Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har nylig fått baby nr 2 i hus og jeg syntes det er skikkelig vanskelig. Fra før har vi verdens fineste gutt på 2.5 men nå har jeg ikke tid eller overskudd til han. Sitter med baby konstant limt til puppen og klarer knapt stå oppreist. Føler meg som en zombie som ikke klarer holde øynene åpne engang. Prøver å gi det lille jeg har igjen til han men nå den siste uka får jeg det ikke til. Redd jeg faller inn i en depresjon. Jeg ser guttungen er preget av å få lillesøster, han oppfører seg som en baby selv noe jeg vet er helt normalt. Men jeg føler virkelig at jeg mislykkes. Pappaen er i bildet og er 100% på storebror og gjør en god jobb, men han er ikke super flink på å håndtere trass og utagering, det har liksom vært min jobb siden jeg orker å stå i det. Det er mye av det om dagen.

Noen som har noen råd? 

Anonymkode: 1a469...cd5

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har nylig fått baby nr 2 i hus og jeg syntes det er skikkelig vanskelig. Fra før har vi verdens fineste gutt på 2.5 men nå har jeg ikke tid eller overskudd til han. Sitter med baby konstant limt til puppen og klarer knapt stå oppreist. Føler meg som en zombie som ikke klarer holde øynene åpne engang. Prøver å gi det lille jeg har igjen til han men nå den siste uka får jeg det ikke til. Redd jeg faller inn i en depresjon. Jeg ser guttungen er preget av å få lillesøster, han oppfører seg som en baby selv noe jeg vet er helt normalt. Men jeg føler virkelig at jeg mislykkes. Pappaen er i bildet og er 100% på storebror og gjør en god jobb, men han er ikke super flink på å håndtere trass og utagering, det har liksom vært min jobb siden jeg orker å stå i det. Det er mye av det om dagen.

Noen som har noen råd? 

Anonymkode: 1a469...cd5

Ingen råd, men vil si at det er helt vanlig❤️ og det gjør dritvondt i mammahjertet, men det er for en periode. Det er bare en liten uke eller to så kommer du deg mer ovenpå!

Anonymkode: df4fb...1ab

AnonymBruker
Skrevet

Er i samme situasjon. Her har storebror blitt rampete og bøllete. Aldri opplevd makan fra han. Han savner meg og jeg trygger han på en måte pappan ikke klarer, men jeg ammer 24/7 og får ikke gjort så mye som før... Fortvila situasjon, ass.

Anonymkode: 03c91...911

AnonymBruker
Skrevet

Hvor gammel er baby? Ser av venners erfaring med nr. 2 at mye løsnet etter de første 6 ukene ish. Når man kom litt mer i rutine, baby har litt mer rutine på ammingen osv. Venter nr. 2 om et par uker selv, og er veldig spent på dette. Har en mammadalt selv om pappaen er superflink, så er liksom mamma best.

Lykke til ❤️ 

Anonymkode: bb923...09d

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner godt det er knalltøft! Vi var nettopp i samme situasjon og jeg følte jeg ødela all relasjon til førstemann siden mannen måtte ta henne 98% av tiden.

 

Men, det blir bedre! Jeg lover deg! Nå er minste 5 mnd og jeg klarer å dele meg passe bra på begge. Det løsnet veldig rundt 3 mnd alderen når jeg ikke måtte amme hele tiden og baby var met våken. Hold ut og tenk at dette bare er for en liten periode.

Anonymkode: db701...492

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Takk for at du minner meg på hvorfor jeg aldri skal ha flere barn. 

Anonymkode: 94b3c...d7b

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Gikk over til MME (ikke eneste årsak), da bidro far også til mating, og jeg kunne gi storesøster mer oppmerksomhet. Ikke ideelt men samtidig reddet det oss, for det var et helvete før det for å si det sånn. 

Anonymkode: c18ab...5c4

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for at du minner meg på hvorfor jeg aldri skal ha flere barn. 

Anonymkode: 94b3c...d7b

Hvorfor du aldri skal ha to tette barn tenker jeg blir mer korrekt, eller?

Jeg har barn med 5 og 7 års mellomrom, og kan ikke kjenne meg igjen i ovennevnte problemstilling.

(fikk også to tette først, men slapp heldigvis unna slike problemer da også. Men var nok mest flaks med storesøster som var veldig moden for alderen).

Anonymkode: 1632d...fb7

AnonymBruker
Skrevet

Vil bare si at det er helt normalt. 

Jeg har tre barn, og synes det har vært utfordrende da nr. 2 og 3 kom.

For min del har jeg prøvd å gjøre ting med den/de eldste samtidig som babyen har vært limt til puppen. Har lest mens jeg ammet i sofaen, og jeg har sittet ved bordet og puslet, malt, lekt med modelleire/play doh, tegnet o.l. med en hånd og babyen limt til puppen. Har prøvd mye for å gi den/de eldste mest mulig oppmerksomhet og følelse av at jeg fortsatt elsker ham/dem. Jeg synes det lese mens jeg ammer fungerer best.

Under nedstegningen i mars ble eldste hjemme hele dagen, og jeg satt på gulvet ved siden av og ammet babyen mens han lekte med duplo/brio. Prøvde å leke med en hånd samtidig. Anbefales ikke, men det var krise og fungerte på et vis. Stakkars baby og stakkars storebror.

Heldigvis blir det bedre. Hold ut! ❤

Anonymkode: 2eca9...fab

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvorfor du aldri skal ha to tette barn tenker jeg blir mer korrekt, eller?

Jeg har barn med 5 og 7 års mellomrom, og kan ikke kjenne meg igjen i ovennevnte problemstilling.

(fikk også to tette først, men slapp heldigvis unna slike problemer da også. Men var nok mest flaks med storesøster som var veldig moden for alderen).

Anonymkode: 1632d...fb7

Jeg har en gutt på 6 år, og er nå gravid igjen. Jeg er kjempe urolig for hvordan han vi takle det. Vi har et så utrolig sterkt bånd, og jeg er så redd for at han skal føle at jeg ikke har tid til ham lenger. Uheldigvis kommer barnet i sommerferien, hadde vært litt lettere om gutten min gikk på skolen som vanlig når babyen kom. 

Godt å høre det gikk greit for deg.

Anonymkode: 4f7b5...624

AnonymBruker
Skrevet

Det er rett og slett sånn det er for de aller, aller fleste. Det VIL bli bedre! Få avlastning om du kan. Der vil gå helt fint for gutten din! 
Hilsen mamma til tre

Anonymkode: 2607a...643

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg føler det sterke fantastiske båndet jeg hadde til 4åringen er blitt ødelagt etter baby kom.  Jeg har lite tid og overskudd. Jeg prøver og gi han alt jeg har av overskudd men det er ikke som det engang var. Men pappaen er flink med han og besteforeldre er flinke å prioritere å gi han oppmerksomhet først og mest (bany bryr seg jo ikke).  Han er veldig stolt over å vere storebror så satser på det gradvis blir bedre og bedre.  Det er likevel en vond følelse å ikke strekke til 💔

Anonymkode: b46be...111

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Det blir bedre, hold ut❤❤❤

Anonymkode: b1c2c...65b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har en gutt på 6 år, og er nå gravid igjen. Jeg er kjempe urolig for hvordan han vi takle det. Vi har et så utrolig sterkt bånd, og jeg er så redd for at han skal føle at jeg ikke har tid til ham lenger. Uheldigvis kommer barnet i sommerferien, hadde vært litt lettere om gutten min gikk på skolen som vanlig når babyen kom. 

Godt å høre det gikk greit for deg.

Anonymkode: 4f7b5...624

Jeg må bare kommentere denne, for den traff meg litt. Jenta mi hadde akkurst fylt fire da lillebror kom. Det har alltid vært meg og henne, jeg var hjemme med henne i to og et halvt år, og pappaen jobbet Mye. 

Fordelen med at det er sommerferie når din nr to kommer, får dere virkelig tid til å finne dynamikken dere tre. Vi hadde eldste hjemme to uker fra barnehagen, for å være familie. Slik at hun ikke skulle føle på at babyen bare var for mammaen og pappaen. Å la henne og blir kjent med lillebror var virkelig en god investering.

At din eldste er såpass moden, forstår han mer og kanskje vil hjelpe til. 😊

Anonymkode: e364c...8a7

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 26.3.2022 den 8.45):

Er i samme situasjon. Her har storebror blitt rampete og bøllete. Aldri opplevd makan fra han. Han savner meg og jeg trygger han på en måte pappan ikke klarer, men jeg ammer 24/7 og får ikke gjort så mye som før... Fortvila situasjon, ass.

Anonymkode: 03c91...911

Rampete og bøllete? Spesielt ordvalg om en liten kropp som opplever store følelser

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg husker når foreldrene mine fikk mitt yngre søsken, var litt over 2 år. For å være ærlig, så ønsket jeg ikke søsken da, og setter ikke noe særlig pris på å ha det nå som voksen. Så det sviket, det kjenner barn på kroppen resten av livet. Ikke alle glemmer 

Anonymkode: 87a55...35c

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 25.3.2022 den 22.54):

Har nylig fått baby nr 2 i hus og jeg syntes det er skikkelig vanskelig. Fra før har vi verdens fineste gutt på 2.5 men nå har jeg ikke tid eller overskudd til han. Sitter med baby konstant limt til puppen og klarer knapt stå oppreist. Føler meg som en zombie som ikke klarer holde øynene åpne engang. Prøver å gi det lille jeg har igjen til han men nå den siste uka får jeg det ikke til. Redd jeg faller inn i en depresjon. Jeg ser guttungen er preget av å få lillesøster, han oppfører seg som en baby selv noe jeg vet er helt normalt. Men jeg føler virkelig at jeg mislykkes. Pappaen er i bildet og er 100% på storebror og gjør en god jobb, men han er ikke super flink på å håndtere trass og utagering, det har liksom vært min jobb siden jeg orker å stå i det. Det er mye av det om dagen.

Noen som har noen råd? 

Anonymkode: 1a469...cd5

Ja, aksepter at dette er helt vanlig.

Gi ballen over til far for en periode, nyt tiden med babyen, sov og hent deg inn, be om prøver på vitaminer og mineraler og alt sånt hos legen på 6ukers kontrollen (insister).

Det er helt vanlig å ha mindre krefter når du får barn nummer to enn med barn nummer en. 

Anonymkode: 63655...dc1

AnonymBruker
Skrevet

Damer, det er helt vanlig! 

Anonymkode: 63655...dc1

Gjest Bullabu
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 25.3.2022 den 22.54):

Har nylig fått baby nr 2 i hus og jeg syntes det er skikkelig vanskelig. Fra før har vi verdens fineste gutt på 2.5 men nå har jeg ikke tid eller overskudd til han. Sitter med baby konstant limt til puppen og klarer knapt stå oppreist. Føler meg som en zombie som ikke klarer holde øynene åpne engang. Prøver å gi det lille jeg har igjen til han men nå den siste uka får jeg det ikke til. Redd jeg faller inn i en depresjon. Jeg ser guttungen er preget av å få lillesøster, han oppfører seg som en baby selv noe jeg vet er helt normalt. Men jeg føler virkelig at jeg mislykkes. Pappaen er i bildet og er 100% på storebror og gjør en god jobb, men han er ikke super flink på å håndtere trass og utagering, det har liksom vært min jobb siden jeg orker å stå i det. Det er mye av det om dagen.

Noen som har noen råd? 

Anonymkode: 1a469...cd5

Dra til dine foreldre en stund? De har erfaring gjerne....

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 27.3.2022 den 10.04):

Jeg må bare kommentere denne, for den traff meg litt. Jenta mi hadde akkurst fylt fire da lillebror kom. Det har alltid vært meg og henne, jeg var hjemme med henne i to og et halvt år, og pappaen jobbet Mye. 

Fordelen med at det er sommerferie når din nr to kommer, får dere virkelig tid til å finne dynamikken dere tre. Vi hadde eldste hjemme to uker fra barnehagen, for å være familie. Slik at hun ikke skulle føle på at babyen bare var for mammaen og pappaen. Å la henne og blir kjent med lillebror var virkelig en god investering.

At din eldste er såpass moden, forstår han mer og kanskje vil hjelpe til. 😊

Anonymkode: e364c...8a7

Takk for svar 💕 Ja, kanskje er det godt at han og blir skikkelig kjent med baby, sånn har jeg ikke tenkt på det 😊

Anonymkode: 4f7b5...624

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...