Hvordan leve i nye forhold etter vold og overgrep?

[AnonymBruker]

Vet at dette er forskjellig for alle men for meg så ønsker jeg meg et godt og trygt forhold og å være forelsket men jeg får hetta bare noen skal gi meg en klem og blir fysisk kvalm av å føle at noen forventer å få være nær kroppen min. Jeg har gått fra å elske å utforske sex til å ikke hatt sex på 8 år pga vold og overgrep. Er det noen som har hatt det sånn og bare godtatt at man aldri kan fungere nær noen igjen? Det går IKKE an å presse seg eller eksponere meg for det. Jeg går såklart i terapi og har vært på Modum bad fire ganger og har fått det ok psykisk men så fort noe handler om å være alene i et rom med en mann eller at en mann vil noe med kroppen min så vil jeg nesten spy.. 

Dere andre som har opplevd det samme klarer dere å bli berørt av en mann uten å tenke på han som skadet og voldtok deg eller sitter det alltid der i minnet og du må koble ut mentalt for å komme deg gjennom sex du helst skulle sluppet? 

Ønsker kun svar fra kvinner og ikke fra menn eller troll for dette er et veldig alvorlig emne 

Anonymkode: 159f0...5a2

[AnonymBruker]

Ja, det gikk til slutt.
Men for meg var det nok valget om at «jeg vil videre», og ikke «jeg vil kanskje videre, men jeg tør ikke forlate det som er trygt inni boblen min hvor jeg stenger hele verden ute».

Jeg tror ikke man kan tenke seg frisk, men jeg tror mye handler om tilnærming.
Jeg har blitt misbrukt i barndommen, ble brutalt voldtatt i midten av tyveårene, men har likevel klart meg.

Har funnet en mann som er snill, tålmodig. Som ser meg.
Gikk i ti år i terapi før det da. Men kun til en vanlig behandler.

I de dårligste periodene vil jeg grave meg ned. Ikke se verden.
Jeg har nok også hatt et omvendt forhold til sex enn deg, TS. Jeg har flydd som ei fille, for det var alt jeg kunne og kjente til 😅
Men så var jeg singel mange år faktisk, og orket ikke ha sex. Ikke fordi menn var ekle i mine øyne, men jeg orket bare ikke kjenne kroppen min.

Så jeg måtte skifte fokus fra «alt er ekkelt», til «hva føler jeg». Jeg tok utgangspunkt i her og nå, jeg gjør det hele tiden.
Minne meg selv på hvor jeg er, hvor jeg har vært, at tanken på fortiden er verre og helt annerledes enn det som skjer i dag.
Men så lenge kroppen din enda lever i panikk må du bare ta tiden til hjelp og fortelle den om og om igjen at det er trygt. Du må si det til systemet ditt så du til slutt tror det selv.
Lettere sagt enn gjort 😂

Men perioden jeg gikk rundt og trodde og tenkte at verden er en ond plass og de fleste menn kan ikke stoles på, så ble det en selvoppfyllende profeti.

Anonymkode: 54348...eb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det gikk til slutt.
Men for meg var det nok valget om at «jeg vil videre», og ikke «jeg vil kanskje videre, men jeg tør ikke forlate det som er trygt inni boblen min hvor jeg stenger hele verden ute».

Jeg tror ikke man kan tenke seg frisk, men jeg tror mye handler om tilnærming.
Jeg har blitt misbrukt i barndommen, ble brutalt voldtatt i midten av tyveårene, men har likevel klart meg.

Har funnet en mann som er snill, tålmodig. Som ser meg.
Gikk i ti år i terapi før det da. Men kun til en vanlig behandler.

I de dårligste periodene vil jeg grave meg ned. Ikke se verden.
Jeg har nok også hatt et omvendt forhold til sex enn deg, TS. Jeg har flydd som ei fille, for det var alt jeg kunne og kjente til 😅
Men så var jeg singel mange år faktisk, og orket ikke ha sex. Ikke fordi menn var ekle i mine øyne, men jeg orket bare ikke kjenne kroppen min.

Så jeg måtte skifte fokus fra «alt er ekkelt», til «hva føler jeg». Jeg tok utgangspunkt i her og nå, jeg gjør det hele tiden.
Minne meg selv på hvor jeg er, hvor jeg har vært, at tanken på fortiden er verre og helt annerledes enn det som skjer i dag.
Men så lenge kroppen din enda lever i panikk må du bare ta tiden til hjelp og fortelle den om og om igjen at det er trygt. Du må si det til systemet ditt så du til slutt tror det selv.
Lettere sagt enn gjort 😂

Men perioden jeg gikk rundt og trodde og tenkte at verden er en ond plass og de fleste menn kan ikke stoles på, så ble det en selvoppfyllende profeti.

Anonymkode: 54348...eb1

Takk for at du deler din erfaring. 

Er imidlertidig ikke fan av at du fremstiller det som et fritt valg om å "ville eller ikke ville nok" å gå videre. Er det noe alle traume ofre vil så er det å få et godt liv igjen og jeg har jobbet hardt for det med tusenvis av timer i terapi og flere rehabopphold på landets beste traumebehandling. 

Jeg tror ikke at alle menn er som han og jeg fungerer greit ellers men kroppen min takler ikke å bli tatt på og bare tanken på å bli seksuelt berørt gjør meg kvalm. Kroppen min forbinder det med noe grusomt, vondt og ekkelt som jeg ikke vil være med på og det er fordi traumer skader og former hjernen og det har ingenting å gjøre med at man "kanskje ikke vil videre" og det hjelper ikke å si til hjernen slutt som om man skulle si til et amputert ben voks ut igjen.. Jeg ser du skriver at ting er lettere sagt en gjort og du mente sikkert ikke å være ufølsom men en skal ikke fremstille ufrivillig traumerespons som et valg for det er det ikke desverre

Uansett oppløftende å høre at du har fått et normalt samliv og sexliv igjen og jeg er glad på dine vegne 😃

Anonymkode: 159f0...5a2

[AnonymBruker]

Jeg tenkte sånn også, men jeg glemte en ting..

.. at man møter denne fyren, smiler sammen, ler sammen av dumme vitser, snakker sammen og føler støtte i hverandre, blir kjent, går turer i marka og øl på kafeer, ler mer, besøker hverandre til middag og ler av det som ble svidd, ser film, ler og griner sammen, får sommerfugler i magen av tanken på å se ham igjen, tanken på ham gjør at du oppdager at du smiler bredt, føler deg trygg og ivaretatt osv. 

Jeg vet hvordan du tenker, jeg innså at jeg tenkte sånn fordi jeg tok fortiden og satte det inn i fremtiden. Mam glemmer jo at det er en helt ny person, uten all volden og uten all utryggheten, og så oppdager man hvor lett det egentlig føles med en sånn person. Berikende. 

Gi deg selv tid, men date litt, kom deg ut og møt menn, få igjen troen og tryggheten på deg selv. 

Anonymkode: b6083...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg tenkte sånn også, men jeg glemte en ting..

.. at man møter denne fyren, smiler sammen, ler sammen av dumme vitser, snakker sammen og føler støtte i hverandre, blir kjent, går turer i marka og øl på kafeer, ler mer, besøker hverandre til middag og ler av det som ble svidd, ser film, ler og griner sammen, får sommerfugler i magen av tanken på å se ham igjen, tanken på ham gjør at du oppdager at du smiler bredt, føler deg trygg og ivaretatt osv. 

Jeg vet hvordan du tenker, jeg innså at jeg tenkte sånn fordi jeg tok fortiden og satte det inn i fremtiden. Mam glemmer jo at det er en helt ny person, uten all volden og uten all utryggheten, og så oppdager man hvor lett det egentlig føles med en sånn person. Berikende. 

Gi deg selv tid, men date litt, kom deg ut og møt menn, få igjen troen og tryggheten på deg selv. 

Anonymkode: b6083...a2b

Det er ikke tanker jeg sliter med. Det er kroppen min som er traumatisert og har traumeresponser. 

Jeg har prøvd å date gode menn jeg har ledd med og gått turer med og hatt det supert med, særlig en mann jeg virkelig hadde det bra med og møtte i nesten et år uten at han presset meg til noe, men kroppen min klarer ikke berøringer og hvertfall ikke sex. 

Det blir veldig belastende å måtte forklare noe som skjer som jeg ikke har kontroll over til noen som tror at det bare dreier seg om tanker og min innstilling. Beklager men jeg må beskytte meg selv her nå så ikke denne tråden blir triggende og vil be om at de som har sånne kommentarer ikke deler dem i tråden. 

Anonymkode: 159f0...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke tanker jeg sliter med. Det er kroppen min som er traumatisert og har traumeresponser. 

Jeg har prøvd å date gode menn jeg har ledd med og gått turer med og hatt det supert med, særlig en mann jeg virkelig hadde det bra med og møtte i nesten et år uten at han presset meg til noe, men kroppen min klarer ikke berøringer og hvertfall ikke sex. 

Det blir veldig belastende å måtte forklare noe som skjer som jeg ikke har kontroll over til noen som tror at det bare dreier seg om tanker og min innstilling. Beklager men jeg må beskytte meg selv her nå så ikke denne tråden blir triggende og vil be om at de som har sånne kommentarer ikke deler dem i tråden. 

Anonymkode: 159f0...5a2

Vel... da er det kanskje på tide å kaste inn håndkleet og godta at det er slik, prøve å fortsette å gjøre så godt du kan, ikke for å skaffe deg er forhold som mål, men å ha det bra med deg selv og ditt liv, så kanskje se og være OK med at du kanskje aldri blir klar for et forhold og det tar noe av presset av

Anonymkode: b6083...a2b

[AnonymBruker]

Prøve å finne en som er aseksuell er kanskje løsningen?

Eller vente til du blir frisk. Blir du ikke frisk så er det nok best du er alene. Jeg har av ulike grunner bestemt meg for å være alene resten av livet, men jeg blir lett interessert i menn, så splrs om jeg klarer å være helt alene. Kommer i alle fall til å bo alene resten av livet.

Anonymkode: cc7d3...fad