Hvordan kjennes det å være utbrent ut?

[AnonymBruker]

Har holdt ut i en jobb, der jeg til slutt bare måtte si opp.. Klarte ikke mere. Fortsatt er gamlesjefen passiv aggressiv og gjør seg vanskelig. Fordi han kan! Jeg har sagt opp primært pga vedkommende. Har holdt meg proff hele veien. Tydeligvis ble vi "uvenner" ifb med min sykemelding. Har bedt om attest men har ikke fått det enda, har en ikke krav på det? Har utført en rekke oppgaver utenom stillingsbeskrivelse og har spurt om dette kan taes med... 

Det har ordnet seg med ny jobb, heldigvis. Jeg sa opp uten noe fast å gå til. På slutten av oppsigelse ble jeg sykemeldt (1 uke) pga insomni, hjertebank, hjernetåke og bare en følelse av at jeg er så ENORMT sliten. 

Har nå også blitt syk med kraftig hoste. Orker ikke husarbeid. Det er så tungt å tenke på at jeg snart må ut i jobb igjen. Har kjøpt reseptfrie tabletter på apotek for å lette innsoving, er ekstremt sliten når jeg våkner på morgenen. Mye kvalm. Å planlegge frem i tid føles så umulig ut!! 

Hva skal jeg gjøre? Har ikke sagt ja til fast stilling riktig enda, men tilbudet står ved lag. Forstår det som at det er lov å "prøve" seg i ny jobb før den blir fast.. 

Anonymkode: 81f8a...fd9

[AnonymBruker]

Det du lurer på er fremtidsutsiktene med tanke på å bli bedre form til å stå i sen nye jobben? Veldig vanskelig å si. Noen går skikkelig på en smell og blir lenge borte, mens andre kommer seg når de får ny jobb.

Anonymkode: e5e82...3c0

[Lissien]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har holdt ut i en jobb, der jeg til slutt bare måtte si opp.. Klarte ikke mere. Fortsatt er gamlesjefen passiv aggressiv og gjør seg vanskelig. Fordi han kan! Jeg har sagt opp primært pga vedkommende. Har holdt meg proff hele veien. Tydeligvis ble vi "uvenner" ifb med min sykemelding. Har bedt om attest men har ikke fått det enda, har en ikke krav på det? Har utført en rekke oppgaver utenom stillingsbeskrivelse og har spurt om dette kan taes med... 

Det har ordnet seg med ny jobb, heldigvis. Jeg sa opp uten noe fast å gå til. På slutten av oppsigelse ble jeg sykemeldt (1 uke) pga insomni, hjertebank, hjernetåke og bare en følelse av at jeg er så ENORMT sliten. 

Har nå også blitt syk med kraftig hoste. Orker ikke husarbeid. Det er så tungt å tenke på at jeg snart må ut i jobb igjen. Har kjøpt reseptfrie tabletter på apotek for å lette innsoving, er ekstremt sliten når jeg våkner på morgenen. Mye kvalm. Å planlegge frem i tid føles så umulig ut!! 

Hva skal jeg gjøre? Har ikke sagt ja til fast stilling riktig enda, men tilbudet står ved lag. Forstår det som at det er lov å "prøve" seg i ny jobb før den blir fast.. 

Anonymkode: 81f8a...fd9

Hei. Så kjipt å høre at du har det sånn. Jeg tror det varierer endel hvordan det kjennes ut å være utbrent. Det kommer vel litt an på hvor mye og hvor lenge man har pushet på. Jeg kan bare snakke ut fra egen erfaring, og hos meg startet det med smerter i ryggen, insomni og slitenhet. Jeg fikk fader ikke sove, uansett hvor sliten jeg var. Da det bedret seg litt begynte jeg litt vel tidlig å pushe på igjen og da smalt det skikkelig!! Insomni, total utmattelse, kvalme, svimmelhet, panikkangst, hodepine… Helt grusomt! Har nå vært sykmeldt ett år😓 
Hadde jeg tatt signalene mer på alvor fra begynnelsen og ikke stresset med å tilbake til jobb og hverdagen igjen, vil jeg tro jeg hadde kommet meg raskere. Man bør fungere ganske så bra hjemme før man begynner å jobbe igjen. 

Nå kan det jo selvsagt være at en ny jobb vil motivere og gi energi, men som regel er det jo litt mer sammensatt enn som så. 
 

 

Endret 29. mars 2022 av Lissien

[AnonymBruker]

Kognitiv svikt klarte ikke snakke, finne ord, formulere, hjernen var vår sliten og hadde mer enn nok med å bruke kraft på å stå på beina, klarte såvidt det. Kjentes som utmattelsen og tyngden i kroppen som når man er skikkelig influensasyk. Jeg har gått mye i fjellet og selv en 10 timers fjelltur i bratt terreng har ikke gjort meg i nærheten av så sliten som kroppen var når jeg var utbrent. Det tærte også på psyken så leger trodde jeg var deprimert først men jeg visste hva som kom først av høna og egget. Ble bedre etter 8 mnd sykemeldt men måtte trappe sakte opp og jobbe bare 60% først 

Anonymkode: c593e...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kognitiv svikt klarte ikke snakke, finne ord, formulere, hjernen var vår sliten og hadde mer enn nok med å bruke kraft på å stå på beina, klarte såvidt det. Kjentes som utmattelsen og tyngden i kroppen som når man er skikkelig influensasyk. Jeg har gått mye i fjellet og selv en 10 timers fjelltur i bratt terreng har ikke gjort meg i nærheten av så sliten som kroppen var når jeg var utbrent. Det tærte også på psyken så leger trodde jeg var deprimert først men jeg visste hva som kom først av høna og egget. Ble bedre etter 8 mnd sykemeldt men måtte trappe sakte opp og jobbe bare 60% først 

Anonymkode: c593e...8aa

Dette. Var fullstendig utmattet, og føltes ut som om jeg levde i et vakuum. Den dagen jeg ble sykemeldt sto jeg ikke opp fra senga, jeg maktet ikke. Ringte legen å ba om en hastetime. 

På legetimen begynte jeg bare å gråte. Jeg gråt som jeg tror jeg aldri har gjort før i hele mitt liv, og drittjobben med drirtsjef og ulovligheter, kombinert med turbulens rundt meg ellers, tok meg igjen (legen kjente til en del av historikken). Ble umiddelbart sykemeldt, og jeg kom meg aldri tilbake til den jobben. Endte om med sykemelding i et år, intensiv behandling, to år på aap, og nå er jeg under utredning for smerter i kroppen. I tillegg omskolerer jeg meg, ikke sjans til å klare en så fysisk jobb igjen.. 

Men jeg kom meg ut av tåka til slutt. ❤️ En endring var det som skulle til, og jeg håper en endring med by jobb hjelper deg og. ❤️ Bortsett fra smerter i kroppen så har jeg det veldig fint nå, og jeg føler meg ikke utmattet på den måten lengre.

Anonymkode: 0d0a6...198

[AnonymBruker]

Hos meg startet det med misnøye på jobb. Jeg vantrivdes. Gruet meg. Var dårlige arbeidsforhold og en leder som ikke tok tak i det. Ble blant annet drapstruet på jobb. Etter hvert sluttet jeg mer eller mindre å sove. Ble vel 3-4 timer hver natt. Satt oppe og vet ikke om jeg helt tok innover meg at jeg ikke fikk sove. Jeg følte meg som ei superkvinne som klarte meg på bare 4 timer søvn dag etter dag. Så begynte jeg drikke mye vin etter jobb. Jeg har aldri slutt med alkoholproblemer overhodet, men vinen ble trøsten når jeg kom hjem fra jobb. Det eskalerte og etter hvert drakk jeg gjerne ei flaske vin 2-3 ettermiddager i uken. Hvilte det av meg på kvelden. Og sov like lite. Formen holdt seg. Men så begynte jeg en dag å merke at jeg hadde stiv nakke på jobb. Ganske mildt, så jeg tenkte ikke noe mer over det. Flere sa de var stive i nakken pga belastningen på jobb som de også opplevde som overveldende. Vi var alle enige om at lederen vår ikke tok tak i ting og alle gikk og gjettet på hvem som ble sykemeldt først. Nakken min forble stiv, jeg sov lite og drakk for trøst videre. Så en dag skulle jeg hjem fra jobb. Sto på et kjøpesenter. Midt inni der begynte hjertet mitt å hamre hardt. Gulvet gikk i bølger og jeg overdriver ikke. Det var som om jeg sto oppå høye bølger langt utpå havet. Det begynte svartne for meg og jeg tenkte : nå dør jeg, jeg har hjerteinfarkt. Det hamret og hamret i hjertet. Det var en i en slags krok på kjøpesenteret nærme toalettene som var litt skjult, så utrolig nok var det ingen folk der akkurat da. Det var også litt tidlig på dagen, hadde avspasert et par timer. Husker ikke så mye, men jeg klarte karre meg ned på en benk. Klarte ikke bevege meg eller reise meg. Klarte ikke rope om hjelp. Jeg bare satt der og kjempet mot å besvime. ( Sikkert full av adrenalin) jeg var livredd, tenkte på om jeg fikk se familie og venner igjen. Etter en stund avtok hjertebanken, jeg vet ikke hvor lenge. Klarte dog ikke å reise meg, men fikk ringt kjæresten min som hentet meg og vi kjørte til legevakt. Da fikk jeg vite at jeg hadde hatt en pakikkanfall. Og det fortsatte i to år. Nakken ble verre etter denne episoden og til slutt fikk jeg påvist nakkemyalgi. Kroniske nakkesmerter, ofte et resultat av hardt kjør på kroppen over tid. Jeg fikk panikkanfall overalt og levde i et kronisk smertehelvete. Jeg gikk til fysioterapeut, naprapat og kiropraktor. Prøvde alle behandlinger, smerten gav seg ikke. I ett år led jeg hver dag, planla å ta livet mitt. Jeg var ødelagt. Hele meg var ødelagt. Er frisk nå, men det er et under at jeg klarte det. Var et helvete å bli frisk, kjempet og kjempet. Eneste positive er at jeg er utrolig sterk i dag. Ingenting kan bli verre enn det livet jeg hadde da. Levende død. I to år. Med masse smerter.

Så... Det kan snu på en dag. Jeg følte meg helt "fin" til det panikkanfallet slo ned i meg. Dette er ingenting å spøke med. Vantrives du på jobb, løp løp løp. Det kan drepe deg i ytterste konsekvens. Mange ledere skulle vært i fengsel for den lusne jobben de gjør på vegne av sine ansatte. 

Anonymkode: 3c35b...d6f

[AnonymBruker]

Min utbrenthet startet med å være kvalm på jobb, følte jeg ikke strakk til, diaré før jobb (hver dag), tung i sinnet, mye stress og mørke tanker. Kastet også opp på jobb. Når jeg ikke var på jobb var jeg så utmattet at jeg fikk ikke gjort noe som helst annet. Utviklet også angst og depresjon. Fortvilet situasjon å stå i. 

Eneste rådet jeg har mot utbrenthet er at du må kvitte deg med grunnen for utbrentheten fort som pokker, som i 98% av tilfellene er jobben. Mulig du klarer å stå i jobben over tid, gjerne redusert, og mulig du føler ting går bedre etterhvert, men den store utbrentheten ligger ofte å lurer rett rundt hjørnet fordi du bare kjører på videre. 

Som sagt, du må kvitte deg med grunnen til utbrentheten, og starte "forfra" igjen. 

Hvis ikke er veien inn til varig uføretrygd kort. 

Anonymkode: 4611d...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Min utbrenthet startet med å være kvalm på jobb, følte jeg ikke strakk til, diaré før jobb (hver dag), tung i sinnet, mye stress og mørke tanker. Kastet også opp på jobb. Når jeg ikke var på jobb var jeg så utmattet at jeg fikk ikke gjort noe som helst annet. Utviklet også angst og depresjon. Fortvilet situasjon å stå i. 

Eneste rådet jeg har mot utbrenthet er at du må kvitte deg med grunnen for utbrentheten fort som pokker, som i 98% av tilfellene er jobben. Mulig du klarer å stå i jobben over tid, gjerne redusert, og mulig du føler ting går bedre etterhvert, men den store utbrentheten ligger ofte å lurer rett rundt hjørnet fordi du bare kjører på videre. 

Som sagt, du må kvitte deg med grunnen til utbrentheten, og starte "forfra" igjen. 

Hvis ikke er veien inn til varig uføretrygd kort. 

Anonymkode: 4611d...e9d

Det du sier er helt korrekt. Det finnes jo et uttrykk: You can't heal in the same place you got sick. 

Anonymkode: 0cc7c...15f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det du sier er helt korrekt. Det finnes jo et uttrykk: You can't heal in the same place you got sick. 

Anonymkode: 0cc7c...15f

Nettopp. Og det verste av alt, utbrentheten forsvant "over natten" når jeg byttet arbeidsplass, på tross av at arbeidsmengden var større på den nye plassen. Har du startet på utbrenthet, som ofte skyldes mistrivsel, tidsfrister, indirekte og direkte stress, arbeidsmiljø, dårlig lederskap osv bunnet i arbeidsplassen du er på, så slår den røtter både ubevisst og bevisst i psyken din, helt fullstendig uavhengig hvor mye du ikke føler eller tror dette. Du kommer inn i en uendelig destruktiv og negativ spiral uten bunn, og ofte har null mulighet til å stoppe spiralen fordi de negative assosiasjonene og følelsene stikker så dypt i deg. 

Kom deg ut! Og jeg leser at du har en ny arbeidsgiver tilgjengelig, TS. Røm.

Anonymkode: 4611d...e9d

[AnonymBruker]

Setter pris på dere som har svart❤ Klarer ikke organisere livet mitt lengre. Jobb, unger, ekteskap, hund, ting som skal arrangeres for venner. Mestrer ingenting mere!!😢 Er kvalm og sliten hver morgen. Må ut å lufte valp hver dag. Klarer kun korte turer i slengen og må tvinge meg ut for hundens skyld. 

Har levd på koffein, nikotin og har overspist sukker i smug. Alt for å dempe det stressende. Har tidligere slitt med panikkangst og depresjon og vet at min smertegrense for psykisk stress er lav. Sist gang avtok det gradvis da min livssituasjon endret seg til det bedre... 

Har ikke råd å leve på en inntekt. Burde sykemeldt meg og søkt jobb i oppsigelsestiden. Nå må jeg jobbe fra i neste uke for ikke tape lønn. Håper det blir bra med en ny jobb, blir kanskje ikke bedre av å gå hjemme..? Tenkte kanskje ta det litt rolig i starten. Får klare oss på litt mindre da.. 

Har så lyst å rømme fra alt. 

Anonymkode: 81f8a...fd9

[Lissien]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Setter pris på dere som har svart❤ Klarer ikke organisere livet mitt lengre. Jobb, unger, ekteskap, hund, ting som skal arrangeres for venner. Mestrer ingenting mere!!😢 Er kvalm og sliten hver morgen. Må ut å lufte valp hver dag. Klarer kun korte turer i slengen og må tvinge meg ut for hundens skyld. 

Har levd på koffein, nikotin og har overspist sukker i smug. Alt for å dempe det stressende. Har tidligere slitt med panikkangst og depresjon og vet at min smertegrense for psykisk stress er lav. Sist gang avtok det gradvis da min livssituasjon endret seg til det bedre... 

Har ikke råd å leve på en inntekt. Burde sykemeldt meg og søkt jobb i oppsigelsestiden. Nå må jeg jobbe fra i neste uke for ikke tape lønn. Håper det blir bra med en ny jobb, blir kanskje ikke bedre av å gå hjemme..? Tenkte kanskje ta det litt rolig i starten. Får klare oss på litt mindre da.. 

Har så lyst å rømme fra alt. 

Anonymkode: 81f8a...fd9

Ser mange skriver at jobb trolig er grunnen til utbrenthet og det er godt mulig det er det for mange. For meg var jobb bare en liten del av det som gjorde meg syk. Det jeg har lært i behandling er å se på totalpakken for å se om det er flere endringer som kan gjøres. De trenger ikke være så store, men å bli bevisst hva som skaper indre stress. Jeg trodde ikke jeg var stresset, men kroppen min var så anspent at jeg fikk store svimmelhetsanfall bare terapeuten jeg går til tok på nakken min. Skuldrene hadde festet seg flere cm lenger oppe enn der de skal være og jeg hadde ikke lagt merke til at jeg gikk og spente kroppen hele tiden. 
I begynnelsen føltes alt kaotisk. Jeg ble helt apatisk og visste ikke hva jeg kunne gjøre for at det skulle bli bedre. Det som hjalp meg da var å se på hva som er viktig for meg og hva som var høyst nødvendig å få gjennomført i løpet av en dag. Det var å få i seg mat og hvile, for min del. Det skal sies at jeg var sengeliggende i over tre uker og måtte ha hjelp til det meste. Litt etter litt har ting falt mer på plass og det har gått opp for meg hva som er viktig for meg og mine. 
Syns det er vanskelig å forklare da jeg fortsatt er oppi det og har mine dårlige dager fortsatt. Men, det handler vel kort fortalt å finne ut hva som gir deg glede og påfyll i livet. ❤️

[AnonymBruker]

Lissien skrev (På 29.3.2022 den 16.46):

Hei. Så kjipt å høre at du har det sånn. Jeg tror det varierer endel hvordan det kjennes ut å være utbrent. Det kommer vel litt an på hvor mye og hvor lenge man har pushet på. Jeg kan bare snakke ut fra egen erfaring, og hos meg startet det med smerter i ryggen, insomni og slitenhet. Jeg fikk fader ikke sove, uansett hvor sliten jeg var. Da det bedret seg litt begynte jeg litt vel tidlig å pushe på igjen og da smalt det skikkelig!! Insomni, total utmattelse, kvalme, svimmelhet, panikkangst, hodepine… Helt grusomt! Har nå vært sykmeldt ett år😓 
Hadde jeg tatt signalene mer på alvor fra begynnelsen og ikke stresset med å tilbake til jobb og hverdagen igjen, vil jeg tro jeg hadde kommet meg raskere. Man bør fungere ganske så bra hjemme før man begynner å jobbe igjen. 

Nå kan det jo selvsagt være at en ny jobb vil motivere og gi energi, men som regel er det jo litt mer sammensatt enn som så. 
 

 

Hvordan hadde du mens du var sykmeldt? Jeg er sykmeldt no på 7. uke pga utmattelse- sliter mye av angst som kommer av utmattelsen og mye hjertebank og indre uro/stress i kroppen. Kommer meg ikke ut på tur. Er henvist psykolog .

Anonymkode: ef7ca...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2022 den 20.57):

..Har levd på koffein, nikotin og har overspist sukker i smug..

Kjenner meg så godt igjen i mye av dette. Har ikke opplevd panikkangst før, men har vært utmattet, tatt det med ro, prøvd å komme meg ovenpå igjen. Det går greit en stund, så kan det komme tilbake, vanskelig å finne en balanse. Smertegrensa mi ang stress er også lav. Jeg er svimmel i ny og ne, glemmer plutselig endel ting, lettere på gråten enn før, overveldet hele tida, aldri uthvilt. Jeg har forresten add (som nå kalles adhd).

Jeg trives utrolig godt i min jobb, problemet er at jeg kun er ringevikar og akkurat nå er det veldig lite jobb. Starta nettopp å være tilgjengelig for daglig jobb, etter å ha vært hjemme i noen år med småbarn. Jobbet ca 50% tilsammen etter mammaperm, de periodene mannen var hjemme. Mannen min setter jobben sin foran alt, og reiser myye i forbindelse med jobb. Så jeg har stort sett ansvar alene for to små barn og å holde huset sånn noenlunde ok. Han er veldig på meg for å finne 100% jobb, eller ihvertfall 80%. Han har null forståelse, mener jeg er lat. Bli bare enda mer utmatta av han. Aner ikke hva jeg skal gjøre.

Er ikke istand til så mye som 80% jobb, kan ikke jobbe i stressende miljø. Har ikke krav på noe som helst fra nav. Føles ekstra kjipt at mannen må forsørge meg.

Følger med her for råd jeg og.

Ikke press deg for hardt i starten i ny jobb. Kan hende det går fint når du kommer deg inn der, men siden du har de symptomene du har, tenker jeg at du bør være forsiktig. Det er nok en prøveperiode, du kan jo se an. Jo mer man presser seg, jo verre blir nok utmattelsen.

Anonymkode: f4d6e...fa6

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (På 29.3.2022 den 20.57):

Setter pris på dere som har svart❤ Klarer ikke organisere livet mitt lengre. Jobb, unger, ekteskap, hund, ting som skal arrangeres for venner. Mestrer ingenting mere!!😢 Er kvalm og sliten hver morgen. Må ut å lufte valp hver dag. Klarer kun korte turer i slengen og må tvinge meg ut for hundens skyld. 

Har levd på koffein, nikotin og har overspist sukker i smug. Alt for å dempe det stressende. Har tidligere slitt med panikkangst og depresjon og vet at min smertegrense for psykisk stress er lav. Sist gang avtok det gradvis da min livssituasjon endret seg til det bedre... 

Har ikke råd å leve på en inntekt. Burde sykemeldt meg og søkt jobb i oppsigelsestiden. Nå må jeg jobbe fra i neste uke for ikke tape lønn. Håper det blir bra med en ny jobb, blir kanskje ikke bedre av å gå hjemme..? Tenkte kanskje ta det litt rolig i starten. Får klare oss på litt mindre da.. 

Har så lyst å rømme fra alt. 

Anonymkode: 81f8a...fd9

Det første er jo å skille det som er og skal være slitsomt fra det som er og skal være en støtte.

Jobb er slitsomt. Det samme er unger. Begge deler kan og bør samtidig gi glede og dermed overskudd i form av moro, personlig utfoldelse, selskap og gode samtaler (gitt at barnet er mer enn 2-3 år)

Å ha en partner skal være en støtte, så «ekteskap» er et pluss i regnskapet. Når du er i et forhold og ikke er frisk stiller vedkommende selvsagt opp. Tar unger, husarbeid og det mentale arbeidet med å holde familien gående. 
Det samme gjelder venner. Venner er til støtte og hjelp, ikke til bry og uro.

Familie (utenom unger) kan være støtte eller byrde. En dement mor, feks, er ikke mye støtte, men en enorm mental byrde. 
Så skill dine byrder fra dine gleder, ts. Og dersom dine venner og din partner helt på alvor er deg til byrde? Kutt dem ut. Livet er for kort.

Du bør klare å trene flere ganger i uka. Både nå og når du vender tilbake til normalen. Man kan hvile seg ut av den mest akutte sykdom. Men man trener seg frisk. Det er ikke mulig å hvile seg frisk. Du må derfor opp og ut. Og du må lære deg å prioritere moro over plikter. Både nå og resten av livet.

Anonymkode: e153e...7c8

[AnonymBruker]

Lissien skrev (På 29.3.2022 den 21.10):

Ser mange skriver at jobb trolig er grunnen til utbrenthet og det er godt mulig det er det for mange. For meg var jobb bare en liten del av det som gjorde meg syk. Det jeg har lært i behandling er å se på totalpakken for å se om det er flere endringer som kan gjøres. De trenger ikke være så store, men å bli bevisst hva som skaper indre stress. Jeg trodde ikke jeg var stresset, men kroppen min var så anspent at jeg fikk store svimmelhetsanfall bare terapeuten jeg går til tok på nakken min. Skuldrene hadde festet seg flere cm lenger oppe enn der de skal være og jeg hadde ikke lagt merke til at jeg gikk og spente kroppen hele tiden. 
I begynnelsen føltes alt kaotisk. Jeg ble helt apatisk og visste ikke hva jeg kunne gjøre for at det skulle bli bedre. Det som hjalp meg da var å se på hva som er viktig for meg og hva som var høyst nødvendig å få gjennomført i løpet av en dag. Det var å få i seg mat og hvile, for min del. Det skal sies at jeg var sengeliggende i over tre uker og måtte ha hjelp til det meste. Litt etter litt har ting falt mer på plass og det har gått opp for meg hva som er viktig for meg og mine. 
Syns det er vanskelig å forklare da jeg fortsatt er oppi det og har mine dårlige dager fortsatt. Men, det handler vel kort fortalt å finne ut hva som gir deg glede og påfyll i livet. ❤️

Hvordan er dine dårlige dager? Jeg er selv midt oppi en sykmelding pga utebrent. Fungerer veldig dårlig . 

Anonymkode: ef7ca...d69

[AnonymBruker]

Som man har et "hull i hodet".

Hvis man tenker på nerve reaksjonene i hjernen som en motorvei, føles det som en større bru har kollapset. Det er slik jeg vil beskrive det. 

Anonymkode: 19264...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Som man har et "hull i hodet".

Hvis man tenker på nerve reaksjonene i hjernen som en motorvei, føles det som en større bru har kollapset. Det er slik jeg vil beskrive det. 

Anonymkode: 19264...acc

Hvordan fungerer du på de dårlige dager?

Anonymkode: ef7ca...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvordan fungerer du på de dårlige dager?

Anonymkode: ef7ca...d69

Jeg er over det nå. Men det tok lengere tid å bli frisk enn jeg trodde, trodde jeg var blitt frisk, men hadde ikke og det er en helt tydelig klar forskjell mellom syk og frisk, som jeg ikke forsto før jeg ble frisk. 

Anonymkode: 19264...acc