Bursdag dilemma , Skal jeg tvinge barnet eller skal barnet få slippe ? jeg føler veldig på både og sende barnet og ikke sende det

[AnonymBruker]

Barnet mitt er bedt i bursdag til onsdagen, barnet vil ikke og nekter, de er bare 15 i klassen, og dette barnet som har bedt i bursdag er et barn som ødelegger mye i klassen, barnet er både slem mot de andre, bråker i timene, slår lærerne , biter og klorer de andre barna, er veldig få som ønsker og gå, klassen er veldig bra når dette barnet blir tatt ut av timen da funker klassen veldig godt og klassemijøet er veldig mye bedre, de andre barna er gode venner og leker godt.

Er helt klart noe som ikke stemmer med dette barnet, det går på bupa for og hos forskjellige leger sånn det skal få diagonose,men har ikke fått det ennå.

synes synd på dette barnet og får utrolig dårlig samvittighet at barnet mitt ikke vil gå, men føler at jeg ikke kan tvinge barnet heller. Hva tenker dere om dette? vet at det allerede er 7 som har takket nei.

de går i 2 klasse

Anonymkode: 53102...509

[AnonymBruker]

For en trist situasjon😞 Bør ikke dere foreldre snakke sammen og bli enige om at alle barna går i selskapet? Dere foreldre kan jo være med hvis barna syns det er utrygt. 

Anonymkode: a2bc6...790

[AnonymBruker]

Ikke lett dette. En bursdag er en annen setting enn skolen, kan du bli med? 

 

Anonymkode: bb6d6...da9

[AnonymBruker]

Hvorfor tvinge barnet ditt til å være rundt et slik barn? 
Nei, hold barnet ditt hjemme.
Det tullet de driver med på skolen om at alle skal være inkludert er bullshit, sånn er det ikke i virkeligheten.
Man henger ikke med mennesker som er toxic og som ikke er bra for deg, det ødelegger enn selv.
Om du elsker deg selv, henger du ikke med sånne menensker.
Om du elsker barnet ditt, lar du ikke barnet ditt være rundt et slikt barn.

Anonymkode: 9a9bb...c13

[AnonymBruker]

Jeg hadde prøvd å overtale barnet til å bli med og gjerne blitt med selv. Da kunne barnet mitt hatt en trygg havn hos meg, samtidig som det er i besøket. Det kan bli gøy også og å treffe dette andre barnet i sine trygge omgivelser kan gi en bedre opplevelse og barnet klarer bedre samspill.

Det kan være gull verdt å bli bedre kjent med foreldrene til bursdagsbarnet. Garantert ikke lett å være de.

Anonymkode: a1a96...cf0

[AnonymBruker]

Synes også dere foreldre skal ta en intervensjon her. Dere foreldre blir enige om å følge barna deres for å sikre at det blir en god opplevelse. Snakk med foreldrene også.

Og så snakker hver enkelt med sitt barn om at det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. Og at å bidra til en bursdagsfeiring kan være med på å snu rundt det som er vanskelig for barnet. Så prøver vi å gjøre dette til en bra ting.

Da slipper du å tvinge ditt barn til å gå til en ubehagelig opplevelse.

Anonymkode: eecb7...c72

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon, men jeg hadde ikke tvunget barnet. Hvis mange takker nei tenker jeg dere andre foreldre heller bør gå sammen og be alle barna i klassen om å gå, det er ikke gøy å bli ett av få barn som blir tvunget til å feire en man gjør mye for å unngå i hverdagen. Antar foreldrene til bursdagsbarnet er klar over situasjonen, kan ikke være lett for dem heller. 

Anonymkode: 64c82...acb

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde prøvd å overtale barnet til å bli med og gjerne blitt med selv. Da kunne barnet mitt hatt en trygg havn hos meg, samtidig som det er i besøket. Det kan bli gøy også og å treffe dette andre barnet i sine trygge omgivelser kan gi en bedre opplevelse og barnet klarer bedre samspill.

Det kan være gull verdt å bli bedre kjent med foreldrene til bursdagsbarnet. Garantert ikke lett å være de.

Anonymkode: a1a96...cf0

Veldig enig her!

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri tvunget barnet til å gå om barnet er redd? Vet du hvorfor barnet ikke vil gå? Tenk deg selv om du hadde hatt en voldelig kollega, som stadig ble oppfarende, sint og slo og klorte deg. Ville du gått i bursdag for å feire denne kollegaen?

Anonymkode: ba630...e60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor tvinge barnet ditt til å være rundt et slik barn? 
Nei, hold barnet ditt hjemme.
Det tullet de driver med på skolen om at alle skal være inkludert er bullshit, sånn er det ikke i virkeligheten.
Man henger ikke med mennesker som er toxic og som ikke er bra for deg, det ødelegger enn selv.
Om du elsker deg selv, henger du ikke med sånne menensker.
Om du elsker barnet ditt, lar du ikke barnet ditt være rundt et slikt barn.

Anonymkode: 9a9bb...c13

Dette er barn i 2.trinn, altså 7-8 år. 

Litt tidlig å snakke om dem som toxic mennesker, tror du ikke??

Anonymkode: eecb7...c72

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar

Verken jeg eller far har mulighet og bli med da jeg jobber fra 15-23 den dagen og mannen må være hjemme med babyen på 7 mnd og bursdagen er fra 17-19 da babyen ofte sover. Men ellers kunne det vert en fin løsning, vi bor heller ikke nær familien min eller hans, så vi har ingen og passe babyen, så det hadde vert en løsning hvis vi hadde noen.

Nei kommer ikke til og tvinge barnet, det går ikke,men kjenner jeg har dårlig samvittighet, er jo ikke barnet sin feil hvis det sliter med noe

Anonymkode: 53102...509

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er barn i 2.trinn, altså 7-8 år. 

Litt tidlig å snakke om dem som toxic mennesker, tror du ikke??

Anonymkode: eecb7...c72

Følelsen en får er vel den samme selv om man er 7-8 år og ikke kan definere toxic?! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synes også dere foreldre skal ta en intervensjon her. Dere foreldre blir enige om å følge barna deres for å sikre at det blir en god opplevelse. Snakk med foreldrene også.

Og så snakker hver enkelt med sitt barn om at det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. Og at å bidra til en bursdagsfeiring kan være med på å snu rundt det som er vanskelig for barnet. Så prøver vi å gjøre dette til en bra ting.

Da slipper du å tvinge ditt barn til å gå til en ubehagelig opplevelse.

Anonymkode: eecb7...c72

Dette er helt ærlig noe av det dummeste jeg leser! Sånn kan man gjerne tenke som voksen, men man kan ikke forvente at barn som får hverdagens sin ødelagt av et vanskelig barn skal leve etter den tankegangen. Jeg var selv en som hadde et lite helvete på skolen en periode fordi bøllen på trinnet tok all sin aggresjon og kamp ut på meg, og de voksne styrte etter prinsippet du skriver her. Vi måtte forstå at" Morten bare hadde det vanskelig stakkar", at jeg hadde det helt jævlig pga trusler, psykisk terror, ble forfulgt og kommandert i hvert eneste friminutt og på skoleveien var mindre viktig. Jeg gråt meg i søvn, var redd for å gå på skolen og mistrivdes sterkt, men det var Morten som fikk styre showet siden han ikke hadde det så lett. Heldigvis for meg fikk han ett nytt offer etter ett års tid, men den tankegangen du legger for dagen her skal man ikke bruke for å påtvinge barn å omgås folk som gjør hverdagen deres utrygg og ubehagelig. 

Helt ærlig så tenker jeg at voksne mennesker har ansvar for å beskytte ofrene til de vanskelige barna. Når barnet til ts så tydelig sier "nei jeg vil ikke" så må man respektere det faktisk, barn har rett på å bli hørt. Ingen voksne hadde akseptert å oppleve på arbeidsplassen det mange barn må akseptere av vanskelig klassekamerater på skolen, det er noe å tenke over. Hvis Nils i kollegiet hadde slått andre, klort og bitt, bråket og lagd kaos, så hadde han blitt anmeldt og sagt opp. Hvorfor i alle verden skal barn tåle å stå i alt?

Anonymkode: 64c82...acb

[AnonymBruker]

Fy søren for en gjeng voksne dere er. Her er det et barn som er under utredning for en mulig diagnose. Er det dette dere vil lære barna deres? Å unngå mennesker med utfordringer?? Kjenner jeg har lyst til å gråte- tenker dere på barnet som helt sikkert gleder seg og kommer til å oppleve at nesten ingen kommer i bursdagen? Tenker dere på barnet som til stadig opplever å mislykkes i det sosiale for noe som han mest sannsynlig ikke kan noe for?? Ta dere sammen og snakk med barna deres, snakk sammen som foreldregruppe og snakk med foreldrene til barnet. Vi har også hatt en ekstremt utagerende gutt i klassen til vårt barn og det har aldri, aldri vært snakk om å utestenge heller tvert i mot. Bli enig rom at noen foreldre blir med og hjelper til om det blir vanskelig- Alle foreldre trenger ikke bli med!

SKAM DERE!

Anonymkode: 572ba...2f4

[AnonymBruker]

Jeg hadde strukket meg langt for å få barnet i bursdag, tenk på den følelsen bursdagsbarnet får hvis ingen kommer av samme grunn som deres. Gjerne ha en dialog med foreldrene til bursdagsbarnet, eller allier deg med andre foreldre for å sikre at det er flere som kommer

En ting hvis dette var ditt barns mobber over lengre tid, men dette virker som et barn som sliter med å passe inn og kanskje har en diagnose. Hvis dette er et barn som strever med noe, og i tillegg opplever at ingen kommer i bursdag allerede i 2. klasse… blir trist bare av tanken… men klart, ditt barn må og få føle seg trygg, derav dialog med foreldrene hvis det føles som en risiko ved å gå.

Anonymkode: 69157...552

[AnonymBruker]

TS, vet du om foreldrene til dette utagerende barnet kommer til å følge godt med? Sånn at andre barn ikke blir bitt, kloret eller slått i bursdagen? Så lenge du ikke kan være med og  foreldrene kan forsikre deg om at ungen ikke blir angrepet så ville jeg prøvd å få barnet til å gå. 

Blir barnet angrepet og redd ville det vært siste gangen jeg hadde "tvunget" det i selskap til den ungen.

Anonymkode: 86beb...3d3

[AnonymBruker]

Takk for alle svar

Ja jeg skammer meg, det kan jeg si helt ærlig,men samtidlig synes jeg dette er kjempe vanskelig, da mitt barn gråter hver morgen og ikke vil gå på skolen, gråter og har mareritt på nattan, barnet ble bete en gang så hn måtte ha stivkrampe sprøyte og hn er livredd sprøyter.

Jeg har virkelig sympati for det andre barnet,men jeg må likevel beskytte mitt, og for og si det sånn dette er ikke lett for meg i hele tatt

Anonymkode: 53102...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette er helt ærlig noe av det dummeste jeg leser! Sånn kan man gjerne tenke som voksen, men man kan ikke forvente at barn som får hverdagens sin ødelagt av et vanskelig barn skal leve etter den tankegangen. Jeg var selv en som hadde et lite helvete på skolen en periode fordi bøllen på trinnet tok all sin aggresjon og kamp ut på meg, og de voksne styrte etter prinsippet du skriver her. Vi måtte forstå at" Morten bare hadde det vanskelig stakkar", at jeg hadde det helt jævlig pga trusler, psykisk terror, ble forfulgt og kommandert i hvert eneste friminutt og på skoleveien var mindre viktig. Jeg gråt meg i søvn, var redd for å gå på skolen og mistrivdes sterkt, men det var Morten som fikk styre showet siden han ikke hadde det så lett. Heldigvis for meg fikk han ett nytt offer etter ett års tid, men den tankegangen du legger for dagen her skal man ikke bruke for å påtvinge barn å omgås folk som gjør hverdagen deres utrygg og ubehagelig. 

Helt ærlig så tenker jeg at voksne mennesker har ansvar for å beskytte ofrene til de vanskelige barna. Når barnet til ts så tydelig sier "nei jeg vil ikke" så må man respektere det faktisk, barn har rett på å bli hørt. Ingen voksne hadde akseptert å oppleve på arbeidsplassen det mange barn må akseptere av vanskelig klassekamerater på skolen, det er noe å tenke over. Hvis Nils i kollegiet hadde slått andre, klort og bitt, bråket og lagd kaos, så hadde han blitt anmeldt og sagt opp. Hvorfor i alle verden skal barn tåle å stå i alt?

Anonymkode: 64c82...acb

Men det trenger jo ikke være enten eller. Tror du denne andreklassingen som utragrer får bedre sosiale evner av å oppleve utestengelse og at ingen kommer i bursdagen? At en 7-8 åring skal få passet påskrevet i så ung alder er bare trist. Man bør heller tenke på hvilke faktorer som kan bidra til mindre utragering, samtidig som man passer på klassemiljø og andre barns trivsel. Løsningen er ihvertfall ikke at voksne mennesker bidrar til utestengelse i stedet for dialog og løsninger. I en bursdag er gjerne foreldrene til dette barnet her og det er derfor tvilsomt at ungen kommer til å terrorisere gjestene sine. Jeg hadde gått i dialog med foreldrene og de andre foreldrene og sørget for at mitt barn hadde en trygg opplevelse. 

Anonymkode: ec15b...a3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er helt ærlig noe av det dummeste jeg leser! Sånn kan man gjerne tenke som voksen, men man kan ikke forvente at barn som får hverdagens sin ødelagt av et vanskelig barn skal leve etter den tankegangen. Jeg var selv en som hadde et lite helvete på skolen en periode fordi bøllen på trinnet tok all sin aggresjon og kamp ut på meg, og de voksne styrte etter prinsippet du skriver her. Vi måtte forstå at" Morten bare hadde det vanskelig stakkar", at jeg hadde det helt jævlig pga trusler, psykisk terror, ble forfulgt og kommandert i hvert eneste friminutt og på skoleveien var mindre viktig. Jeg gråt meg i søvn, var redd for å gå på skolen og mistrivdes sterkt, men det var Morten som fikk styre showet siden han ikke hadde det så lett. Heldigvis for meg fikk han ett nytt offer etter ett års tid, men den tankegangen du legger for dagen her skal man ikke bruke for å påtvinge barn å omgås folk som gjør hverdagen deres utrygg og ubehagelig. 

Helt ærlig så tenker jeg at voksne mennesker har ansvar for å beskytte ofrene til de vanskelige barna. Når barnet til ts så tydelig sier "nei jeg vil ikke" så må man respektere det faktisk, barn har rett på å bli hørt. Ingen voksne hadde akseptert å oppleve på arbeidsplassen det mange barn må akseptere av vanskelig klassekamerater på skolen, det er noe å tenke over. Hvis Nils i kollegiet hadde slått andre, klort og bitt, bråket og lagd kaos, så hadde han blitt anmeldt og sagt opp. Hvorfor i alle verden skal barn tåle å stå i alt?

Anonymkode: 64c82...acb

Du misforstår, eller tolker veldig selektivt.

Essensen i mitt innlegg var at foreldre skulle bli med, nettopp for å hindre at noen av barna fikk ubehagelige opplevelser. Jeg forstår godt at det ikke er lett å være mottaker av barns utagering. Men samtidig er de bare 7-8 år, det er litt tidlig å gi opp og si at Nils er håpløs, det er umulig å forbedre situasjonen, så Nils får være ekskludert og venneløs i bursdag og hverdag i alle år fremover. Det vil sannsynligvis gjøre Nils verre, og da implisitt verre for de andre barna.

Det tar en landsby å oppdra et barn. Både de greie og de med utfordringer. Man må klare å ha to tanker i hodet på en gang; beskytte barn mot vold og utagering, og gi de utagerende en sjanse til å bli med i flokken.

Vi har også hatt utagerende barn i klassene til mine barn. Jeg har sett hvordan de over år har klart å roe seg og finne sin plass i miljøet, med kjempeinnsats fra foreldre og sikkert diverse hjelpeinstanser.

Jeg tenker at skolen forsømte seg kraftig i situasjonen rundt deg. 

Anonymkode: eecb7...c72

[Mamajune11]

Jeg hadde sagt til barnet jeg kunne bli med, for å «passe på» at bursdagsbsrnet ikke gjør noe faen mot mitt eller andre barn, hvis barnet fortsatt ikke ønsket å gå hadde jeg aldri tvunget hen.