Hvordan håndtere snart 4-åring som kaster ting på oss?

[AnonymBruker]

Barnet vårt har alltid vært fæl på å kaste ting, og ting går i gulvet stadig vekk. Gjort dette helt siden han var liten.

I det siste har han begynt å kaste ting PÅ oss. Det kan være at han står i døråpningen og venter på at vi, for eksempel, skal komme inn på rommet hans ved legging, og så kaster han ting på oss i det vi kommer. Alt fra en bamse, til en ball, til en hardere leke som faktisk kan være skikkelig vond å få på seg.

Altså, hvordan angriper man dette?? Har prøvd å forklare at det gjør vondt, og at man gjør ikke slikt, men han fortsetter bare. Som at han synes det er gøy. Han gjør det forresten ikke fordi han er sint eller noe, han gjør det bare på artig, virker det som.

Han er ikke voldelig ellers, og er en snill og grei unge ellers. Men denne kastingen begynner å bli et problem, og jeg ønsker å få slutt på dette - vet bare ikke hvordan…

Noen tips?

Anonymkode: 9a528...5a5

[AnonymBruker]

Har forresten prøvd å ta fra han ting som han kaster på oss. I sted kastet han for eksempel en ball på meg, da fikk han en advarsel om at om han gjør det en gang til, tar jeg fra han ballen. Han kastet den på nytt på meg, og ballen ble gjemt bort.. Ikke at han brydde seg særlig, men. 

Ts

Anonymkode: 9a528...5a5

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å ignorere det helt? 

Anonymkode: b07f8...d2f

[AnonymBruker]

"Jeg vil at du skla legge fra deg leken. Hvis du velger å kaste leker må vi ta alle lekene bort en stund" Han kaster leke. Du repeterer rolig det du sier og tilføyer: "Neste gang du velger å kaste leken tar vi bort alle lekene for en stund." Han kaster leke. Du tar bort alle lekene for en stu d.

Jeg vil du skal legge fra deg Tingen. Hvis du velger å kaste koppen/ skoen, skjeen, whatever, så blir det ikke tv/spilling/iPad/ mobil resten av dagen.

Ned på barnets nivå. Tydelig, dyp og rolig stemme. Du må si hva du forventer og hva som er konsekvensene.

Anonymkode: 8acdc...546

[AnonymBruker]

Da tar du vekk lekene han kaster med en gang. Å han får de heller ikke tilbake. Siden han tydligvis gjør dette ofte vil det bli mindre leker.

Anonymkode: 4ceec...5b0

[AnonymBruker]

Du vet at formålet med sinne er å si fra når våre grenser blir tråkket over. Og det forteller andre når de har gjort noe galt

At du ikke viser sinne i en slik situasjon gjør at du verken setter grenser for deg selv, eller viser tydelig for gutten din at han gjør deg vondt. 

Nå mener jeg selvsagt ikke at du skal rope og skremme, men vise med både kroppsspråk og stemme at du ikke godtar dette. 

Foreldre som svelger følelsene sine gjør barna en bjørnetjeneste. Du blir utydelig

Anonymkode: b669f...7e0

[AnonymBruker]

Leggesituasjon feks: 

«Jeg forstår at du kaster leker og kjenner at du er litt sint. Det er pga du nå er trøtt og klarer ikke kontrollere følelsene dine helt, det er derfor du har mamma/pappa/oss, slik at vi kan hjelpe deg. Jeg forstår at det er ubehagelig inni deg og at det er vanskelig å forstå hva som skjer. Vi blir også uvell inni oss når vi er trøtt, men vi har lært å forstå det. Kom så går vi opp i sengen å prater litt om det, så vil du kjenne at kroppen roer seg» 

Annerkenn følelsene, snakk ikke over, sett deg ned, ta gjerne lett på skulderen. Vis at barnet blir sett og hørt og forklar på en fin og positiv, men bestemt måte.

Anonymkode: a8383...996

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Leggesituasjon feks: 

«Jeg forstår at du kaster leker og kjenner at du er litt sint. Det er pga du nå er trøtt og klarer ikke kontrollere følelsene dine helt, det er derfor du har mamma/pappa/oss, slik at vi kan hjelpe deg. Jeg forstår at det er ubehagelig inni deg og at det er vanskelig å forstå hva som skjer. Vi blir også uvell inni oss når vi er trøtt, men vi har lært å forstå det. Kom så går vi opp i sengen å prater litt om det, så vil du kjenne at kroppen roer seg» 

Annerkenn følelsene, snakk ikke over, sett deg ned, ta gjerne lett på skulderen. Vis at barnet blir sett og hørt og forklar på en fin og positiv, men bestemt måte.

Anonymkode: a8383...996

Det er jo ikke alltid de har noen følelser rundt dette, annet enn at det er artig? Jeg skjønner at man skal anerkjenne følelser når de faktisk er sinte, lei seg osv., men det er ikke alltid tilfelle. 

Anonymkode: 01c9b...126

[AnonymBruker]

Kjenner jeg er litt glad for å ikke ha fått barn enda. Skjønner ikke at dere klarer det. Hadde mitt barn kastet ting i gulvet eller på oss andre i familien etter å ha gitt barnet beskjed om at sånt gjør man ikke, hadde nok lunta mi vært veldig kort. Tror ikke jeg hadde vært så veldig pedagogisk 😂

Anonymkode: 64427...8eb

[Burugla63]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Leggesituasjon feks: 

«Jeg forstår at du kaster leker og kjenner at du er litt sint. Det er pga du nå er trøtt og klarer ikke kontrollere følelsene dine helt, det er derfor du har mamma/pappa/oss, slik at vi kan hjelpe deg. Jeg forstår at det er ubehagelig inni deg og at det er vanskelig å forstå hva som skjer. Vi blir også uvell inni oss når vi er trøtt, men vi har lært å forstå det. Kom så går vi opp i sengen å prater litt om det, så vil du kjenne at kroppen roer seg» 

Annerkenn følelsene, snakk ikke over, sett deg ned, ta gjerne lett på skulderen. Vis at barnet blir sett og hørt og forklar på en fin og positiv, men bestemt måte.

Anonymkode: a8383...996

 

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner jeg er litt glad for å ikke ha fått barn enda. Skjønner ikke at dere klarer det. Hadde mitt barn kastet ting i gulvet eller på oss andre i familien etter å ha gitt barnet beskjed om at sånt gjør man ikke, hadde nok lunta mi vært veldig kort. Tror ikke jeg hadde vært så veldig pedagogisk 😂

Anonymkode: 64427...8eb

Og det hadde vært helt fint! 

Det er et paradoks at mange foreldre er veldig opptatt av å lære barn om følelser og regulering av dette. Men de selv, de blir aldri sinte! Som om sinne er noe som alltid skal unngås. 

Å svelge irritasjon når noen gjør deg fysisk vondt med vilje er ikke sunt. Og det er skikkelig forvirrende for barn at foreldre ikke reagerer på en måte de ville forstått. 

Anonymkode: b669f...7e0

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare gitt en varsel og dersom ungen gjentok det hadde jeg fjerna ALLE lekene for noen dager. Herregud for noe vissvass noen skriver her, snakke om ditt og datt. Det eneste dere lærer ungene deres er å ikke forstå sosiale relasjoner og skape sære mennesker som vil slite i fremtiden. Mine unger er voksne nå og har solide utdannelser og jobber begge som ledere. De lærte TIDLIG at bullshit som å kaste ting på meg er uaktuell oppførsel. 

Anonymkode: 81dbd...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du vet at formålet med sinne er å si fra når våre grenser blir tråkket over. Og det forteller andre når de har gjort noe galt

At du ikke viser sinne i en slik situasjon gjør at du verken setter grenser for deg selv, eller viser tydelig for gutten din at han gjør deg vondt. 

Nå mener jeg selvsagt ikke at du skal rope og skremme, men vise med både kroppsspråk og stemme at du ikke godtar dette. 

Foreldre som svelger følelsene sine gjør barna en bjørnetjeneste. Du blir utydelig

Anonymkode: b669f...7e0

Jeg har vist sinne når han har kastet ting på meg.

En gang tok jeg litt tak i han, så han dypt inni øynene og sa bestemt at slik gjør man ikke, det gjør vondt. Men ingen forbedring.

Han kaster ting rundt seg/på oss som ingenting. Hjelper ikke å si noe. Når han kaster ting PÅ oss, føles det unaturlig å ikke si noe, fordi det er faktisk helt uakseptabel oppførsel.

Når han kaster ting rundt seg ellers, har jeg prøvd litt begge deler. Både ignorere og si fra. Vet ikke hva som er lurest, men kan bli rimelig irritert (inni meg) når han kaster ting rundt seg som ingenting. Får han en klemmeyoghurt ved frokostbordet, bare kaster han korken bak seg i luften når han har åpnet den, med ingen forbehold om hva han kan treffe. 

Skjønner helt ærlig ikke hvor all denne kastingen kommer fra… særlig ikke når han har blitt såpass stor. At en 2-åring kaster ting, er liksom ikke noe uvanlig. Men en 4-åring..

Ts

Anonymkode: 9a528...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leggesituasjon feks: 

«Jeg forstår at du kaster leker og kjenner at du er litt sint. Det er pga du nå er trøtt og klarer ikke kontrollere følelsene dine helt, det er derfor du har mamma/pappa/oss, slik at vi kan hjelpe deg. Jeg forstår at det er ubehagelig inni deg og at det er vanskelig å forstå hva som skjer. Vi blir også uvell inni oss når vi er trøtt, men vi har lært å forstå det. Kom så går vi opp i sengen å prater litt om det, så vil du kjenne at kroppen roer seg» 

Annerkenn følelsene, snakk ikke over, sett deg ned, ta gjerne lett på skulderen. Vis at barnet blir sett og hørt og forklar på en fin og positiv, men bestemt måte.

Anonymkode: a8383...996

Men han er jo ikke sint når han gjør dette? Han gjør dette gjennom hele dagen. Ikke kun når han er trøtt. Han gjør det liksom på lek, som at det er morsomt…

Ts

Anonymkode: 9a528...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Og det hadde vært helt fint! 

Det er et paradoks at mange foreldre er veldig opptatt av å lære barn om følelser og regulering av dette. Men de selv, de blir aldri sinte! Som om sinne er noe som alltid skal unngås. 

Å svelge irritasjon når noen gjør deg fysisk vondt med vilje er ikke sunt. Og det er skikkelig forvirrende for barn at foreldre ikke reagerer på en måte de ville forstått. 

Anonymkode: b669f...7e0

Men jeg svelger ikke irritasjon når han kaster ting på meg. Jeg sier tydelig i fra om han kaster ting på meg, og blir tydelig irritert. Særlig om jeg får vondt/han kaster ting som kunne gjort skikkelig vondt, men det hjelper ikke…

Har ikke noe gossestemme når jeg sier at å kaste ting ikke er greit akkurat…

Ts

Anonymkode: 9a528...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg hadde bare gitt en varsel og dersom ungen gjentok det hadde jeg fjerna ALLE lekene for noen dager. Herregud for noe vissvass noen skriver her, snakke om ditt og datt. Det eneste dere lærer ungene deres er å ikke forstå sosiale relasjoner og skape sære mennesker som vil slite i fremtiden. Mine unger er voksne nå og har solide utdannelser og jobber begge som ledere. De lærte TIDLIG at bullshit som å kaste ting på meg er uaktuell oppførsel. 

Anonymkode: 81dbd...7c2

Hva med når han kaster andre ting på oss da? Det er ikke bare leker han kaster. Hva da? Annen konsekvens, som å ta fra nettbrett e.l som noen andre foreslo?

Ts

Anonymkode: 9a528...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Får han en klemmeyoghurt ved frokostbordet, bare kaster han korken bak seg i luften når han har åpnet den, med ingen forbehold om hva han kan treffe. 

Ts

Anonymkode: 9a528...5a5

Samme når han er ferdig med yoghurten, forøvrig… den går rett i gulvet etterpå.

Ts

Anonymkode: 9a528...5a5

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner jeg er litt glad for å ikke ha fått barn enda. Skjønner ikke at dere klarer det. Hadde mitt barn kastet ting i gulvet eller på oss andre i familien etter å ha gitt barnet beskjed om at sånt gjør man ikke, hadde nok lunta mi vært veldig kort. Tror ikke jeg hadde vært så veldig pedagogisk 😂

Anonymkode: 64427...8eb

Jeg HAR barn (og er stemor i tillegg), og i sånne situasjoner har jeg vært pedagogisk EN gang, maks, og så ikke. Da forteller jeg tydelig hvor skapet skal stå, og skjuler IKKE at jeg blir forbanna. (det betyr selvsagt ikke at jeg denger ungen eller hyler, men det blir lav, tydelig stemme og strengt blikk og NULL positivitet og hygge for å si det sånn).

Nå er yngste 16, og det har funka bra det. Unger har ikke vondt av å skjønne når de tråkker over streken!

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Og det hadde vært helt fint! 

Det er et paradoks at mange foreldre er veldig opptatt av å lære barn om følelser og regulering av dette. Men de selv, de blir aldri sinte! Som om sinne er noe som alltid skal unngås. 

Å svelge irritasjon når noen gjør deg fysisk vondt med vilje er ikke sunt. Og det er skikkelig forvirrende for barn at foreldre ikke reagerer på en måte de ville forstått. 

Anonymkode: b669f...7e0

Du har helt rett!

Mange pedagogiske systemer legger opp til at voksne er som roboter, hvor de aldri lar seg vippe av pinnen. Jeg kan ikke skjønne at det skal være bra for barn!? 

Anonymkode: f9c8b...15a

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samme når han er ferdig med yoghurten, forøvrig… den går rett i gulvet etterpå.

Ts

Anonymkode: 9a528...5a5

Da hadde jeg fjernet yoghurten. I det korken går i luften når han åpner den. Og han hadde ikke fått den igjen senere. "Du kan ikke få yoghurt når du kaster korken, så da tar vi en yoghurtpause".

Og om en uke eller noe, når man prøver igjen, så er det EN tydelig beskjed om hva man forventer. Følges ikke det, så blir det to uker til neste yoghurt.