Gjest Acer Skrevet 25. mars 2022 #1 Skrevet 25. mars 2022 (endret) Undres på hvordan gifte / samboere fordeler fellerutgiftene i hjemmet, og hvem er det som er økonomisjefen i hjemmet ? Betaler dere regninger på forfallsdato eller helst mange dager før forfallsdato ? Er boforholdene enebolig eller leilighet.? Egen konto for fellesutgifter med prosentvis trekk av lønn etter betalingsevne ? Fast trekk /avtalegiro v/ forfalls dato i banken. ? Ekstraordinere utgifter ? Endret 25. mars 2022 av Skybe
AnonymBruker Skrevet 25. mars 2022 #2 Skrevet 25. mars 2022 Deler likt. Eier likt. Tjener ganske likt. Felles kontoer hvor begge setter inn nok til å drifte hus og livet generelt. Anonymkode: eb359...10a
pia mater Skrevet 25. mars 2022 #3 Skrevet 25. mars 2022 Felles konto der vi setter inn lik sum hver måned. Alle fellesutgifter trekker fra den. Har også en felles buffer på den kontoen, siden vi setter inn mer enn vi bruker fast. Samboeren min har kontroll på utgiftene som strøm og forsikringer.
AnonymBruker Skrevet 25. mars 2022 #4 Skrevet 25. mars 2022 Undres på hvordan gifte / samboere fordeler fellerutgiftene i hjemmet, og hvem er det som er økonomisjefen i hjemmet ? Samboeren min overfører hver måned til meg for sin del av felles utgifter og mat. Han betaler selv inn sin del av huslånet og sparingen til datteren vår. Jeg ordner alt annet. Betaler dere regninger på forfallsdato eller helst mange dager før forfallsdato ? Jeg legger alle regninger til betaling på forfallsdato. Er boforholdene enebolig eller leilighet.? Bor i enebolig Egen konto for fellesutgifter med prosentvis trekk av lønn etter betalingsevne ? Ingen egen konto for fellesutgifter. Han betaler som sagt sin del til meg. Vi deler fellesutgifter 50/50. Fast trekk /avtalegiro v/ forfalls dato i banken. ? Faste trekk/avtalegiro på alt man kan ha det på. Ekstraordinere utgifter ? Ekstraordinære utgifter? Hva tenker du på? Anonymkode: 72a82...d35
AnonymBruker Skrevet 25. mars 2022 #5 Skrevet 25. mars 2022 Vi har fellesøkonomi. Gift. Han tjener mye mer enn meg, men alt går i felles pott. Fungerer fordi vi er helt enige i økonomiske prioriteringer. Anonymkode: a9f8e...e73 3
Gjest Acer Skrevet 25. mars 2022 #6 Skrevet 25. mars 2022 (endret) AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Undres på hvordan gifte / samboere fordeler fellerutgiftene i hjemmet, og hvem er det som er økonomisjefen i hjemmet ? Samboeren min overfører hver måned til meg for sin del av felles utgifter og mat. Han betaler selv inn sin del av huslånet og sparingen til datteren vår. Jeg ordner alt annet. Betaler dere regninger på forfallsdato eller helst mange dager før forfallsdato ? Jeg legger alle regninger til betaling på forfallsdato. Er boforholdene enebolig eller leilighet.? Bor i enebolig Egen konto for fellesutgifter med prosentvis trekk av lønn etter betalingsevne ? Ingen egen konto for fellesutgifter. Han betaler som sagt sin del til meg. Vi deler fellesutgifter 50/50. Fast trekk /avtalegiro v/ forfalls dato i banken. ? Faste trekk/avtalegiro på alt man kan ha det på. Ekstraordinere utgifter ? Ekstraordinære utgifter? Hva tenker du på? Anonymkode: 72a82...d35 Med ekstraordinere -Uforutsette utgifter når hvitvarer ryker, bilreprasjoner m.m Grunnen til at eg reiser dette spørsmålet /tråden er at eg har i alle år betalt både fellesutgiftene, og uforutsette utgifter,og satt av overskudd til sparing om eg har hatt noe til overs. Å kommunisere om økonomi med henne er som å snakke til døve ører. Hun handler det meste av matvarer, julegaver, bursdagsgaver, til barnabarn (3 stk) og kontoen hennes er ofest tømt før neste utbetaling fra Nav den 20. (kr. 15.000). Etter at barna forlengst har flyttet så er vi bare 2 munner å mette, og får det ikkje helt å stemme at vi har eit så høyt forbruk på mat. Endret 25. mars 2022 av Skybe
AnonymBruker Skrevet 25. mars 2022 #7 Skrevet 25. mars 2022 Er gift og har to barn. Vi har felles økonomi og eier alt 50/50. Ingen av oss hadde noen verdier når vi ble sammen. Jeg tjener noe mer enn mannen. Anonymkode: 1e372...2b1 2
AnonymBruker Skrevet 25. mars 2022 #8 Skrevet 25. mars 2022 Felles kredittkort som brukes på matvarer osv. jeg overfører min halvdel av fellesutgifter til han en gang i mnd, han betaler regningene. Resten gjør vi som vi vil med. Anonymkode: cc8dd...e94
AnonymBruker Skrevet 25. mars 2022 #9 Skrevet 25. mars 2022 Vi lager et budsjett for hver måned der vi blir enige om hvordan vi prioriterer pengene. Vi setter av lik sum lommepenger til hver av oss, og fordeler resten på utgifter og felles sparing. Vi overfører penger til det som trengs av felles kontoer så hver av oss sitter igjen med lommepengesummen. Jeg gjør det meste av regninger og praktiske greier, setter opp budsjettforslaget. Vi har e-faktura eller avtalegiro som trekkes på forfall på det meste. Vi bor i enebolig. Ekstraordinære utgifter tas enten av å redusere noen poster den måneden, som mindre sparing eller knipe inn på noen forbruksutgifter, eller suppleres fra bufferkonto ved behov. Anonymkode: 29469...c8b
Gjest Acer Skrevet 25. mars 2022 #10 Skrevet 25. mars 2022 Økonomi handler i stor grad om planlegging, og prioriteringer. De fleste i Norge har opplevd en eventyrleg vekst i sitt forbruksmønster de siste 20-30 årene som ikkje er samanlignbart med med førtiden. Det å ha eit ryddig forhold til penger, og økonomi er ein god å viktig egenskap "som man reder sådan ligger man" Prisveksten har vert igjennomgående høgre en lønnsveksten siste årene, og dette har mange kompensert igjennom låneopptak, men vi nå står vi ved eit veiskille, og kanskje ein viss stagnasjon, eller resignasjon. Det er ofte store utfordringer / forskjeller på å foreta økonomiske prioriteringer i oppgangstider, og i nedgangstider. "I oppgangstider kjøper folk gjerne nytt, men i nedgangstider må ein igjenn reparere eller velge bort".
Tingtang Skrevet 25. mars 2022 #11 Skrevet 25. mars 2022 Vi er Gift og har felles økonomi, han tar seg av betaling av regninger osv da det ble mye rot når vi gjorde det begge. Vi har felles regningskonto og matkonto. Til matkontoen har vi hvert vårt kort. Vi setter inn alle pengene på matkonto og regningskontoen, utenom en lik pott med penger vi har på våre lønnskontoer som lommepenger. I tillegg får jeg barnetrygd siden det er jeg som ordner klær osv til barna. Vi bor i enebolig. For oss er det greiest å sitte igjen med like mye lommepenger da han tjener veldig mye mer enn meg
Gjest Acer Skrevet 25. mars 2022 #12 Skrevet 25. mars 2022 Avtalegiro er en grei felles-løsning for betaling av regninger, og kan m/ fordel fordeles på begge. Mange betaler regning via nettbank umiddelbart etter at den har dumpet i postkassen eller digitalt av frykt for å glemme dem, men dette er dårleg økonomi. Dei aller fleste har mange regninger, og forholde seg til, og en forfallsdato v/ betaling og her kan det vera sparte renter igjennom eit år. Mange butikker selger idag matvarer utgått på dato til 50% avslag, og her kan det også vera mye penger å spare. Drivstoffprisene variere også alt etter hvilken dager.
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2022 #13 Skrevet 26. mars 2022 Skybe skrev (6 timer siden): Med ekstraordinere -Uforutsette utgifter når hvitvarer ryker, bilreprasjoner m.m Grunnen til at eg reiser dette spørsmålet /tråden er at eg har i alle år betalt både fellesutgiftene, og uforutsette utgifter,og satt av overskudd til sparing om eg har hatt noe til overs. Å kommunisere om økonomi med henne er som å snakke til døve ører. Hun handler det meste av matvarer, julegaver, bursdagsgaver, til barnabarn (3 stk) og kontoen hennes er ofest tømt før neste utbetaling fra Nav den 20. (kr. 15.000). Etter at barna forlengst har flyttet så er vi bare 2 munner å mette, og får det ikkje helt å stemme at vi har eit så høyt forbruk på mat. Utgifter til boligen deler vi 50/50 siden vi eier 50/50. Vi eier hver vår bil og tar selv utgiftene til egen bil. Jeg er eier det aller meste av innbo og kjøper inn om det trengs noe nytt. Mat betaler han som sagt en sum til meg for og jeg står for matinnkjøp. Anonymkode: 72a82...d35
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2022 #14 Skrevet 26. mars 2022 Jeg er økonomisjef. Jeg betaler ca 25000 kr mnd og han ca 12000 kr mnd. Da har vi begge likt igjen til egen bruk og egen sparing, og har de samme økonomiske muligheter. Alt som kan gå automatisk går automatisk. Jeg prøver å unngå fakturaer, men går gjennom slikt ved lønn. Da betaler jeg alt av fakturaer, om forfall så er langt frem i tid. Det meste trekkes uansett automatisk på forfallsdato. Har egen konto til regjeringer, lån og faste utgifter. Har egen handlekonto. Har flere sparekontoer, differensiert på ulikt. En for oppussing, en for hvert barn, en for ferie og moro og en generell buffer. Så har vi hver vår sparekonto og brukskonto. Så har vi forresten fondsparing, som vi lar gå og "glemmer " til en gang i fremtiden. Anonymkode: bb61d...5b6 1
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2022 #15 Skrevet 26. mars 2022 Hus, bil og hytte forresten. Anonymkode: bb61d...5b6
Gjest Igga Skrevet 26. mars 2022 #16 Skrevet 26. mars 2022 (endret) Skybe skrev (10 timer siden): Undres på hvordan gifte / samboere fordeler fellerutgiftene i hjemmet, og hvem er det som er økonomisjefen i hjemmet ? Betaler dere regninger på forfallsdato eller helst mange dager før forfallsdato ? Er boforholdene enebolig eller leilighet.? Egen konto for fellesutgifter med prosentvis trekk av lønn etter betalingsevne ? Fast trekk /avtalegiro v/ forfalls dato i banken. ? Ekstraordinere utgifter ? Jeg er en kvinne gift med en mann. Jeg styrer økonomien. Jeg lager budsjetter og regnskaper jeg deler digitalt med han. Nesten samtlige regninger er på e-faktura. Jeg er ikke så glad i avtalegiro. Jeg opplever mer kontroll ved å godkjenne de enkeltvis. Andre regninger betaler jeg straks. Vi har leilighet. Vi har felleskonto med lik innbetaling. Vi har nesten lik lønn. Vi sparer hver for oss - kontantsparing, i fond, aksjer og pensjon. Det er jo felles midler, men det gir mer motivasjon å spare selv, hver for oss. Ekstraordinære utgifter går av buffer. Skybe skrev (8 timer siden): Med ekstraordinere -Uforutsette utgifter når hvitvarer ryker, bilreprasjoner m.m Grunnen til at eg reiser dette spørsmålet /tråden er at eg har i alle år betalt både fellesutgiftene, og uforutsette utgifter,og satt av overskudd til sparing om eg har hatt noe til overs. Å kommunisere om økonomi med henne er som å snakke til døve ører. Hun handler det meste av matvarer, julegaver, bursdagsgaver, til barnabarn (3 stk) og kontoen hennes er ofest tømt før neste utbetaling fra Nav den 20. (kr. 15.000). Etter at barna forlengst har flyttet så er vi bare 2 munner å mette, og får det ikkje helt å stemme at vi har eit så høyt forbruk på mat. Min mann har også døve ører. Derfor disponerer jeg alle våre kontoer. Jeg har Trumf VISA for mat, han har duplikat. Jeg har SAS Mastercard til ting og tang, han har duplikat. Jeg har Coop-kort til boligutgifter. Og jeg har YX-visa til strømming. Han har ikke duplikater. Jeg har full oversikt, og vi har alltid penger. Vi har 2000,- til tull og vas hver mnd hver. Jeg vaser bort mine på velvære og klær, han vaser bort sine på spill, cola og øl. Da han var på AAP betalte jeg en større del av utgiftene våre. Han fikk 17 000,- utbetalt. Hennes 15 000,- er ikke mye. Hvorfor har du ikke satt deg inn i hva dere betaler i mat og gaver? Tar hun med seg kvitteringer etter hun har handla? Min mann og jeg bruker 8-9000 på mat og husholdning (som dopapir, såper, oppvaskbørster, brødposer, telys og så videre). Det er nok litt høyt, men vi kjøper litt øl, vin, brus, snop og kanskje take away en eller to ganger i mnd. Hvis hun bruker 8-9000 på mat, og i snitt 1000 i mnd på gaver (jeg regner inn jula også her, så 1000 er nøkternt) så har hun 5000 igjen til seg selv. Hva kjøper hun? Trening, frisør, tannlege, medisiner, busskort, klær til seg selv? 5000,- er ikke fryktelig mye. Sparer hun noe? Har hun pensjonsparing? Har hun er sikkerhetsnett overhodet? Jeg tror du slipper veldig billig unna her. Særlig om dere ikke er gift. Du har sparing og eier alt av ting. Du må tak i dette, og sikre dama di. Sørg for at hun har midler å spare av og at hun slipper å være skrapa hver mnd. Tenk om du er en kjip fyr, og ikke skjønner det sjøl, og så kan hun ikke si noe for hun er økonomisk avhengig av deg? Selv om hun har døve ører kan du like vel rigge et godt sikkerhetsnett for begge to? Endret 26. mars 2022 av Igga Skrivefeil
Gjest Igga Skrevet 26. mars 2022 #17 Skrevet 26. mars 2022 Skybe skrev (4 timer siden): Avtalegiro er en grei felles-løsning for betaling av regninger, og kan m/ fordel fordeles på begge. Mange betaler regning via nettbank umiddelbart etter at den har dumpet i postkassen eller digitalt av frykt for å glemme dem, men dette er dårleg økonomi. Dei aller fleste har mange regninger, og forholde seg til, og en forfallsdato v/ betaling og her kan det vera sparte renter igjennom eit år. Mange butikker selger idag matvarer utgått på dato til 50% avslag, og her kan det også vera mye penger å spare. Drivstoffprisene variere også alt etter hvilken dager. Hmm, kan jeg si meg litt uenig i noe her? Om du ikke har vanvittig store regninger eller er vanvittig grådig er det ikke mye renter du kan spare på å utsette betalingen. Maks en femmer i løpet av ett år. En lønnskonto har kanskje 0.10 - 0.5% rente nå. Mest sannsynlig 0.10%. Jeg har en "høy"rentekonto i en svensk kredittbank, jeg får 1% rente. Ikke spesielt mye, og inflasjonen er vel 4-5%. Jeg går i tap der. Slik er det like greit å bare peise regningene unna. Så er du kvitt dem.
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2022 #18 Skrevet 26. mars 2022 Vi overfører alt til en felleskonto. Her trekkes sparing, lån og alle utgifter. Vi står også oppført med lik eierandel på bil/bolig, til tross for forholdsvis stor innteksforskjell. Nå er en av oss straks ferdig med utdannelse og vil tjene mer enn den andre. Alle regninger legges inn på forfall, trodde det var vanlig jeg?🤔 Bufferkontoen er satt hos den med lavest inntekt, som ikke er eier av hovedkontoen. Det er hovedsakelig på grunn av felleskontoen som har nesten alle midlene våre. Dersom eieren av kontoen faller fra, vil den som bare disponerer kontoen miste tilgang en stund mens det juridiske løses. Felles barn, midten av 30årene. Har ikke kranglet om pengebruk de 10 årene vi har vært sammen 🥰 Anonymkode: 8bfaa...4bb
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2022 #19 Skrevet 26. mars 2022 Felles økonomi, men separate brukskontoer (lønnskonto) og høyrentekontoer. Lån trekkes fra hans konto, jeg er den som ukeshandler, og så videre... Er litt tilfeldig hvem som plukker opp hvilken regning. Jeg er økonomisjef, og også den som sparer til pensjon, for begge. Setter opp spareplaner, ordner med anbud for oppussing, og alt slikt. Og sikrer at vi alltid har nok til uforutsette ting. Om jeg trenger at han overfører ekstra et sted sender jeg han bare en mail på det. Fast trekk til fond og sparing hver måned. Avtalegiro på alt der det er mulig. Regninger legger alltids inn med forfallsdato. Har på 18 år aldri kranglet om penger. Anonymkode: 523fe...ea7 1
Gjest Acer Skrevet 26. mars 2022 #20 Skrevet 26. mars 2022 Igga skrev (5 timer siden): Hmm, kan jeg si meg litt uenig i noe her? Om du ikke har vanvittig store regninger eller er vanvittig grådig er det ikke mye renter du kan spare på å utsette betalingen. Maks en femmer i løpet av ett år. En lønnskonto har kanskje 0.10 - 0.5% rente nå. Mest sannsynlig 0.10%. Jeg har en "høy"rentekonto i en svensk kredittbank, jeg får 1% rente. Ikke spesielt mye, og inflasjonen er vel 4-5%. Jeg går i tap der. Slik er det like greit å bare peise regningene unna. Så er du kvitt dem. En bedrifteeier hevdet at han aldri betalte en regning "før" forfallsdato, men det var på den tiden renta var 8-15%. Eg hadde høyrentekonto i Santanger til drøyt 2% "før" pandemien, men så vart styringsrenta satt ned til 0%, og det var en stund fare for at ein måtte betale for å ha penger i banken. Inflasjon + formuskatt har gjordt det lite lønnsomt / motiverande å sette penger på banksparing, og derfor plasserer mange heller pengene i fond / aksjer eller bolig. Du har høyrente i en Svensk bank til 1%, og dersom ein da legg til grunn at svenskekrona har lavere verdi en den norske så blir vel utbyttet heller magert. Eg velger sparing i bank, og har idag en rente på 1,25% (tilbud på fastrente 1,50%), men forventer at sparerente høgkonto før utgangen av 2022 ligg må 2-2, 5%, utgangen av 2023 omlag 3 %. Nå er utlånsrenta på veg oppover, men blir troleg aldri igjenn 14-15 %, og straumregningene er blitt langt dyerere på grunn av nettleige, og drivstoffutgiftene på grunn av endret forbruksmønster i forhold til for tidligere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå