Andre småbarnsforeldre orker mye mer enn meg

[AnonymBruker]

Synes andre småbarnsforeldre virker til å orke mye mer enn jeg orker i hverdagen, og jeg får tilbakemeldinger på at det virker som jeg gjør mye! Skal sies at jeg også kjenner familier som gjør noe.

Lang historie kort.

Har relasjoner med mange småbarnsforeldre. F eks via barnehagen. En dag i uka er det barnetrim etter bhg for barn opp til 2.klasse. En del av familiene fra bhg går der. Der blir det jo til at man hører hva andre driver på med i hverdagen.

For mange familier er det normalen å være på jobb 8-16, møte mennesker etter jobb noen dager, for så å gå å trene på kvelden. Gjerne to tre dager i uka. Jeg blir også invitert med, men ler og sier at jeg orker ikke å gå å trene klokken 1930. De sier man får mer energi av å trene. Jeg svarer at da får jeg jo ingenting tid hjemme? Føler meg litt negativ. 

Skal sies at jeg jobber som pedagogisk leder, og har en del møter og annet etter arbeidstid innimellom. To barn, mann og hund.

Er jeg lat??

Anonymkode: b72d9...dbb

[AnonymBruker]

Mente skal sies at jeg også kjenner familier som ikke gjør noe også.

Anonymkode: b72d9...dbb

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige 🤷‍♀️

Anonymkode: 77915...2ff

[AnonymBruker]

Tja, det er vel forskjeller på folk. Kjenner folk som gjør mye på fritiden og folk som ikke gjør like mye. Mitt problem er tiden; med to barn som har ulike aktiviteter så blir det begrenset når jeg kan finne på ting. Er du fornøyd med livet ditt så trenger du ikke bry det om hva andre gjør 🤷🏼‍♀️ (Ikke ment på en frekk måte) .

Anonymkode: 1f03c...bb8

[AnonymBruker]

Med den jobben så bruker man opp det meste av kreftene sine mens man er på jobben. 
Både fysisk og psykisk. Helt normalt at du er utslitt. 

Anonymkode: f32a0...9ee

[AnonymBruker]

Jeg føler det samme. Mor til to, gift, har hund og enebolig, full jobb. Om ettermiddagene er det lekser, stress, middag og husarbeid. Legging og krangling. Å «gjøre noe» er nokså uaktuelt. Prøver å få eldste på trening en gang i uka, men ikke alltid det går. Flere fritidsaktiviteter, egen trening og besøk eller hobbyer blir nedprioritert, dessverre. Min mann synes «alt» er et «styr» og jeg forsøker å holde hodet over vannet. Skjønner ikke de som klarer å hente like blide i barnehagen hver eneste dag, propper ut unge på unge og snakker om den ene på dans, den andre på fotball, den tredje på playdate og den fjerde på babysvømming. Føler meg lat og forstår det ikke!

Anonymkode: c2045...bb9

[AnonymBruker]

Vi er forskjellige. Du vet hva dine grenser er, vi andre har våre.

Jeg er blitt veldig flink til å invitere venner med barn på middag i uka fordi det rett og slett er enklere å ha andre folk på besøk enn at 4åringen kjører full bajas bananas alene. 

Jeg trener på kvelden fordi jeg må ellers blir jeg 600 kilo (jeg spiser hva jeg vil). Jeg er ikke glad i å være ute, så det er mannen sin greie mens jeg synes det er greit å bake/leke med vann/bygge Lego inne (og det er mannen lite glad i).

Hadde jeg vært ped.leder hadde jeg ikke orket annet enn å gispe etter luft, så i mine øyne er du allerede en superhelt.

Anonymkode: 6b964...1c2

[AnonymBruker]

Nå har ikke vi barn. Jeg og min mann opplever at vi har veldig likt behov og overskudd til å møte andre på fritiden hvis forutsetningene er like. Min mann jobber på en privat vgs med en god variasjon mellom undervisning og plantid, har tid til en 10-30 minutters kaffe med kolleger regelmessig f.eks. Jeg jobber i barnehage og må være "pålogget" mentalt minimum 7 timer av 7.5 timers arbeidsdag. Det er ekstremt utmattende. 

Forutsetninger er ikke like for alle og det må tas med når man sammenligner seg med andre. 

Anonymkode: 9a91c...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Med den jobben så bruker man opp det meste av kreftene sine mens man er på jobben. 
Både fysisk og psykisk. Helt normalt at du er utslitt. 

Anonymkode: f32a0...9ee

Jeg kjenner jeg har energi etter jobb, men kan ikke bruke tre kvelder i uka på å trene 😳🙈

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi er forskjellige. Du vet hva dine grenser er, vi andre har våre.

Jeg er blitt veldig flink til å invitere venner med barn på middag i uka fordi det rett og slett er enklere å ha andre folk på besøk enn at 4åringen kjører full bajas bananas alene. 

Jeg trener på kvelden fordi jeg må ellers blir jeg 600 kilo (jeg spiser hva jeg vil). Jeg er ikke glad i å være ute, så det er mannen sin greie mens jeg synes det er greit å bake/leke med vann/bygge Lego inne (og det er mannen lite glad i).

Hadde jeg vært ped.leder hadde jeg ikke orket annet enn å gispe etter luft, så i mine øyne er du allerede en superhelt.

Anonymkode: 6b964...1c2

Å tusen takk 💚

Anonymkode: b72d9...dbb

[AnonymBruker]

Absolutt ikke lat. Det er en jobb bare det å ha barn. Itillegg at du har jobben. 6åringen går enda ikke på noen aktivitet. Det holder med barnehagen foreløpig, da er begge barna slitne:) 

Anonymkode: a8111...fa5

[AnonymBruker]

Jeg er også pedagogisk leder i barnehage og før jeg fikk barn var jeg veldig sosial hver dag, men siden jeg bodde sammen med kjæreste eller venninne, så var det ofte folk på besøk hos oss.

Fysisk aktiv var jeg bare innimellom i perioder.

Så fikk jeg barn, og kolikkbarn som ikke sov om natten, og i tillegg slet jeg med dårlig rygg og bekken etter svangerskap.

Da jeg kom tilbake til jobb var det bare snakk om å klare jobben min og forberedelse på ettermiddag eller hjemme på kveldene.

Å være pedagogisk leder i barnehage er veldig utmattende, og du må forholde til mange små og store mennesker hver dag og i tillegg jobbe under høyt lydnivå og masse stress.

Flere av disse foreldrene du omtaler har kanskje roligere jobber, der de ikke trenger å gi av seg selv hele tiden.

Ikke ha dårlig samvittighet😊

Anonymkode: 1cf99...99f

[Paulinetta]

Alt til sin tid. Alle har like mange timer døgnet, de rundt deg gjør noe du ikke gjør, du gjør noe de ikke gjør. Og hva så om det du gjør er å slappe av på sofaen? Det er viktig det også! Rundt neste sving er det kanskje du som har mere energi. 

Og så må du ikke glemme at det er svært få av oss som har en jobb så travel og krevende som din. 

[AnonymBruker]

Det er jo forsåvidt godt å høre at pedlederr har det slik også. Jeg jobber ofte man-torsdag 08.00-19.00 (mye overtid da jeg har en nøkkelposisjon) så hvis heldig kortere fredager. Føler hele bhg ser ned på meg som mor. Jeg har null kapasitet utover hjem og jobb. Min mann jobber redusert så ungene lider ingen nød. Men tøft noki en krevende jobb..

Anonymkode: cef0e...107

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige, og de fleste av oss trenger egentid hjemme. Men hvis de du sammenligner deg med har eldre barn kan det være en viktig forskjell: de får oftere egentiden fordi barnet er på besøk. Eller du kan etterhvert ta med barnet på turer. 
kom deg gjennom barnehagealderen, så får du nok nåde tid og overskudd til andre aktiviteter etterhvert☺️

Anonymkode: c22a9...173

[Marvelous]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes andre småbarnsforeldre virker til å orke mye mer enn jeg orker i hverdagen, og jeg får tilbakemeldinger på at det virker som jeg gjør mye! Skal sies at jeg også kjenner familier som gjør noe.

Lang historie kort.

Har relasjoner med mange småbarnsforeldre. F eks via barnehagen. En dag i uka er det barnetrim etter bhg for barn opp til 2.klasse. En del av familiene fra bhg går der. Der blir det jo til at man hører hva andre driver på med i hverdagen.

For mange familier er det normalen å være på jobb 8-16, møte mennesker etter jobb noen dager, for så å gå å trene på kvelden. Gjerne to tre dager i uka. Jeg blir også invitert med, men ler og sier at jeg orker ikke å gå å trene klokken 1930. De sier man får mer energi av å trene. Jeg svarer at da får jeg jo ingenting tid hjemme? Føler meg litt negativ. 

Skal sies at jeg jobber som pedagogisk leder, og har en del møter og annet etter arbeidstid innimellom. To barn, mann og hund.

Er jeg lat??

Anonymkode: b72d9...dbb

Absolutt ikke. Men folk er veldig forskjellige når det kommer til hvor mye energi og ork de har samt hva slags ressurser de har tilgang til. Har du noen som hjelper deg med barna og hund - utenom mannen? For bare mangelen på avlastning i ny og ne kan slite ut hvem som helst.

[AnonymBruker]

Er vel få jobber som er så slitsomme som ped. leder. Hvert fall om det er på mellom eller stor avdeling. Jobbet et år fulltid i barnehage. Det året hadde jeg ikke noe liv utenom jobb og hjem. Orket ingenting mer enn det jeg måtte av oppfølging av barn og hus. Reduserte så stillingen til 60%, med 4 korte dager. Nå er jeg på tur hver dag, springer opp på fjelltopper. I helgene tar jeg med barna på tur. Har så mye mer overskudd. 
 

Så nei, du er ikke lat. Er knalltøft og jobbe fulltid i barnehage.

Anonymkode: d9dee...d72

[AnonymBruker]

Høres normalt ut.

Dessuten har du en jobb som krever mye energi i form av høyt lydnivå og mye aktivitet.

De fleste er som deg vil jeg tro. 

Anonymkode: 6b670...a7c

[AnonymBruker]

Småbarnsforeldene i min omgangskrets gjør stort sett ikke så mye. Hva slags jobb en har, spiller definitivt inn. Jeg er utdannet innen noe annet og roligere, men jobber i barnehage (uten ansvaret som følger med for en ped.leder), har to små barn og hund selv for tiden. Og jeg er rimelig sikker på at jeg hadde hatt mer overskudd etter jobb om jeg hadde vært i den vanlige jobben min. 

I mine øyne er målestokken på om en "burde" gjort mer egentlig om det er noe en savner å gjøre. Men uten overskudd er nok uansett å være hjemme etter jobb det rette å prioritere. Jeg syns jeg gjør ganske mye bare av å være hjemme sammen med mann, barn og hund etter jobb, jeg. Og selv om det ikke blir noe trening, vi som har hund bruker jo gjerne en del tid på å gå tur i stedet. 

Til sist, noen mennesker har mer energi enn andre. Jeg ser bare forskjellen på de to barna mine, hvor den ene fortsatt er full av energi etter barnehagen og storkoser seg på den ene fritidsaktiviteten hun har, mens den andre liker best å være hjemme og perle eller tegne i ro og fred. 

Anonymkode: 7c72d...5c9

[AnonymBruker]

Jeg er barnehagelærer og har null energi etter jobb. Sånn har det vært lenge. Nå er jeg utbrent og sykemeldt etter 2 år med pandemi og konstant mangel på folk. 

Så tro meg- den jobben du har sliter noe helt sinnsykt på energinivået.

Jeg har kommet frem til at jeg må slutte i jobben, og finne meg noe som krever litt mindre av meg. Støynivået, stresset og det å aldri kunne gjøre den jobben en vil gjøre for barna (fordi vi alltid er for få på jobb) sliter meg ut både mentalt og fysisk. 

Jeg kjenner at det er viktig for meg å ha nok energi til barna mine. Jeg vil ikke være som en utslitt vaskefille etter endt arbeidsdag. Jeg vil leke med barna mine, og være mentalt tilstedet. 

Når jeg er kommet litt tilbake til meg selv, skal jeg begynne å søke andre jobber, og vil levere oppsigelsen med blandede følelser. Jeg vil savne barna og mye med jobben, men helsa er viktigere. 

Anonymkode: b60c8...c1a

[AnonymBruker]

Paulinetta skrev (1 time siden):

Alt til sin tid. Alle har like mange timer døgnet, de rundt deg gjør noe du ikke gjør, du gjør noe de ikke gjør. Og hva så om det du gjør er å slappe av på sofaen? Det er viktig det også! Rundt neste sving er det kanskje du som har mere energi. 

Og så må du ikke glemme at det er svært få av oss som har en jobb så travel og krevende som din. 

Hehe på sofaen er jeg sjeldent,men tusen takk likevel💙

Anonymkode: b72d9...dbb