Føler du at dine søsken er mer tante/onkel enn mannens side?

[AnonymBruker]

Her blir vi mye mer ekskludert fra barnet på mannen side, og det startet tidlig. Vi (jeg) har alltid prøvd å bry meg hele veien. Sendt mld hvordan det går, tatt iniativ til å møtes osv. Husker når vi møtte barnet første gang var vi der i 15 min, mens hennes søster var der i tre dager. Greit nok, hun føler seg sikkert tryggere med søsteren enn oss, og det er forsåvidt greit det. 
Bare merker at både mannens bror og hans samboer alltid inkluderer hennes søsken mer enn oss, og lurer på om det er flere som opplever det. Og for dere som evt ekskluderer mannen sine mer; er ikke det beste for barnet å ha mange som er glade i det og kan være en ressurs for det? Det må jo være i alles interesse ☺️

Anonymkode: 74331...dfd

[Lipyros]

Jeg har 2 søstre og en bror.. Mannen har en søster og en bror, og alle 5 er like mye onkler og tanter. Men noen av dem tar mer initiativ til å være med barna så klart. Det er avhengig av personlighet og livssituasjon. Det er nok mine søstre og mannens bror vi har mest kontakt med. Men handler ikke om hvilken side de er på akkurat, men mer om deres interesse i barna. 

[AnonymBruker]

Min bror har fått barn, min søster har foreløpig ikke. Vi er i allefall svært involvert i min brors barn, vi elsker og er veldig opptatt av disse barna, og min bror og svigerinna mi er veldig opptatt av at vi skal ha et godt og nært forhold til dem. Tror ikke det går an å komme nærmere min søsters barn om hun skulle få, enn vi er med min brors barn. 

Anonymkode: b7161...b3c

[AnonymBruker]

I vår familie handler det mest om avstand egentlig. Barna har et mye nærmere forhold til de som bor nærmest og som de ser ofte, kontra de som bor mange timer unna og sees 1-2 ganger i året. Handler ikke om hvem sine søsken de er i utgangspunktet. 

Anonymkode: d7d2c...662

[AnonymBruker]

Jeg har tre søsken, mannen har to. Her er det den ene av mannens søstre og to av mine søsken som har nærmest forhold til barna, og det handler utelukkende om at det er de som er mest engasjert og vier barna mest oppmerksomhet på besøk. 

Anonymkode: 2b412...b89

[Arkana]

Min bror og kona hans er definitivt nærmere barna våre enn min manns søsken m/koner. Det har imidlertid ingenting å gjøre med oss. Det handler mest om avstand, men også at de selv ikke er med på å opprettholde relasjonen. Min bror bor bare 10 min fra oss, mens mannens søsken bor flere timers kjøretur unna. Vi ser dermed broren min oftere og det er da selvsagt naturlig at han har et nærere forhold til barna mine. Når det er sagt har vi gjort vårt beste for å skape et godt forhold til onklene og tantene på mannens side, men når årene har gått og vi reiste til dem flere ganger i året og de aldri kom til oss ble vi lei og fant ut at om de ønsker et godt forhold til barna våre må de faktisk skape det selv. 

Hvorfor din manns bror selv ikke ønsker et godt forhold til ham og barna sine er vanskelig å svare på, men sannsynligvis er det to sider av saken. Snakk med dem om det, si at dere vil inkluderes mer og ønsker et tettere forhold til barna. Hvis dere faktisk blir nedprioritert kan det å ta det opp føre til at de blir mer bevisste på det, og hvis det er noe annet som er årsaken kan dere få ryddet opp i det. Det meste kan løses.  

[AnonymBruker]

Ser absolutt det som positivt at mine barn har mange støttepersoner. Men det er ofte flere sider til en sak. Hos oss så er det min mann som er dårligere til å invitere sine søsken, mens jeg inviterer og besøker min søster rett som det er. Jeg foreslår datoer og helger for mannen min for å invitere sine søsken, avogtil slår han til, andre ganger ikke, og en sjelden gang inviterer han eller besøker på eget initiativ. Men så skal det sies at søskena hans ikke virker sånn superintressert i å ha tettere kontakt heller da, så det er vell sånn de er. Jeg håper bare ikke at det resulterer i at det blir samme tankegangen når de eventuelt får barn. Jeg er som dere ønsker gjerne nær kontakt til alle tantebarn som måtte komme, også de som da kanskje kommer på min manns side. Foreldrene til mannen er veldig flink til å samle hele familien da, så det er heldigvis jevnlig kontakt.

Jeg vil tro at de ikke mener å ekskludere, men kanskje de er som meg og min mann, og at det er kona som er flinkest til å involvere andre? Kanskje brødrene inventaret en prat om saken? Hos oss så har jeg tatt ansvaret for å dele bilder og ting fra hverdagen i blant med begge familier, men siden søskena aldri svarer noe når jeg sender noe så har jeg følt det som at jeg spammer dem og derfor sluttet å oppdatere dem, og følt at det er mer riktig at mannen min da tar seg av det. Hadde en eller begge tatt kontakt og sagt de syns det er hyggelig med oppdateringer og at jeg bare skal sende når jeg føler for det og gjerne invitere/komme på besøk så hadde jeg absolutt gjort det i større grad. 

Håper dere finner ut av det og får den kontakten dere ønsker med tantebarna ❤

Anonymkode: 25d73...0a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Her blir vi mye mer ekskludert fra barnet på mannen side, og det startet tidlig. Vi (jeg) har alltid prøvd å bry meg hele veien. Sendt mld hvordan det går, tatt iniativ til å møtes osv. Husker når vi møtte barnet første gang var vi der i 15 min, mens hennes søster var der i tre dager. Greit nok, hun føler seg sikkert tryggere med søsteren enn oss, og det er forsåvidt greit det. 
Bare merker at både mannens bror og hans samboer alltid inkluderer hennes søsken mer enn oss, og lurer på om det er flere som opplever det. Og for dere som evt ekskluderer mannen sine mer; er ikke det beste for barnet å ha mange som er glade i det og kan være en ressurs for det? Det må jo være i alles interesse ☺️

Anonymkode: 74331...dfd

Her er det jeg som skal være tanten til alle barna på begge siden, men ingrn bryr seg om mine

Anonymkode: ec4a9...bf9

[AnonymBruker]

Nja.. Mannens ene søster er som en søster for meg. Hun er ekstremt glad i barna våre og en mamma nr 2 for dem.

Men merker jo at mannens andre søster og foreldre har lett for å ekskludere oss, foreldrene prioriterer døtrene sine over sønnen sin (min mann). Enda han er god som gull! De er ikke stygg mot oss, men stusser over at de ikke inkluderer oss mer enn det gjør.

Vi bor samme sted som hans familie, 1 time unna min. 

Anonymkode: db16b...461

[AnonymBruker]

Jeg prøver virkelig å se ting fra deres side og. Min mann tenker ikke over det, og bryr seg vel egentlig ikke 😅 Men jeg synes det er sårt. Jeg tenker de frarøver jo barnet noe, det er jo virkelig i barnets interesse at vi inkluderes. Når jeg vokste opp hadde jeg tanter og onkler på fars side som bodde 15 min unna, og som aldri egentlig har brydd seg. Slik vil jeg ikke ha det selv! 

Anonymkode: 74331...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Her blir vi mye mer ekskludert fra barnet på mannen side, og det startet tidlig. Vi (jeg) har alltid prøvd å bry meg hele veien. Sendt mld hvordan det går, tatt iniativ til å møtes osv. Husker når vi møtte barnet første gang var vi der i 15 min, mens hennes søster var der i tre dager. Greit nok, hun føler seg sikkert tryggere med søsteren enn oss, og det er forsåvidt greit det. 
Bare merker at både mannens bror og hans samboer alltid inkluderer hennes søsken mer enn oss, og lurer på om det er flere som opplever det. Og for dere som evt ekskluderer mannen sine mer; er ikke det beste for barnet å ha mange som er glade i det og kan være en ressurs for det? Det må jo være i alles interesse ☺️

Anonymkode: 74331...dfd

Nei synes alle er like intresserte jeg

Anonymkode: c3194...346

[AnonymBruker]

Vi bor veldig nærme mannens bror og hans familie, så det er dem vi har nærmest forhold til. Min bror og hans familie bor på en annen kant av landet, så dem treffer vi 2-3 ganger i året. Vi har et godt forhold til begge sider, men er naturlig nok mer sammen med dem som bor nærme. 

Anonymkode: 7df8d...711