Svangerskap og søvn

[AnonymBruker]

Er i uke 34 og sover veldig dårlig. Konstante oppvåkninger gjennom natta. Jeg er 50% sykmeldt med hjemmekontor og har ingen barn, så jeg har mulighet til å sove på dag/ettermiddag.

I det siste virker det som jeg får store problemer også med innsovning dersom jeg sover på ettermiddagen (sovnet etter kl.4 i natt, la meg midnatt). Men dersom jeg ikke sover er jeg totalt utmattet 😅 tenker mye på hvordan dette skal gå om jeg ikke sover annet enn på natt og så starter fødsel på kveld når jeg er helt utslitt… Vet liksom ikke hvordan jeg skal løse den onde sirkelen her. Noen tips? 

Anonymkode: 9f267...ed4

[AnonymBruker]

Gravid uke 35 selv med nr. 2 og sover veldig dårlig for tiden. Huske ikke at det var sånn sist. Men man har på en måte ikke noe valg, starter fødsel, så starter fødsel  Man orker jo også mer enn man tror.

Ved fødsel nr. 1 var jeg våken i 30 timer og følte meg egentlig ikke så trøtt og fikk heller ikke sove når jeg endelig kunne fordi jeg var så full av adrenalin etter fødsel.

 

Anonymkode: a2414...8fe

[AnonymBruker]

For meg hjalp det i alle fall litt å akseptere at sånn er det akkurat nå. Altså, slutte å stresse om jeg ikke fikk sove. Er i uke 33 nå med andre barnet, og merker at søvnen er på vei til å bli verre. Jeg våkner for å tisse, fordi jeg har ligget for lenge i samme stilling (og det er skikkelig ork å snu seg i senga, spesielt med bekkenløsning), på grunn av halsbrann, jeg blir for varm, osv. Prøver først å gjøre noe med grunnen til at jeg våknet (f.eks gå på do, tygge en gaviscon om jeg våknet pga halsbrann, osv). Om jeg merker at jeg virkelig ikke får sove igjen, så står jeg opp en liten stund, og f.eks. leser litt (ingen mobil/skjerm dog). Vanligvis blir jeg søvnig igjen i løpet av en halvtime og går og legger meg igjen. Blir det for lite søvn en natt, så får det bare bli sånn. Hender det blir en powernap i løpet av dagen, men prøver helst å legge meg tidlig.

... jeg sov faktisk mye bedre etter fødsel første gang. Det var minst like mange oppvåkninger i løpet av en natt, men hormonene som skilles ut ved amming gjorde det mye lettere å sovne. Så det går over, til slutt!

Anonymkode: f31ad...2b2

[AnonymBruker 31]

Aksepter at det bare er sånn, uansett hvor lenge det er igjen.  Jeg er av typen som hadde store søvnproblemer noen år  før første svangerskap og hadde ennå circadin med behov for å sove hvis jeg gikk på dag 3 uten søvn ( før barn). Jeg var urolig for hvordan det skulle gå husker jeg, men jeg aksepterte bare at det var slik. Fikk allerede i allerede uke 20 bekkenløsning og slet med søvn. Så noe det mange gode uker med netter, før jeg slet igjen i uke 35. Da kunne det gå annenhver uke med god og ingen søvn. Med god søvn mener jeg 3-4 tisseturer og eks antall snuinger i sengen, men sov godt mellom disse. Det hjelper ikke å tenke på hvordan dagen etterpå blir. For min del hadde jeg aldri klart å være våken til 23 eller midtnatt i mine svangerskap. Jeg var i seng rundt 22 og sovnet fort fordi jeg var så sliten og trøtt. Nå i 2 svangerskap sovnet jeg med barnet i 19 tiden i første trimester 😅