Klarte du å se for deg at du kunne bli gravid?

[AnonymBruker]

Har prøvd i to år nå, og synes det er veldig vanskelig å se for meg at jeg noen gang skal få positiv test. Det virker så fjernt, både å få positiv test, gå gravid og bli mamma. Er redd for at det betyr at jeg aldri kommer til å få oppleve det, da slike følelser ofte stemmer.

Håper noen kan avkrefte dette og at noen der ute har opplevd å ha den følelsen, men allikevel blitt gravid. Er det normalt å ikke klare og se det for seg i det hele tatt?

Anonymkode: c4be3...66f

[AnonymBruker]

Vi prøvde ikke fullt så lenge som dere, men det tok lenger tid enn normalt og etter 7-8 mnds prøving klarte jeg sjelden å ha positive tanker rundt graviditet. Jeg tenkte mye på om jeg noen gang skulle bli mor og hvordan veien dit eventuelt ville bli. Venner ble gravide lett som en plett og det føltes veldig urettferdig. Rundt IKM var selvsagt håpet der, men det var vanskelig å se for seg at jeg skulle få det til jeg også, det virket rett og slett så utrolig fjernt. Nå sitter jeg her med tre  barn/ungdommer, som alle kom som perler på en snor når det først løsnet.   Verken pessimisme eller optimisme påvirker fertiliteten din. Krysser fingrene for at du får ønsket ditt oppfylt snart.

Anonymkode: 8c4d8...f74

[AnonymBruker]

Vi prøvde i 17 måneder før jeg ble gravid. Vi var 26 og 27, sunne, normalvektige og friske da vi begynte prøvingen, og gikk til utredning etter et år. De fant ingen feil hos noen av oss. Var redd det aldri skulle gå, men plutselig satt jeg der med positiv test. 

Vi var forberedt på å måtte prøve lenge også med det neste barnet, men andremann satt på første forsøk, og tredjemann satt på andre forsøk.

Jeg håper det klaffer for dere snart.  

Anonymkode: 7efbc...4d1

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar 💓 er 9dpo i dag, pleier å få mensen 10 eller 11dpo, så har noen spennende dager i vente. Vanskelig å se for seg at det noen gang klaffer, så det er fint å lese deres historier!

-ts

Anonymkode: c4be3...66f

[Gjest Anonymus Notarius]

Sånne "har det på følelsen" er like ofte feil som rett - det er bare følelser og ikke sannheten. Jeg klarte ikke å forestille meg at jeg kunne bli gravid eller få barn, ble likevel veldig raskt gravid. 

Den følelsen du kjenner er en blanding av at det er vanskelig å forestille seg ting man ikke har gjort/opplevd før, og av at du er redd for at det ikke skal gå. Helt naturlig, men det har altså ingen rot i virkeligheten. 

[AnonymBruker]

Hei du! Jeg har alltid visst at det kom til å bli vanskelig å bli gravid, faktisk tenkte jeg at det ville bli så vanskelig at jeg lenge innbilte meg at jeg ikke ønsket barn. Jeg har PCOS og får ingen spontan menstruasjon, så det minsker jo sjansene betraktelig.

Så jeg var litt sånn, jeg tror det ikke før jeg ser det. Da jeg fikk positiv test (etter å ha tatt medisiner), så var det vanskelig å tro på at det var sant.

Anonymkode: c848d...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hei du! Jeg har alltid visst at det kom til å bli vanskelig å bli gravid, faktisk tenkte jeg at det ville bli så vanskelig at jeg lenge innbilte meg at jeg ikke ønsket barn. Jeg har PCOS og får ingen spontan menstruasjon, så det minsker jo sjansene betraktelig.

Så jeg var litt sånn, jeg tror det ikke før jeg ser det. Da jeg fikk positiv test (etter å ha tatt medisiner), så var det vanskelig å tro på at det var sant.

Anonymkode: c848d...02d

Så godt å høre! 🥰 har heller ingen menstruasjon/eggløsning selv, gått på medisiner siden november. Hvor lang tid tok det for deg fra du begynte på medisiner til du ble gravid?

Anonymkode: c4be3...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Så godt å høre! 🥰 har heller ingen menstruasjon/eggløsning selv, gått på medisiner siden november. Hvor lang tid tok det for deg fra du begynte på medisiner til du ble gravid?

Anonymkode: c4be3...66f

Hadde gått uten beskyttelse i 2 år før jeg begynte med medisiner. Jeg tok letrozol. Prøvde først 2,5mg, lite effekt. Så andre runde tok jeg 5mg, fikk eggløsning og ble gravid. Jeg hadde gått ned noen kg i forkant og tok også metformin den perioden. Vanskelig å si hvor mye siste punktene der utgjorde.

Anonymkode: c848d...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hadde gått uten beskyttelse i 2 år før jeg begynte med medisiner. Jeg tok letrozol. Prøvde først 2,5mg, lite effekt. Så andre runde tok jeg 5mg, fikk eggløsning og ble gravid. Jeg hadde gått ned noen kg i forkant og tok også metformin den perioden. Vanskelig å si hvor mye siste punktene der utgjorde.

Anonymkode: c848d...02d

Godt å høre. Har brukt 5mg Letrozol selv siden november og hatt eggløsning hver gang. Måtte ta Menopur injeksjoner forrige syklus, men ellers har de hatt god effekt. Tusen takk for at du deler!😚

Anonymkode: c4be3...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Godt å høre. Har brukt 5mg Letrozol selv siden november og hatt eggløsning hver gang. Måtte ta Menopur injeksjoner forrige syklus, men ellers har de hatt god effekt. Tusen takk for at du deler!😚

Anonymkode: c4be3...66f

Bare hyggelig! Jeg vet hvordan det er. Sånn en rar ventesituasjon, man vet liksom ikke utgangen på det og har ingen garanti for at det går. Men det kan også like gjerne skje! Det er mange som har god effekt av letrozol Varme tanker for ventetiden, håper det klaffer!

Anonymkode: c848d...02d

[AnonymBruker]

Brukte 18 mnd på første og hadde vel gitt opp å bli gravid uten ivf... Hadde 5 kurer pergotime uten effekt, men så foreslo legen en siste i ventetiden. Og plutselig ble vi gravide. 

Men syns det var helt surrealistisk og klarte ikke helt å skjønne jeg var gravid før langt uti svangerskapet 😆 Kunne bli akutt lei meg når jeg så andre gravide, for å så komme på at det var jo endelig også vi.

Så brukte vi 9 PP på å få nr 2, og alle rundt hadde sagt det kom til å gå så lett når vi hadde en fra før 😅

Anonymkode: 6c6d1...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Brukte 18 mnd på første og hadde vel gitt opp å bli gravid uten ivf... Hadde 5 kurer pergotime uten effekt, men så foreslo legen en siste i ventetiden. Og plutselig ble vi gravide. 

Men syns det var helt surrealistisk og klarte ikke helt å skjønne jeg var gravid før langt uti svangerskapet 😆 Kunne bli akutt lei meg når jeg så andre gravide, for å så komme på at det var jo endelig også vi.

Så brukte vi 9 PP på å få nr 2, og alle rundt hadde sagt det kom til å gå så lett når vi hadde en fra før 😅

Anonymkode: 6c6d1...a59

Huff ja, den der sitter i en stund! Veldig rar og motstridende følelse.

Anonymkode: c848d...02d

[AnonymBruker]

Magefølelsen sa at jeg ikke kunne bli gravid uten hjelp. Dette siden jeg ikke hadde blitt gravid ved å hoppe av i svingen i et par år, når vi hadde jevnlig sex flere ganger i uken. Vi begynte derfor prøvingen lenge før det egentlig passet med jobb og studier. Den satt på første forsøk gitt, så magefølelse behøver absolutt ikke å ha noe å si! 

Anonymkode: ff5f0...fbc

[AnonymBruker]

Jeg klarte ikke å se det for meg. Jeg er egentlig optimist av natur, og har ikke den opplevelsen du beskriver av at slike følelser ofte stemmer. Men akkurat at jeg faktisk skulle bli mamma en dag, klarte jeg ikke å tro på. Vi fikk et barn ved hjelp av IVF og et som kom uten hjelp etterpå. 

Jeg tror det er ganske vanlig at det er vanskelig å se for seg at en skal få barn. Flere jeg kjenner har hatt på følelsen at det ville bli vanskelig, selv om de ikke hadde erfart noe som tydet på det (ikke prøvd å få barn før, ingen kjente fertilitetsutfordringer). 

Anonymkode: 1c8a0...837

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har prøvd i to år nå, og synes det er veldig vanskelig å se for meg at jeg noen gang skal få positiv test. Det virker så fjernt, både å få positiv test, gå gravid og bli mamma. Er redd for at det betyr at jeg aldri kommer til å få oppleve det, da slike følelser ofte stemmer.

Håper noen kan avkrefte dette og at noen der ute har opplevd å ha den følelsen, men allikevel blitt gravid. Er det normalt å ikke klare og se det for seg i det hele tatt?

Anonymkode: c4be3...66f

Jeg hadde alltid i minne foreldra til ei barndomsvenninne som var adoptert. De prøvde i evigheter å få barn, men det gikk ikke. Unge og sporty begge to. Så adopterte de venninna mi. Ett år etter de hadde fått henne ble moren gravid med tvillinger. Jeg tenker kanskje det var litt flaks, tilfeldigheter, men også kanskje at de slutta å stresse rundt det? Her snakker vi at de prøvde i over 10 år. Den historien er ikke unik, mange har opplevd akkurat det. De slutter å stresse og bekymre seg, og plutselig er de gravide. Jeg har veldig troen på det der. Psykisk sykdom kan gjøre kroppen syk. Stress har skyld i over 80% av sykdommene vi får. Hvorfor skulle ikke det påvirke fruktbarheten da? Aldri gi opp. 

Anonymkode: 9c5d8...193