Idioter som omplasserer.

[AnonymBruker]

Hva tenker du er bedre å gjøre når situasjonen er som den er-Gi dyra rottegift slik at eieren slipper veterinærutgifter også? 

Anonymkode: 39023...26e

[AnonymBruker]

mingus skrev (14 minutter siden):

Har to katter som har begynt å oppføre seg rart etter vi fikk barn, driter og pisser overalt til tider, hopper plutselig opp på spisebordet og forsyner seg, mjauer hele natta og skal ut og inn 10+ ganger og vekker oss og barna, plutselig aggressive, plutselige løpekick hvor de skyter rygg og får bustehale og løper ukontrollert over stua og i sofaen med klørne ute, har holdt på å løpe rett på babynestet flere ganger, så tør nesten ikke ha babyen der uten å hive de ut først.

De får nok kos og mat og oppmerksomhet, men de utagerer voldsomt. Gamle begge to. Har veldig lyst å få de omplassert, eller synes du dette er ok oppførsel av kjæledyr som pleide å være stabile før?

Ikke ok oppførsel for dere, men en helt normal reaksjon fra katter som har fått livet snudd opp ned. Dette er dog ikke en god omplasserings grunn da det selvfølgelig finnes en løsning på slikt. Bokstavlig talt alt du nevner kan løses med kunnskap og tålmodighet. 

Katter er vanedyr som blir fort stresset, det går helt fint å få barn når man er obs på hvordan man skal håndtere det og hjelpe kattene gjennom den situasjonen men det oppstår gjerne litt problemer når man bare får barn, ikke tenker over det og fortsetter som vanlig.
 

Hva har du gjort for å gjøre situasjonen bedre for kattene slik at de ikke har disse behovene? 
Hvor har du lest deg opp på katteatferd? 
Hvilke tiltak har du brukt? Vet du hva kroppsspråket til katten din betyr? Har du tatt kontakt med en atferdskonsulent? Hva har du tilpasset etter barn? Ingenting?
 

Nå skal ikke jeg gå mer inn på det her for du har jo en del problemer, som jeg antar kommer av kattens usikkerhet og utrygghet i hjemmet (markering) og for mye energi som de ikke får utløp for, altså litt for lite lek (zoomies).
 

En serie der slike atferder du beskriver går igjen, gjennom episodene får man forskjellige løsninger på situasjonene, generelt en bra serie for å lære å forstå katten bedre:

https://www.discoveryplus.com/no/show/my-cat-from-hell
 

En forsknings dokumentar som nevner det med å få barn når man har katt og hva man kan gjøre. Spol til 44.45 i episode 1. (anbefaler hele serien): 

https://www.discoveryplus.com/no/show/cats-uncovered?tab=episoder

Generelle artikler/klipp som handler om dette: 

 

https://pets.webmd.com/cats/guide/keeping-cat-countertops-tables

https://amp.hillspet.com/cat-care/training/introducing-cat-to-baby
 

Katte atferdsterapauter: 

https://www.catoffice.no
https://kattekonsulenten.no
https://atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/katt

 

Når man har lest seg opp skikkelig, prøvd ut forskjellige løsninger, tilpasset for katten og evt tatt kontakt med en konsulent som kan hjelpe hvis man ikke får det til selv og det går ut over sikkerheten til barna, ja da kan vi heller snakke om gyldig omplasserings grunn. Man omplasserer ikke kattene for atferd som er helt naturlig for de og som gjerne kommer fordi vi ikke kan nok om katteatferd, når dette er ting som kan fikses. Men det er selvfølgelig mye lettere å omplassere…

 

Anonymkode: 6612e...f63

[AnonymBruker]

9 hours ago, Fru Uperfekt said:

Det kan finnes mange grunner som kanskje ikke står i annonsene du ser.

1) Samlivsbrudd

2) Sykdom/død

3) Allergi

er bare noen eksempler på ok grunner til å omplassere

BS! 

Forkastelig oppførsel å dumpe!! Hold deg langt unna dyr. Du skulle bare visst hva folk som tar imot dumpede dyr tenker når en som deg kommer.

 

Anonymkode: 560b9...570

[mingus]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke ok oppførsel for dere, men en helt normal reaksjon fra katter som har fått livet snudd opp ned. Dette er dog ikke en god omplasserings grunn da det selvfølgelig finnes en løsning på slikt. Bokstavlig talt alt du nevner kan løses med kunnskap og tålmodighet. 

Katter er vanedyr som blir fort stresset, det går helt fint å få barn når man er obs på hvordan man skal håndtere det og hjelpe kattene gjennom den situasjonen men det oppstår gjerne litt problemer når man bare får barn, ikke tenker over det og fortsetter som vanlig.
 

Hva har du gjort for å gjøre situasjonen bedre for kattene slik at de ikke har disse behovene? 
Hvor har du lest deg opp på katteatferd? 
Hvilke tiltak har du brukt? Vet du hva kroppsspråket til katten din betyr? Har du tatt kontakt med en atferdskonsulent? Hva har du tilpasset etter barn? Ingenting?
 

Nå skal ikke jeg gå mer inn på det her for du har jo en del problemer, som jeg antar kommer av kattens usikkerhet og utrygghet i hjemmet (markering) og for mye energi som de ikke får utløp for, altså litt for lite lek (zoomies).
 

En serie der slike atferder du beskriver går igjen, gjennom episodene får man forskjellige løsninger på situasjonene, generelt en bra serie for å lære å forstå katten bedre:

https://www.discoveryplus.com/no/show/my-cat-from-hell
 

En forsknings dokumentar som nevner det med å få barn når man har katt og hva man kan gjøre. Spol til 44.45 i episode 1. (anbefaler hele serien): 

https://www.discoveryplus.com/no/show/cats-uncovered?tab=episoder

Generelle artikler/klipp som handler om dette: 

 

https://pets.webmd.com/cats/guide/keeping-cat-countertops-tables

https://amp.hillspet.com/cat-care/training/introducing-cat-to-baby
 

Katte atferdsterapauter: 

https://www.catoffice.no
https://kattekonsulenten.no
https://atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/katt

 

Når man har lest seg opp skikkelig, prøvd ut forskjellige løsninger, tilpasset for katten og evt tatt kontakt med en konsulent som kan hjelpe hvis man ikke får det til selv og det går ut over sikkerheten til barna, ja da kan vi heller snakke om gyldig omplasserings grunn. Man omplasserer ikke kattene for atferd som er helt naturlig for de og som gjerne kommer fordi vi ikke kan nok om katteatferd, når dette er ting som kan fikses. Men det er selvfølgelig mye lettere å omplassere…

 

Anonymkode: 6612e...f63

Jeg sa bare jeg har lyst å omplassere, men gjør det ikke, jeg har jo tatt inn de kattene så da får de fortsatt bo her og få mat og kos. Men jeg er dritt lei.. Skjønner hvorfor folk omplasserer, var bare poenget mitt.. men jeg er jo glad i de rakkerne så vil jo ha dem her i håp om at det bedrer seg. Så får de bare hives ut av stua når babyen skal sove på sofaen her. Markering får jeg ikke gjort så mye med. Han ene pissa jo ned hjørnet på bilen vår, så jeg etter trilletur.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke ok oppførsel for dere, men en helt normal reaksjon fra katter som har fått livet snudd opp ned. Dette er dog ikke en god omplasserings grunn da det selvfølgelig finnes en løsning på slikt. Bokstavlig talt alt du nevner kan løses med kunnskap og tålmodighet. 

Katter er vanedyr som blir fort stresset, det går helt fint å få barn når man er obs på hvordan man skal håndtere det og hjelpe kattene gjennom den situasjonen men det oppstår gjerne litt problemer når man bare får barn, ikke tenker over det og fortsetter som vanlig.
 

Hva har du gjort for å gjøre situasjonen bedre for kattene slik at de ikke har disse behovene? 
Hvor har du lest deg opp på katteatferd? 
Hvilke tiltak har du brukt? Vet du hva kroppsspråket til katten din betyr? Har du tatt kontakt med en atferdskonsulent? Hva har du tilpasset etter barn? Ingenting?
 

Nå skal ikke jeg gå mer inn på det her for du har jo en del problemer, som jeg antar kommer av kattens usikkerhet og utrygghet i hjemmet (markering) og for mye energi som de ikke får utløp for, altså litt for lite lek (zoomies).
 

En serie der slike atferder du beskriver går igjen, gjennom episodene får man forskjellige løsninger på situasjonene, generelt en bra serie for å lære å forstå katten bedre:

https://www.discoveryplus.com/no/show/my-cat-from-hell
 

En forsknings dokumentar som nevner det med å få barn når man har katt og hva man kan gjøre. Spol til 44.45 i episode 1. (anbefaler hele serien): 

https://www.discoveryplus.com/no/show/cats-uncovered?tab=episoder

Generelle artikler/klipp som handler om dette: 

 

https://pets.webmd.com/cats/guide/keeping-cat-countertops-tables

https://amp.hillspet.com/cat-care/training/introducing-cat-to-baby
 

Katte atferdsterapauter: 

https://www.catoffice.no
https://kattekonsulenten.no
https://atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/katt

 

Når man har lest seg opp skikkelig, prøvd ut forskjellige løsninger, tilpasset for katten og evt tatt kontakt med en konsulent som kan hjelpe hvis man ikke får det til selv og det går ut over sikkerheten til barna, ja da kan vi heller snakke om gyldig omplasserings grunn. Man omplasserer ikke kattene for atferd som er helt naturlig for de og som gjerne kommer fordi vi ikke kan nok om katteatferd, når dette er ting som kan fikses. Men det er selvfølgelig mye lettere å omplassere…

 

Anonymkode: 6612e...f63

Men folk flest gidder ikke dette for de er "bare" dyr. Dessverre. Kjenner ei som omplasserte katten sin etter 8 år fordi den ikke passet inn i baby-hverdagen. Takk for alt liksom. Kudos til de som virkelig tar grep og jobber seg gjennom disse problemene!

Anonymkode: 2ec04...5db

[AnonymBruker]

mingus skrev (1 time siden):

Jeg sa bare jeg har lyst å omplassere, men gjør det ikke, jeg har jo tatt inn de kattene så da får de fortsatt bo her og få mat og kos. Men jeg er dritt lei.. Skjønner hvorfor folk omplasserer, var bare poenget mitt.. men jeg er jo glad i de rakkerne så vil jo ha dem her i håp om at det bedrer seg. Så får de bare hives ut av stua når babyen skal sove på sofaen her. Markering får jeg ikke gjort så mye med. Han ene pissa jo ned hjørnet på bilen vår, så jeg etter trilletur.

Jeg skjønner ikke hvorfor man omplasserer av de grunnene. Det er lov å være lei men det er ikke lov å klage dag ut og inn uten å prøve å løse problemet for å så omplassere. Veldig bra at du beholder, men det er ikke bare for deg og de andre at det er positivt å få til en endring, for markering, energibehov og «angrep» er tegn på at kattene ikke har det helt optimalt så det vil være til fordel for alle å prøve å få til en endring. 

Jeg antar at begge kattene er kastrert (hvis ikke er det veien å gå for det er nr 1 bidrag til atferdsproblemer, spesielt markering). Men markering ute er ikke så lett å få gjort noe med fordi de må markere for å holde vekk de andre kattene i nabolaget, men markering inne er super fort gjort å få gjort noe med. Hvis du googler «cat spraying» så kommer det opp masse tips. 

 

Kjenner en som omplasserte fordi katten ikke ville gå ut og dermed tisset og bæsjet inne, men kattedo var helt uaktuelt å ha inne. Det er så masse rare folk. En som omplasserte fordi katten bet i voksen alder, men katten bet jo fordi de under hele oppveksten hadde lekt med hendene fordi da var det gøy og ufarlig. En som omplasserte etter et par uker pga katten var ikke som forventet, de gav ikke katten tid til å bli trygg en gang.. Der er så mye rare folk der ute, de får seg katt fordi de tror de er lette dyr som skal tilpasse seg oss 100%, men sånn er det jo selvfølgelig ikke. 

Anonymkode: 6612e...f63

[AnonymBruker]

Enig. Venninna mi skaffa seg en Alaska malamute. Bare fordi den var fin. De bodde i leilighet uten hage rundt hundrevis av andre leiligheter og hus. De gikk 2 turer på 15 minutter hver dag. Bikkja var spinnvill, angrep flere personer(uten bitt) og måtte til slutt omplasseres. 
Men altså, det er jo lov å bruke hodet og tenke seg om i alle fall en gang før man skaffer seg dyr. Er du en sofagris så skaffer du deg ikke en ulvehund! 

Anonymkode: 53555...52c

[MissPierce]

Alle kan komme i en situasjon hvor de må omplassere, og det er jo helt greit. Problemer er bare at for noen er det en litt vel enkel løsning. 

Å det er utrolig mange som plutselig blir allergiske før sommerferien. Men som da skaffer seg katt igjen når høsten kommer, og det blir jeg skikkelig forbannet over. 

Det skal ikke være en enkel løsning å sende dyret videre når man er lei, eller det ikke passer inn i livet lengere. Men en grundig vurdert sak, og man sørger for å finne ett skikkelig godt hjem som da blir det siste. 

[AnonymBruker]

Det er fornuftig å omplassere når ting ikke går lenger. Det som er trist er at det er så lett å skaffe seg dyr og mange gjør det uten å tenke gjennom hvor mye arbeid det faktisk er. 

Anonymkode: 7ac99...2c4

[AnonymBruker]

Er nok mange som har skaffet seg hund de siste par årene siden de allikevel har hatt hjemmekontor. Bare synd at livet går tilbake til normalt, med jobb og mulighet til å reise på ferie utenlands igjen. Blir nok mange omplasseringer... 

Anonymkode: 59593...b26

[AnonymBruker]

Det er jo to sider av disse sakene. Den ene er folk som anskaffer seg hund uten å ha tenkt skikkelig gjennom saken, men det er jammen mange uansvarlige oppdrettere også, som selger til hvem som helst. De tenker bare penger. Jeg mener at seriøse oppdrettere har et særskilt ansvar for å plukke rett eier til sine hunder. Du selger da ikke en husky til noen uten å forsikre deg om at de vet hva det innebærer å ha en husky. Dette gjelder da alle hunderaser, selvsagt. 

Anonymkode: 67cb5...f2f

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 14.12):

BS! 

Forkastelig oppførsel å dumpe!! Hold deg langt unna dyr. Du skulle bare visst hva folk som tar imot dumpede dyr tenker når en som deg kommer.

 

Anonymkode: 560b9...570

Er du alltid like dømmende?

Til dags dato har jeg ikke omplassert noen dyr, har solgt valper men det er ikke omplassering.

Har hatt over 20 hunder og kun 1 har jeg hatt fra valp, resten har vært omplasserte så snurr igjen munnen og lær deg å ikke dømme andre uten grunnlag

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 4.41):

Man kan ikke forutse at man blir gravid, mange blir det uten å ha planlagt det. Man kan heller ikke forutse hvordan for man vil være i et svangerskap. Mange blir veldig dårlig og får begrenset funksjon. Noen får svangerskapsdepresjon og svangerskapspsykose. 

Mange vet ikke at de er allergiske fordi allergi kan utvikle seg med tiden og man har ikke nødvendigvis hatt det hele livet 

Jeg omplassert hunden min fordi jeg var fanget i et voldelig forhold og hunden hadde ikke godt av det så jeg ville hvertfall gi den et trygt liv når jeg ikke selv kom meg ut (ble drapstruet hver gang og tvunget til å bli). Du vet aldri hva slags årsaker folk har, man skriver ikke akuratt sannheten på finn når ting er for privat og komplisert. 

Jeg ønsker meg hund igjen nå som jeg er enslig, og jeg hadde klart en rolig hund, men pga kroppssmerter som følge av mange år med vold så kan jeg ikke ha en hund som krever 2 timers turer. Jeg vet dette fordi jeg har passet hunder mens jeg har vært syk mens andre tror kanskje de skal klare det og får erfare at det ikke går selvom de ønsket. Jeg hadde heller ikke kunnet tåle en hund som bjeffer mye fordi pga ptsd så blir kroppen min ekstremt redd for brå lyder og høye lyder, da tror kroppen min den blir overfalt igjen. Er ikke så lett å vite om hunden man skaffer seg er en som bjeffer mye hjemme eller ikke.. 

Jeg forsvarer ikke det å skaffe seg hund uten å være dedikert men du aner ingenting om andres liv og hvor dedikerte de er fordi ting kan faktisk skjære seg og ting kan oppstå som gjør at man må omplassere. Du kan ikke nekte noen å ville ha hund bare fordi de f eks har helseproblemer eller traumer 

Anonymkode: fec99...718

Det høres ut som om du har nok med deg selv og ikke bør ha ansvaret for en hund igjen.

Kanskje du da må omplassere den igjen.

Anonymkode: df2a3...70e

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 8.48):

De aller fleste kan jo det. Er man i 20-årene med fast partner og planer om familie ligger det jo ganske greit i kortene - og hvorvidt man klarer å håndtere både dyr og barn er noe man burde tenke på før man skaffer seg dyret. 
 

Dette er heller ikke en god unnskyldning i mine øyne. Tar man på seg ansvaret for et levende vesen tar man høyde for at samlivsbrudd kan skje og legger en plan for hva man gjør med barnet ved evt. brudd, akkurat som man gjør hvis man har barn og gjør det slutt. 

Anonymkode: 95d87...522

Selvfølgelig planlegger en nok, men det er likevel ikke alltid det fungerer etter planen.

Har hatt noen skilsmissehunder oppigjennom og det er med tungt hjerte hunden blir omplassert, har alltid hatt ,,åpen’’ adopsjon i tilfelle de ombestemmer seg. (De får og komme på besøk når de ønsker det, noe de gjør siden savnet jo er sterkt)

[Gjest AprilRyan]

De prøver i det minste å finne et nytt hjem til dem og det kan også være gode grunner til at de må omplassere. Det må være bedre at dyret får et nytt hjem som kan gi dem det de trenger, men det er nok allikevel mange som ikke tenkte gjennom ting før de skaffet seg dyr.

Allikevel langt bedre enn alle de idiotene som setter dyret ut i skogen i bur eller slipper dem løs. Gjerne på steder der ingen finner dem. Eller folk som kaster dyr i søpla eller putter dem levende i bur og kaster dem på sjøen. Eller kaster dem ut av bil i fart på motorveien. Eventuelt forlater dyret når de skal flytte eller skal på ferie.

Akkurat sånne ting kommer jeg aldri til å forstå at folk får seg til å gjøre.

Endret 1. april 2022 av AprilRyan

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (11 minutter siden):

Er du alltid like dømmende?

Til dags dato har jeg ikke omplassert noen dyr, har solgt valper men det er ikke omplassering.

Har hatt over 20 hunder og kun 1 har jeg hatt fra valp, resten har vært omplasserte så snurr igjen munnen og lær deg å ikke dømme andre uten grunnlag

Ikke meg du siterer men jeg er helt enig med hen. Det er på sin plass å dømme mennesker som gir fra seg dyrene sine fordi det blir for slitsomt. 

Selvfølgelig hvis det er død, ekstrem sykdom som gjør at man ikke kan ta vare på dyret så er det det riktige. Allergi skaffer man medisin for, med mindre det er så sterk allergi at det ikke hjelper og man får pusteproblemer. 
Samlivsbrudd?? Hvorfor skulle det vært en gyldig grunn? Da er det jo to mennesker som kan ta vare på den, litt merkelig hvis ikke en av de kan ta vare på hunden og planlegger for det. 

Poenget er jo at folk flest har utrolig dårlige grunner til å omplassere, ja det finnes jo de med gode grunner men det er vell et fåtall av de.

 

Kattene mine er familien min, og jeg kan faktisk garantere at de aldri kommer til å bli omplassert, med mindre jeg dør, eller får en sykdom som er så alvorlig at jeg ikke kan ta vare på meg selv en gang. 

Anonymkode: 6612e...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 4.41):

Man kan ikke forutse at man blir gravid, mange blir det uten å ha planlagt det. Man kan heller ikke forutse hvordan for man vil være i et svangerskap. Mange blir veldig dårlig og får begrenset funksjon. Noen får svangerskapsdepresjon og svangerskapspsykose. 

Mange vet ikke at de er allergiske fordi allergi kan utvikle seg med tiden og man har ikke nødvendigvis hatt det hele livet 

Jeg omplassert hunden min fordi jeg var fanget i et voldelig forhold og hunden hadde ikke godt av det så jeg ville hvertfall gi den et trygt liv når jeg ikke selv kom meg ut (ble drapstruet hver gang og tvunget til å bli). Du vet aldri hva slags årsaker folk har, man skriver ikke akuratt sannheten på finn når ting er for privat og komplisert. 

Jeg ønsker meg hund igjen nå som jeg er enslig, og jeg hadde klart en rolig hund, men pga kroppssmerter som følge av mange år med vold så kan jeg ikke ha en hund som krever 2 timers turer. Jeg vet dette fordi jeg har passet hunder mens jeg har vært syk mens andre tror kanskje de skal klare det og får erfare at det ikke går selvom de ønsket. Jeg hadde heller ikke kunnet tåle en hund som bjeffer mye fordi pga ptsd så blir kroppen min ekstremt redd for brå lyder og høye lyder, da tror kroppen min den blir overfalt igjen. Er ikke så lett å vite om hunden man skaffer seg er en som bjeffer mye hjemme eller ikke.. 

Jeg forsvarer ikke det å skaffe seg hund uten å være dedikert men du aner ingenting om andres liv og hvor dedikerte de er fordi ting kan faktisk skjære seg og ting kan oppstå som gjør at man må omplassere. Du kan ikke nekte noen å ville ha hund bare fordi de f eks har helseproblemer eller traumer 

Anonymkode: fec99...718

Jeg får den følelsen at du har lagt på ektra for at ingen skal rokke på ved historien din. 

 

Anonymkode: 5a0bc...d15

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ikke meg du siterer men jeg er helt enig med hen. Det er på sin plass å dømme mennesker som gir fra seg dyrene sine fordi det blir for slitsomt. 

Selvfølgelig hvis det er død, ekstrem sykdom som gjør at man ikke kan ta vare på dyret så er det det riktige. Allergi skaffer man medisin for, med mindre det er så sterk allergi at det ikke hjelper og man får pusteproblemer. 
Samlivsbrudd?? Hvorfor skulle det vært en gyldig grunn? Da er det jo to mennesker som kan ta vare på den, litt merkelig hvis ikke en av de kan ta vare på hunden og planlegger for det. 

Poenget er jo at folk flest har utrolig dårlige grunner til å omplassere, ja det finnes jo de med gode grunner men det er vell et fåtall av de.

 

Kattene mine er familien min, og jeg kan faktisk garantere at de aldri kommer til å bli omplassert, med mindre jeg dør, eller får en sykdom som er så alvorlig at jeg ikke kan ta vare på meg selv en gang. 

Anonymkode: 6612e...f63

Så du mener seriøst at jeg ble dømt på feilaktig grunnlag av Anonymkode: 560b9...570var rett…. Kjekt å vite da setter du deg og i samme kategori.

Jeg har fremdeles ALDRI omplassert ett dyr, jeg har derimot adoptert dyr som har vært hos andre.

Men for all del håper du trivest på hesten og at alt i livet ditt går på skinner

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (52 minutter siden):

Så du mener seriøst at jeg ble dømt på feilaktig grunnlag av Anonymkode: 560b9...570var rett…. Kjekt å vite da setter du deg og i samme kategori.

Jeg har fremdeles ALDRI omplassert ett dyr, jeg har derimot adoptert dyr som har vært hos andre.

Men for all del håper du trivest på hesten og at alt i livet ditt går på skinner

Jeg skulle kanskje ha spesifisert det enda mer at jeg ikke dømmer deg, du har ikke skrevet noe om at du har omplassert så ingen grunn til å dømme deg, jeg skrev bare innlegget for å si at jeg er uenig i de grunnene du kom med, at folk flest ikke har gode nok grunner, tar for lett på det, ikke prøver godt nok og at jeg dømmer slike folk. Når jeg leser «omplassering» så tenker jeg med en gang «jævla idiot»… Jeg leser jo så klart og noen ganger er det gode grunner, som en gang jeg så det var en som omplasserte kattene pga utmattelse og dødelig sykdom, stusset litt på at alle kattene havnet hos forskjellige eiere da, stakkars katter som mister både eier, hjem og hverandre.

Anonymkode: 6612e...f63

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2022 den 16.12):

Jeg skulle kanskje ha spesifisert det enda mer at jeg ikke dømmer deg, du har ikke skrevet noe om at du har omplassert så ingen grunn til å dømme deg, jeg skrev bare innlegget for å si at jeg er uenig i de grunnene du kom med, at folk flest ikke har gode nok grunner, tar for lett på det, ikke prøver godt nok og at jeg dømmer slike folk. Når jeg leser «omplassering» så tenker jeg med en gang «jævla idiot»… Jeg leser jo så klart og noen ganger er det gode grunner, som en gang jeg så det var en som omplasserte kattene pga utmattelse og dødelig sykdom, stusset litt på at alle kattene havnet hos forskjellige eiere da, stakkars katter som mister både eier, hjem og hverandre.

Anonymkode: 6612e...f63

Men likevel skrev du dømmende imot meg.

Ingen av de jeg har arvet/adoptert dyr av har gjort det med lett hjerte. Jeg leser at det er synd på de, og at det er tøft for de, derfor jeg bare overtar i nærområdet slik at tidligere eier kan besøke ved behov (de er ofte og passere når de har anledning) Har og samme ordning med de jeg har solgt valper til (har litt arbeidserfaring fra kenneler og ikke F om noen av mine dyr skal slike steder) 

Vet til og med om oppdrettere som har måtte omplassere pga allergi, og nei heller ikke de gjør det med lett hjerte.

 

Omplassering er for 99% en tøff men nødvendig handling.