Mannen min er gira på to litt tette

[AnonymBruker]

Mannen min ønsker ikke for mange år mellom barna, han tenker at tett i alder gjør at de har mer glede av hverandre. Han og hans bror har 3,5 år mellom og har ikke hatt noe godt forhold i oppveksten, han tenker vel at det har med aldersforskjellen å gjøre men jeg tror kanskje det har mer med personlighet.  Uansett, nå er barnet vårt 1 år og han lurer på om vi burde begynne å tenke på nr. 2...

Men jeg har akkurat kommet meg litt ovenpå fysisk og psykisk(!!) etter første. Det er spennende og travelt på jobb med muligheter for å jobbe seg inn og opp, så jeg kvir meg litt for å ta et nytt avbrekk. Jeg synes underlivet ble helt krise etter fødsel og har hatt mye plager med det og vært veldig deppa over det. Det er noe mer levelig nå men er dritredd for å oppleve stor forverring ved en ny vaginal fødsel. Også blitt mye mer redd for å føde enn jeg var før første. Jeg vet ikke om jeg tør eller orker. Ble rimelig nedkjørt psykisk av søvnmangel og fødselsdepresjon, tok lang tid før jeg fikk følelser for barnet. I tillegg har jeg fortsatt en del kg jeg bør ta av meg.

Men, om vi skal prøve så kan det ta tid. Brukte lang tid på å unnfange første, dumt å starte prøving på nr.2 også tar det 2 år før det klaffer også blir det plutselig 4-5-6 år mellom. 

Uff... Synes det er så vanskelig Noen som er i samme situasjon? Hvordan tenker dere om dette?

Anonymkode: 9f907...63e

[AnonymBruker]

Mine barn skiller litt over 3 år, og har ett kjempetett forhold. Hvis du kjenner på de følelsene hadde jeg ventet. Og spesielt hvis du har slitt med fødselsdepresjon syns jeg du har god grunn til å vente til du føler deg klar for det ❤

Anonymkode: 5b023...797

[AnonymBruker]

Dette må jo være opp til deg, det er tross alt din kropp som går gjennom dette. Du får si til mannen at du ønsker å vente. Ikke noe problem med litt aldersforskjell. Jeg har 3,5 år mellom mine og ville ikke hatt noe mindre enn det. De har et godt søskenforhold også, men personlighet spiller inn. Kjønn kan også spille inn. 

Anonymkode: 36696...33a

[Sunshineyellow]

Dere kan jo begynne til sommeren. Vil det hjelpe med jobbsituasjonen om du venter 2-3 år?

Men om du ikke ønsker en til enda, så kan det være lurt å vente. Men tar sin tid før en ny fødsel skjer, så da har man tid til å bli klar

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet til du eventuelt er klar. Det er ingen garanti for at søsken blir nære kun basert på alder. Jeg har 8 søsken, og 5 av dem fikk jeg innen jeg var 8 år. Jeg har nær kontakt med alle, men ikke alle jeg har gått like godt overens med. Feks er ene søsteren min lystløgner, elsker skape drama. Når jeg var yngre var det ekstremt slitsomt, som voksen har jeg nok litt mer taktikker for å håndtere det. Jeg har best forhold til nummer 2 og nummer 4 etter meg. 2 og 7 års aldersforskjell. 

Anonymkode: 69ce9...b48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mannen min ønsker ikke for mange år mellom barna, han tenker at tett i alder gjør at de har mer glede av hverandre. Han og hans bror har 3,5 år mellom og har ikke hatt noe godt forhold i oppveksten, han tenker vel at det har med aldersforskjellen å gjøre men jeg tror kanskje det har mer med personlighet.  Uansett, nå er barnet vårt 1 år og han lurer på om vi burde begynne å tenke på nr. 2...

Men jeg har akkurat kommet meg litt ovenpå fysisk og psykisk(!!) etter første. Det er spennende og travelt på jobb med muligheter for å jobbe seg inn og opp, så jeg kvir meg litt for å ta et nytt avbrekk. Jeg synes underlivet ble helt krise etter fødsel og har hatt mye plager med det og vært veldig deppa over det. Det er noe mer levelig nå men er dritredd for å oppleve stor forverring ved en ny vaginal fødsel. Også blitt mye mer redd for å føde enn jeg var før første. Jeg vet ikke om jeg tør eller orker. Ble rimelig nedkjørt psykisk av søvnmangel og fødselsdepresjon, tok lang tid før jeg fikk følelser for barnet. I tillegg har jeg fortsatt en del kg jeg bør ta av meg.

Men, om vi skal prøve så kan det ta tid. Brukte lang tid på å unnfange første, dumt å starte prøving på nr.2 også tar det 2 år før det klaffer også blir det plutselig 4-5-6 år mellom. 

Uff... Synes det er så vanskelig Noen som er i samme situasjon? Hvordan tenker dere om dette?

Anonymkode: 9f907...63e

Mine er det 14mnd og 18 mnd i mellom + vi har tvillinger, aldri angret på de er så tette og de har godt forhold, selvom de har kommet med år i mellom da, de 2 største det er 14mnd mellom er nå 14 og 15, de med 18mnd mellom er nå 9,5 år og 8 år ,mens tvillinger er snart 1

Anonymkode: 3ef7d...7cd

[AnonymBruker]

Jeg er gravid med første og mannen snakker allerede om nr 2, vet at det er en forventning om at vi skal ha to tette. Foreløpig er jeg veldig innstilt på det selv, men har sagt til mannen at det må være opp til meg og min kropp når jeg er klar for nytt svangerskap igjen etter første barnet.

Har du og mannen din kommunisert godt rundt hvordan du føler det? Det er tross alt du som skal bære frem barnet. Kanskje du kunne fått en prat med jordmor/lege rundt alle disse bekymringene?

Anonymkode: a8877...d88

[AnonymBruker]

Sunshineyellow skrev (15 minutter siden):

Dere kan jo begynne til sommeren. Vil det hjelpe med jobbsituasjonen om du venter 2-3 år?

Men om du ikke ønsker en til enda, så kan det være lurt å vente. Men tar sin tid før en ny fødsel skjer, så da har man tid til å bli klar

Angående jobb så tror jeg kanskje det... Er min første relevante jobb og har ikke fått jobbet så mange år ennå. Er flere kollegaer som skal av med pensjon innen få år så er litt om å gjøre å jobbe seg inn og lære mest mulig av de før de går av. Selv om det vel aldri vil passe kjempegodt med permisjon hvis man har ansvar og mange oppgaver. Men ja, 9mnd er lenge, man rekker å bli litt klarere i alle fall😅

Ts

Anonymkode: 9f907...63e

[AnonymBruker]

Det er fire år mellom meg og min bror, og to år mellom attpåklattbrødrene mine som kom en del år senere. Jeg og fire år eldre bror har et nært forhold, de andre to har ikke. Har med personlighet å gjøre. 
Det er din kropp som skal gjennom svangerskap og fødsel, så du har siste ordet. Alle jeg snakker med er fornøyd med «sin» aldersforskjell på barna, så det går nok bra uansett😊

Anonymkode: 56e7d...12b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Mine barn skiller litt over 3 år, og har ett kjempetett forhold. Hvis du kjenner på de følelsene hadde jeg ventet. Og spesielt hvis du har slitt med fødselsdepresjon syns jeg du har god grunn til å vente til du føler deg klar for det ❤

Anonymkode: 5b023...797

Ja, er redd for å ryke på det en runde til😬 vet ikke hvor høy sannsynlighet det er for det men.

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er gravid med første og mannen snakker allerede om nr 2, vet at det er en forventning om at vi skal ha to tette. Foreløpig er jeg veldig innstilt på det selv, men har sagt til mannen at det må være opp til meg og min kropp når jeg er klar for nytt svangerskap igjen etter første barnet.

Har du og mannen din kommunisert godt rundt hvordan du føler det? Det er tross alt du som skal bære frem barnet. Kanskje du kunne fått en prat med jordmor/lege rundt alle disse bekymringene?

Anonymkode: a8877...d88

Vi har snakket en del om det tidligere, han har vært klar på at han ønsker seg 2-3 barn og jeg klar på at vi prøver ett barn først og ser hvordan det går 😅 Han vet jo at jeg synes det har vært tøft dette første året, men han tenker kanskje at det går over og at det sikkert går lettere neste gang. Han er enig i at jeg bør bli sterkere og lettere i kroppen først, da. Det kan jo ta litt tid. 

Lurer på om jeg skal ta en prat med jordmor på helsestasjonen ja. Jeg fikk ikke samtale med jordmoren etter fødselen så er kanskje greit å rydde opp litt i tankene der. 

Anonymkode: 9f907...63e

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Angående jobb så tror jeg kanskje det... Er min første relevante jobb og har ikke fått jobbet så mange år ennå. Er flere kollegaer som skal av med pensjon innen få år så er litt om å gjøre å jobbe seg inn og lære mest mulig av de før de går av. Selv om det vel aldri vil passe kjempegodt med permisjon hvis man har ansvar og mange oppgaver. Men ja, 9mnd er lenge, man rekker å bli litt klarere i alle fall😅

Ts

Anonymkode: 9f907...63e

Dette tenker jeg det er du som bestemmer.

Jeg hadde det som deg og var totalt nedkjørt, så det ble et kompromiss og vi startet prøvingen når barnet var 2,5 år.

Nå ble det ikke noe søsken på oss, men særlig i den kontekst er det da revnende likegyldig om det er 1,3 eller 6 år mellom.

Jeg har 3 søsken, har best og nærmest forhold med bror som er 6 år yngre fremfor 2 søstre som er tettere i alder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi har snakket en del om det tidligere, han har vært klar på at han ønsker seg 2-3 barn og jeg klar på at vi prøver ett barn først og ser hvordan det går 😅 Han vet jo at jeg synes det har vært tøft dette første året, men han tenker kanskje at det går over og at det sikkert går lettere neste gang. Han er enig i at jeg bør bli sterkere og lettere i kroppen først, da. Det kan jo ta litt tid. 

Lurer på om jeg skal ta en prat med jordmor på helsestasjonen ja. Jeg fikk ikke samtale med jordmoren etter fødselen så er kanskje greit å rydde opp litt i tankene der. 

Anonymkode: 9f907...63e

Jordmor tror jeg er et veldig lurt sted å starte! Kjempeviktig at du får snakket skikkelig med noen som kan hjelpe deg å sortere tankene litt 😊

Tror det bør være første steg på veien videre, også må du bare ta videre prøving i ditt tempo. Godt mannen din har forståelse for at kroppen din ikke er klar, da klarer han helt sikkert å vente et års tid!

Anonymkode: a8877...d88

[AnonymBruker]

2.3 år mellom mine og nå er de 1 og 3 år gamle og begynner å få en litt bedre relasjon ettersom minste blir eldre. 

Var helt psykisk utslitt etter å få første og var i tvil om å få nr 2, men jeg ville ha to tette slik at de kunne vær litt mer sammen om ting og like de samme aktivitetene. Litt lettere mtp helger og ferier at de er tette og kanskje derfor interesserer seg for det samme😊

Det har gått helt fint, men selvfølgelig vært veldig slitsomt med baby og en i trassalder😅 og ingen garanti at de blir bestevenner heller 🤞

Anonymkode: c5ef4...5d2

[AnonymBruker]

Det er 4 år mellom mine og det har vært så fint. Storesøster elsker å dille med baby og det finnes ikke sjalusi. Hun bruker timesvis på underholde småsøskenet. Så dette er nok personsvhengig enn alder.

Anonymkode: e943d...f89

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når du ikke kjenner deg klar, så er det rett å vente. 

Vi har litt over 1,5 år mellom barna. De er gode venner, leker mye sammen og aldersforskjellen er foreløpig helt topp her. Men jeg tror det handler mer om personlighet enn aldersforskjell. Vi har to som elsker rollelek. En lillesøster som er bestemt og vil bestemme, og en storesøster som er god på å trikse det til så lillesøster tror hun bestemmer i det som egentlig er storesøsters regi. Det samspillet krasjer vel en dag, tenker jeg.

En fordel med tette barn er kanskje ofte at de er litt på samme nivå når det gjelder aktiviteter og turmål. Men jeg kjenner både noen med tette barn som er helt utslitte og ikke hadde valgt det igjen og noen som har tette barn som liker helt ulike aktiviteter. Og når jeg tenker på søskenpar i omgangskretsen, kommer jeg på flere med større aldersforskjell som ser ut til å gå svært godt overens.

Hva slags relasjon barna en får vil ha og hvor mye glede de vil ha av hverandre, tror jeg ikke det går an å planlegge. 

Anonymkode: af4c3...ced

[Kakaoen]

Jeg ville heller gått for å prøve på et nytt barn når du er klar for det og kjenner du faktisk har lyst til å gå gjennom et nytt svangerskap, fødsel og barseltid.

Jeg kjenner flere som har tette barn hvor barna bare har kranglet og vært uvenner i oppveksten. Så jeg har ingen tro på at alder spiller inn på søskenforholdet. Jeg har litt over 3 år mellom mine og de har et godt forhold og kan leke sammen. Men det er nok mest fordi de er to gutter som har like interesser. Selv har jeg en 5 år yngre bror, og vi hadde det veldig fint sammen i oppveksten og i voksen alder.

Husk at det er mye tyngre å være gravid med nr 2, og enda værre om du må løpe etter en 1 åring som er all over the place. Mannen må regne med å gjøre det meste av arbeidet. Jeg sa til min mann da han ville ha nr 2 at det er greit, men han må regne med at han må ta eldste på natta om det er noe mens jeg er gravid og mens jeg har en baby som ammer om natta.

Vi er jo alle forskjellige, men jeg synes det er viktig å få barn fordi man har lyst. Ikke for barna sin del eller for å bli ferdig med småbarnstiden. Men det er jo min mening, andre mener totalt motsatt  Husk at du skal ta vare på deg selv oppi alt dette også. Ingen som er tjent på et totalt utslitt mor som ikke har det greit med seg selv  

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Angående jobb så tror jeg kanskje det... Er min første relevante jobb og har ikke fått jobbet så mange år ennå. Er flere kollegaer som skal av med pensjon innen få år så er litt om å gjøre å jobbe seg inn og lære mest mulig av de før de går av. Selv om det vel aldri vil passe kjempegodt med permisjon hvis man har ansvar og mange oppgaver. Men ja, 9mnd er lenge, man rekker å bli litt klarere i alle fall😅

Ts

Anonymkode: 9f907...63e

Akkurat det med jobb ville ikke tillagt så mye betydning for det passer egentlig aldri å få barn iforhold til jobb. Jeg hadde mulighet til hjemmekontor og jobbet derfor hjemmefra noen få dager i måneden fra yngste var 6 uker og så økte jeg gradvis etterhvert som formen min og søvnmønster til baby tillot det. (Far var hjemme med baby de dagene jeg jobba.)

Kan noe sånt være en mulighet?

Anonymkode: 798db...b73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Mannen min ønsker ikke for mange år mellom barna, han tenker at tett i alder gjør at de har mer glede av hverandre. Han og hans bror har 3,5 år mellom og har ikke hatt noe godt forhold i oppveksten, han tenker vel at det har med aldersforskjellen å gjøre men jeg tror kanskje det har mer med personlighet.  Uansett, nå er barnet vårt 1 år og han lurer på om vi burde begynne å tenke på nr. 2...

Men jeg har akkurat kommet meg litt ovenpå fysisk og psykisk(!!) etter første. Det er spennende og travelt på jobb med muligheter for å jobbe seg inn og opp, så jeg kvir meg litt for å ta et nytt avbrekk. Jeg synes underlivet ble helt krise etter fødsel og har hatt mye plager med det og vært veldig deppa over det. Det er noe mer levelig nå men er dritredd for å oppleve stor forverring ved en ny vaginal fødsel. Også blitt mye mer redd for å føde enn jeg var før første. Jeg vet ikke om jeg tør eller orker. Ble rimelig nedkjørt psykisk av søvnmangel og fødselsdepresjon, tok lang tid før jeg fikk følelser for barnet. I tillegg har jeg fortsatt en del kg jeg bør ta av meg.

Men, om vi skal prøve så kan det ta tid. Brukte lang tid på å unnfange første, dumt å starte prøving på nr.2 også tar det 2 år før det klaffer også blir det plutselig 4-5-6 år mellom. 

Uff... Synes det er så vanskelig Noen som er i samme situasjon? Hvordan tenker dere om dette?

Anonymkode: 9f907...63e

Hopp i det sier nå jeg, så kan du få alle bleiebarna ferdig på mer eller mindre samme tid Er enda tøffere og starte på nytt når du har fått ting mer på avstand.

Anonymkode: fccb3...772