Idioter som omplasserer.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke Norge bare ordne en sertifikat ordning for dyrehold? Det er jo egentlig rene galskapen at hvem som helst kan skaffe seg dyr. 

En ting er de som omplasserer på allverdens syltynne grunnlag fordi de ikke gadd å ha dyret lenger - men de gjør hvertfall noe aktivt med problemet!

Jeg har i min nærmeste krets intet mindre enn 2 eldre ektepar, begge i 80-årene, som nylig skaffet seg valper som nå er uregjerlige unghunder uten noen form for disiplin. 

Den ene er en nabo som skaffet seg en stor, energisk rase. Den ble nok litt slitsom å ha inne så den bor nå i hagen og lever et hundeliv under par mens den plager naboene med gneldringen sin.

Det andre er besteforeldre som tenkte det ville være hyggelig med en Jack russel. Den er nå så hissig, understimulert og uforutsigbar at de har den i bånd med munnkurv på INNE når man er på besøk der.

Begge disse tilfellene hadde resultert i lykkeligere hunder dersom de såkalte eierne tok til fornuften og omplasserte. Eller enda bedre, det hadde eksistert et dyresertifikat med en øvre aldersgrense f.eks for kjøp av valp.

Anonymkode: 852a4...b0a

[PITTY]

Er vel heller en god del av disse dyreeierne som strengt tatt burde vært omplassert..

Hører selvsagt noen unntaksvise og troverdige historier her om en velbegrunnet årsak. 

[velociraptor]

Fru Uperfekt skrev (På 30.3.2022 den 4.46):

Det kan finnes mange grunner som kanskje ikke står i annonsene du ser.

1) Samlivsbrudd

2) Sykdom/død

3) Allergi

er bare noen eksempler på ok grunner til å omplassere

Utrolig mange utvikler allergi eller får store omveltninger i livet akkurat når hunden er mellom 9-18 måneder og mest fulle av tenåringstrass. Veldig merkelig det der.

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (4 minutter siden):

Utrolig mange utvikler allergi eller får store omveltninger i livet akkurat når hunden er mellom 9-18 måneder og mest fulle av tenåringstrass. Veldig merkelig det der.

Ah, Finn.no-perioden. 

Anonymkode: 02308...b72

[AnonymBruker]

Jeg har en omplassert hund. Forrige eier ville ha en ny hund i huset, og fikk seg en valp som den "gamle" hunden ikke gikk overens med. Da var det jo bare å legge ut den "gamle" hunden på finn.

Heldigvis fant jeg henne, og overtok henne da hun var fire år gammel. Hun er ei fantastisk frøken med et nydelig lynne😍 Rasen hennes er som oftest litt mer hissig, men hun jeg har er ei godklump av ei tispe🥰

Utrolig at forrige eier kvittet seg med henne, men flaks for meg og mine barn. Denne hunden har endelig et liv med kjærlighet, kos, turer og masse oppmerksomhet. 

Anonymkode: 80903...9c6

[AnonymBruker]

Jeg syns da det er bra at folk har selvinnsikt til å se at " dette ble ikke som vi trodde" og omplasserer i stedet for å ende opp med et dyr som ikke får det stellet det skal. Å dømme folk for det, er helt bak mål!

Anonymkode: 4adfc...9b9

[AnonymBruker]

Jeg forstår behovet for omplassering. Men det jeg virkelig ikke forstår er annonser slik som denne https://www.finn.no/253669317 

Hvordan er det mulig å sette valper på en hund uten å ha planer for når de kommer ??

 

Anonymkode: 71879...4a1

[17.11]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår behovet for omplassering. Men det jeg virkelig ikke forstår er annonser slik som denne https://www.finn.no/253669317 

Hvordan er det mulig å sette valper på en hund uten å ha planer for når de kommer ??

 

Anonymkode: 71879...4a1

200 kroner per dag

 

[Fru Uperfekt]

velociraptor skrev (28 minutter siden):

Utrolig mange utvikler allergi eller får store omveltninger i livet akkurat når hunden er mellom 9-18 måneder og mest fulle av tenåringstrass. Veldig merkelig det der.

Nå er de fleste hunder jeg overtar i 5år + alderen 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 21.16):

Enig. Venninna mi skaffa seg en Alaska malamute. Bare fordi den var fin. De bodde i leilighet uten hage rundt hundrevis av andre leiligheter og hus. De gikk 2 turer på 15 minutter hver dag. Bikkja var spinnvill, angrep flere personer(uten bitt) og måtte til slutt omplasseres. 
Men altså, det er jo lov å bruke hodet og tenke seg om i alle fall en gang før man skaffer seg dyr. Er du en sofagris så skaffer du deg ikke en ulvehund! 

Anonymkode: 53555...52c

Enig i at de er nydelige, selv jeg som har hatt mange hunder og går 2-3T hver dag (og har stor hage) hadde ikke klart en slik fra valp

Anonymkode: d325b...33f

[AnonymBruker]

Jeg et litt glad for at folk omplasserer. Valp har vi ikke overskudd til, men vi har adoptert verdens vakreste fireåring fordi eieren ble syk. Helt fair å innse sine egne begrensninger. Mange som velger omplassering har hundens beste i tankene.

Anonymkode: e2b0d...979

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke så lett å forutsi hvordan en selv eller hunden reagerer på å få et barn inn i familien! Det er ikke bare tidsklemma som kan dukke opp her. Har selv tatt i mot omplasseringshund som ble omplassert på grunn av lydredsel som bare eskalerte. Ikke særlig fett å være lydredd hund i et småbarnshjem! Har senere i livet også selv vurdert å omplassere hund fordi jeg taklet småbarnsperioden så veldig dårlig psykisk, det hadde jeg ikke forutsett.

Noen ganger er det faktisk til alles beste om hunden får et nytt hjem. 

Anonymkode: 950e1...aee

[velociraptor]

Fru Uperfekt skrev (9 timer siden):

Nå er de fleste hunder jeg overtar i 5år + alderen 

Men hvis du ser på finn er hunder i tenårene svært overrepresenterte.

Det er klart det finnes gode og legitime grunner til å omplassere, men det er også mange som har en bruk og kast holdning til dyr - en bekjent har hatt 5 hunder og flere katter den tiden jeg har kjent vedkommende, og de omplasseres stadig fordi de skal flytte et sted det ikke er lov med dyr (man kan faktisk ikke flytte et sted det ikke er lov med dyr hvis man nå først har dyr!), fordi de har "dårlig kjemi" (total mangel på oppdragelse), den røyter for mye eller bjeffer eller whatever.  Og det er også en del som omplasserer gamle syke dyr fordi de ikke har ryggrad til å avlive dem. Jeg blir så provosert når jeg ser 10 år gamle hunder med inkontinens og separasjonsangst, som utagerer mot andre hunder, og som omplasseres. La det dyret slippe.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg syns da det er bra at folk har selvinnsikt til å se at " dette ble ikke som vi trodde" og omplasserer i stedet for å ende opp med et dyr som ikke får det stellet det skal. Å dømme folk for det, er helt bak mål!

Anonymkode: 4adfc...9b9

Eller enda bedre hvis de har den selvinnsikten før de skaffer seg dyret.

Anonymkode: 6612e...f63

[Fru Uperfekt]

velociraptor skrev (40 minutter siden):

Men hvis du ser på finn er hunder i tenårene svært overrepresenterte.

Det er klart det finnes gode og legitime grunner til å omplassere, men det er også mange som har en bruk og kast holdning til dyr - en bekjent har hatt 5 hunder og flere katter den tiden jeg har kjent vedkommende, og de omplasseres stadig fordi de skal flytte et sted det ikke er lov med dyr (man kan faktisk ikke flytte et sted det ikke er lov med dyr hvis man nå først har dyr!), fordi de har "dårlig kjemi" (total mangel på oppdragelse), den røyter for mye eller bjeffer eller whatever.  Og det er også en del som omplasserer gamle syke dyr fordi de ikke har ryggrad til å avlive dem. Jeg blir så provosert når jeg ser 10 år gamle hunder med inkontinens og separasjonsangst, som utagerer mot andre hunder, og som omplasseres. La det dyret slippe.

Har faktisk ikke lagt merke til det. Har primært hatt retrievere, så kanskje de ikke omplasseres så ofte. (Foretrekker jo hunder jeg vet tåler litt og har et lynne jeg liker) 

Enig i siste avsnittet ditt, det er jo noe en og bør tåle (selv med merarbeidet) om en påtar seg et slikt ansvar 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eller enda bedre hvis de har den selvinnsikten før de skaffer seg dyret.

Anonymkode: 6612e...f63

Ser den, men etterpåklokskap heter det av en grunn

[AnonymBruker]

I noen tilfeller er det jo helt OK å omplassere, det er bedre enn avlivning. Dessverre er det mange som ikke har tenkt gjennom hvor mye arbeid det er å faktisk ha et dyr, og gir opp. Det har jeg ingenting til overs for. 

Jeg har gått gjennom et samlivsbrudd selv med hund og barn, og det føles til tider helt uoverkommelig ut, men jeg omplasserer ikke hunden. Selvsagt har tanken streifet meg når jeg har sittet på kvelden og grått fordi jeg er så sliten, og føler så mye på samvittigheten fordi jeg ikke føler jeg kan gi hunden det den trenger av turer og sånt, men jeg gjør det ikke. Han er gammel og grå, og han skal bli hos meg til det siste. Hadde aldri greid noe annet. 

Anonymkode: 2d3bf...f15

[Gjest Villfisker]

Jeg tenker det er bedre at idioter omplasserer enn å beholde i hvert fall. Samtidig syns jeg absolutt folk skulle hatt et slags sertifikat, for å få lov til å ha dyr. Det skulle ikke gått an å «bare» kjøpe en hund, når man ikke tar vare på den.

[AnonymBruker]

Ja, her er det faktisk ofte enkelt å dømme andre! Det er nemlig temmelig ofte man kan forutsi hvilke folk som kommer til å beholde dyret de har skaffet seg og ikke! 

Det finnes selvfølgelig noen få aksepterte grunner til at folk omplasserer hunden eller katten sin, og da er det selvsagt best at den får et nytt og bedre hjem. Dessverre er slike situasjoner i et stort mindretall, og de fleste omplasseringer skjer fordi folk har skaffet seg et dyr som de ikke gidder å ta vare på mer når det krever litt av dem. Ja, jeg kjenner og kjenner til mange familier som aldri skulle skaffet seg dyr og jeg ser omplassering på grunn av nylig oppstått "allergi" eller "endret livssituasjon" og "avliving på grunn av sykdom" komme på lang vei! 

Og det verste er jo at de samme folka skaffer seg enda en hund en stund etter at den forrige forsvant! Jeg blir trist når jeg tenker på hvordan holdningen til å skaffe seg dyr er hos veldig mange. Det handler ikke om hva dyret kan tilby deg og familien, men hva dere kan tilby dyret gjennom et langt liv. Det er ikke bare å ombestemme seg når man føler for det, for dyret blir jo knyttet til familien sin! 

Jeg ønsker dyresertifikat, en ansvarliggjøring av dyreeiere som ikke følger opp dyrene sine, høyere straffer for kriminalitet mot dyr, høyere priser på valper og andre dyr OG mer styring av avl og salg av dyr velkommen! 

Anonymkode: 2d369...c79

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 4.41):

Man kan ikke forutse at man blir gravid, mange blir det uten å ha planlagt det. Man kan heller ikke forutse hvordan for man vil være i et svangerskap. Mange blir veldig dårlig og får begrenset funksjon. Noen får svangerskapsdepresjon og svangerskapspsykose. 

Mange vet ikke at de er allergiske fordi allergi kan utvikle seg med tiden og man har ikke nødvendigvis hatt det hele livet 

Jeg omplassert hunden min fordi jeg var fanget i et voldelig forhold og hunden hadde ikke godt av det så jeg ville hvertfall gi den et trygt liv når jeg ikke selv kom meg ut (ble drapstruet hver gang og tvunget til å bli). Du vet aldri hva slags årsaker folk har, man skriver ikke akuratt sannheten på finn når ting er for privat og komplisert. 

Jeg ønsker meg hund igjen nå som jeg er enslig, og jeg hadde klart en rolig hund, men pga kroppssmerter som følge av mange år med vold så kan jeg ikke ha en hund som krever 2 timers turer. Jeg vet dette fordi jeg har passet hunder mens jeg har vært syk mens andre tror kanskje de skal klare det og får erfare at det ikke går selvom de ønsket. Jeg hadde heller ikke kunnet tåle en hund som bjeffer mye fordi pga ptsd så blir kroppen min ekstremt redd for brå lyder og høye lyder, da tror kroppen min den blir overfalt igjen. Er ikke så lett å vite om hunden man skaffer seg er en som bjeffer mye hjemme eller ikke.. 

Jeg forsvarer ikke det å skaffe seg hund uten å være dedikert men du aner ingenting om andres liv og hvor dedikerte de er fordi ting kan faktisk skjære seg og ting kan oppstå som gjør at man må omplassere. Du kan ikke nekte noen å ville ha hund bare fordi de f eks har helseproblemer eller traumer 

Anonymkode: fec99...718

Samtidig må man innse at man må ta hensyn til begrensningene og være realistisk. Altså, hvis man har begrensninger av ulik art, så må man jo tenke gjennom hvordan det vil være å ha et dyr man må ta hensyn til i den situasjonen, enten det er økonomi eller utfordringer av den typen du beskriver. En dyr kan jo leve i opptil 20 år, og det man må man faktisk ta høyde for når man skaffer seg det. Man må kunne kreve at folk klarer å se litt lenger fram i tid enn denne uka. Og hvis det er 50/50 sjanse for at det ikke vil fungere, da bør man kanskje la være? Man kan ikke bare tenke at "men jeg har jo så lyst, da kan jeg, det går sikkert bra".

Og nei, det er ingen som nekter noen å ville ha hund, det er bare det at et voksent, oppegående menneske bør tenke gjennom hvor realistisk det er å faktisk gjennomføre det. Jeg vil for eksempel veldig gjerne ha hest, men har verken tid, plass eller økonomi til å eie en med alt det innebærer, altså leier jeg eller tar ridetimer innimellom.

Et ansvarlig menneske vil heller vurdere å inngå et kompromiss som vil funke både for en selv og dyret, for eksempel låne/passe hund eller heller skaffe seg katt?