. 
Og det er klart at selv om pleierne er innom 10 minutter to-tre ganger i løpet av vakten vil dagen bli lang og ensom for de eldre hvis de ikke vil eller kan sosialisere med de andre beboerne, for eksempel hvis de er sengeliggende.

Når det gjelder hjelp til dusjing er det riktig som det sies over her, at det kommer an på hvilket vedtak de har, men min erfaring er at de ofte kan få hjelp til å komme inn i rutinen (påminnelse om å ta en dusj, og hjelp til å finne frem rene klær, såpe, sjampo osv) men at de dusjer selv, selv om det ikke er i vedtaket, men det kan du snakke med primærkontakten om.

Nå har din venn bare bodd der i 14 dager, og det kan hende at det vil gå seg til i løpet av kort tid, selv om innkjøringsfasen har vært vanskelig og ikke helt som den burde vært.
Hvis du er din venns pårørende oppfordrer jeg deg til å snakke med personalet, høre litt med dem om hvordan rutinene er på avdelingen,  dele din bekymring med dem, og kanskje vil det bedre seg. 
 

Endret 31. mars 2022 av Lillemor_Meg

[AnonymBruker]

Jeg ville bedt om samtale med ansvarlig på avdelingen, eller tatt det opp med styret om det ble nødvendig.

Klart at det er lettvint bare å overlate henne til seg selv, men det er ikke slik det skal være. Dessverre er det sånn at pårørende må følge veldig opp enkelte steder, det burde ikke være nødvendig. Tenk på de eldre som ikke har noen til å stå opp for seg.

 

Anonymkode: 206bc...b6e

[AnonymBruker]

Dette er ikke hva jeg kjenner til fra når jeg jobbet på helsehus for et par år siden. Der var det sånn at det ikke var dagligdags at det var tid til å snakke med beboerne pga mange arbeidsoppgaver. Pårørende eller andre hadde ofte problemer med å finne personalet da de var opptatt med å hjelpe og- eller stelle beboere. Man kan heller ikke gå hjem fra jobb uten å ha dokumentert, og det må også gjøres i løpet av, eller helst på slutten av arbeidsdagen. 

Det at hun ikke har dusjet, kan enten være at hun nekter å dusje eller at hun ikke husker at hun har fått hjelp til det. Ofte må man ta en forsiktig tilnærming til nye beboere for og gjøre overgangen minst mulig traumatisk. 

Men er pårørende eller beboer misfornøyde med forholdene, så må det selvsagt klages.  

Anonymkode: 29b36...01c

[AnonymBruker]

Sykehjem i Norge er en skam og en sakte tortur før død..... Anbefaler alle å prøve så godt det går å ha foreldre og familie hjemme så lenge som mulig om man har økonomi til å bli hjemme å stelle de selv. 

Anonymkode: 53820...4a6

[Lillemor_Meg]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Sykehjem i Norge er en skam og en sakte tortur før død..... Anbefaler alle å prøve så godt det går å ha foreldre og familie hjemme så lenge som mulig om man har økonomi til å bli hjemme å stelle de selv. 

Anonymkode: 53820...4a6

Den uthevede setningen er et alfa og omega.

Ensomhet og utrygghet er ofte et større problem for mange eldre enn at de ikke klarer seg selv mtp stell, enkel matlaging, og enkelt renhold.
Derfor må man ha plass, økonomi, og mulighet til å være tilstede for dem på kort varsel 24/7-365 for å gi dem den hjelpen, støtten, nærheten og tryggheten de trenger.
Hvis en eldre person er nært til å kvalifisere til sykehjemsplass er den eldres fysiske, psykiske, og/eller kognitive helse så dårlig at det vil være helt umulig å ha dette ansvaret, og samtidig ha en hel- eller deltidsjobb ved siden av, og støtteordninger finnes det ikke mange av. 
Det å ha ansvar for syke og reduserte eldre medfører et stort ansvar, og legger store begrensninger på både den eldres, og famliens hverdagsliv.

 

Resten legger jeg inn i spoiler fordi det er utenfor trådens tema, men likevel relevant med tanke på eldreomsorg.

 

Spoiler

 

Jeg liker ikke eldreomsorgen slik den er i dag, men jeg tror likevel ikke at de fleste sykehjem er en skam og "en sakte tortur før død". 
Det finnes eksempler på sykehjem som ikke er så bra som de burde vært, men i det store og hele er min erfaring at de fleste i eldreomsorgen gjør sitt aller beste for at de eldre skal ha det bra de siste årene av sitt liv.

Når det er sagt, jeg er ikke tilhenger av "enten/eller"-tankegangen som eksisterer i eldreomsorgen i dag - "enten må du bo hjemme, og basere deg på hjelp fra familie og kommunale tjenester, eller så må du på sykehjem"

Som jeg skrev i en annen tråd:
 

Sitat

 

Mitt "problem" med eldreomsorgen er at det finnes så utrolig få alternativer til de som er for "friske" til å få sykehjemsplass, men likevel for syke til å bo hjemme uten kontinuerlig bistand fra helsetjenesten og pårørende.
Leilighetene/husene de eldre bor i er vanligvis ikke godt tilrettelagte for eldre som ofte har bevegelseshemminger, diverse sykdommer/tilstander, kanskje også demens.

Resultatet av manglende alternativ blir at pårørende får en unødvendig stor belastning i hverdagen, mens eldre blir stadig mer og mer ensomme, og mange eldre føler det også utrygt å bo hjemme, selv med tilsyn flere ganger om dagen.

 

 

Frem til slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet var det slik at en større andel kvinner var hjemmeværende husmødre, og de eldre som hadde hjemmeværende familie ble hjulpet av dem.  De som var hjemmeboende i egen bolig fikk i tillegg god hjelp fra hjemmehjelpen.
Aldershjem var et alternativ til de som ikke hadde familie som kunne hjelpe dem praktisk eller eventuelt bo hos, men som likevel var for "friske" til å komme på sykehjem.

Da stadig flere kvinner begynte å bli utearbeidende i løpet av 80-tallet ble det også problematisk for dem å være i jobb, og samtidig ta vare på de eldre, og på slutten av 80-tallet ble hjemmesykepleien etablert for å avlaste famlien med stell og helserelaterte problemer (medisiner og sårstell).
Dette var en god hjelp for mange familier, men var likevel ikke en fullgod erstatning for den fuksjonen hjemmeværende familie og aldershjem hadde, og det ble et økt press på pårørende for å gi de eldre den hjelpen de behøvde.

Samtidig ble hjemmehjelpens arbeidsområder og tidsbruk også redusert, noe som medførte ytterligere press på pårørende med tanke på praktisk hjelp i hjemmet.  (Til sammenligning: da min mor var hjemmehjelp på 70-tallet hadde hennes brukere vedtak på hjelp 2-3 timer ukentlig, nå er hjelpen i samme kommune redusert ned til 45 minutter hver 3. uke)

Jeg har ingen løsning på dette problemet, men jeg har erfart at en del kommuner har leiligheter tilknyttet et bo- og servicesenter, der hjemmesykepleien har base, og dette er et alternativ jeg håper kan styrkes!

De eldre er da hjemmeboende i kjøpt eller leid leilighet, ordner seg selv i den grad de klarer med bistand fra hjemmesykepleie og pårørende, men har mulighet til å være sosiale i fellesområdene hvis de ønsker det.
En slik mellomløsning avlaster kommunen mtp kommunale helsetjenester fordi ingen reisetid gir mulighet til å hjelpe flere innenfor et gitt tidsrom, nærhet gir også økt mulighet til å gi adekvat hjelp til riktig tid, også når akutte ting intreffer.


Dette gir økt trygghet for eldre og pårørende, gjør eldre mer selvhjulne i lengre tid, reduserer ensomhet blant eldre, og gjør faktisk at målsetningen om at flere eldre skal være hjemmeboende lengst mulig kan nås.

 

 

Endret 3. april 2022 av Lillemor_Meg
omformulering