Bør jeg steppe inn for barnet mitt,eller skal barnet klare dette selv ? synes det er vanskelig, ikke så lett.

[AnonymBruker]

min går i 3 klasse og har en bestevenn som er veldig kontrollerede, barnet er ganske populært og godt likt av andre barn,men får ikke leke med andre pga bestevennen.

Igår kom barnet hjem og sa at hn endelig har fått leke med andre barn hn vil fordi bestevennen var syk og da fikk barnet gjøre som hn vil. Bør jeg si fra dette til læreren ? virker som barnet nesten er litt deprimert til tider, hn skal selvsagt leke mer med bestevennen også,men bestevennen bør jo også ha flere og spille på enn bare min, hvis mitt barn er syk.

Noen som har vert igjennom dette og hva gjør dere?

Anonymkode: 4c01d...014

[AnonymBruker]

Ja du sier i fra til lærer. Du sier selv at barnet virker deprimert til tider, da sier det vel seg strengt tatt selv? 

Anonymkode: 1b751...f3c

[AnonymBruker]

Snakker og forklarer slik at hun kan reflektere over dette selv og ta egene avgjørelser. Hva sier du til henne om saken? 

Anonymkode: 1d227...24e

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med barnet om dette, at hun/han har lov til å leke med andre også, og at det er fint å ha flere venner. Så ville jeg også spurt læreren om dette er noe han har lagt merke til og hvordan han oppfatter barnet og dets relasjoner til medelever. Jeg ville også tatt initiativ til å for eksempel invitere noen andre fra klassen, slik at barnet får danne tettere relasjoner til flere uten at bestevennen er til stede og tar over kontrollen.

Anonymkode: 3caab...0ff

[AnonymBruker]

Kanskje invitere den kontrollerende barn hjemme hos deg slik du kan se adferd selv? Mulig med et par andre i klassen barnet ditt like å leke med? 

Men absolutt verdt å ta en liten prat til læreren!

Anonymkode: 80bfe...6a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

min går i 3 klasse og har en bestevenn som er veldig kontrollerede, barnet er ganske populært og godt likt av andre barn,men får ikke leke med andre pga bestevennen.

Igår kom barnet hjem og sa at hn endelig har fått leke med andre barn hn vil fordi bestevennen var syk og da fikk barnet gjøre som hn vil. Bør jeg si fra dette til læreren ? virker som barnet nesten er litt deprimert til tider, hn skal selvsagt leke mer med bestevennen også,men bestevennen bør jo også ha flere og spille på enn bare min, hvis mitt barn er syk.

Noen som har vert igjennom dette og hva gjør dere?

Anonymkode: 4c01d...014

Du snakker med barnet om det man snakker med barn om tidligere enn dette - grensesetting. Du forklarer at det er barnet - og kun barnet - som bestemmer hva det skal gjøre, tenke og tro. Andre - barn eller voksne - kan be barnet gjøre ting. Barnet bør forvente og signalisere at det forventer å bli bedt om å gjøre ting på en respektfull måte, og si fra at "dette er ikke en grei måte å snakke til meg på" om noen (voksne som barn) ikke oppfører seg.

Så kommer den biten foreldre flest hopper over: Å grensesette har konsekvenser. Folk blir sinte, aggressive, tyr til hersketeknikker eller psykisk og fysisk vold. Alt dette er uønskede men normale og påregnelige konsekvenser. Det er viktig at barnet vet at slike konsekvenser er normale og udramatiske. Barnet må altså forvente av seg selv å si "du kan ikke kontrollere meg" til sin bestevenn. Og du må gjøre det klart for barnet at konsekvensen barnet frykter - å bli forkastet som bestevenn - er et reelt, akseptabelt alternativ. Man skal likevel grensesette. Og man skal ta konsekvensene. grensesetting uten konsekvenser er et teoretisk, ikke-eksisterende konsept.

Anonymkode: 0202f...bcb

[Gjest brødskalle]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Du snakker med barnet om det man snakker med barn om tidligere enn dette - grensesetting. Du forklarer at det er barnet - og kun barnet - som bestemmer hva det skal gjøre, tenke og tro. Andre - barn eller voksne - kan be barnet gjøre ting. Barnet bør forvente og signalisere at det forventer å bli bedt om å gjøre ting på en respektfull måte, og si fra at "dette er ikke en grei måte å snakke til meg på" om noen (voksne som barn) ikke oppfører seg.

Så kommer den biten foreldre flest hopper over: Å grensesette har konsekvenser. Folk blir sinte, aggressive, tyr til hersketeknikker eller psykisk og fysisk vold. Alt dette er uønskede men normale og påregnelige konsekvenser. Det er viktig at barnet vet at slike konsekvenser er normale og udramatiske. Barnet må altså forvente av seg selv å si "du kan ikke kontrollere meg" til sin bestevenn. Og du må gjøre det klart for barnet at konsekvensen barnet frykter - å bli forkastet som bestevenn - er et reelt, akseptabelt alternativ. Man skal likevel grensesette. Og man skal ta konsekvensene. grensesetting uten konsekvenser er et teoretisk, ikke-eksisterende konsept.

Anonymkode: 0202f...bcb

Hear hear. 

Å sladre til læreren vil ikke ruste barnet til å sette grenser når det blir ungdom og voksen. Man må lære barnet at det å sette grenser kan være ubehagelig, men at man vil føle seg bedre med seg selv og vite at man gjorde det som var riktig, selv om det føles ekkelt.