Det hadde vært så mye bedre om jeg bare hadde hatt en familie

[AnonymBruker]

Har alltid hatt så vanskelig for å få venner. Men har heldigvis ett par venninner, men de er ofte opptatte med familiene sine. Det var min drøm og, men klarte aldri å lage min egen familie. Ikke har jeg nesten noe familie igjen ellers heller. Det hadde vært så mye enklere å ha familie, da må man liksom være sammen, og trenger ikke å "prestere" noe hele tiden. Skal man få seg venner må man jo bidra med noe, være interessant å være sammen med osv. Og det klarer jeg ikke. Dere som har barn og familie er heldige..

Anonymkode: b17f5...dd9

[AnonymBruker]

Som jeg skulle skrevet det selv. Tenker ofte på det, at i samfunnet nå til dags må man nesten ha familie for å ha det bra, ihvertfall enten en partner eller barn. Alle er opptatt med egne familier, ukedagene «går i ett», som de sier, og i helger og ferier er de på hytta, på turer, på ferier, eller vil bare slappe av hjemme, finne på noe med familien. Vi single og barnløse sliter hvis vi ikke ha single venninner, og det er det få av oss som har når vi passerer 40. 

Anonymkode: e6b26...70c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke meg igjen i det du skriver, men synd du opplever det slik.

Skal sies at jeg kuttet ut min familie, og har bare venner - men jeg trives med tilværelsen. Jeg føler ikke at jeg direkte må bidra med noe eller være interessant. Er bare meg selv, og det er godt nok for dem. Stiller opp når jeg har kapasitet, og setter grenser når jeg ikke har det. 

Anonymkode: 09de0...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg kjenner ikke meg igjen i det du skriver, men synd du opplever det slik.

Skal sies at jeg kuttet ut min familie, og har bare venner - men jeg trives med tilværelsen. Jeg føler ikke at jeg direkte må bidra med noe eller være interessant. Er bare meg selv, og det er godt nok for dem. Stiller opp når jeg har kapasitet, og setter grenser når jeg ikke har det. 

Anonymkode: 09de0...0e6

Men når man skal skaffe seg nye venner og ett nettverk, må man jo ha noe å komme med og bidra med, for at folk skal ville bruke tid på deg.

Anonymkode: b17f5...dd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men når man skal skaffe seg nye venner og ett nettverk, må man jo ha noe å komme med og bidra med, for at folk skal ville bruke tid på deg.

Anonymkode: b17f5...dd9

Ikke nødvendigvis, det er min erfaring i hvertfall. Jeg har de vennene jeg har, fordi jeg liker å være rundt dem. De trenger ikke å bidra eller gjøre seg interessante for at jeg skal være med dem. Vi ble kjent gjennom interesser, og det har vært naturlig å holde kontakt over tid. 

I gjengjeld får jeg høre at jeg er en person som det er godt å være sammen med, og jeg gjør ikke så mye ut av meg. Jeg lytter, er tilstedeværende og tar initativ. Har aldri opplevd at man må bidra med så mye eller være interessant for å kunne opprettholde vennskap. Da oppsøker man nok feil type mennesker tenker jeg. Det eneste man kan forvente er normal høflighet og litt interesse for den andre, noe som jeg tipper de fleste klarer å håndtere i møte med andre. Vi kan fint møtes uten å ha noe forventninger til hva som skal skje. Bare være med hverandre. 

Det krever mye mindre av meg å bli kjent med nye og opprettholde vennskap, enn å ha kontakt med en dysfunksjonell familie. 
 

Anonymkode: 09de0...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ikke nødvendigvis, det er min erfaring i hvertfall. Jeg har de vennene jeg har, fordi jeg liker å være rundt dem. De trenger ikke å bidra eller gjøre seg interessante for at jeg skal være med dem. Vi ble kjent gjennom interesser, og det har vært naturlig å holde kontakt over tid. 

I gjengjeld får jeg høre at jeg er en person som det er godt å være sammen med, og jeg gjør ikke så mye ut av meg. Jeg lytter, er tilstedeværende og tar initativ. Har aldri opplevd at man må bidra med så mye eller være interessant for å kunne opprettholde vennskap. Da oppsøker man nok feil type mennesker tenker jeg. Det eneste man kan forvente er normal høflighet og litt interesse for den andre, noe som jeg tipper de fleste klarer å håndtere i møte med andre. Vi kan fint møtes uten å ha noe forventninger til hva som skal skje. Bare være med hverandre. 

Det krever mye mindre av meg å bli kjent med nye og opprettholde vennskap, enn å ha kontakt med en dysfunksjonell familie. 
 

Anonymkode: 09de0...0e6

Da er du veldig heldig. Jeg har ikke opplevd å få det til. Hvilke interresser har du der du har møtt folk du har hatt videre kontakt med?

Anonymkode: b17f5...dd9

[AnonymBruker]

Jeg har et barn, og det er tungt. han har en diagnose og alt jeg gjør er for han. Kjøper oss en bolig, jobber og sliter, alt for at han skal ha det bra. Er alene og min eks bare vaser gjennom foreldrerollen. Han sniker seg unna, og sender barnet til sine foreldre eller meg for barnepass. Bare jeg som kjøper bolig for å skape en trygghet for barnet. Han bor i et hus som på sikt skal rives..

Anonymkode: 37ba5...bcd

[AnonymBruker]

Gresset er ikke grønnere på den andre siden.. Det er grønnest der man vanner det. 

Anonymkode: a05fe...311

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Gresset er ikke grønnere på den andre siden.. Det er grønnest der man vanner det. 

Anonymkode: a05fe...311

Nå handlet dette om at jeg ikke klarer å skaffe meg venner. Og at om jeg hadde hatt familie så er man sammen med dem. Har ikke familie heller.

Anonymkode: b17f5...dd9