Hvor er venner når man trenger dem?

[AnonymBruker]

Står i noe veldig tøft. Og føler meg bare så alene. Ikke et spm hvordan det går, meld eller telefon.,

Er det vanlig? Hvor er de når de virkelig trengs? 

Anonymkode: 37a13...732

[AnonymBruker]

Hvorfor ingen svar?

Anonymkode: 37a13...732

[Troyamin]

Har du fortalt dem at du sliter? Fortell dem hva du går gjennom og at du trenger støtte.

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig fordi tråden bare har vært aktiv gjennom natten.

Om det er vanlig? Si det, sikkert ikke hvis det er gode og nære venner, hvor det er dype relasjoner. Hvis dette derimot er omtrent de tusen vennene mange av oss har på Facebook så er det nok ikke så uvanlig?

Anonymkode: 72513...7c2

[AnonymBruker]

Ikke sikkert de forstår at du har det tøft? eller kanskje er de ikke så nære som du tror?

Jeg har erfaring med at det jeg trodde var en av mine nærmeste veninner, overhodet ikke brydde seg da jeg ble syk. Mens jeg i årevis lyttet til henne, og støttet henne så godt jeg kunne.

Motsatt er en annen veninne som klamrer seg til meg mens jeg spreller😏

Vi har dårlig kjemi, jeg takler henne kun i små doser. Men etter årevis med dette måtte jeg bryte for min egen del.

Anonymkode: ffb36...2d6

[AnonymBruker]

Tja det kan jo være flere grunner til det. Har du sagt at du trenger støtte? Og evt hva til (noen du kan prat med, praktisk hjelp ect)? Er du en av de som over tid har brukt venner så mye av de ikke lenger orker mer? Jeg har nemlig noen venner i den kategorien, og hele vennegjengen er for lengst lei av å være psykolog, handyman og vennskapelig støtte. Du gir litt lite infor til at det er noe å spille på. Men generelt kan ingen vite at du trenger hjelp uten å be om det. 

Anonymkode: 12f1f...a96

[AnonymBruker]

Har fortalt hva det går i. Tenker  dersom jeg ikke hører gjør jeg ingenting, men tenker at jeg hvordan ting er da. 

Anonymkode: 37a13...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har fortalt hva det går i. Tenker  dersom jeg ikke hører gjør jeg ingenting, men tenker at jeg hvordan ting er da. 

Anonymkode: 37a13...732

Det er vel i sånne situasjoner man finner ut hvem som er der for en. 

Anonymkode: 37a13...732

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre dette er mer vanlig enn man skulle håpe. Min erfaring er at gode venner er der hvis det skulle oppstå noe nytt, sykdom, brudd, tap, eller lignende. De kan være der i den akutte fasen, men t.o.m da bare delvis, gjennom et besøk en kveld og en telefonsamtale kanskje, kanskje de tar med en oppmuntring til deg, blomster, sjokolade.. Men det meste av tiden er man alene, og må deale med det som er vanskelig alene. Også går ukene, månedene, og kanskje har man det fortsatt like vanskelig, men da har alle andre glemt det, og man står helt igjen alene. Jeg har sett det gang på gang, gjennom egne erfaringer, og gjennom andres erfaringer. Det er noen ytterst få mennesker som skjønner at man må være der for gode venner på en mye bedre måte, og over lengre tid enn den første akuttfasen, men jeg føler det er sjeldent. 
 

Jeg benytter anledningen til å sende deg en styrkeklem, ts❤️ Også retter samtidig søkelyset på temaet, og snakker til alle: Husk å være der for de du er glad i, spør hvordan de har det, om du kan gjøre noe for å hjelpe, ikke bare med en gang det skjer noe vanskelig, men også i fortsettelsen❤️

Anonymkode: 78e1b...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tror dessverre dette er mer vanlig enn man skulle håpe. Min erfaring er at gode venner er der hvis det skulle oppstå noe nytt, sykdom, brudd, tap, eller lignende. De kan være der i den akutte fasen, men t.o.m da bare delvis, gjennom et besøk en kveld og en telefonsamtale kanskje, kanskje de tar med en oppmuntring til deg, blomster, sjokolade.. Men det meste av tiden er man alene, og må deale med det som er vanskelig alene. Også går ukene, månedene, og kanskje har man det fortsatt like vanskelig, men da har alle andre glemt det, og man står helt igjen alene. Jeg har sett det gang på gang, gjennom egne erfaringer, og gjennom andres erfaringer. Det er noen ytterst få mennesker som skjønner at man må være der for gode venner på en mye bedre måte, og over lengre tid enn den første akuttfasen, men jeg føler det er sjeldent. 
 

Jeg benytter anledningen til å sende deg en styrkeklem, ts❤️ Også retter samtidig søkelyset på temaet, og snakker til alle: Husk å være der for de du er glad i, spør hvordan de har det, om du kan gjøre noe for å hjelpe, ikke bare med en gang det skjer noe vanskelig, men også i fortsettelsen❤️

Anonymkode: 78e1b...955

Du har så rett og klok påminnelse ❤️ Tusen takk ❤️

Anonymkode: 37a13...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2022 den 0.51):

Står i noe veldig tøft. Og føler meg bare så alene. Ikke et spm hvordan det går, meld eller telefon.,

Er det vanlig? Hvor er de når de virkelig trengs? 

Anonymkode: 37a13...732

 

AnonymBruker skrev (På 26.3.2022 den 7.49):

Hvorfor ingen svar?

Anonymkode: 37a13...732

Er du litt "needy"? Venner som forventer at jeg skal være psykolog, flyttehjelp, sjåfør etc uten å gi noen tilbake kutter jeg raskt ut. Ei venninne skyldte på angsten sin når jeg plutselig ble den som måtte ha hjelp, og det har jeg aldri glemt. 

 

Anonymkode: 6088e...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Er du litt "needy"? Venner som forventer at jeg skal være psykolog, flyttehjelp, sjåfør etc uten å gi noen tilbake kutter jeg raskt ut. Ei venninne skyldte på angsten sin når jeg plutselig ble den som måtte ha hjelp, og det har jeg aldri glemt. 

 

Anonymkode: 6088e...618

Nei, ser ikke på meg selv som needy eller spør om hjelp. Og trenger ikje noe fysisk hjelp her, men bare en omtanke og hvordan det går f.eks. Hadde betydd mye. 

Anonymkode: 37a13...732