Skjemme bort eller støtte?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på snart 20 som sliter en god del med helsa, dette har han gjort i varierende grad i mange år. Jeg prøver å gjøre han selvstendig, men slites mellom følelsen av at jeg skjemmer han bort - og at han trenger støtte. 
 

Når det kommer til matlaging velger han å ikke spise dersom han ikke får maten servert, det hender noen få ganger at han lager seg svært enkle retter. Ofte mat som ikke er bra for han, som han blir dårligere av. Jeg lager derfor ofte mat, så jeg vet at han får i seg næring. 
 

I vinter sluttet jeg med dette, og det resulterer i en nedadgående spiral ift helsen hans. Jeg vet jo at han er gammel nok til å ta ansvar selv, men det er så vanskelig å se at han ikke tar tak (tidvis nedstemt også). 

Hva gjør andre mødre i lignende situasjoner? 

Ønsker svar fra de som har vært i lignende situasjoner, ikke alle som har friske og selvstendige ungdommer 🙆🏻‍♀️

Anonymkode: c1c13...b00

[AnonymBruker]

Sliter han psykisk? Får han hjelp? 

Anonymkode: f1d37...5f7

[AnonymBruker]

Han sliter ikke psykisk som vi i familien kan se, men han er demotivert. Generelt, ikke bare på matlaging. Alt av daglige gjøremål som han ikke velger selv er tungt å gjennomføre. Har prøvd å spørre om han ønsker hjelp, men det gjør han ikke. Altså hjelp til å få til en endring, da jeg tror helsen hans kunne hatt godt av litt fokusskift. Det er nok mye å hente på egeninnsatsen. 

Anonymkode: c1c13...b00

[AnonymBruker]

Kan han lage mat da? Altså, tilberede maten? 

Anonymkode: fdd9c...a8e

[AnonymBruker]

Hvis han sliter så mye med helsa er det ikke et valg når han ikke lager mat. Da er det noe helsa hans ikke tillater og som mor er det da naturlig at du lager mat til han. Det er også mulig å søke om hjemmehjelp fra kommunen som kommer å hjelper med mat og dagligdagse plikter 

Anonymkode: 1e765...6c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han sliter ikke psykisk som vi i familien kan se, men han er demotivert. Generelt, ikke bare på matlaging. Alt av daglige gjøremål som han ikke velger selv er tungt å gjennomføre. Har prøvd å spørre om han ønsker hjelp, men det gjør han ikke. Altså hjelp til å få til en endring, da jeg tror helsen hans kunne hatt godt av litt fokusskift. Det er nok mye å hente på egeninnsatsen. 

Anonymkode: c1c13...b00

Naivt å tro. Klart han sliter psykisk når han har en så dårlig fysisk helse at han ikke orker å lage mat, og å være syk over flere år tærer på psyken. At han er demotivert og ikke gjør normale daglige gjøremål er veldig tydelige tegn på at han sliter psykisk samme hvor mye han nekter for det for å unngå å bli stemplet som noe dårligere enn andre 

Anonymkode: 1e765...6c0

[Mezzosoprena]

Dette er ikke en umotivert ungdom, dette er en psykisk syk ungdom. Du er nødt til å skaffe ham hjelp!

[AnonymBruker]

Hvorfor er det enten eller når det kommer til maten?

For at han skal lære å lage mat, må han få erfaring. Erfaring kommer over tid. Det hjelper da å lage mat sammen. Han kan ikke forvente å få mat servert. Dette må dere ta en skikkelig prat om.

Og be han sende inn søknad om sosial støtte, det hjelper for å dekke kostnadene til mat og losji.

Anonymkode: 68179...832

[AnonymBruker]

kan han i det hele tatt lage mat da? 

ungdommer kan vel ikke lære å lage mat på egen hånd, med mindre foreldrene hjelper dem først og forsøker å vise dem hvordan ting faktisk burde gjøres. 

Anonymkode: 50f3e...bc2

[Teyla]

Man kan veldig godt være fysisk syk og "demotivert" uten å slite psykisk. Jeg har vært der selv. Og jeg holder hardt i mot at jeg slet psykisk, for å respektere de som faktisk gjør det! Jeg er fysisk syk som tapper meg for krefter, og prosessen med å lage mat (og dusje og andre normale gjøremål) kan være så slitsom at når maten er ferdig finnes det ikke krefter til å spise. Da dropper jeg likegreit å lage maten i utgangspunktet. Dette i mine dårligste perioder, det varierer. Men psyken har det bra!

Vet ikke hva som feiler gutten din TS, og der er egentlig uvesentlig, men du må støtte han! Enten pleier du han, og samtidig følger opp helsen han mot eventuell bedring, hvis det er mulig. Eller så organiserer du hjemmehjelp og det som trengs når et voksen menneske trenger det.