Barnehagen - er det noe å gruble på?

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat flyttet, derfor er det mer gunstig å flytte barnehage nærmere der jeg bor. Jeg nevnte flytting til ansatte i barnehagen og nevnte også at jeg synes det er trist da jeg og barnet mitt har blitt godt kjent med ansatte og barnehagen generelt, nevnte også at det kom til å bli et savn og det «kjente er det trygge».  Ansatte sier at hun skjønner at det er vanskelig, men at vi bare kan søke om å flytte barnet i en annen barnehage. Ansatte sier ingenting om at de kommer til å savne barnet, og eller at de er glade i henne.. Den har jeg stusset på. 

Anonymkode: 322fb...4ea

[AnonymBruker]

De vil vel ikke si slike ting for at du skal føle deg "tvunget" til å la henne fortsette der, fordi de skjønner det blir ekstraarbeid for deg.. 

Ikke alltid tenk det verste om folk. 

Anonymkode: f5020...4da

[AnonymBruker]

Alt man skal henge seg opp i...
Livet må bli fryktelig slitsomt om en skal stusse på en manglende uttalelse fra en barnehageansatt. Kanskje det ikke føltes naturlig for vedkommende å si at de kom til å savne barnet ditt.

Jeg har jobbet i barnehage i over 30 år, og har hatt med utallige barn å gjøre. Ja, jeg bryr meg om alle barna jeg har til en hver tid, men en får etter hvert et profesjonelt forhold til barn som kommer og går i løpet av årene også. 

Anonymkode: ce109...edc

[AnonymBruker]

Kanskje hun *gisp* ikke liker ungen din??

Anonymkode: 879c8...d58

[AnonymBruker]

Hjelpe meg. Dette er å lage drama ut av ingenting. Den ansatte gav deg noen praktiske opplysninger som var relevante. 
Ansatte i barnehagen elsker ikke ungen din. 

Anonymkode: 4ddd4...fd2

[AnonymBruker]

Kan jo hende hun ikke er så god til å snakke om sånt? Det er ei i barnehagen det hvor dattera mi er, som virkelig ikke har sosiale antenner, hun nekter plent å kommunisere med meg, overser meg helt og kun henvender seg til barnet mitt. 

Jeg sa til barnet mitt at "hun Eva virker så hyggelig, er hun det eller?" barnet mitt sier hun er veldig snill.. Så det holder for meg. 

Poenget mitt er at selvom de ikke viser følelser eller sier ting de burde osv, så betyr ikke det at de ikke bryr seg, er glade i barna osv.. 

 

Anonymkode: 7322c...5b7

[AnonymBruker]

Trolig fordi de ikke vil gjøre det vanskeligere for dere/ hindre dere i å flytte. Tenker nok de sier at de vi savne henne når det er sikkert at flyttingen blir noe av.

Anonymkode: 0288f...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Trolig fordi de ikke vil gjøre det vanskeligere for dere/ hindre dere i å flytte. Tenker nok de sier at de vi savne henne når det er sikkert at flyttingen blir noe av.

Anonymkode: 0288f...658

Skulle skrive akkurat dette 😅  

Anonymkode: b115a...047

[AnonymBruker]

Jeg jobber selv i barnehage. Glad i alle barna, men savner dem gjør jeg ikke. Det er en jobb TS på lik linje med en annen jobb. 

 

Anonymkode: 8d871...d15

[AnonymBruker]

Jeg jobber også i barnehage, og vi pleier å si at det er trist at de skal slutte, men jeg må innrømme at jeg sier det mer av høflighet. Som foreldre føler vi at barnet vårt er unikt og vi elsker på en helt spesiell måte, men du kan ikke forvente at andre skal gjøre det. Det er en jobb, og jeg går ikke og savner barna som slutter eller begynner på skolen. Noen enkelte treffer litt mer i hjertet, men det er snakk om et par stykker per kull. 

Anonymkode: 4a35b...637

[AnonymBruker]

De er vel ikke mer glad i ditt barn enn alle de andre barna, og det vil komme en annen skjønn unge å bli glad i. De er helt sikkert ikke mindre glad i henne heller, og vil nok savne henne/syns det er vemodig at hun slutter, slik det er med alle barna som kommer og går.

Anonymkode: 058d3...219

[AnonymBruker]

Det er en jobb som alt annet. Jeg bryr meg om barna når jeg er på jobb. Men jeg er ikke glad i barna og savner ikke barna. Alle foreldre tror deres barn er så unikt, men det er ikke tilfelle.

Anonymkode: f8a4b...196

[Enkefrue]

Hjelpe meg. Jeg er veldig glad i jobben min som barnehagelærer. MEN. Jeg er ikle glad i barna.m jeg jobbet med og jeg savner dem heller ikke når de slutter. Foreldre må slutte å tro at deres barn er eksepsjonelle. Jeg er glad i jobben min og det jeg får oppleve med barna, men det stopper altså der.

[AnonymBruker]

Har en pedleder nå som ofte sier at det er så trist at de snart skal slutte i barnehagen og begynne på skolen, og at hun kommer til å savne dem og at de er den beste gruppa osv. Det er ikke måte på hvor fantastiske disse barna er. Jeg vet at hun synes mitt barn er noe plagsom (stille og forsiktig, tar tid før h*n tør ting, blir ekstra jobb for ansatte å dille og mase) Jeg jatter med, men skjønner jo at det bare er noe hun sier. Hun har jobbet i barnehage i årevis, hvorfor skulle disse barna være noe mer spesielle enn de hun har hatt før, og de som kommer etter? Synes ikke det er bra å overdrive heller, det blir så falskt. 

Anonymkode: 0288f...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har akkurat flyttet, derfor er det mer gunstig å flytte barnehage nærmere der jeg bor. Jeg nevnte flytting til ansatte i barnehagen og nevnte også at jeg synes det er trist da jeg og barnet mitt har blitt godt kjent med ansatte og barnehagen generelt, nevnte også at det kom til å bli et savn og det «kjente er det trygge».  Ansatte sier at hun skjønner at det er vanskelig, men at vi bare kan søke om å flytte barnet i en annen barnehage. Ansatte sier ingenting om at de kommer til å savne barnet, og eller at de er glade i henne.. Den har jeg stusset på. 

Anonymkode: 322fb...4ea

Det er jo for at du ikke skal føle at du må fortsette å ha de i barnehagen hos dem.

Det sagt, jeg svarer alltid "det skjønner jeg at blir lettere for deg, men vi kommer til å savne xx masse, hun er jo så ...".

Kanskje den ansatte bare var sliten og glemte å legge til de høflighetsfrasene, vi ansatte er ikke roboter.

Anonymkode: b2790...8d9

[AnonymBruker]

Jeg er barnehagelærer og er helt på gråten når barna mine slutter i barnehagen. Jeg syns det er oppriktig trist at vi mest sannsynlig ikke sees igjen. Og jeg blir glad i barna.  Men, dagene er travle og det kommer hele tiden nye barn som kryper inn i hjertet ditt. Jeg kan tenke på barn jeg hadde i barnehagen for 20 år siden, og lure på hvordan det går med dem nå. Noen (spesielt om det har vært utfordringer) får ofte en ekstra stor plass i hjertet.

Anonymkode: 5e361...b22

[Uglems]

Enkefrue skrev (3 timer siden):

Hjelpe meg. Jeg er veldig glad i jobben min som barnehagelærer. MEN. Jeg er ikle glad i barna.m jeg jobbet med og jeg savner dem heller ikke når de slutter. Foreldre må slutte å tro at deres barn er eksepsjonelle. Jeg er glad i jobben min og det jeg får oppleve med barna, men det stopper altså der.

Er du ikke glad i barna du ser nesten hver dag store deler av dagen? Bryr du deg om dem da? 

[Enkefrue]

Uglems skrev (4 timer siden):

Er du ikke glad i barna du ser nesten hver dag store deler av dagen? Bryr du deg om dem da? 

Nei? Jeg er faktisk ikke «glad» i barna på den måten. Jeg er glad i å være sammen med dem og se utvikling og læring de mestrer. Jeg bryr meg om dem og vil at de skal ha det bra. Men jeg er ikke glad i dem på den måten nei. Jeg er jo glad i mitt eget barn. Dette er jobben min. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har akkurat flyttet, derfor er det mer gunstig å flytte barnehage nærmere der jeg bor. Jeg nevnte flytting til ansatte i barnehagen og nevnte også at jeg synes det er trist da jeg og barnet mitt har blitt godt kjent med ansatte og barnehagen generelt, nevnte også at det kom til å bli et savn og det «kjente er det trygge».  Ansatte sier at hun skjønner at det er vanskelig, men at vi bare kan søke om å flytte barnet i en annen barnehage. Ansatte sier ingenting om at de kommer til å savne barnet, og eller at de er glade i henne.. Den har jeg stusset på. 

Anonymkode: 322fb...4ea

Der er det ett klinkende klart eksempel på at barnet ditt er unik, godjente/gutt for bare foreldrene. De ansatte i bhg bryr seg ikke om Anne slutter og Emil kommer inn som ny. De gjør bare jobben sin.

Anonymkode: 71dfd...b6d

[Uglems]

Enkefrue skrev (19 minutter siden):

Nei? Jeg er faktisk ikke «glad» i barna på den måten. Jeg er glad i å være sammen med dem og se utvikling og læring de mestrer. Jeg bryr meg om dem og vil at de skal ha det bra. Men jeg er ikke glad i dem på den måten nei. Jeg er jo glad i mitt eget barn. Dette er jobben min. 

Interessant. Trodde de fleste fikk litt kjærlighet for mennesker de jobber med såpass lenge, men da er det jo forskjell på folk 😊