For et kaos det er å være hekta på et håp om kjærlighet

[AnonymBruker]

Status to barn, 10 år langt forhold med samboer, tidlig 40-åra.

Jeg sitter i et kaos, i saksa, i fella... Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette på en god måte. Forholdet mitt har jeg ønsket meg ut av i mange år. Det har vært mye vondt mellom oss, og det har blitt en ond sirkel av kjipe ting der ingen av oss har klart å være gode for hverandre over lang tid. Nå føles det som om det ikke går an å gå tilbake. Vi passer ikke sammen emosjonelt, personlighetsmessig, seksuelt. Jeg vil ut, men barna, økonomi, alt...

Samtidig har jeg tenk på en annen i mange år, og vi har mye kontakt uten å møtes. Dette er den potensielt store kjærligheten, men jeg kan jo også ta feil, og vi kan godt kalle det håpet mitt om den store kjærligheten. Han har også familie, og selv om han kanskje føler noe for meg, er det tusen grunner til at det ikke blir oss. Jeg slites i to. Skal jeg kutte kontakte med ham nå, før noe mellom oss eskalerer? Jeg vet jeg ikke bør lage mer kaos ved å gå over streken. Samtidig sliter følelsene i meg. De er ute av kontroll, og jeg lengter etter han. 

Jeg ønsker så inderlig et godt forhold, et forhold basert på vennskap, åpenhet, seksuell kjemi, god kjemi, tillit. Alt et forhold skal være, men jeg vet ikke så mye om kjærlighet. Har ikke opplevd et forhold som går så dypt. Jeg prøver å være tøff i trynet, sier til meg selv at jeg kan bare være alene, jeg trenger ingen. Men når alt kommer til alt er jeg bare usikker og liten når det gjelder kjærlighet og forhold. Jeg trenger å finne en trygghet i meg selv, men jeg har enormt mye glede og kjærlighet å gi. Og i mange år har jeg ikke gitt noe heller, jeg har blitt emosjonelt flat i forholdet jeg er i.

Denne hekt-personen min har vekket mange gode og sterke følelser i meg, men det er feil følelser, og det er feil sted å legge dem. Overfor han later jeg som om jeg er tøffere enn jeg er, mens jeg egentlig er usikker og redd og bare drømmer om at han skal elske meg for akkurat den jeg er. Altså, dette blir jo ikke noe av. Det er jo et dustete håp. Jeg kan ikke inngå et evt. sexbasert forhold med denne fyren bare for få en bit av han.

Alt i meg forteller meg at jeg må gjøre det slutt med samboer OG bryte kontakten med håpet mitt. Jeg kan ikke få noe av det jeg ønsker hos noen av dem, og jeg trenger å bli trygg i meg selv for å kunne ha et godt forhold til noen andre, en gang. For nå gir gode kjærlighetsfølelser meg angst og også veldig mange vonde følelser.

Jeg trengte vel bare å skrive, men jeg antar at det finnes noen med lignende erfaringer der ute. Vil gjerne høre om det i så fall.

Anonymkode: 3d0d3...2a8

[AnonymBruker]

Du skriver du har ønsket deg ut av forholdet ditt i mange år, der passer ikke sammen på noen måte og alt er bare vondt og ondt.

Jeg tenker at du kanskje - helt uavhengig av dette hektet ditt - burde vurdere å forlate dette forholdet, først og fremst.

Start med parterapi, og gå derfra.

Hva du gjør med hektet ditt er en annen sak som du må holde litt på avstand imens du rydder opp der du er.

Anonymkode: a33f8...dd8

[Blåjojo]

Satt med de samme tankene og følelsene da jeg flyttet fra far til mine barn for 10 år siden. Hadde et hekt på en tidligere kjæreste da. Heldigvis bodde han så langt unna at det gikk noen år før vi møttes, så jeg fikk lagt bruddet bak meg og hadde funnet ut av hvem jeg var og hva jeg ville. Ble ikke noe seriøst med ham da… Mest pga avstand. 
 

Så mitt råd er nok å flytte fra samboer, da det høres rimelig dødt ut.. Og finn ut av hvem du er og hva du vil. Hektet ditt bør du nok prøve å få på avstand inntil han også evt. er singel. Da kan dere finne ut av ting sammen. Lykke til😊

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (6 minutter siden):

...

Så mitt råd er nok å flytte fra samboer, da det høres rimelig dødt ut.. Og finn ut av hvem du er og hva du vil. Hektet ditt bør du nok prøve å få på avstand inntil han også evt. er singel. Da kan dere finne ut av ting sammen. Lykke til😊

Jeg støtter denne. Ut ifra innlegget ditt TS, så virket det som forholdet deres egentlig er over allerede. Høres ut som du ikke har det godt i forholdet, og heller ikke med deg selv så lenge du befinner deg der. Dessuten tolker jeg på slutten av innlegget ditt at du sliter med et par ting du kanskje trenger å jobbe med, før du går videre med en annen. Og tro meg, barn snapper opp veldig fort dersom noe skurrer i stemninga hjemme. Selv om det kan bli en tung overgang for barna, vil det sannsynligvis være til det beste på sikt. De ønsker jo at mammaen sin skal ha det bra og være glad

Så mitt råd til deg: Vurdér å avslutte forholdet om ikke så altfor lenge, du kan også gi deg selv en "tidsfrist" hvis det gjør det lettere. Jobb med deg selv en stund alene, og finn tryggheten og kjærligheten i deg selv. Jeg er en del yngre enn deg, men jeg var i et "dødt" forhold for et par år siden som jeg til slutt klarte å gå ut av. På samme tid var jeg hektet på en annen, og var helt sikker på at han var min sjelevenn. Jeg prioriterte som sagt å avslutte forholdet mitt først, og etter en stund som singel innså jeg at jeg hadde/har såpass mye å jobbe med hos meg selv, at dette er avgjørende for en god fremtid mellom meg og en annen. Så kjærlighetslivet mitt er lagt på hylla en stund, imens jeg jobber med meg selv. Og dette er de beste avgjørelsene jeg noen gang har tatt i mitt liv så langt 😊 

Ønsker deg masse lykke til, og håper du finner ut av det ❤ 

Anonymkode: ef5b7...df6

[AnonymBruker]

Herregud dette var som å lese om meg...Har ingen gode råd dessverre, er midt i det selv. Klem

Anonymkode: daf75...c34

[AnonymBruker]

Veldig snilt av dere å ta dere tid til å skrive noe. Sitter her og jobber mens jeg gråter. Alt føles så vanskelig. Vet ikke hvor jeg skal snu meg.

Ts.

Anonymkode: 3d0d3...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Veldig snilt av dere å ta dere tid til å skrive noe. Sitter her og jobber mens jeg gråter. Alt føles så vanskelig. Vet ikke hvor jeg skal snu meg.

Ts.

Anonymkode: 3d0d3...2a8

Du må ordne opp i det forholdet du har nå! Enten få det fikset så godt som mulig ved parterapi, eller at dere går fra hverandre. Det er ikke noen løsning å søke noe annet når man står midt oppe i et forhold som ikke fungerer, ikke vurdere det en gang. Det ender bare med vonde følelser og enda mer kaos. Du må rydde opp, avslutte og så gjerne være alene en stund for å reflektere over hva du har vært igjennom. Først da kan du tenke på noe nytt, når du har noe å basere valget ditt på for annet en bare kaos. Det er vondt når det står på, så blir det over tid bedre. Det er ikke bare en klisje, det er en sannhet som er umulig å se når man står midt i det.

Anonymkode: 2208e...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Herregud dette var som å lese om meg...Har ingen gode råd dessverre, er midt i det selv. Klem

Anonymkode: daf75...c34

Meg igjen her.

Det er kommet dit at jeg ikke orker f.eks male en vegg, kjøpe nytt sengetøy, plante ute fremover, investere i utbedringer av ting vi bruker...fordi jeg tenker hva om jeg har flyttet innen x antall måneder. Det føles så meningsløst å tenke fremover når jeg ikke vet hva fremtiden blir.

Anonymkode: daf75...c34

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde finne ut av hvem du er og hva du ønsker deg, FØR du gjør det slutt.

For alt du vet er det det at du ikke kjenner deg selv eller har funnet balansen i deg selv, som gjør at du mistrives med den mannen du har, og tror at du ønsker en annen mann. Det er ofte sånn når man ikke kjenner seg selv eller stoler på seg selv. Da tviler man på alt man har valgt seg; jobb, partner, bosted, osv.

Og hvis du senere finner ut at det var selvfølelsen som var feil, ikke mannen, er det dumt å ha kippet han ut. Det er mange nok som angrer på at de gjorde det slutt. Så lenge det ikke er snakk om vold eller mishandling, er det ikke noen grunn til hastverk.

Men for å finne ut hvem DU er og hva DU vil, er det viktig med individuell terapi. Parterapi er bare tull, spør du meg. 

Anonymkode: 86d3a...952

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Veldig snilt av dere å ta dere tid til å skrive noe. Sitter her og jobber mens jeg gråter. Alt føles så vanskelig. Vet ikke hvor jeg skal snu meg.

Ts.

Anonymkode: 3d0d3...2a8

Det du skal er å dumpe typen din, dumpe han andre, og rette fokuset og energien din inn mot deg selv igjen. Det du driver med er en flukt fra deg selv. Du vil ikke ha noen av de mennene, du har bare et håp om at en av de kan fikse det tomrommet inni deg. Det må du. Alene.

Anonymkode: e6e3a...973

[Eloise12345]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Veldig snilt av dere å ta dere tid til å skrive noe. Sitter her og jobber mens jeg gråter. Alt føles så vanskelig. Vet ikke hvor jeg skal snu meg.

Ts.

Anonymkode: 3d0d3...2a8

Jeg tenker at du kanskje er redd for å bryte ut av forholdet?  Du er kanskje usikker på deg selv? 

Det er lett å lage sin absurde drømmeverden om at alt er så mye bedre med en annen. Men det er nødvendigvis ikke slik. 

Men dersom du er missfornøyd med forholdet ditt så er det best at du bryter. Itillegg så bør du dumpe han andre for han er jo i forhold. Mitt råd er å aldri vente på en som er i forhold. Bruk fornuften.  

Endret 30. mars 2022 av Eloise12345

[AnonymBruker]

Man gjør det så komplisert for seg selv når man "har" flere på en gang. Jeg har vært der selv. På den ene siden utfylte de hverandre, slik at jeg ikke hadde noen grunn til å gå. På den andre siden var begge feil, slik at jeg mistrivdes. Og hver gang jeg tenkte på å gjøre endringer ble det unødvendig vanskelig fordi jeg så de to i sammenheng med hverandre. Om jeg gjør x med han, må jeg gjøre y med han, og jeg kan ikke gjøre ditt med han men samtidig datt med han.  (det var ikke snakk om utroskap, men sex med en som ikke var interessert i et forhold med meg, og meldinger med en som var interessert i et forhold, men feil på andre måter. De visste også om hverdandre).

Om jeg var deg, så ville jeg skaffet meg selv litt space. Tid alene og fravær av ytre distraksjoner. Rom til å kjenne på hvem du er og hva du vil. Du vet at samboer ikke er rett for deg - avslutt. Allerede ved å gjøre dette vil du føle at en enorm bør er løftet fra skuldrene dine. Selv om det vil føles dritkjipt vil du sikkert også føle på optimisme, fravær av stress, glede, osv. Så ville jeg bare funnet meg til rette i mitt nye liv en stund. Etterhvert tenkt over hva jeg ønsker ut av relasjonen med han andre, og hvilke reelle muligheter som finnes. Tatt en prat med han. Deretter - handlet basert på det. Enten så satser dere, eller så går dere videre. 

Anonymkode: 6f25d...229