Vi er på boligjakt og jeg ønsker at vi skal bosette oss et sted litt unna svigers

[AnonymBruker]

Her vi bor nå er det ca.45 min kjøretur en vei mellom oss og svigers. Dette er egentlig et mareritt for min del. De kommer støtt og stadig innom, driter fullstendig i å sende en melding for å høre om det passer seg, og det er ikke få ganger samboer blir ringt midt i middagen/rett etter jobb tid og blir spurt(nærmest overtalt ifølge han selv) til å komme og hjelpe til med ditten og datten. Som å handle noe på en butikk som må skje der og da på stående fot omtrent eller hjelpe til med noe i hagen, låven eller i selve huset. Han har sagt til meg at om han sier nei eller spør om de ikke kan ta det til helgen heller så virker de oppgitte eller lei seg og dette tærer veldig på samvittigheten hans. Vi er i 20 årene og de i slutten av 50 årene og ganske så spreke for å nærme seg 60 år. Sprekere enn oss til og med, de flyr opp ned fjellsida titt og ofte, så alderen hindrer dem ikke på noe vis. 

 

Han har en jobb som gjør at han ofte sitter til klokken 18, så jeg har veldig lyst til å ha resten av dagen/kvelden sammen så ofte som mulig i hverdagen, men de ringer 2-3 ganger i uka ofte fordi de bare vil ha han hjem/til middag. Vi er i en fase hvor vi planlegger barn for alvor nå og jeg er så redd for at de skal løpe ned dørene 24/7 eller at dette fører til at jeg og han som par sklir mer og mer fra hverandre. 

 

Med tanke på jobb er det ikke snakk om å flytte til andre siden av landet, men kanskje 2t unna så det faktisk blir litt tiltak å drive med denne reisinga frem og tilbake? Jeg forstår at jeg kan virke veldig fæl, men navlestrengen bør i mine øyne kuttes etter 27 år!😞 Noen som har vært litt i samme båt og som har erfaringer å dele?

 

Foreldrene mine er litt mer reserverte av seg, de gir i det minste beskjed og spør om det passer seg/om vi er hjemme før de tar turen. Og vi ringes ca. annenhver søndag og treffes to ganger i mnd ca. Sier ikke at dette er mer riktig, så langt derifra, men jeg skulle ønske svigers var litt mer lik på noen områder til tider. Spesielt på dette med å gi beskjed, dette irriterer meg fordi jeg synes i grunnen det er ganske frekt. 

Anonymkode: a874d...cde

[AnonymBruker]

Bor dere 2 t unna vil de sikkert se det som nødvendig at de eller dere overnatter..  

Anonymkode: 05b1e...f15

[AnonymBruker]

Det er ikke avstanden som er problemet ditt. Det er at mannen din ikke klarer å stå opp for seg selv (og deg!) og sette grenser. Det vil ikke hjelpe å flytte lengre unna. Mannen din må ta dette ved roten og gi tydelig beskjed. 

Anonymkode: 9caf1...5bf

[AnonymBruker]

Med større avstand dukker det opp større problemer. Som at svigermor flytter inn 2-3 uker rett etter fødsel. 

Dere må ta tak i problemet, ved roten. Det starter med mannen. Han tar telefonen midt i middagen? Det har min mann aldri gjort, for noen. Og la seg overtale til å komme? 

Mannen din må først være helt tydelig i hvordan dette oppleves. Deretter må dere være helt konsekvente. "vi kan hjelpe, men på søndag" Punktum. "dere kan komme en tur lørdag". Punktum. 

Og la dem få en del bomturer. De har mulig et mønster i når de dukker opp? Sørg for å ikke være hjemme. Eller vær i en del av huset som ikke synes fra utsiden. Sett telefoner i flymodus. Med en liten time å kjøre hver vei, da gir man seg raskt om man møter låst dør et-par ganger. 

Anonymkode: 3629e...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Med større avstand dukker det opp større problemer. Som at svigermor flytter inn 2-3 uker rett etter fødsel. 

Dere må ta tak i problemet, ved roten. Det starter med mannen. Han tar telefonen midt i middagen? Det har min mann aldri gjort, for noen. Og la seg overtale til å komme? 

Mannen din må først være helt tydelig i hvordan dette oppleves. Deretter må dere være helt konsekvente. "vi kan hjelpe, men på søndag" Punktum. "dere kan komme en tur lørdag". Punktum. 

Og la dem få en del bomturer. De har mulig et mønster i når de dukker opp? Sørg for å ikke være hjemme. Eller vær i en del av huset som ikke synes fra utsiden. Sett telefoner i flymodus. Med en liten time å kjøre hver vei, da gir man seg raskt om man møter låst dør et-par ganger. 

Anonymkode: 3629e...17f

Ja, han kan finne på å ta tlf midt i middagen, hvor enn vi er nesten så tar han tlf så fort det er dem. Irriterer meg grenseløst! Kommer til å slå enda hardere ned på dette om vi får barn, tlf ved middagsbordet ser jeg på som en uting og vi satt aldri med tlf ved middagsbordet når jeg vokste opp. Dette vil jeg føre videre, middag=familietid ❤️ 

Tips jeg absolutt er villig til å teste ut, vil bare de skal forstå at det passer seg ikke å dukke opp i tide og utide, ikke er det særlig høflig heller. 

 

Anonymkode: a874d...cde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke avstanden som er problemet ditt. Det er at mannen din ikke klarer å stå opp for seg selv (og deg!) og sette grenser. Det vil ikke hjelpe å flytte lengre unna. Mannen din må ta dette ved roten og gi tydelig beskjed. 

Anonymkode: 9caf1...5bf

Ja. Han må komme seg ut av det tøffel skallet sitt. Bare at det ikke er jeg som dominerer han, men foreldrene hans. 

Anonymkode: a874d...cde

[Gjest Blondie65]

Jeg tror at det er en fordel å bo slik dere bor nå, og en ulempe både nå og med tiden å bo lenger unna. 

Her tror jeg voksen opplæring av svigerforeldre og din mann er det som skal til. La det gå sport i å ikke svare med en gang. Kommer de på døren uanmeldt er dere enten ikke hjemme eller svært korte. Ta gjerne på ytterjakken og ha bilnøklene i hånden når dere åpner døren og lukk døren bak dere på vei til bilen.

Telefoner midt i måltid besvares ikke, og man kan sende en SMS etterpå og spørre om det var noe som hastet. 

Han kan forebygge forespørsler om hjelp i tide og utide ved å ringe dem selv og si at dersom de skal ha noe gjort kan dere komme innom på søndag. Altså: ta bort grunnene for å ringe og dukke opp i tide og utide ved å ringe selv.

[AnonymBruker]

Dere (eller han) må sette grenser. Vi har svigers i nabohuset, og det fungerer greit nå. Men vi måtte gjennom en prosess der vi gang på gang måtte forklare dem hvor grensen går. Ikke komme inn uten å ringe på til alle døgnets tider, ikke stå å kikke inn kjøkkenvinduet, ikke komme løpende for å spørre hvor vi har vært når vi kommer hjem osv. 

Mannen din må rett og slett snakke med foreldrene sine og forteller dem hvordan han ønsker å ha det. 

Anonymkode: c40ca...daf

[AnonymBruker]

Jeg signerer alle over at du må sette grenser. 

Min mann er en av to brødre og har alltid vært både handy, snill og hjelpsom. Det er jo kvaliteter jeg setter pris på, selvsagt. Problemet er at han aldri sier nei, og han blir strukket i alle ender. Han er alltid den som kjører barna og vennene deres hjem, han er alltid den som leverer foreldrene her og der (selv om de kan kjøre selv), han må holde dem med selskap når de kjeder seg.

Min mann er forøvrig ikke i 20-årene, men i 40-årene. Han har først begynt å innse NÅ hvor avhengig foreldrene alltid har vært av ham. Så det kan ta tid. Men det er greit å ta fighten allerede nå.

Litt av incentivet har nok vært at vi ble sammen, og han så en viss kontrast til mine foreldre, som er veldig selvdrevne og aktive på egen hånd. Han har også innsett at hans foreldre nok var et problem for hans eks, og litt av årsaken til bruddet.

Flyttingen vil nok ikke løse dette (45 min er jo ikke akkurat rundt hjørnet det heller...). Du må snakke med kjæresten din.

Anonymkode: c8fda...06e