Eneste single, resten av gjengen etablerer seg

[AnonymBruker]

Hei.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men har behov for å få ut litt tanker.

Vi er en venninnegjeng på 5 stk som har hold sammen i mange år. Vi er 29-30 år alle sammen. 

Jeg er så lei meg. Alle venninnene mine er etablerte, enten i samboerskap, har barn, er forlovet eller gift.

Jeg er ikke i nærheten av å ha funnet meg noen.

Føler en form for sjalusi og er lei meg over dette. Er det dårlig av meg? Er selvfølgelig glad på vennene mine sine vegne, men det er så sårt og det blir sårere for hver dag som går.

Anonymkode: 9e4fd...786

[Nysgjerrig_bris]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men har behov for å få ut litt tanker.

Vi er en venninnegjeng på 5 stk som har hold sammen i mange år. Vi er 29-30 år alle sammen. 

Jeg er så lei meg. Alle venninnene mine er etablerte, enten i samboerskap, har barn, er forlovet eller gift.

Jeg er ikke i nærheten av å ha funnet meg noen.

Føler en form for sjalusi og er lei meg over dette. Er det dårlig av meg? Er selvfølgelig glad på vennene mine sine vegne, men det er så sårt og det blir sårere for hver dag som går.

Anonymkode: 9e4fd...786

en ting som hjelper på sjalusibiten er å være realistisk med seg selv. Er du virkelig keen på det du ser ved første øyekast om du begynner å grave litt? Kanskje d er helt jvlig bak den fasaden. Satt på spissen men det kan hjelpe.  Uansett... Ikke stress, du er jo veldig ung og har et helt liv foran deg. Du kan gå litt inn i deg selv på hva som gjør at du er singel og hvilke steg som skal til for at du får det du vil ha. Definer hva du vil ha, lag en plan for å få det, og take action

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben!

Kan trøste deg med at etablert ikke nødvendigvis er lik lykkelig og harmonisk. I mitt nettverk finnes både etablerte lykkelige par i sunne forhold, og par som ikke er fullt så sunne. Jobb med å ha et så godt liv du kan mens du venter/leter etter den som er rett for deg, og vær åpen dersom det plutselig dukker opp en spesiell og interessant person.

Anonymkode: 4d8af...01f

[AnonymBruker]

Få flere bekjente og venner, og utvid vennegjengen. Innlem nye folk i vennegjengen. 

Anonymkode: be9bc...538

[AnonymBruker]

Bare vent. De blir med tiden single igjen med masse kaos rundt de (ikke hver og en, men samlet sett) med barnefordeling, økonomi osv osv. Da kan du være glad du er singel

Anonymkode: fb783...fe1

[AnonymBruker]

Du må lære deg å leve et liv du elsker uavhengig av hva andre gjør og har. Når det blir slutt mellom de så kanskje har de ikke et annet liv fordi de la alt i kjæresten og da er det du som har livet de drømmer om

Anonymkode: e0d69...f2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Bare vent. De blir med tiden single igjen med masse kaos rundt de (ikke hver og en, men samlet sett) med barnefordeling, økonomi osv osv. Da kan du være glad du er singel

Anonymkode: fb783...fe1

Jeg er singel med barn. Ingen familie i området. Alikevel mener min enslige veninne at jeg har det bedre enn henne. Hun vet ikke hvor sliten jeg er, og mye min psyke hangler. 

Tror at folk sitt syn på livet har mye å si. At man kan se hvordan man er heldig, ikke bare se det negative.

 

Anonymkode: 93436...52e

[AnonymBruker]

Statistisk sett er single, barnløse kvinner både lykkeligere enn kvinner i forhold/med eller uten barn, og lever lengre også. Lykken til single øker jo eldre man blir også.

Til kontrast, så er single menn mer ulykkelige enn menn i forhold. 

Det har nok med at menn får langt større utbytte av å leve sammen med en kvinne, mens kvinner får veldig lite ut av å leve sammen med en mann.

Anonymkode: 70c78...ca0

[AnonymBruker]

Ok, så venninene dine er på vei til å få kjipere, kjedeligere og mindre innholdsrike liv. Og av den grunn så depper du? Er det på vegne av dem du er lei deg? 
 

Det er jo du som fortsatt kan leve. Istedetfor å sutre så gjør spennende interessante ting, reis, møt menn (i flertall), og fokuser på å være mest mulig deg selv. Av det blir man en interessant person andre vil oppsøke, og det resulterer til slutt i det du tror du ønsker deg. Det er ingen som synes noen som har sittet hjemme å surret og ikke har gjort kule ting med livet er spesielt spennende. 

Anonymkode: c86cb...81b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Statistisk sett er single, barnløse kvinner både lykkeligere enn kvinner i forhold/med eller uten barn, og lever lengre også. Lykken til single øker jo eldre man blir også.

Til kontrast, så er single menn mer ulykkelige enn menn i forhold. 

Det har nok med at menn får langt større utbytte av å leve sammen med en kvinne, mens kvinner får veldig lite ut av å leve sammen med en mann.

Anonymkode: 70c78...ca0

interessant. når jeg bodde med eksen ordnet jeg alt med barnet. og var den som tok seg av barnet når det var baby. Han bare jobbet og var sosial. 

Nå er han på tur og reiser og jeg har barnet flere av hans dager. han skaffer seg barnevakt ofte med foreldrene sine også. 

Anonymkode: 93436...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men har behov for å få ut litt tanker.

Vi er en venninnegjeng på 5 stk som har hold sammen i mange år. Vi er 29-30 år alle sammen. 

Jeg er så lei meg. Alle venninnene mine er etablerte, enten i samboerskap, har barn, er forlovet eller gift.

Jeg er ikke i nærheten av å ha funnet meg noen.

Føler en form for sjalusi og er lei meg over dette. Er det dårlig av meg? Er selvfølgelig glad på vennene mine sine vegne, men det er så sårt og det blir sårere for hver dag som går.

Anonymkode: 9e4fd...786

Helt naturlig menneskelig reaksjon. Kanskje du kunne prøvd å stjele en av typene til venninnene dine?

Anonymkode: 6bb1e...b0d

[AnonymBruker]

Jeg følte det sånn som deg  i omtrent samme alder, litt yngre. Stresset veldig med å finne noen som ville være i forhold med meg og vica versa. Ja nå sitter jeg her 10 år senere i et usunt forhold med to barn. Enormt mye krangling og jeg må svelge  en haug med kameler på daglig basis. Så forhold og barn betyr ikke at en er lykkeligere. Men utad ser det sikkert riktig og bra ut ..

Anonymkode: f1a5b...a23

[Virrevirrevapp]

Skjønner at det er litt sårt. Men det viktige bør vel være å treffe en mann du virkelig liker og matcher med? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

interessant. når jeg bodde med eksen ordnet jeg alt med barnet. og var den som tok seg av barnet når det var baby. Han bare jobbet og var sosial. 

Nå er han på tur og reiser og jeg har barnet flere av hans dager. han skaffer seg barnevakt ofte med foreldrene sine også. 

Anonymkode: 93436...52e

Det blir ofte sånn at kvinnen ender opp med hovedansvaret for hus og barn selv om begge jobber. Og selv om mannen skulle gjøre sin del av husarbeid, så vil kvinnen likevel sitte igjen med den mentale byrden av å ha kontroll på alt som bør gjøres både i hus og barn: fritidsaktiviteter, lærer-foreldremøter, tannlege, hvem som skal kjøres hvor og når etc. Mannen "hjelper" når de får beskjed. 

Anonymkode: 70c78...ca0

[AnonymBruker]

Det går over når du begynner å nærme deg 50 år. Da har du akseptert at livet er bare sånn.

Anonymkode: a3775...65c