Hvordan ivareta første barnet når jeg blir så dårlig med nr. to?

[AnonymBruker]

Jeg fikk hyperemesis i første svangerskap, var innlagt og sengeliggende halve svangerskapet. Vi ønsker i utgangspunktet et barn til og vil at det skal ha søsken, men jeg vil jo ikke være istand til å ta meg av første hvis jeg blir like dårlig som sist. 

Måtte isolere meg totalt og lå bare i senga, var så groteske kvalm. Vil ikke kunne levere i barnehage, hente, lage middag og legge, for å nevne noe. 

Og mannen jobber til uregelmessig arbeidstider. Jeg ser ikke hvordan vi skal klare å løse dette, er det noen som vet om løsninger eller har vært i samme situasjon? Hvordan løste dere det?

Anonymkode: 1592e...bd0

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg fikk hyperemesis i første svangerskap, var innlagt og sengeliggende halve svangerskapet. Vi ønsker i utgangspunktet et barn til og vil at det skal ha søsken, men jeg vil jo ikke være istand til å ta meg av første hvis jeg blir like dårlig som sist. 

Måtte isolere meg totalt og lå bare i senga, var så groteske kvalm. Vil ikke kunne levere i barnehage, hente, lage middag og legge, for å nevne noe. 

Og mannen jobber til uregelmessig arbeidstider. Jeg ser ikke hvordan vi skal klare å løse dette, er det noen som vet om løsninger eller har vært i samme situasjon? Hvordan løste dere det?

Anonymkode: 1592e...bd0

Hvordan klarer du tanken på å gå igjennom det en gang til? Er imponert.
 

Du må i såfall alliere deg med et familiemedlem som kan bidra der du ikke kan i den perioden. 

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (22 minutter siden):

Hvordan klarer du tanken på å gå igjennom det en gang til? Er imponert.
 

Du må i såfall alliere deg med et familiemedlem som kan bidra der du ikke kan i den perioden. 

Nei jeg vet ikke, frister ikke til gjentagelse, men ser på mulighetene om vi skulle ønske å gå for det. 

Vil ha søsken til barnet, og både jeg og mannen ønsker i utgangspunktet et til. Men er redd for helsen min og for at han får for mye jobb alene mens jeg er dårlig. 

Anonymkode: 1592e...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei jeg vet ikke, frister ikke til gjentagelse, men ser på mulighetene om vi skulle ønske å gå for det. 

Vil ha søsken til barnet, og både jeg og mannen ønsker i utgangspunktet et til. Men er redd for helsen min og for at han får for mye jobb alene mens jeg er dårlig. 

Anonymkode: 1592e...bd0

Og selvfølgelig at jeg blir "borte" for den barnet vi har fra før. 

Anonymkode: 1592e...bd0

[AnonymBruker]

Utrolig vanskelig, men her tenker jeg at barnet som allerede er født må prioriteres over et barn som ikke en gang er unnfanget. Det høres ikke forsvarlig ut, dersom du blir så dårlig som du beskriver. 

Anonymkode: f431f...39a

[AnonymBruker]

Du er jo nødt til å ha en tilgjengelig omsorgsperson til, og hvis far ikke er det pga jobb hadde jeg latt være. Med mindre du har et familiemedlem som nærmest kan flytte inn. Blir du sengeliggende trenger jo barnet en veldig tilstedeværende person i det daglige. En som kan ta seg av alt rundt barnet og passe på at du får avlastning nok til at alt overskudd på ettermiddagen og i helger/ferier kan brukes på tid med barnet. 

Anonymkode: 154ad...20a

[AnonymBruker]

Alså, skal dere ha et barn til og du blir så dårlig er det mannen som må tilrettelegge jobb og belage seg på å ta både barnet dere har fra før og ordne i hjemmet. 

Barnet dere har fra før skal ikke bli en kasteball til ulike familiemedlemmer. Barnet skal ivaretas og være førsteprioritet i denne perioden. Ja, prioriteres før deg til og med. 

 

Anonymkode: 98147...af1

[AnonymBruker]

Som de over sier.. men jeg ville også sørget for at barnet du har er litt større. Vet ikke hvor gammel barnet er nå. Men jeg ville f.eks aldri i verden funnet på å gjort det med en 1-2 åring i hus. 

Anonymkode: 66af1...b37

[Heln]

Det er utrolig hva man får til når man må. Jeg har termin med nr2 neste måned, og standarden på det meste i huset er på det minimale om dagen. Husarbeid gjør mannen, eventuelt moren min når hun finner på at hun vil hjelpe til. Jeg tar ikke oppvåkninger om natten, jeg henter og leverer sjeldent i barnehagen. Mannen min har forskjellige arbeidstider, vi prøver å få barnevakt til å være sammen med meg og junior når mannen er borte hele dagen. Likevel gjør jeg mer nå enn sist, fordi jeg sist kunne velge å ligge på rommet og være kvalm hele dagen.  Jeg føler meg som en idiot som ikke greier å ta vare på 2 åringen selv, men gjort er gjort og dette er snart et lukket kapittel. 

[AnonymBruker]

Som en annen spør om; hvor gammelt er barnet? Har du dårlig tid pga alder? Jo eldre nr.1 er, jo lettere blir han/hun å ivareta hvis du er satt ut av spill. Det er ikke viktig i det hele tatt å være tett i alder for å få et nært søskenforhold. Jeg har både et søsken som er veldig tett i alder med meg og et attpåklatt-søsken. Jeg har alltid vært nærmest attpåklatten. Sistnevnte er samme kjønn som meg, så det kan jo spille inn. I barndommen må det være maks to år forskjell for at de skal kunne ha felles venner og leke sammen uansett, så det spiller liten rolle om det er f.eks 3 eller 5 år forskjell. Søsken blir glad i hverandre uansett. Selv om de ikke blir jevnbyrdige lekekamerater, så tilbringer de tid sammen. Den eldste blir med å leke for å være snill med den minste, den eldste lærer den minste ting osv.

Anonymkode: a5ac6...73c

[AnonymBruker]

Det er ganske gode sjanser for at det ikke blir like ille andre gang. Risikoen er økt, men flertallet får det likevel ikke igjen (på Helsenorge sine sider står det at det er opptil 15 % sjanse for å å få HG igjen i neste svangerskap hvis man har hatt det en gang). Men det er klart, man er helt satt ut av spill om det blir så ille, og jeg har hatt den samme frykten selv. 

Her tok vi sjansen, og hadde en avtale om at vi kunne reise hjem til foreldrene mine i mannens jobbperioder (han er borte flere uker i strekk) om jeg ble veldig dårlig. Med kraftig svangerskapskvalme som ikke var like alvorlig, ville storesøster kunne være i barnehage og så ville ettermiddagene gå på et vis. Ved sykehusinnleggelser var det et alternativ at mannen brukte omsorgsdager for å ta seg av den eldste. Ellers også om jeg var fullt sykemeldt og ikke fungerte, men en har jo begrenset antall omsorgsdager. 

Men det gikk mye bedre enn ventet, jeg fikk aldri diagnosen hyperemesis, selv om jeg hadde mye kvalme og oppkast i første trimester. Jeg var innlagt på sykehus for væskebehandling ett døgn, og akkurat da hadde mannen fri. Ellers gikk det på et vis. Og jeg ble ganske bra og i stand til å ta meg av eldste helt som jeg ønsket fra andre trimester. 

Anonymkode: 82dca...35b

[AnonymBruker]

Man kan jo aldri vite. Jeg hadde et totalt ukomplisert svangerskap med første. Jeg var kvalm i ti minutter, bokstavelig talt, for jeg tok en pille og det gikk over (vanlig postafen). Var litt vanskelig de to siste mnd fordi jeg hadde fysisk krevende jobb, så jeg fikk sykemelding en mnd før permisjonen startet. 

Men med nr to.. Tre år senere, jeg klarte ikke gå inn på kjøkkenet fordi det shtinka mat. Å fy f... Så mannen måtte alltid lage frokost til eldste og vaske ned kjøkkenet hver dag for at jeg skulle tåle å gå inn.

Jeg var så kvalm i fem uker, men spydde ikke før jeg fikk migreneanfall i uke 18... 

Jeg fungerte, men ikke like godt. 

Poenget er, man vet aldri, ta det som det kommer, men veldig fint om du har en du kan alliere deg med dersom det trengs ❤️❤️❤️

Anonymkode: a4868...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er ganske gode sjanser for at det ikke blir like ille andre gang. Risikoen er økt, men flertallet får det likevel ikke igjen (på Helsenorge sine sider står det at det er opptil 15 % sjanse for å å få HG igjen i neste svangerskap hvis man har hatt det en gang). Men det er klart, man er helt satt ut av spill om det blir så ille, og jeg har hatt den samme frykten selv. 

Her tok vi sjansen, og hadde en avtale om at vi kunne reise hjem til foreldrene mine i mannens jobbperioder (han er borte flere uker i strekk) om jeg ble veldig dårlig. Med kraftig svangerskapskvalme som ikke var like alvorlig, ville storesøster kunne være i barnehage og så ville ettermiddagene gå på et vis. Ved sykehusinnleggelser var det et alternativ at mannen brukte omsorgsdager for å ta seg av den eldste. Ellers også om jeg var fullt sykemeldt og ikke fungerte, men en har jo begrenset antall omsorgsdager. 

Men det gikk mye bedre enn ventet, jeg fikk aldri diagnosen hyperemesis, selv om jeg hadde mye kvalme og oppkast i første trimester. Jeg var innlagt på sykehus for væskebehandling ett døgn, og akkurat da hadde mannen fri. Ellers gikk det på et vis. Og jeg ble ganske bra og i stand til å ta meg av eldste helt som jeg ønsket fra andre trimester. 

Anonymkode: 82dca...35b

Så godt du ble bra fra 2. Trimester, jeg var sengeliggende ut svangerskapet selv om det ble litt bedre not slutten. 

Vet du om far har noen ekstra rettigheter når jeg er sykmeldt? 

Anonymkode: 1592e...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så godt du ble bra fra 2. Trimester, jeg var sengeliggende ut svangerskapet selv om det ble litt bedre not slutten. 

Vet du om far har noen ekstra rettigheter når jeg er sykmeldt? 

Anonymkode: 1592e...bd0

Han kan bruke sykt barn-dager, men de går fort unna.

Tok du medisiner mot hyperemesis i første svangerskap? 

Anonymkode: b16f8...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han kan bruke sykt barn-dager, men de går fort unna.

Tok du medisiner mot hyperemesis i første svangerskap? 

Anonymkode: b16f8...4a5

Ja, to av tre jeg vet om, tenker å prøve de siste ved en evt. neste gang. Evt få en kombinasjon, hørt at det virker bedre på noen en bare en type. 

Anonymkode: 1592e...bd0

[AnonymBruker]

Det ene tilfellet jeg kjenner til, der var de avhengig av hjelp. De hadde besteforeldre som var der når far var på jobb og barnet ikke i barnehage. Inkludert på natta. 

Anonymkode: 78ff6...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Og selvfølgelig at jeg blir "borte" for den barnet vi har fra før. 

Anonymkode: 1592e...bd0

Det er uansett bra for barnet å venne seg til at far blir primær omsorgsperson før fødsel. Det måtte vi fordi jeg var veldig kvalm og dårlig. Det var vondt, men vi høstet mye av det da babyen kom og den krevde mye av meg.

Anonymkode: f48d7...07d

[AnonymBruker]

Her så ventet vi til det første barnet var 5 år. Og far hadde 9-4 jobb i staten, med flexi tid. Så han ville fint kunne både levere og hente i barnehagen, og ta seg av barnet. Og jeg ble minst like dårlig i andre svangerskap, var innlagt på sykehuset da og, og hjemme så lå jeg bare i senga. Men vi hadde tv på soverommet, så barnet kom og la seg inntil meg, mens vi så på en film. Dette gjorde vi nesten hver enste dag. Barnet var og på overnatting hos besteforeldrene 1 natt annenhver helg. Sånn så far skulle få litt avlastning. 

Anonymkode: ce28e...c75

[AnonymBruker]

Ville i alle fall venta til den eldste er ganske stor (helst skolealder), men det kommer jo litt an på hvor god tid du har mht. alder.

 

Anonymkode: 3ac0d...084

[AnonymBruker]

Har dessverre ikke så god tid at jeg kan vente til barnet er stort, det gjør situasjonen ekstra vanskelig. 

Anonymkode: 1592e...bd0