Idioter som omplasserer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 16.49):

Jeg skjønner ikke hvorfor man omplasserer av de grunnene. Det er lov å være lei men det er ikke lov å klage dag ut og inn uten å prøve å løse problemet for å så omplassere. Veldig bra at du beholder, men det er ikke bare for deg og de andre at det er positivt å få til en endring, for markering, energibehov og «angrep» er tegn på at kattene ikke har det helt optimalt så det vil være til fordel for alle å prøve å få til en endring. 

Jeg antar at begge kattene er kastrert (hvis ikke er det veien å gå for det er nr 1 bidrag til atferdsproblemer, spesielt markering). Men markering ute er ikke så lett å få gjort noe med fordi de må markere for å holde vekk de andre kattene i nabolaget, men markering inne er super fort gjort å få gjort noe med. Hvis du googler «cat spraying» så kommer det opp masse tips. 

 

Kjenner en som omplasserte fordi katten ikke ville gå ut og dermed tisset og bæsjet inne, men kattedo var helt uaktuelt å ha inne. Det er så masse rare folk. En som omplasserte fordi katten bet i voksen alder, men katten bet jo fordi de under hele oppveksten hadde lekt med hendene fordi da var det gøy og ufarlig. En som omplasserte etter et par uker pga katten var ikke som forventet, de gav ikke katten tid til å bli trygg en gang.. Der er så mye rare folk der ute, de får seg katt fordi de tror de er lette dyr som skal tilpasse seg oss 100%, men sånn er det jo selvfølgelig ikke. 

Anonymkode: 6612e...f63

I noen tilfeller kan det være bedre for katten. 
Vi hadde 2 katter før, men måtte dessverre omplassere henne fordi hun totalt endret personlighet etter noen folk som bor i nærheten tok henne inn.
 

Katten var egentlig veldig kosete, sånn om du ikke gadd klappe henne prøvde hun igjen og igjen. Hun elsket datteren vår som er 2 år, og kom med en gang om hun gråt osv.
Når hun kom tilbake knurret hun på hankatten (som har fungert som en far for henne fordi hun dessverre var altfor liten når vi fikk henne), hun angrep datteren vår og gjemte seg stort sett rundt forbi i huset og vi kunne glemme klappe henne. Etter 1 uke spurte jeg min svigermor som bor alene om hun kunne prøve ha henne en periode. Det tok endel tid, men hun roet seg heldigvis til slutt. Nå kan hun kose med oss voksne om vi kommer på besøk, men hun godtar fremdeles ikke barn.

Muligens gav vi opp for tidlig, men det ble for vanskelig slik situasjonen ble. Det er trist at vi måtte gi henne bort, men vi kan jo heldigvis møte henne. Og hun har det nok bedre der hun er nå. Aner ikke hva som skjedde når hun var borte, men med den adferdsendringen er jeg redd de muligens ikke var veldig snill med henne. 

Anonymkode: 95497...b4c

[AnonymBruker]

Jeg kan virkelig ikke relatere til noen av grunnene folk nevner for omplassering. samlivsbrudd?? Man planlegger vel for dette FØR man skaffer seg hunden? Helt idiotisk. Selvsagt har jeg og samboer blitt enige om hvordan dette løses dersom vi skulle gå fra hverandre. Travel hverdag med små barn? Altså?! Alle vet at det er travelt med baby, derfor skaffer man seg ikke hund i de årene man kanskje får barn hvis man ikke vet med 200% sikkerhet at man klarer det. Hunden min er jo min aller beste venn, han er nøye planlagt og jeg ventet lenge på han. Uansett hva slags livskrise jeg skulle gå gjennom så ville jo han gjort det BEDRE, og jeg ville aldri omplassert han uansett hva som skjer i livet mitt de neste år. Dersom jeg dør så blir han hos samboer. Dersom både jeg og samboer dør så flytter han til nærmeste familie som han kjenner godt. Selvsagt har jeg tenkt gjennom alle slike scenarioer FØR jeg fikk meg hund. 

Anonymkode: 1e0f9...ac7

[AnonymBruker]

Vi har omplassert en katt. Vi hadde to katter, hund, to barn og livet på stell. Så dør det ene barnet på dramatisk vis. Den ene katten, som var svært knyttet til barnet som døde, ble veldig preget. Han banket opp den andre katten, bråket veldig mye, løp inn og ut hundre ganger i døgnet osv. Vi hadde begge ptsd, vi sov svært dårlig og til slutt tok vi valget om å omplassere den ene katten. Vo beholdt "problemkatten" selv, fordi vi anså at han hadde dårlige forutsetninger for å tåle en omplassering. Han ble etterhvert seg selv igjen, og den andre katten lever livets glade dager hos et voksent par som kan bruke all tid på han.

Men nå tror jeg ikke det er slike som meg TS sikter til, men heller alle disse som ganske kort tid ut i pandemien glemte at det fantes en hverdag hvor hjemmekontor ikke er normalen og hvor sydenturer igjen ble mulig. Hverdagen har nok truffet disse menneskene hardt. Dessuten ser jeg en gjenganger i disse annonsene, nemlig at det er førstegangseiere, hunden har rukket å komme i puberteten og de aner INGEN TING om rasen de har kjøpt. Jada BC er vakre, Husky er billige og Labradoodle/Cobberdog er promotert som perfekte familiehunder. Sannheten er jo bare et googlesøk unna, likevel kommer det som en overraskelse at BC er en arbeidshund, Husky er avlet for store fysiske utfordringer og cobberdog er ustabile og fulle av allergi. Og slett ikke så allergivennlige som D. Hundehotell skal ha det til. Det er jo slike mennesker som er problemet, og som først og fremst flommer markedet med uønskede dyr...

Anonymkode: 9f9be...ea7

[Honey Dew]

Dette er covid-dyr. Folk skaffet sef dem under nedstengingen og nå er de plutaelig uønsket.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg kan virkelig ikke relatere til noen av grunnene folk nevner for omplassering. samlivsbrudd?? Man planlegger vel for dette FØR man skaffer seg hunden? Helt idiotisk. Selvsagt har jeg og samboer blitt enige om hvordan dette løses dersom vi skulle gå fra hverandre. Travel hverdag med små barn? Altså?! Alle vet at det er travelt med baby, derfor skaffer man seg ikke hund i de årene man kanskje får barn hvis man ikke vet med 200% sikkerhet at man klarer det. Hunden min er jo min aller beste venn, han er nøye planlagt og jeg ventet lenge på han. Uansett hva slags livskrise jeg skulle gå gjennom så ville jo han gjort det BEDRE, og jeg ville aldri omplassert han uansett hva som skjer i livet mitt de neste år. Dersom jeg dør så blir han hos samboer. Dersom både jeg og samboer dør så flytter han til nærmeste familie som han kjenner godt. Selvsagt har jeg tenkt gjennom alle slike scenarioer FØR jeg fikk meg hund. 

Anonymkode: 1e0f9...ac7

Man kan ikke nødvendigvis forutse om hunden blir trygg rundt barn eller ei. Eller om den tåler den støy som barn medfører. Hadde du ikke omplassert en hund som tydelig blir stresset og ubekvem av barnebråk? Eller en hund som knurrer eller glefser mot barn?

Anonymkode: 950e1...aee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 0.22):

Jeg blir altså helt matt av å lese annonser på Finn.no om hunder som må omplasseres. En gjenganger er «krever mer enn vi kan gi». Hvem er disse idiotmenneskene som skaffer jeg hunder uten å tenke gjennom om de har kapasitet til det? Folk som skaffer seg HUSKY og blir overrasket over at det ble litt mye jobb når man ble gravid samme år. Jeg kjenner ingen sånne idioter og lurer oppriktig på hvor disse menneskene befinner seg. Stakkars alle disse hundene som blir kastet hit og dit på grunn av late og ubrukelige mennesker. 

Anonymkode: 1e0f9...ac7

Jeg og min samboer er en av de som omplasserer en voksen hannhund. Vi har tre hunder av samme rase og en av en annen rase og har god erfaring med hund, og driver oppdrett. Denne hunden vi omplasserer passer faktisk ikke inn hos oss da han krever så enormt mye mer enn det vi kan gi han og han vil få det bedre hos noen som kan gi han den oppmerksomheten og tiden han krever og fortjener. Hvorfor er vi idioter fordi vi faktisk innser det? Det er vel verre med de som ikke innser det og lar hundene leve hele sitt liv som en miserabel understimulert problemhund. 

Jeg har forresten omplassert to til hunder som jeg ikke skulle bruke i oppdrett. Det betyr ikke at jeg ikke har et hjerte. Det betyr bare at jeg vet hva jeg vil og at jeg vil det beste for mine hunder. 

Jeg lurer heller på hva slike idiotmennesker som stiller slike spørsmål. Du vet ingenting om vedkommende sin livssituasjon. Kanskje h*n skaffet seg hund, så fikk h*n en alvorlig sykdom? Kanskje vedkommende havnet i et samlivsbrudd som h*n ikke forutså? Dødsfall i familien? Det er uendelig mange grunner til å omplassere en hund. Hundens vel og ve kommer først. 

Anonymkode: e6fd8...93a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg og min samboer er en av de som omplasserer en voksen hannhund. Vi har tre hunder av samme rase og en av en annen rase og har god erfaring med hund, og driver oppdrett. Denne hunden vi omplasserer passer faktisk ikke inn hos oss da han krever så enormt mye mer enn det vi kan gi han og han vil få det bedre hos noen som kan gi han den oppmerksomheten og tiden han krever og fortjener. Hvorfor er vi idioter fordi vi faktisk innser det? Det er vel verre med de som ikke innser det og lar hundene leve hele sitt liv som en miserabel understimulert problemhund. 

Jeg har forresten omplassert to til hunder som jeg ikke skulle bruke i oppdrett. Det betyr ikke at jeg ikke har et hjerte. Det betyr bare at jeg vet hva jeg vil og at jeg vil det beste for mine hunder. 

Jeg lurer heller på hva slike idiotmennesker som stiller slike spørsmål. Du vet ingenting om vedkommende sin livssituasjon. Kanskje h*n skaffet seg hund, så fikk h*n en alvorlig sykdom? Kanskje vedkommende havnet i et samlivsbrudd som h*n ikke forutså? Dødsfall i familien? Det er uendelig mange grunner til å omplassere en hund. Hundens vel og ve kommer først. 

Anonymkode: e6fd8...93a

Jeg tror TS irriterer seg mer over at folk skaffer seg hunder på impuls, og så blir overrasket og gir opp når hunden oppfører seg slik den er avlet fram for å gjøre. At en husky blir "for mye husky" er jo noe helt annet enn dødsfall og sykdom...

Anonymkode: 9f9be...ea7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg tror TS irriterer seg mer over at folk skaffer seg hunder på impuls, og så blir overrasket og gir opp når hunden oppfører seg slik den er avlet fram for å gjøre. At en husky blir "for mye husky" er jo noe helt annet enn dødsfall og sykdom...

Anonymkode: 9f9be...ea7

Hva hvis vedkommende var vant med husky fra før? Det er store individuelle forskjeller også innad en rase.

Anonymkode: e6fd8...93a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2022 den 9.48):

Man kan ikke nødvendigvis forutse om hunden blir trygg rundt barn eller ei. Eller om den tåler den støy som barn medfører. Hadde du ikke omplassert en hund som tydelig blir stresset og ubekvem av barnebråk? Eller en hund som knurrer eller glefser mot barn?

Anonymkode: 950e1...aee

Jo til en viss grad kan man faktisk forutse det. Så lenge man legger ned MYE arbeid med hunden før baby i det hele tatt er aktuelt vil det som regel ikke være noe problem. Sosialisering med små barn helt fra hunden er valp er noe som i mine øyne er en SELVFØLGE dersom man planlegger barn. Så må selvsagt hunden være stabil og helst over 3 år før man får barn (dette må man klare å planlegge), og man må tilrettelegge for at hunden får nok mosjon, stimuli og omsorg også i den travleste babytiden. 

Anonymkode: 1e0f9...ac7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hva hvis vedkommende var vant med husky fra før? Det er store individuelle forskjeller også innad en rase.

Anonymkode: e6fd8...93a

Hvis man skaffer seg husky så vet man veldig godt at man potensielt skaffer seg en arbeidsmaskin, i allefall dersom man har et snev av kunnskap om hund. Jeg ville aldri gått til anskaffelse av en arbeidende trekkhund hvis jeg ikke planla å løpe timesvis med den hver eneste uke resten av dens liv. 

Anonymkode: 1e0f9...ac7

[AnonymBruker]

On 4/5/2022 at 9:20 AM, AnonymBruker said:

Jeg kan virkelig ikke relatere til noen av grunnene folk nevner for omplassering. samlivsbrudd?? Man planlegger vel for dette FØR man skaffer seg hunden? Helt idiotisk. Selvsagt har jeg og samboer blitt enige om hvordan dette løses dersom vi skulle gå fra hverandre. Travel hverdag med små barn? Altså?! Alle vet at det er travelt med baby, derfor skaffer man seg ikke hund i de årene man kanskje får barn hvis man ikke vet med 200% sikkerhet at man klarer det. Hunden min er jo min aller beste venn, han er nøye planlagt og jeg ventet lenge på han. Uansett hva slags livskrise jeg skulle gå gjennom så ville jo han gjort det BEDRE, og jeg ville aldri omplassert han uansett hva som skjer i livet mitt de neste år. Dersom jeg dør så blir han hos samboer. Dersom både jeg og samboer dør så flytter han til nærmeste familie som han kjenner godt. Selvsagt har jeg tenkt gjennom alle slike scenarioer FØR jeg fikk meg hund. 

Anonymkode: 1e0f9...ac7

Amen! Vi adopterte en eldre hund for flere år siden. Hadde selvfølgelig avtalt hvordav vi skulle gjøre det ved evt. brudd (stod til og med i samboerkontrakten). Ved dødsfall av begge skulle hunden til mine foreldre som vi hadde snakket og avtalt med. Vi fikk låne hunden i en uke før adopsjon. Vi ønsket heller ikke å ha barn på mange år da vi ikke ønsket baby+hund. Vi regnet med at det var ektremt liten sansynlighet for at hunden ville bli 17+ år gammel, men hadde uansett stående avtale med mine foreldre at dersom hunden skulle bli så gammel at den kolliderte med barnefødsel så skulle han få bo hos de. Det ble ikke noe av, men det er bedre å være på den sikre siden! Nå ønsker vi å vente til barna er mye eldre før vi er klare til å adoptere ny hund. Da vil vi ta samme forholdsregler og forsiktige framgang. 

Hunden er familie og selv om jeg kanskje ikke likestiller den med barn så er det ikke langt unna. Jeg ville gått gjennom alle kurs, treninger og adferdsspesialister i boka før jeg en gang hadde vurdert å kvitte meg med hunden. Hadde uansett hatt back-up hjem dersom noe virkelig dramatisk skulle skje. 

Anonymkode: 2ec04...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo til en viss grad kan man faktisk forutse det. Så lenge man legger ned MYE arbeid med hunden før baby i det hele tatt er aktuelt vil det som regel ikke være noe problem. Sosialisering med små barn helt fra hunden er valp er noe som i mine øyne er en SELVFØLGE dersom man planlegger barn. Så må selvsagt hunden være stabil og helst over 3 år før man får barn (dette må man klare å planlegge), og man må tilrettelegge for at hunden får nok mosjon, stimuli og omsorg også i den travleste babytiden. 

Anonymkode: 1e0f9...ac7

Mange "burde"r og ideelle situasjoner her Det er ikke nødvendigvis lett å få sosialisert mye med barn. Ikke alle har tilgang på barn å trene med (hvorfor skulle fremmede barn stille opp på mengdetrening?). Og hunder er ulike og har ulik genetisk bagasje; noen er trygge med barn uten noe trening mens andre trenger mye. Og noen blir faktisk aldri bra uansett hvor mye du trener.

Lydredsel og stress kan dukke opp med tiden. Lydredsel og angst er jo ofte et progressivt problem.

Uansett så er det ikke sikkert treningen lykkes. Og man har begrenset periode av livet hvor man kan få barn, så om barneønsket veier tungt så har jeg forståelse for at man ikke har så god tid til forarbeidet og at noen kanskje ofrer hunden for familielivet hvis det viser seg at det ikke går. Å utsette barn til hunden har gått bort er ofte ikke mulig.

Anonymkode: 950e1...aee

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Uansett så er det ikke sikkert treningen lykkes. Og man har begrenset periode av livet hvor man kan få barn, så om barneønsket veier tungt så har jeg forståelse for at man ikke har så god tid til forarbeidet og at noen kanskje ofrer hunden for familielivet hvis det viser seg at det ikke går. Å utsette barn til hunden har gått bort er ofte ikke mulig.

Jeg er på en måte enig med deg..men..det jeg ønsker mest av alt er at folk tenker over dette FØR de skaffer seg hund. Og man har da gjerne opp mot 12 mnd på seg mens man prøver og går gravid. Det skjer heldigvis ikke over natten  Noen får jo til dette med baby og hund, men jeg ville aldri risikert det selv. 

Anonymkode: 2ec04...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2022 den 8.24):

Eller enda bedre hvis de har den selvinnsikten før de skaffer seg dyret.

Anonymkode: 6612e...f63

For de som er synske og kan forutse hva framtiden vil bringe så er det fint. Men livet kan brått forandres og ting blir helt anderledes enn man trodde. Det kan ingen forutse. 

Anonymkode: 4adfc...9b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 9.13):

Spesielt de som legger ut annonse om valper som omplasseres fordi er "for mye". En stakkars valp som fortsatt er full av energi og trenger hjelp til å bli oppdratt skikkelig. Det er først når en hun er rundt 2 år den begynner å finne roen litt bedre og alle hormoner fra puberteten avtar betraktelig. Feilen ligger jo hos eierne, ikke valpen.

Enig. Jeg har inntrykk av at mange innbiller seg at når valpen blir ca. et år er den en voksen, rolig hund. Det stemmer jo ikke. "Tenårene" kan vare til hunden er 2-3 år gammel. Vår nåværende hund er 3,5 år og det er først det siste året han virkelig har "landet" og roet seg.  

Anonymkode: c1886...62a

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (På 5.4.2022 den 8.30):

Ser den, men etterpåklokskap heter det av en grunn

Men selv om det er noe som heter etterpåklokskap så betyr ikke at man må praktisere det.

Anonymkode: 6f064...722

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg og min samboer er en av de som omplasserer en voksen hannhund. Vi har tre hunder av samme rase og en av en annen rase og har god erfaring med hund, og driver oppdrett. Denne hunden vi omplasserer passer faktisk ikke inn hos oss da han krever så enormt mye mer enn det vi kan gi han og han vil få det bedre hos noen som kan gi han den oppmerksomheten og tiden han krever og fortjener. Hvorfor er vi idioter fordi vi faktisk innser det? Det er vel verre med de som ikke innser det og lar hundene leve hele sitt liv som en miserabel understimulert problemhund. 

Jeg har forresten omplassert to til hunder som jeg ikke skulle bruke i oppdrett. Det betyr ikke at jeg ikke har et hjerte. Det betyr bare at jeg vet hva jeg vil og at jeg vil det beste for mine hunder. 

Jeg lurer heller på hva slike idiotmennesker som stiller slike spørsmål. Du vet ingenting om vedkommende sin livssituasjon. Kanskje h*n skaffet seg hund, så fikk h*n en alvorlig sykdom? Kanskje vedkommende havnet i et samlivsbrudd som h*n ikke forutså? Dødsfall i familien? Det er uendelig mange grunner til å omplassere en hund. Hundens vel og ve kommer først. 

Anonymkode: e6fd8...93a

Jo det betyr det. Og kvitte seg med dyr fordi dem ikke kan bidra til økonomisk gevinst er  et forkastelig syn på dyr

Anonymkode: 6f064...722

[MissPierce]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2022 den 16.26):

Jeg og min samboer er en av de som omplasserer en voksen hannhund. Vi har tre hunder av samme rase og en av en annen rase og har god erfaring med hund, og driver oppdrett. Denne hunden vi omplasserer passer faktisk ikke inn hos oss da han krever så enormt mye mer enn det vi kan gi han og han vil få det bedre hos noen som kan gi han den oppmerksomheten og tiden han krever og fortjener. Hvorfor er vi idioter fordi vi faktisk innser det? Det er vel verre med de som ikke innser det og lar hundene leve hele sitt liv som en miserabel understimulert problemhund. 

Jeg har forresten omplassert to til hunder som jeg ikke skulle bruke i oppdrett. Det betyr ikke at jeg ikke har et hjerte. Det betyr bare at jeg vet hva jeg vil og at jeg vil det beste for mine hunder. 

Jeg lurer heller på hva slike idiotmennesker som stiller slike spørsmål. Du vet ingenting om vedkommende sin livssituasjon. Kanskje h*n skaffet seg hund, så fikk h*n en alvorlig sykdom? Kanskje vedkommende havnet i et samlivsbrudd som h*n ikke forutså? Dødsfall i familien? Det er uendelig mange grunner til å omplassere en hund. Hundens vel og ve kommer først. 

Anonymkode: e6fd8...93a

Alle kan komme i den situasjonen at man må omplassere. Men er jo selvfølgelig lov å reagere når man leser på finn.no nå: 

10 mnd gammel Rottweiler tispe omplassere pga flytting til USA. 

De har da hatt henne i max 8mnd, og det tar tid å søke visum og få opphold der. 

Mens når noen skriver at de har: Ei Staff tispe på 3 år som lå omplassere fordi eier er alvorlig syk. 

Så er det noe jeg absolutt kan forstå, og ha stor medfølelse for. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er på en måte enig med deg..men..det jeg ønsker mest av alt er at folk tenker over dette FØR de skaffer seg hund. Og man har da gjerne opp mot 12 mnd på seg mens man prøver og går gravid. Det skjer heldigvis ikke over natten  Noen får jo til dette med baby og hund, men jeg ville aldri risikert det selv. 

Anonymkode: 2ec04...5db

Hmm

Så pseudotvilling teorier bør bare kastes på bålet da? 
 

Anonymkode: d325b...33f

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men selv om det er noe som heter etterpåklokskap så betyr ikke at man må praktisere det.

Anonymkode: 6f064...722

Det er den mest praktiserte klokskapen.