Å gi mer enn man får!

[Nellie Cortado]

Når det gjelder julegaver er det jo tanken som teller.

Jeg vet selv at jeg kan være litt vel raus av og til. Ser jeg noe som jeg vet mottakeren vil bli veldig glad for har jeg en tendens til å gå litt over "budsjett".

Men jeg har noen mennesker i min familie som hver jul setter opp litt dyre ting på ønskelisten sin når vi spør. Men julegavene vi får tilbake er skikkelig billige!

F.eks. Svigerinnen min. Hun og mannen har tre barn som vi er tante og onkel til.

De ønsker seg bestandig gaver rundt 500 kr per unge og 500 til seg selv. Dette koster da oss 2000 kr. Vi får vanligvis en gave av dem for rundt 200 kr!

De har slettes ikke dårlig råd, mye bedre råd enn oss faktisk!

Er det jeg som er smålig eller? Jeg vil jo gjerne kjøpe det de ønsker seg, men man mister jo litt lysten når man får så pass lite igjen.

[Gjest Vindelspev]

Snodig, men er du nå så sikker på at du har god nok innsikt i deres økonomi?

[Gjest Piper]

Nei du er ikke smålig. En sak er det når du velger å gi de noe dyrt, en annen ting er når de ønsker seg noe dyrt. To vidt forskjellige ting syns jeg, go utrolig frekt av de. Derfor hadde jeg ikke gitt de noe av det dyre, på pur f***.

Vi i vår familie har blitt enig om maks sum, og det fungerer ganske greit.

[Nellie Cortado]

Snodig, men er du nå så sikker på at du har god nok innsikt i deres økonomi?

←

Jepp. Vi kjenner de veldig godt. De har mindre generelle utgifter enn oss og relativt høy inntekt. De er også flinke til å kjøpe dyre ting til seg selv.

Men jeg tror nok vi kutter litt i prisen på julegavene deres i år. Kansje de skjønner det da.

[Gjest Gjest]

Synes ikke det er smålig når dette gjentar seg nei

[monja]

Vi har også satt en pris på gavene vi gir til familien (maks 300 kroner) og til venner (maks 100 kroner). Og blir det sånn at vi må gi til både barn og voksne minsker vi prisen på hver gave noe.

Det kan jo virke veldig urettferdig at du gir f.eks gaver for 4*500 kroner, men kan du forvente at de skal gi deg noe dyrt tilbake fordi du velger å kjøpe noe dyrt til dem? Det blir jo mer gaveutgifter på dem den dagen dere evt. får barn og da.

Spør de forresten hva du ønsker deg, eller kjøper de bare noe?

Men jeg synes likevel ikke du er smålig. Be dem ønske seg billigere gaver - eller rett og slett ikke spør dem hva de ønsker seg. Om du kjenner dem godt vet du kanskje i hva de liker likevel?

Huff, det er vanskelig dette med gaver synes jeg. Håper det ordner seg for dere.

[Gjest MrsL]

Vi har det litt sånn vi også. Det er klart, vi er bare to personer og får en gave sammen, mens den andre familien er 4. Skal det liksom "bli noe" så blir deres gaver dyrere enn det vi får tilbake. Hovedsaken for meg er ikke at vi gir hverandre for lik pris, men at man faktisk får noe man kan ha bruk for. Nå ser det ut som julegavetrenden derfra har dreid. De har skjønt hva vi liker, så i år må jeg si jeg er spent på hva som kommer. Julegavene til denne familien er i boks allerede (brukt ca. 1000,- på dem)

[tommeline]

Jeg syns det må være opp til hver enkelt hvor mye man vil bruke på julepresanger. Noen bruker lite og noen bruker mye. Nå vet jo dere hvor mye den familien pleier å bruke på presanger, så hvis dere syns det er et poeng å gi tilbake omtrent like mye som man får, er det jo bare å tilpasse seg nivået.

Og hvis de bare ønsker seg dyre ting, får man være kreativ da... og finne på noe annet.

[Gjest Madeline]

Jeg ville ha holdt meg til det budsjettet jeg hadde satt opp. Du vet selv best hva du har råd til uten at det svir i lommeboka. Ønsker mottakeren seg dyrere gaver så får de kjøpe dem selv eller få det av andre. Du er ikke forpliktet til å kjøpe det som står på ønskelisten.

[Gjest Gjest]

Hva med å gå sammen med andre om å kjøpe gaver da.. Da får de det de ønsker seg, og dere gir og får gaver i samme prisleie..

Men det er nok en god ide å avtale litt prisleie på forhånd..

Selv er vi 4 og jeg har et søsken som er alene. Det er nå slik at vi får gaver fra h*n i samme prisleie som vi gir h*n (pr person altså..).. Det betyr at vi får mye mer enn vi gir.. Dette har jeg tenkt på mange ganger, men h*n har god råd - og jeg gir tips til gaver som ikke koster sjorta.. Kjenner problemet - men jeg er i den andre enden.. Syntes ikke jeg kan begynne å kjøpe gave for 1000,- til h*n, bare fordi at vi er fire og h*n er alene..? Hva syntes dere?

[Gjest Gjesta]

Når jeg gir eller får gaver, så er det gaven som teller, ikke prisen.

Jeg har ikke spesielt god råd, og vet at folk rundt meg tror det står bedre til med oss økonomisk enn det i realiteten gjør.

Derfor legger jeg en del energi ned i gavene. Jeg gjør heller en innsats for at jeg skal kunne gi skikkelige gaver, gaver som passer mottakeren, sjøl om de altså skal koste minst mulig. Dette er også noe jeg har med meg fra barndommen: Det er tanken som teller, det trenger ikke koste skjorta, men det skal være skikkelige saker.

Men så har jeg folk rundt meg som har bakgrunn fra en helt annen gavekultur. De bruker gjerne en høvding per person, fordi det er forventa i deres egen familie. De har etter hvert skjønt at jeg ikke forventer svære greier, og har moderert forbruket sitt en smule. Jeg klarer ikke riktig å glede meg over de dyre gavene. Jeg er naturligvis glad for å få skikkelige ting, men likevel... Forventer de å få tilsvarende tilbake? Antakelig. Ett år spurte de hva vi ønska oss, og jeg ga dem tips som harmonerte med vår eget julegavebudsjett. Vi fikk dobbelt opp. Prisen ble vel ikke høy nok for dem.

Som sagt: Etter mange år har de moderert seg. Heldigvis uten at de har gått over til å gi bort "søppel".

Vel... Hvor vil jeg hen?

Kan det tenkes at svigerinnen din ønsker seg gaver som "passer" til ditt gavebudsjett? Kan det tenkes at den ønskelista hun gir til andre ser helt annerledes ut? Ofte er det nemlig sånn at det er vi sjøl som skaper forventningene.

[Gjest Gjest]

ønskelister er da ØNSKE-lister ikke bestillingslister!!!

Jeg ser på ønskelister som tips, føler meg ikke forpliktet til å følge den i det hele tatt!!!

Pappa vil ha ønskeliste fra oss, han kjøper også for bestefaren min, på den skriver jeg opp artikkelnummer og sidenummer fra ikea-katalogen, - men det er ikke dermed sagt at jeg tror jeg får det jeg skriver opp for det!

Vi gir for mer enn vi får til noen, og mindre enn vi får av noen. Det synes vi er helt greit.

[Gjest beath26]

jeg husker min brors kone fortalte vår mor for et par år siden hva de ønsket seg til jul; de ville heller ha 1 stor gave, framfor mange "små" gaver. begrunnelsen var at det tok så lang tid å pakke opp så mange små gaver!

selv liker jeg best å gi mange små gaver til nesten alle jeg kjenner, fordi mange små gaver gir mye glede mener jeg.

ikke bruker de noe tid eller flid når de kjøper julegaver til slekta. alle får et bilde av barna deres.... verdi, 2-300 kr, avhengig av hvor nært forhold man har.

hun lager også en julegaveønskeliste til vår mor som hver år inneholder nye dyre ting, et år var det en høyavansert støvsuger til 1500 kr, et år var det et dyrt service som de samler på. storforlangne folk. de vil heller ha noe dyrt som de har lyst på framfor noe mer rimelig som blir gitt med omtanke

jeg skriver kune julegaveønskeliste hvis noen krever det av meg fordi de ikke har anelse på hva de skal kjøpe til meg. da er ingenting dyrere enn 300 kr på den listen...

akk ja