Er det greit som forelder å ikke møte opp på deres fritidsaktiviteter?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, jeg er bare nysgjerrig. Jeg kan vel telle på 2 hender hvor ofte jeg enten hadde mamma eller pappa der for å se på/ heie på meg. Har vært innom flere aktiviteter i min oppvekst. Den ene sporten holdt jeg på med i 9 år. Husker at jeg savnet å ha noen der. De andre foreldrene var der som regel alltid, på både kamper og treninger. Fikk til svar av foreldre at "vi liker ikke *sport*, derfor kom vi ikke"

Jeg mener likevel at man som foreldre kan støtte barnet og dukke opp, selv om man ikke nødvendigvis liker sporten som barna driver på med. Trenger ikke komme hver eneste gang, men komme såpass mange ganger at barnet føler at foreldrene støtter og bryr seg om barnet. Hva synes du?

Anonymkode: 12062...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke barn selv, jeg er bare nysgjerrig. Jeg kan vel telle på 2 hender hvor ofte jeg enten hadde mamma eller pappa der for å se på/ heie på meg. Har vært innom flere aktiviteter i min oppvekst. Den ene sporten holdt jeg på med i 9 år. Husker at jeg savnet å ha noen der. De andre foreldrene var der som regel alltid, på både kamper og treninger. Fikk til svar av foreldre at "vi liker ikke *sport*, derfor kom vi ikke"

Jeg mener likevel at man som foreldre kan støtte barnet og dukke opp, selv om man ikke nødvendigvis liker sporten som barna driver på med. Trenger ikke komme hver eneste gang, men komme såpass mange ganger at barnet føler at foreldrene støtter og bryr seg om barnet. Hva synes du?

Anonymkode: 12062...f06

Har samme erfaring som deg fra barndommen at foreldrene mine ikke engasjerte seg i mine hobbyer. Men det var nok mer vanlig før enn det er nå. Da mitt barn var yngre var jeg alltid med på dugnadsarbeid og bare satt og så på treningene.

Anonymkode: c59cb...2a6

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er viktig at man møter opp, ja. Ikke på treninger kanskje, men på kamper, konserter, oppvisninger barnet er involvert i. Kanskje det ikke passer hver eneste gang, men man bør møte opp om man kan! Det er en del av det å involvere seg i egne barn - og denne oppbakkingen og det å bli sett er veldig viktig!

Så han man noe å snakke om også, man bygger en felles tilværelse.

Anonymkode: 92487...3cc

[AnonymBruker]

Viktig at man møter opp en del syns jeg. Å møte opp på hver eneste fotballtrening er unødvendig etter en viss alder tenker jeg, men å møte opp på kamper (eller ridestevner og konserter for del del) er viktig syns jeg. 

Anonymkode: db523...456

[AnonymBruker]

Jeg er ikke med på fotball trening nå som gutten er 14 år. Men jeg er med på alle kamper og cuper. Er noen på laget som aldri har med seg noen. Det er trist. Og det er disse vi har mest utfordringer med på laget også. Kanskje det er en tilfeldighet...

Anonymkode: 76879...a1c

[AnonymBruker]

Det kommer an på aktiviteten da. Mitt barn går på en aktivitet som krever at en forelder er med pga sikkerhet, og en der foreldre ikke får lov til å være med, så hos oss er det ingen problemstilling.

Da jeg vokste opp var mamma med på de tingene der jeg trengte hjelp. Hvis det var ting jeg ikke trengte hjelp til og som jeg kunne gå eller sykle til, så dro jeg alene, men det gjorde alle andre også.

Anonymkode: 17373...feb

[AnonymBruker]

Mine dukket aldri opp da jeg var barn, men nå ville jeg ikke ha dem der uansett.

Anonymkode: c9249...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det kommer an på aktiviteten da. Mitt barn går på en aktivitet som krever at en forelder er med pga sikkerhet, og en der foreldre ikke får lov til å være med, så hos oss er det ingen problemstilling.

Da jeg vokste opp var mamma med på de tingene der jeg trengte hjelp. Hvis det var ting jeg ikke trengte hjelp til og som jeg kunne gå eller sykle til, så dro jeg alene, men det gjorde alle andre også.

Anonymkode: 17373...feb

Skjønte ingenting av ditt første avsnitt? 

Anonymkode: 136f6...b96

[Majkin]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke barn selv, jeg er bare nysgjerrig. Jeg kan vel telle på 2 hender hvor ofte jeg enten hadde mamma eller pappa der for å se på/ heie på meg. Har vært innom flere aktiviteter i min oppvekst. Den ene sporten holdt jeg på med i 9 år. Husker at jeg savnet å ha noen der. De andre foreldrene var der som regel alltid, på både kamper og treninger. Fikk til svar av foreldre at "vi liker ikke *sport*, derfor kom vi ikke"

Jeg mener likevel at man som foreldre kan støtte barnet og dukke opp, selv om man ikke nødvendigvis liker sporten som barna driver på med. Trenger ikke komme hver eneste gang, men komme såpass mange ganger at barnet føler at foreldrene støtter og bryr seg om barnet. Hva synes du?

Anonymkode: 12062...f06

Har samme erfaring og husker det var både sårende og ydmykende at mine foreldre aldri var tilstede under håndballen min, ikke engang på kamper, heller ikke på skoleavslutninger eller andre tilstelninger på skolen der foreldre ble invitert 😩 av den grunn er jeg veldig på for mine barn, jeg ønsker ikke at dem skal føle jeg ikke er intr i hva som opptar dem. Men jeg tenker at dersom det absolutt ikke passer en gang så går det greit, så lenge det bare er en sjelden gang iblandt. Men jeg ber da gjerne noen andre (barnets pappa og stemor, farmor og farfar eller noen av barnets tanter/onkler) om å være med om jeg ikke kan.  Jeg synes ikke det er greit at foreldre ikke viser interesse! 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Skjønte ingenting av ditt første avsnitt? 

Anonymkode: 136f6...b96

Barnet mitt går på to aktiviteter. På den ene må en forelder være med, på den andre får vi ikke lov. Dermed trenger vi ikke å vurdere om vi bør være med eller ikke. 😛

Anonymkode: 17373...feb

[Spell]

Drev med både fotball og håndball i oppveksten, og det var bare vanlig at foreldre ble med på bortekamper dersom de ble satt opp til kjøring. Hjemmekamper var det litt flere som kom, men tror ikke det var så mange som ønsket foreldrene sine der. Der var mest foreldrene som evt ville være der selv og hadde mulighet til det. 

Skjønner ikke hvordan foreldre skal kunne være med på alt av kamper dersom de har flere barn og alt annet som voksenlivet fører med... Curlingforeldre?

[AnonymBruker]

Har vært enten trener, lagleder eller forelder for barn i organisert idrett de siste 11 årene. (Allidrett, turn, håndball, fotball, basket, dans).

Foreldre er med ofte på treninger fra 4 år og til 2-3 klasse. Er det lang kjørevei og kort trening blir flere sittende og vente også når de blir eldre. På dans måtte foreldre vente utenfor. 

Tydelig trend i idrettslagene her.  Barn av innvandrere, barn med masse søsken eller barn av skilte foreldre har fra aldri til sjeldnere foreldre til stede. Det er 4 innvandrerbarn på mine barns lag og deres foreldre har ALDRI sett en kamp, kan aldri kjøre til bortekamper, barna må svare på alt selv på Spond (selv som 10-11-åring).

Sønnen spiller fotball. Alltid masse foreldre på 1. lags kampene, mens på 2. lagskamper ikke like mye.

Husker fra egen barndom at når jeg byttet fra en klubb til en annen (håndball) så møtte jeg en helt annen klubbkultur, der var flere foreldre tilstede på trening og fullt av foreldre også på bortekamper, mens på mitt gamle lag organiserte vi alltid fulle biler og dermed færre foreldre.  Få foreldre også på hjemmekamper, men jeg hadde 2 min sykkelvei til hallen og jeg og vennene mine var i hallen hele dagen så ingen foreldre kjørte til kamp.

Anonymkode: a2ef2...8bd

[AnonymBruker]

Spell skrev (1 minutt siden):

Skjønner ikke hvordan foreldre skal kunne være med på alt av kamper dersom de har flere barn og alt annet som voksenlivet fører med... Curlingforeldre?

Det er ikke snakk om 100% oppmøte for forelder, men at de kan strekke seg litt lenger for barnet, og møte opp sånn at barnet føler seg like viktig som de andre barna som ofte har foreldre tilstede. Trenger ikke møte opp hver eneste gang nei, men viktig for barnet å føle foreldrene sin tilstedeværelse.

Anonymkode: 12062...f06

[AnonymBruker]

Nå er ikke barnet mitt begynt på noe sånt enda (2 år) men jeg tenker at man minimum drar på kamper/oppvisninger/stevner og sånt, men ikke ALLE treninger, kanskje en trening innimellom. En ting er at barnet skal føle at foreldrene er interessert og heier og støtter, men jeg synes også det er viktig at de får prøve seg litt ute uten foreldrene også. At de kan lære mestring i et miljø uten foreldre oppå seg, noe de kan ha litt for seg selv også. Og finne en god balanse mellom de to tingene:-)

Anonymkode: 804e2...a16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå er ikke barnet mitt begynt på noe sånt enda (2 år) men jeg tenker at man minimum drar på kamper/oppvisninger/stevner og sånt, men ikke ALLE treninger, kanskje en trening innimellom. En ting er at barnet skal føle at foreldrene er interessert og heier og støtter, men jeg synes også det er viktig at de får prøve seg litt ute uten foreldrene også. At de kan lære mestring i et miljø uten foreldre oppå seg, noe de kan ha litt for seg selv også. Og finne en god balanse mellom de to tingene:-)

Anonymkode: 804e2...a16

Enig

TS

Anonymkode: 12062...f06

[tussi84]

Vi har barn på 1,5 år men det er noen år til det kommer til å begynne med fritidsaktiviteter enda.

For begge oss foreldre er det en selvfølge at vi stiller opp som tilskuere på fritidsarrangementer når barnet vårt blir eldre, selv om vi evt ikke er interessert i aktiviteten. Jeg feks er ikke interessert I fotball, men hvis det er fotball han kommer til å drive med så stiller jeg med glede opp på kamper for å støtte han. 

For oss så kommer det også til å være en prioritert. Det er kun jobb eller sykdom som gir oss grunn til å ikke kunne komme.

[AnonymBruker]

En av mine foreldre var stort sett alltid tilstede i min barndom enten det var håndball, fremføring med kor, foreldremøter og klassekontakter. Jeg opplevde det fint og foreldrene mine fikk gode relasjoner med de andre foreldrene mine som fulgte opp mye, og faren min var fast sjåfør.

Vi har videreført dette når det gjelder våre barn og stiller alltid opp om vi har mulighet og har også tatt på oss rollen som ledere/trenere for alle 4 ungene på forskjellige aktiviteter. Vi har vært gjennom korte perioder med sykdom hvor vi ikke begge har vært like på i noen mnd, men gjennom årene har vi stort sett «alltid» vært der.

Og ja, jeg synes foreldrene SKAL stille opp på avslutninger, håndballkamp, skiløp osv. selv om de ikke kan fordra idretten selv. Likevel finnes det unntak og jeg kjenner gode, kjærlige foreldre med f.eks sosial angst som ikke klarer dette og da synes jeg vi andre skal steppe inn. Har selv fast med meg to barn på de fleste aktiviteter i bilen og følger disse ungene like tett på kampen og i pausene som jeg gjør med mine egne. En annen dag er det gjerne min datter som er hjemme hos dem en hel søndag og koser seg med aktiviteter med moren deres.

Ser en kommenterer curlingforelder når foreldrene er med mye. For vår del har vi tatt det inn som en del av våre hobbyer og det har med dette også blitt endel av våre fritidsaktiviteter. Kjenner også jeg blir litt provosert da jeg gjennom årene har brukt utallige timer på å f.eks gjennomgå alt om mens, handle utstyr m.m til en jente som fikk denne på utenlandstur hvor det var forventet at forledre var med, men foreldrene liker ikke håndball og nyttet anledningen til å reise på storby når vi hadde med de to barna deres på tur med lagene. Jeg har trøstet flere unge gutter på tur som har gjort dårlige kamper som ikke vil være med ut å spise og ikke tør å vise de er leie til trenerne, og gjerne skulle hatt en forelder å snakke med. Det gjør meg ingenting, men ikke kom her å si at vi som er der for barna våre er curlingforeldre!

 

Anonymkode: 156d7...8f9

[Sofakona]

Sønnen vår har gått på turn og dansing.. på dansing fikk vi ikke bli med, på turning kunne vi være i hallen og da se igjennom et vindu...så ofte dro vi eventuelt å Handlet el den timen han turnert. Innimellom var vi og så på..men fant ut at det var bedre at vi ikke satt og fulgte med da han ble mer opptatt av oss en å følge med på selve turneringen

 

Men vi var med på alle oppvisninger etc:)

Tror det er litt forskjellig på hva slags idrett det er snakk om og eventuelt det er flere barn som må kjøres og hentes på samme dag

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg har ikke barn selv, jeg er bare nysgjerrig. Jeg kan vel telle på 2 hender hvor ofte jeg enten hadde mamma eller pappa der for å se på/ heie på meg. Har vært innom flere aktiviteter i min oppvekst. Den ene sporten holdt jeg på med i 9 år. Husker at jeg savnet å ha noen der. De andre foreldrene var der som regel alltid, på både kamper og treninger. Fikk til svar av foreldre at "vi liker ikke *sport*, derfor kom vi ikke"

Jeg mener likevel at man som foreldre kan støtte barnet og dukke opp, selv om man ikke nødvendigvis liker sporten som barna driver på med. Trenger ikke komme hver eneste gang, men komme såpass mange ganger at barnet føler at foreldrene støtter og bryr seg om barnet. Hva synes du?

Anonymkode: 12062...f06

er ikke alltid det passer pga jobb eller slike ting, dette blir veldig svart og hvitt synes jeg. her følger faren og bestefaren barna i huset på fritidsaktiviter, jeg jobber til 1630, og trening begynner stort sett 17, så har ikke mulighet og i tilegg har jeg 2 små på 1 og 3 + de på 8 og 10, som skal spise, stelles til kvelden og er nesten klar for natta når pappan og brødrene kommer.

men vi er alltid med på kamper og cuper hele familien hvis det er i helga da, som det ofte er, er noen på hverdagen også som jeg ikke får vert med på pga sengetid for de minste, kampene begynner stort sett kl 18 for 8 åring og 19 for 10 åring

Anonymkode: b242d...3a7

[AnonymBruker]

Spør barna om hva de vil, ikke alle barn som liker å føle seg iaktatt og vurdert av foreldrene hele tiden.

Anonymkode: f1911...596