Må komme meg bort! Hjelp

[AnonymBruker]

Hvordan ville dere stilt dere til dette scenarioet: Vært sammen i 15 år, ett barn, null kommunikasjon, psykisk vold fra mannen, lite aktiv ift. barnet men når diskusjonen om at jeg vil ut så blir han eiesyk ovenfor barnet, truende etc. Liker ikke å være sosial, hater at jeg er sosial og aktiv og at jeg vil ha med barnet på div. aktiviteter. Han blir ytterst sjelden med til min familie, men forventer at jeg skal bli med til hans og bruke mange feriedager for å reise dit og være der. Har ikke hatt sex på sikkert 2 år, har ikke klemt på sikkert like lenge, ikke kysset, barnet har sagt til kompiser at vi ikke er kjærester, da h*n har jo så klart aldri sett oss være kjærlige mot hverandre. Mannen har kjøpt seg bil som han selv vil ha, og prøver å presse meg til å være med på den selv om jeg har sagt flere ganger at jeg ikke vil. Jeg tør ikke å ta opp samtalen om situasjonen vår fordi jeg er redd. Vært i parterapi, jeg får skylden for det. Hjalp null. Jeg er desperat. JEg må ut, men tør ikke ta det opp med han. Hvordan starte en slik samtale, og hvordan greie å lukke ørene for alt det fæle han kommer til å si?

Anonymkode: c3483...2d5

[AnonymBruker]

Hva med å få hjelp av krisesenter? De kan hjelpe deg ut av forholdet uten at du trenger å bo på senteret  

Anonymkode: e06db...db8

[AnonymBruker]

Har du familie eller venner som kan støtte deg? Det er gull verdt i slike situasjoner. Ta den vanskelige samtalen. Så har du alliert deg med faren din og broren din, som står utenfor klare til å ta deg med når det er overstått. Sørg for at barnet ikke er tilstede. Kanskje moren din kan hente barnet i forkant. 
Du flytter ut på dagen og bor hos familie en periode, til det verste er over. 
 

Anonymkode: 41366...aed

[Eryn]

Du må planlegge alt i detaljer før du snakker med han. Kontakte banken, avklare hvor du ønsker å bo i påvente av salg/ oppgjør. Pakke en bag med klær, viktige papirer etc. i forkant. 

Og så samtalen: «Jeg har kommet fram til at vi har vokst fra hverandre, og jeg tror at vi har det bedre hver for oss. Jeg har bestemt meg for at jeg vil avslutte forholdet». 

*Styrkeklem*

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hvordan ville dere stilt dere til dette scenarioet: Vært sammen i 15 år, ett barn, null kommunikasjon, psykisk vold fra mannen, lite aktiv ift. barnet men når diskusjonen om at jeg vil ut så blir han eiesyk ovenfor barnet, truende etc. Liker ikke å være sosial, hater at jeg er sosial og aktiv og at jeg vil ha med barnet på div. aktiviteter. Han blir ytterst sjelden med til min familie, men forventer at jeg skal bli med til hans og bruke mange feriedager for å reise dit og være der. Har ikke hatt sex på sikkert 2 år, har ikke klemt på sikkert like lenge, ikke kysset, barnet har sagt til kompiser at vi ikke er kjærester, da h*n har jo så klart aldri sett oss være kjærlige mot hverandre. Mannen har kjøpt seg bil som han selv vil ha, og prøver å presse meg til å være med på den selv om jeg har sagt flere ganger at jeg ikke vil. Jeg tør ikke å ta opp samtalen om situasjonen vår fordi jeg er redd. Vært i parterapi, jeg får skylden for det. Hjalp null. Jeg er desperat. JEg må ut, men tør ikke ta det opp med han. Hvordan starte en slik samtale, og hvordan greie å lukke ørene for alt det fæle han kommer til å si?

Anonymkode: c3483...2d5

Potensielt farlig situasjon. Jeg ville forlatt han uten at han skjønte det, altså som en rømning. En dag han kommer hjem ville jeg vært borte. Høres giftig ut

Anonymkode: c93e6...c93

[AnonymBruker]

BUFDIR - Krisesentre

Husk og ta ungen med til krisesenteret

Anonymkode: 45d8a...b64

[AnonymBruker]

Her kan du kontakte ditt nærmeste krisesenter og få veiledning 🙂 Hvis du er oppriktig redd for reaksjonen hans hvis du drar så er det ikke anbefalt at du er alene med han når du flytter ut fra huset. Allier deg i såfall med familie eller venner du stoler på og som kan være med deg. 
Vil også bare nevne at i forhold til det du skriver om at han får et eierforhold overfor sønnen når du har nevnt at du ønsker deg ut av forholdet så er ikke det noe han kan bestemme eller kreve. Dere har begge foreldrerett, og dere må til meklingssamtaler hos familievernkontoret angående sønnen deres og fordeling av samvær. Sønnen deres er også så gammel at hans stemme vil telle høyt uavhengig av hva faren prøver å kreve. 

Anonymkode: 59734...72d

[AnonymBruker]

I et sånt tilfelle er det helt innafor å pakke tingene mens han er borte og legge igjen en lapp. Han er psykisk voldelig og volden øker i brudd så ha han på trygg avstand og ikke vær tilgjengelig for han på tlf heller for han kommer bare til å trakassere og true. Rådfør deg meg vo linjen tlf 116006

Anonymkode: 00d7b...4b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan ville dere stilt dere til dette scenarioet: Vært sammen i 15 år, ett barn, null kommunikasjon, psykisk vold fra mannen, lite aktiv ift. barnet men når diskusjonen om at jeg vil ut så blir han eiesyk ovenfor barnet, truende etc. Liker ikke å være sosial, hater at jeg er sosial og aktiv og at jeg vil ha med barnet på div. aktiviteter. Han blir ytterst sjelden med til min familie, men forventer at jeg skal bli med til hans og bruke mange feriedager for å reise dit og være der. Har ikke hatt sex på sikkert 2 år, har ikke klemt på sikkert like lenge, ikke kysset, barnet har sagt til kompiser at vi ikke er kjærester, da h*n har jo så klart aldri sett oss være kjærlige mot hverandre. Mannen har kjøpt seg bil som han selv vil ha, og prøver å presse meg til å være med på den selv om jeg har sagt flere ganger at jeg ikke vil. Jeg tør ikke å ta opp samtalen om situasjonen vår fordi jeg er redd. Vært i parterapi, jeg får skylden for det. Hjalp null. Jeg er desperat. JEg må ut, men tør ikke ta det opp med han. Hvordan starte en slik samtale, og hvordan greie å lukke ørene for alt det fæle han kommer til å si?

Anonymkode: c3483...2d5

obs kan godt være han overvåker både hjemme pc og tlf så kan være greit å ta ting via andre kanaler.. 

Anonymkode: 45d8a...b64

[Aureka]

Her må du planlegge hvis du vil bort. Og da mener jeg jobb, bolig og skole for barnet. Alt.

Dette har du klart, så kan du dra. Blir situasjonen farlig eller uutholdelig før du har ordnet dette, så er krisesenteret stedet. 

Vurdert å flytte nærmere egen familie?

[AnonymBruker]

TS her. Av en eller annen grunn føler jeg at jeg ikke har rett til å sette barnet til foreldrene mine mens jeg gir beskjed til han. Føler han har jerngrep rundt meg. Helt forferdelig å ha det slikt. Dette har foregått i godt over 5 år og jeg skyver alt foran meg, fordi jeg synes det er så skummelt, og jeg er så redd for hva han kommer til å si/gjøre. 

Anonymkode: c3483...2d5

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS her. Av en eller annen grunn føler jeg at jeg ikke har rett til å sette barnet til foreldrene mine mens jeg gir beskjed til han. Føler han har jerngrep rundt meg. Helt forferdelig å ha det slikt. Dette har foregått i godt over 5 år og jeg skyver alt foran meg, fordi jeg synes det er så skummelt, og jeg er så redd for hva han kommer til å si/gjøre. 

Anonymkode: c3483...2d5

Har du egentlig riktig fokus? Den samtalen med han kan du ta siden, ta barnet til foreldrene dine og oppsøk krisesenteret..

Du og barnet er viktigst her...hva han føler og hvordan han reagerer er underordnet...

Og at du er redd viser jo bare graden av psykisk terror denne mannen har utsatt deg for....Pakk litt klær nå og kom deg unna! Hilsen mann.

[Nysgjerrig_bris]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvordan ville dere stilt dere til dette scenarioet: Vært sammen i 15 år, ett barn, null kommunikasjon, psykisk vold fra mannen, lite aktiv ift. barnet men når diskusjonen om at jeg vil ut så blir han eiesyk ovenfor barnet, truende etc. Liker ikke å være sosial, hater at jeg er sosial og aktiv og at jeg vil ha med barnet på div. aktiviteter. Han blir ytterst sjelden med til min familie, men forventer at jeg skal bli med til hans og bruke mange feriedager for å reise dit og være der. Har ikke hatt sex på sikkert 2 år, har ikke klemt på sikkert like lenge, ikke kysset, barnet har sagt til kompiser at vi ikke er kjærester, da h*n har jo så klart aldri sett oss være kjærlige mot hverandre. Mannen har kjøpt seg bil som han selv vil ha, og prøver å presse meg til å være med på den selv om jeg har sagt flere ganger at jeg ikke vil. Jeg tør ikke å ta opp samtalen om situasjonen vår fordi jeg er redd. Vært i parterapi, jeg får skylden for det. Hjalp null. Jeg er desperat. JEg må ut, men tør ikke ta det opp med han. Hvordan starte en slik samtale, og hvordan greie å lukke ørene for alt det fæle han kommer til å si?

Anonymkode: c3483...2d5

Tenk på hvor bra d blir når det er overstått, som en motpol til den kortsiktige smerten.Å leve resten av livet uten de problemene der er verd en ormetunge i 10-15 minutter og hva enn residualer i dagene etter. Høres ut som du tar riktig valg. Du trenger ikke overtenke starten på samtalen, du bare sier det akkurat som du sier her neste gang du har muligheten.  Lykke til<3