Sønn misliker far

[AnonymBruker]

Det har låst seg skikkelig mellom sønnen min og faren hans. Er helt rådløs for tiden. 
 

Gutten er 6 år. Jeg og faren gikk fra hverandre da han var 2 år gammel. 
Samværet har vært sporadisk. Noen ganger annenhver helg, noen ganger mer eller mindre. Har prøvd å hatt en fast samværsavtale, men den blir ikke fulgt med mindre vi er i en rettsprosess. Noe jeg er sliten av. Sliten av å tvinge en mann til å engasjere seg. 
Skriker høyt om at han ikke får være far. Døren er åpen hele tiden. Ikke sagt nei til at han får ta med gutten på hyggelige ting. 
 

Nå er gutten så gammel at han sier sine meninger. Sist helg låste det seg fullstendig. Gutten blånekta å dra fra barnehagen med far. Jeg måtte komme å hente. Fikk overtalt han til å dra, men da måtte jeg hente tidlig. 
Han er sint og frustert. «Pappa er 👎 (viser med tommel ned) du mamma er 👍.» 

«Jeg hater pappa, han kjefter og er dum.» 

Jeg prøver å være i dialog med far om oppførselen til gutten. Han driter i det virker som. 
 

Er så redd for at jeg får en sint gutt etterhvert. Ønsker ikke å tvinge han mer enn nødvendig. Det fører til samværsvegring. Noe som har startet nå.. 

Anonymkode: 28143...beb

[AnonymBruker]

Tenker jo hvis du gjør den lille engelen gjøre som han vil,men faren setter grenser så blir det jo selvsagt feil. Men her jeg også vert alene siden barnet var 20mnd og han er veldig mammadalt,men er glad i pappan for det og glad i og være med han,men merker jo at han blir veldig sur og grinete når han kommer hjem igjen til meg som har klare grenser, hos far gjør han som han vil. de har samvær 1 gang i uka og av og til sover han over, ikke ofte

Anonymkode: 38e55...ce1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tenker jo hvis du gjør den lille engelen gjøre som han vil,men faren setter grenser så blir det jo selvsagt feil. Men her jeg også vert alene siden barnet var 20mnd og han er veldig mammadalt,men er glad i pappan for det og glad i og være med han,men merker jo at han blir veldig sur og grinete når han kommer hjem igjen til meg som har klare grenser, hos far gjør han som han vil. de har samvær 1 gang i uka og av og til sover han over, ikke ofte

Anonymkode: 38e55...ce1

Har klare grenser til han. Goder får han når han har gjort det som er forventet av han. 
 

Verken bortskjemt med skjermtid eller godteri osv. 
Vi har faste rutiner 🤷‍♀️ 
 

Jeg veit faren ikke er like tålmodig som meg. Jeg har en litt annen fremgangsmåte ovenfor ungene. Jeg snakker heller med de og finner løsningen på problemet uten å måtte kjefte/smelle. 
 

ts

Anonymkode: 28143...beb

[AnonymBruker]

Her må du ta barnet på alvor! Når barnet nekter å bli med far er det jo noe alvorlig galt. Ikke tving barnet ditt. Gå i dialog med far om hva som gjør at han ikke vil dit. Far må endre adferd radikalt! 

Dersom dette fortsetter hadde jeg rådført meg med barnevern/familiekontoret i kommunen. Barnet har det tydeligvis ikke bra hos far. 

Anonymkode: d6146...9b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Her må du ta barnet på alvor! Når barnet nekter å bli med far er det jo noe alvorlig galt. Ikke tving barnet ditt. Gå i dialog med far om hva som gjør at han ikke vil dit. Far må endre adferd radikalt! 

Dersom dette fortsetter hadde jeg rådført meg med barnevern/familiekontoret i kommunen. Barnet har det tydeligvis ikke bra hos far. 

Anonymkode: d6146...9b6

Har prøvd å gått i dialog med far. Han svarer meg ikke når jeg spør. Kun når han finner det for godt å starte en krangel med meg. 

Vi er i en rettsprosess nå. Kommer til å ta opp dette ved neste rettsmøte. Advokaten min er orientert om hvordan guttungen har det. Hun anbefalte kortere samvær og kanskje samvær hjemme hos meg for å bygge opp den ødelagte relasjonen de to har. Sakkyndig foreslo å melde barnet opp på fritidsaktivitet som far kan engasjere seg med, men far har ikke engasjert seg. Så endt med at det er jeg eller brødrene mine som tar han med. 
Har prøvd med barnevernet og familievernkontoret. 
Barnet har adhd så vi blir bare henvist til bup. Ikke stort bup får til heller. De kaller oss inn på felles møte, men faren møter ikke opp 🤷‍♀️ 
Så har prøvd.. 

til sakkyndig så lyver far. Så det hjelper ikke stort det heller 🤷‍♀️ 
 

ts

Anonymkode: 28143...beb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har prøvd å gått i dialog med far. Han svarer meg ikke når jeg spør. Kun når han finner det for godt å starte en krangel med meg. 

Vi er i en rettsprosess nå. Kommer til å ta opp dette ved neste rettsmøte. Advokaten min er orientert om hvordan guttungen har det. Hun anbefalte kortere samvær og kanskje samvær hjemme hos meg for å bygge opp den ødelagte relasjonen de to har. Sakkyndig foreslo å melde barnet opp på fritidsaktivitet som far kan engasjere seg med, men far har ikke engasjert seg. Så endt med at det er jeg eller brødrene mine som tar han med. 
Har prøvd med barnevernet og familievernkontoret. 
Barnet har adhd så vi blir bare henvist til bup. Ikke stort bup får til heller. De kaller oss inn på felles møte, men faren møter ikke opp 🤷‍♀️ 
Så har prøvd.. 

til sakkyndig så lyver far. Så det hjelper ikke stort det heller 🤷‍♀️ 
 

ts

Anonymkode: 28143...beb

Sakkyndig kommer til å gjennomskue fars løgner. Det vil jo tydelig vise seg når far sier en ting, men gjør noe annet. Har dessverre ingen råd, men når dommen kommer så har dere i det minste noe konkret å forholde dere til. Har også en fraværende dust av en far til min eldste, men han krangler i alle fall ikke med meg og barnet. 

Anonymkode: 858d5...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sakkyndig kommer til å gjennomskue fars løgner. Det vil jo tydelig vise seg når far sier en ting, men gjør noe annet. Har dessverre ingen råd, men når dommen kommer så har dere i det minste noe konkret å forholde dere til. Har også en fraværende dust av en far til min eldste, men han krangler i alle fall ikke med meg og barnet. 

Anonymkode: 858d5...0f0

Ja håper sakkyndig gjør det. Advokaten min sa han virket veldig far-vennlig. 
Selv om en sakkyndig skal være nøytral. 
Sist rettsmøte satte jeg og advokaten klare krav ovenfor at far skulle engasjere seg litt mer. Har ikke holdt en eneste ting han lovet. 
Advokaten til far unnskyldte han med at han hadde et annet barn også å følge opp. Jeg slo hardt tilbake med at uansett hvor mange barn man har så skal alle barn følges like mye opp. Er man forelder så er man forelder. 
 

Starter aldri noe diskusjoner med far, men han starter ofte krangler med å diskutere med meg om uvesentlige ting. Også involvert sin familie når det kommer til våres uenigheter. Har ikke involvert min egen familie da det er en sak mellom meg og han. Moren og søsteren hans har tatt kontakt med meg per telefon eller oppført seg truende ovenfor meg hjemme hos far. Noe gutten har fått med seg. Hjelper lite på å bygge god relasjon med far og fars familie. 
Han snakker stygt om meg rundt gutten også. Noe gutten har fortalt meg. 
Jeg snakker aldri negativt om faren rundt gutten. Prøver å snakke positivt og gutten min svarer ofte tilbake med at han ikke vil snakke om far. 
Knuser hjertet mitt at gutten vil heller være hjemme med meg og samboeren min. Så prøver jeg å forklare han at mamma skal jobbe, da kommer pappa å henter deg i barnehagen. «Nei (samboers navn) skal hente meg» sier han eller «bestemor skal hente meg, jeg vil være der heller». 
 

vet liksom ikke mer råd.. jeg drar på møter i barnehagen alene hver eneste gang. Far møter aldri opp. Likedan med møter med ppt og bup. Jeg gjør alt alene.. alle spør hvor far er. Jeg sitter der å sier «jeg vet ikke.» 

Hva mer kan en mor gjøre? 
 

ts

Anonymkode: 28143...beb