Hvordan klarer noen å leve uten en partner?

[AnonymBruker]

Jeg har i mitt voksne liv nesten aldri vært singel. Dvs. jeg har som oftest datet eller vært i et forhold. Det har vært en god miks av seriøse og useriøse forhold. Jeg får nesten litt angst av tanken på være singel over lang tid. Jeg har følt meg så alene og verdiløs de få gangene det vart en stund. Dette gjør at jeg har en stor frykt for å bli forlatt. Jeg blir også i forhold fordi det føles tryggere enn å være alene, selv om det er og har vært gode grunner for å bryte. Har også fått meg en del dyre levevaner som er vanskelig å opprettholde hvis jeg skulle klart meg alene over lang tid. Kan man lære seg å trives alene når man er sånn som meg? Ser for meg at det blir et stusselig liv uten trygghet, nærhet og sex. Tenker også at jeg ville følt meg veldig ensom i hverdagen. Har flere gode venninner, men det holder ikke for meg. Er dette normalt? Og finnes det noen som oppriktig foretrekker å leve alene og trives best med det? Eller er det bare noe enkelte påstår, mens de egentlig er dypt ulykkelige? 

Anonymkode: 34ce4...78e

[AnonymBruker]

Du får jobbe mer eller få deg en bedre betalt jobb, bedre det enn å være i et random forhold pga økonomi. 

Jeg liker ikke å være singel, og har sjelden vært singel  men jeg føler meg ikke verdiløs, jeg bare foretrekker forhold. Jeg blir fort betatt, og jeg liker kroppskontakt og sex. 

Anonymkode: bdea5...0f2

[AnonymBruker]

Jeg var singel til jeg var 31 år. Har det mye bedre nå som jeg er i et forhold, men hadde det ikke fælt som singel. Handler nok mye om hva man er vant til, nettverk, hobbyer, innstilling, personlighet. 
Jeg tenker det er mest utfordrende å være ufrivillig singel i 30-åra når de fleste rundt etablerer seg med familie og blir travle. Da tror jeg ensomhetsfølelsen kan komme sterkt for mange.

Anonymkode: 1717b...89f

[AnonymBruker]

Jeg var som deg, det er jævlig usunt det du beskriver, å være så avhengig av å klare seg via en partner. Jeg fant meg i mye helvete bare for å ha noen, hvem som helst, kortvarig eller langvarig.

Så kasta jeg ham siste ut, det var noen tøffe måneder, det minnet mest om abstinenser, men det gikk også over. 

Jeg er singel, koser meg. Savner ikke trygghet eller støtte, eller noe sånt, det klarer jeg å skape selv. Et forhold skal berike livet mitt, ikke belaste det. Ellers kan det bare være.

Anonymkode: 1612f...429

[AnonymBruker]

Sikkert ikke unormalt, men kanskje ikke så sunt? Bedre alene enn i et usunt forhold. 

Jeg føler at det er verre å være ensom blant folk enn alene.

Det du skriver om at du føler deg verdiløs alene, det er jo litt bekymringsverdig. At du ikke er trygg og god nok i deg selv. Du blir ikke en bedre person for det om du har partner.

Anonymkode: 31ec9...2c9

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel stort sett hele livet, har datet et par stk, lengste «forhold» varte i 2 mnd.

Jeg trives alene. Jeg er flink på å være alene. Jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skulle fungert i et forhold. Å alltid ha noen andre man må ta hensyn til. Å ikke kunne gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil.

Jeg er kvinne, 31 år, eier egen leilighet, har det veldig greit økonomisk, har selv noen dyre vaner.

Jeg har en katt som er mye selskap, så er strengt tatt aldri alene.

Jeg er introvert, veldig introvert, og får inn nok sosialt via jobb egentlig. Ser familie og bestevenninne et par ganger i mnd, som er mer en nok for meg.

Sex. Jeg har masse sex, solo sex. Jeg er veldig flink på å ha sex med meg selv, får alltid minst 3 orgasmer på rappen, rekorden tror jeg er 8-9 stk på 5 minutter. Jeg storkoser meg alene. Har virkelig ikke behov for en mann i livet mitt.

Anonymkode: f66cf...f63

[Måneskinn]

Tenker at du ts burde finne styrken i deg selv til å være alene.  Den frykten du har med å bli forlatt burde du jobbe med, og det sier jeg i beste mening. 

Ensomhet har jeg selv kjent en del på, men klarer meg fint i det store og hele som singel. Vil jeg være singel? Nei, egentlig ikke. Jeg ønsker en partner i livet mitt, det tar bare litt tid å finne noen som matcher. Men jeg har lært å sette pris på eget selskap og ting som gjør meg glad. 

Kjenner mange som lever et fint liv alene, for noen tror jeg det blir en vane. Andre vil hele tiden gå å lengte etter noe mer. Men helt enig med #3 her, du blir ikke en bedre person fordi du er i et forhold. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig helt nok med meg selv, venner og bekjente + studier/arbeid. Jeg datet mer når jeg var yngre, for da var det i hovedsak det sosiale som var i fokus. Men nå når jeg er voksen og står på egne ben finansielt, og i tillegg har en del å gjøre mtp arbeid - da skal det mye mere til for at jeg skal orke en mann opp i dette. 

Nå dater jeg kun menn som har noe å bidra til livet mitt med, og som gjør hverdagen min lettere. Så det blir ikke lengre tufser som ikke klarer å takle egne små hverdagsproblemer og irriterer meg med tiltaksløshet. Kravene har endret seg med alderen. Vil du ha oppmerksomheten min, må du skille deg ut ved å ha alt på stell, være intelligent og oppegående, og i tillegg matche meg på verdier og holdninger. Og slike menn er det lengte mellom. 

Anonymkode: a121e...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har egentlig helt nok med meg selv, venner og bekjente + studier/arbeid. Jeg datet mer når jeg var yngre, for da var det i hovedsak det sosiale som var i fokus. Men nå når jeg er voksen og står på egne ben finansielt, og i tillegg har en del å gjøre mtp arbeid - da skal det mye mere til for at jeg skal orke en mann opp i dette. 

Nå dater jeg kun menn som har noe å bidra til livet mitt med, og som gjør hverdagen min lettere. Så det blir ikke lengre tufser som ikke klarer å takle egne små hverdagsproblemer og irriterer meg med tiltaksløshet. Kravene har endret seg med alderen. Vil du ha oppmerksomheten min, må du skille deg ut ved å ha alt på stell, være intelligent og oppegående, og i tillegg matche meg på verdier og holdninger. Og slike menn er det lengte mellom. 

Anonymkode: a121e...115

Lengre*

Anonymkode: a121e...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skulle fungert i et forhold. Å alltid ha noen andre man må ta hensyn til. Å ikke kunne gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil.

Anonymkode: f66cf...f63

Det er nettopp det som er fint med forhold, synes jeg. Å være i en sammenheng med en annen. Det er jo egentlig det samme med venner og familie også, man rydder tid og plass til dem fordi samværet er viktig. 

Anonymkode: bdea5...0f2

[Silva Pluvialis]

Jeg tuller ikke når jeg forteller at jeg oppriktig trives med å være singel og ikke føler meg ensom. Jeg er heller motsatt, livredd for å være i ett forhold, så jeg holder alle som gir meg oppmerksomhet på en armlengdes avstand.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke alle som har noe valg. Kjenner mange som aldri har hatt en kjæreste, men det er ikke fordi de ikke vil.

Anonymkode: 3ea3e...6f1

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en i 26 år, ble skilt. Etter det har jeg aldri hatt noe forhold (13 år). Har hatt beilere, men jeg stoler ikke på at forholdet varer. Orker ikke gå igjennom ett brudd til.

Anonymkode: 540e1...bbe

[AnonymBruker]

Jeg er alene, men absolutt ikke ensom. Har værrt i forhold hvor jeg har vært ensom, den er fæl.

Jeg lever mitt liv med kostnader som jeg klarer å dekke selv, jeg hater å være avhengig av noen. Har nok også en frykt for å bli forlatt, men ved å være singel kan ingen forlate meg

Jeg selvutsletter meg selv i forhold for å skal bevare 'vi'-et. Som singel er ikke det en problemstilling. Min psykiske helse er best som singel og min økonomi er også bedre som singel, det er min erfaring i livet. Er ikke aktiv på datingmarket. Har nok med meg og mitt (og barnet mitt).

Anonymkode: 68072...1c7

[AnonymBruker]

Syns du virker desperat etter bekreftelse. Har ei venninne som er akkurat som deg. Hun elsker mannen etter to uker, og sånn fortsetter det. Det blir brudd og hun finner en ny som hun elsker like fort. Sier ikke at det er feil å være i et forhold, men ikke får en hver pris….

Anonymkode: dc52a...d67

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg mister meg selv i et forhold og trives godt som singel. Jeg dater litt, men det er sjelden jeg faller for noen (og da kan du være sikker på at de ikke er interessert 😄).

Jeg eier egen leilighet og har to barn jeg ikke ønsker å involvere i mitt kjærlighetsliv. Samboer er utelukket, vet ikke om jeg vil ha når ungene flytter hjemmefra heller. Jeg har grei økonomi, god nok til at det ikke er verdt å bli samboer bare for å ha noen å dele husleia med (da hadde jeg heller leid ut et rom).

Det er helt klart kroppskontakt med en voksen jeg savner mest, men jeg har en fwb jeg kan kose med når det trengs. 

Anonymkode: f0bc9...62f

[AnonymBruker]

Det høres usunt ut ts, tror kanskje du kunne ha godt av å ta en tur til psykologen og nøste litt opp i hvorfor du er så avhengig av å ha noen.

Anonymkode: 4317e...a0e

[AnonymBruker]

Jeg er motsatt, jeg skjønner ikke hvordan man klarer å være i forhold. Å være med meg selv er ikke vanskelig, jeg kjenner meg selv veldig godt og gir meg selv stor frihet! 😅

Anonymkode: 9cccd...828

[nisselue]

Her er min grunn til at jeg trives best som singel:

Hver eneste dag våkner jeg alene i senga og er lykkelig over at den er tom. Det betyr at det er ingen kjeft å få. Ingen problemer vil bli skapt for meg. Jeg vet at når jeg går ut av rommet mitt vil jeg møte to barn som er glade for å se meg. Jeg kan så lage meg te uten at noen klager på noe. Jeg kan gå på trening uten at noen klager på at jeg er borte for lenge. jeg kan bruke mine egne penger uten frykt for at jeg trenger de til å dekke opp noe jeg ikke har blitt fortalt om enda. Og slik går dagen uten at noen kjefter eller klager eller forteller meg nok en grunn til at jeg ikke er brukbar.

Jeg ville ikke byttet dette for noe i verden.

Endret 29. mars 2022 av nisselue

[Kågebruker]

Vi biter tennene sammen.Og gjør det beste ut av det.  Men det er perioder der lengselen er veldig sterk. 

Endret 29. mars 2022 av Kågebruker